Parkeringsbestemmelsene for næring og kontor i kommuneplanen er endret så sent som i september 2016,

Like dokumenter
PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

ST-03 Stangeland, næringsområde

Mobilitetsplan for bedrifter. Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN MOBILITETSPLAN 6.

Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken

Barnehage og skole, Skoleveien

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN

Høyland forsøksgård, Au

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR , SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

DVERGSNES FELT B1/B2 DVERGSNESVEIEN 180 TRAFIKK

DELFELT FKI-1, PLAN MOBILITETSPLAN

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

Jons Minde Eiendom AS Detaljregulering for sentrumsformål, Skibmannsvegen 1 Plan 0588

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz

NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN MOBILITETSPLAN

DETALJREGULERING FOR HYTTER PÅ HELLESTØ

PLANBESKRIVELSE. Detaljregulering for masseuttak og massedeponi for Velde på gnr 9 bnr 7 m.fl. - plan Sandnes kommune.

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Arnadalen. Trafikkanalyse, arealutvikling ved terminalområdet

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

JÆRVEIEN AS DETALJREGULERING FOR DELER AV KVARTALET JÆRVEIEN, ST OLAVS GATE PLAN NR MOBILITETSPLAN

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Emne: Trafikkanalyse- endrede forutsetninger fra 2011 til 2016

461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert , mv

Bestemmelser for parkering i kommuneplan for Stavanger kommune

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan Figgjo skole

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

NOTAT GOMSRUD NÆRINGSPARK TRAFIKKANALYSE. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetssikring:

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN MOBILITETSPLAN

Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT /1038

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Mobilitetsplan Plan 0589, detaljregulering for A06 i Sola sentrum Sola k ommune

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER

1 TRAFIKK MENS FABRIKKEN VAR I VIRKSOMHET (2011)

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

Reisevaner i Region sør

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Byreiser sett med fugleperspektiv

Vedlegg 5. For plan Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Melhustorget. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Heimdal Eiendom AS

Vedlegg A20 Næringsfunksjoner i planområdet

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

Mobilitetsplan sammendrag parkeringsforhold

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Transportmodell NyAnalyse

NOTAT 1. BAKGRUNN OG HENSIKT 2. METODE

Trafikkanalyse Landåstorget Nord

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

OPPDRAGSLEDER. Øystein Wilkensen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

The Well Resort kommentarer etter møtet med Fylkesmannen Hva skal The Well Resort bli?

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

PROSJEKTLEDER Stein Emilsen. OPPRETTET AV Timothy Pedersen REVIDERT AV Stein Emilsen

Byreiser. Sammendrag:

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

HANDELS-/TRANSPORTANALYSE FOR TRONDHEIM:

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

MOBILITETSPLAN. Detaljregulering for Mostunparken, plan 0584, Sola kommune. Mostunveien AS og Sola kommune

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Mobilitetsplanlegging erfaringer fra Stavanger

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

Saksframlegg. Detaljregulering av Dybdahls veg 3 og 5, r , sluttbehandling

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1.

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Behov og kapasitet for kontorarbeidsplasser

KONSEKVENSUTREDNING Trafikk Detalj/områdereguleringsplan, Ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand

Sammendrag Planområdet ligger ved rundkjøringen mellom Dvergsnesveien og Kystveien, like ved Dvergsnes skole.

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

JUSTERING AV PARKERINGSBESTEMMELSENE I BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANEN

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

2.1 Forventet turproduksjon uten spesielle tiltak parkering el.a.

TRAFIKKVURDERING AREMARKVEIEN

MOBILITETSPLAN. For Plan Detaljregulering for kvartalene Gjesdalveien, Langgata, Flintergata, St. Olavsgate. Link Arkitektur AS.

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Skaarlia Au06, Plan

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

Detaljregulering for Kometvegen 7, plannr Behandling av forslag for utlegging til offentlig ettersyn

Transkript:

Mobilitetsplan Dvergsnesveien 180 m. fl. detaljregulering, plan nr. 1447 Dato: 05.05.2017. 1. Bakgrunn Atelier T. Olsen AS og Siv. ing. A. Reinertsen utarbeider privat forslag til detaljreguleringsplan for et område på Dvergsnes på vegne av Kysten Eiendom AS. Det ønskes å etablere forretnings- og kontorvirksomhet innen planområdet. I kommuneplanen har det nylig kommet inn et krav om at det ved etablering av virksomheter med over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000m2 bruksareal skal utarbeides en mobilitetsplan. I dette forslag til reguleringsplan foreslås det ny utbygging på til sammen 1100m2 BRA, så vidt over størrelse på areal som utløser krav til mobilitetsplan. I mobilitetsplanen skal det gjøres rede for transportomfang til/fra virksomheten, ulike reisetyper og formål, fordeling på reisemiddel og fordeling over døgnet. Det skal også gjøres rede for målsettinger i forhold til transportomfang og reisemiddelfordeling, samt hvordan ulike tiltak kan bidra til å realisere målsettingene. 2. Overordnede planer Regionalplan for Kristiansandsregionen vil ha fortetting innenfor eksisterende tettstedstruktur, nye utbyggingsområder skal lokaliseres og utformes slik at man kan tilby et godt kollektivtilbud. Kommuneplan for Kristiansand 2011-2022 har retningslinjer for etablering av næringsvirksomhet i kommunen. Handel og kontorvirksomhet skal legges nær sentrum, i i Kvadraturen og bydelssentrene. Det åpnes imidlertid for at «mindre virksomheter som kan øke servicenivået i tilknytning til boligområdene tillates». Parkeringsbestemmelsene for næring og kontor i kommuneplanen er endret så sent som i september 2016, Det opprettes egne parkeringssoner for næringsklynger i Korsvikfjorden og Andøya med maksimum 1,5 bilparkeringsplass og minst 1,5 sykkelparkeringsplass pr. 100 m2 bruksareal. Krav til sykkelparkering for kontor er økt til minst 2 plasser i sone sentrum og minst 1,5 plasser i mellomsone og ytre sone pr. 100 m2 bruksareal. Alle nevnte sykkelparkeringsplasser skal være overdekket og sentralt plassert i forhold til sykkelveinett og personalinngang. Planområdet grenser inn mot området som er definert som næringsklynge i Korsvikfjorden. Det er samtidig innført krav om mobilitetsplan ved etablering av virksomheter med over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000m2 bruksareal. Kravet gjelder for alle nyetableringer på alle plannivå, fra konsekvensutredning til søknad om bruksendring. 3. Kunnskapsgrunnlag Estimering av volum på transporter til/fra planområdet ved etablering av ny virksomhet må bygge på kunnskap om trafikksystem og reisemiddelfordeling i området. 1

Rapport om ATP-modellen (2013) gir interessante opplysninger om potensiale for bl.a. sykkelreiser til ulike deler av kommunen ved å koble registreringer av geografisk lokalisering av befolkning og sykkelveinett. Det er der angitt at ca 5900 personer kan nå Korsvik på mindre enn 10 min på sykkel, og at ca 19400 personer kan nå Korsvik på sykkel på mindre enn 30 min. Planområdet ligger svært nær Korsvik, og disse tall bør være representative også for det området. I følge ATP- modellen foregår arbeidsreiser i Kristiansandsregionen (ca 130 000 innbyggere) med ulike reisemidler som følger; Bilfører 58% Bilpassasjer 11% Sykkel 12% Gange 8% Kollektivreiser 9% MC/moped 1% Annet 1% Gang/sykkelveinett for kontakt med planområdet er godt utbygd, og det er et brukbart kollektivtilbud med 3 busser pr. time i grunnrute for buss til/fra sentrum, med bussholdeplasser ca.2-300 meter (begge retninger langs Kystveien) fra foreslått ny virksomhet. Bussene har også kontakt med bussmetrostrengen ved Rona/Narviga. 2

Det er grunn til å tro at dagens reismiddelbruk til arbeid i området ved planområdet har en høyere andel kollektivreisende enn gjennomsnittet for Kristiansandsregionen, med et svakere kollektivtilbud i omegnskommuner enn i Kristiansand. Årsak til denne antakelse er at dette området har et godt kollektivtilbud, bedre enn omegnskommuner som er inkludert i Kristiansandsregionen. Det er gode muligheter til å gå, sykle eller benytte buss til planområdet. Det er et stort potensiale for sykkel- og gangreiser til området (kfr. ATP). For innkjøpsreiser angir RVU 2013/14 at det er innkjøp av dagligvarer som er den viktigste formen for innkjøpsreiser med ca 62% av alle innkjøpsreisene. De fleste innkjøpsreisene er forholdsvis korte, med litt over halvparten av reisene (51%) med lengde på under 3 km. Reisemiddelvalg til innkjøpsreiser er dominert av bilbruk, 61% av innkjøpsreisene foretas som bilfører, 9% som bilpassasjer. 21% av innkjøpsreisene foretas til fots, 3% på sykkel, 1% MC/moped og 5% kollektivt. Det antas at lange innkjøpsreiser, ofte til større handelssenter, er helt dominert av bilbruk. Denne plan, med forholdsvis små forretningslokaler og lokalisering nær store boligområder og arbeidsplasser vil ha mange korte innkjøpsreiser, og innby til gang- og sykkelturer grunnet korte avstander til innkjøp både fra bolig og arbeidsplasser i nærheten. 4. Planforslaget, egnethet og tilrettelegging for miljøvennlig transport Lokalisering av planområdet er svært gunstig i forhold til mulighet for en høy andel reiser til etableringer som hjemles i planforslaget. Nytt bruksareal som foreslås er lite, maksimalt 550 m2 BRA til forretning og 550m2 BRA til kontorvirksomhet. Plassering av forretningsareal med kort avstand til store boligområder og arbeidsplasser gir trolig en andel gående og syklende til både kontor- og forretningsareal som er blant det høyeste i kommunen. Busstilbud i området er akseptabelt, med 3 busser pr. time i grunnrute. Planområdet er vist på etterfølgende kartskisse, det ligger sentralt plassert i forhold til boligområder og arbeidsplasser samt veinett. 3

Arbeidsreiser, eksisterende virksomhet Antall ansatte i eksisterende forretning (1440m2 BRA) er rundt 5 heltidsansatte og opp til 40 deltidsansatte. Det anslås/registreres av butikken at det på en normal dag er 11-1200 kunder innom butikken. I løpet av en normaldag er det ca. 25 ansatte i arbeid. Alle ansatte bor i nærheten av planområdet, deltidsansatte er i hovedsak skoleelever. De fleste ansatte kommer på jobb på ettermiddagen og reiser hjem om kvelden. Rundt 10 ansatte jobber etter stengetid med varepåfylling. De 5 fast ansatte går/sykler til arbeid. Av de 40 deltidsansatte går eller sykler ca 70% (28) til arbeid, ca. 15% (6) bruker buss og ca 15% (6) bruker moped. I løpet av en normaldag skaper ansatte ca. 19 gang/sykkelreiser (ca 9 går, 10 sykler), ca. 3 bussreiser og ca. 3 mopedreiser, alle reisene her er både til og fra. I tillegg til dette er det normalt minst 2 personbiler tilhørende ansatte som kombinerer arbeidsreise med andre ærender som gjør at det velges bil. I ÅDT betraktninger må disse tallene dobles. Arbeidsreiser ny virksomhet, uten restriksjoner For ny butikk (550m2 BRA) antas at antall ansatte vil nærme seg halvparten av eksisterende forretning. Det anslås 3 heltidsansatte og opp til 15 deltidsansatte. Antall kunder anslås til ca. 500 pr. dag. Dette er imidlertid usikkert, attraktivitet og kundetiltrekning av en forretning som ikke er planlagt enda er vanskelig å anslå. Det forventes at en god del av de deltidsansatte dekker opp kvelder samt lørdager, slik at det antas her at det i løpet av en normaldag er ca 10 personer i arbeid, for å betjene ca. 500 kunder. Det forventes at noen av disse kundene er innom begge butikker slik at tilvekst av nye kunder til planområdet vil være ca 400. Med samme reisemiddelfordeling som for ansatte i eksisterende forretning, så vil ansatte skape 8 g/s-reiser, 1-2 bussreiser og 1-2 mopedreiser, samt at det benyttes en bil i kombinasjon med andre gjøremål, dette også både fra og til, slik at det som ÅDT må dobles. For kontorvirksomheten antas at det blir etablert ca 4 arbeidsplasser pr. 100m2 BRA, det gir ca 22 arbeidsplasser der. Det anslås et meget lavt antall besøkende til kontorvirksomheten, mindre enn 30-40 besøk pr.dag. Statens vegvesens estimat (fra 1992) for personturer til/fra kontorvirksomhet, både ansatte- og besøksturer, er 12 personturer pr. 100m2 kontorareal, herav 8 bilturer. For planlagt kontorareal på 550m2 skulle det gi 66 personturer pr. døgn. Det anslås ca 40 personturer pr. døgn (ÅDT-basis) som arbeidsreiser og ca. 30 besøksreiser pr. døgn. Arbeidsreiser til kontorarbeidsplassene antas å fordele seg som gitt i ATP-modellen ved oppstart av virksomheten, med ønske og tro på at kontoransatte etter hvert vil være lokalisert nær virksomheten, med større andel gående og syklende til ny kontorvirksomhet, samt mer kameratkjøring til jobb. De ca 22 kontorarbeidsplassene antas da å skape (på ÅDT-basis) 26 bilturer, 5 sykkelturer, 4 gangturer og 4 kollektivturer. Innkjøpsreiser forretninger samt besøksreiser til kontor Lokalisering av dagens forretning i planområdet, samt øvrig senter/forretningsstruktur i Randesund, gjør forretninger i planområdet til et nærtilbud. Forretningene betjener først og fremst lokalområdet på Dvergsnes og Odderhei, samt også områder lengre øst, som Tømmerstø og Holte. Lokalfunksjonen gjør at innkjøpsreisene til planområdet blir korte. Det 4

bør medføre flere innkjøpsreiser som gående, syklende og som bilpassasjer i forhold til data fra RVU 2013/14, der gjennomsnittslengde på innkjøpsturer er hele 7,7 km. Etterfølgende tabell angir reisemiddelbruk for innkjøpsreiser fra RVU, samt anslag for reisemiddelbruk til innkjøp i planområdet ( %). RVU Anslag planområdet Bilfører 61 45 Bilpassasjer 9 15 Kollektivt 5 5 Til fots 21 25 Sykkel 3 9 MC/moped 1 1 Det er totalt anslått ca 1600 kunder på en normaldag til begge forretningene i planområdet, 3200 turer på ÅDT-basis. Med biltrafikk som anslått vil planområdet totalt skape en ÅDT for biltrafikk grunnet innkjøpsreiser på ca. 1440 kjt/døgn, med parkeringsbehov over et helt døgn for 720 biler. Tillegget som skyldes ny virksomhet er da fjerdeparten av dette, ca 400 kunder av totalt ca 1600. Besøksreiser til kontor er antatt som ca 30 reiser på ÅDT-basis, et lite antall i forhold til innkjøpsreiser. Det finnes ingen gode data for reisemiddelbruk for disse reisene, vi antar samme fordeling som for innkjøpsreiser fra RVU. Det vil gi ca 18 bilturer pr. døgn, 1-2 kollektivreiser, 6 fotturer og 1 sykkeltur. Døgnfordeling av reiser til planområdet Arbeidsreiser til/fra kontor samt for heltidsansatte i forretning antas å fordele seg over døgnet som andre arbeidsreiser, med topper mellom kl 07 og 09 samt mellom kl 14 og 16. Varelevering til eksisterende forretning er før kl. 07 om morgenen, det forventes også å bli tilfelle for ny forretning. Når det gjelder innkjøpsreiser og arbeidsreiser for deltidsansatte i butikk, antas disse å fordele seg over døgnet som angitt i etterfølgende skisse, hentet fra RVU 2013-14. 5

Det bemerkes at en del av disse reisene faller i ettermiddagsrushet, der veinettet er høyt belastet i forhold til kapasitet og avviklingskvalitet. Det er imidlertid ikke mange innkjøpsreiser i morgenrushet, andelen øker etter morgenrushet. Tilrettelegging for miljøvennlige reiser Kommuneplanens bestemmelser om parkering for bil og sykkel medvirker til reduksjon av bilbruk ved å sette maksimumsgrenser for bilparkering og legge bedre til rette for bruk av sykkel med bl.a. krav om overdekkede parkeringsplasser for sykler ved nye kontorbygg. I planforslaget holdes antall parkeringsplasser for kontorbygg lik kommuneplanens strenge bestemmelse om maksimum 1 p-plass for bil pr. 100m2 BRA kontorareal. For forretning skal tilbudt bilparkering etter diskusjoner med kommunens administrasjon være mindre enn det som hjemles i kommuneplanen. Det anlegges maksimum 3 bilparkeringsplasser pr. 100m2 BRA forretningsareal. I det etterfølgende er det listet opp tiltak som kan medvirke til overgang fra bilbruk til gang/sykkelbruk og bruk av kollektive reisemidler, eller mer miljøvennlig transport. Noen tiltak kan og skal gjennomføres straks, andre tiltak kan vurderes innført over noe mer tid. Antall sykkelparkeringsplasser og lademulighet for el-sykler kan justeres etter utvikling av behov/bruk av slike plasser. Det samme gjelder for - Parkeringsplasser for sykkel ved kontorbygg, overdekkede, nærmest mulig ansattinngang, og ut over antall som kreves i kommuneplan. Det er ønskelig med lademuligheter for elsykler. Det legges opp til 12 overdekkede plasser ved personalinngang, med lademulighet for el-sykler, dette er lagt inn i planbestemmelser. - Parkeringsplasser for sykkel, overdekkede og nær inngang til forretningsbygg, ut over antall som kreves i kommuneplan. Det legges opp til 14 overdekkede sykkelparkeringsplasser nær inngang til eksisterende forretning, og 6 overdekkede plasser nær inngang til nytt forretningsbygg. Dette er dobbelt så mange plasser som kommuneplanen krever, i tillegg er det krav til overdekning, det kreves ikke i kommuneplanen. Dette er tatt inn i planbestemmelsene. - Tilby et lavt antall parkeringsplasser for bilparkering, færre enn det som kreves i kommuneplanen. Parkering for forretningsbygg er satt til maksimum 3 plasser pr. 100 m2 forretningsareal, mindre enn kommuneplanens bestemmelser (3-5). - Minimum 10% av bilparkeringsplassene skal tilrettelegges for el-bil og andre ladbare hybridbiler, og være tilrettelagt for sambruk. Minimum 4 p-plasser for bil skal være HCplasser med bredde 4,5 meter, plassert i nærheten av inngangspartier. - Deltakelse i «Jeg kjører grønt» og liknende holdningsskapende kampanjer. - Garderobe og dusjmulighet for ansatte som benytter sykkel til jobb, plass til sykkelvedlikehold. Konklusjon Planforslaget legger til rette for en forholdsvis liten utbygging av næringsareal i et område med mange boliger, godt gang- og sykkelveinett og brukbart busstilbud. Ny virksomhet vil gi et tilbud til eksisterende og nye boliger innenfor en avstand som gjør det meget aktuelt med reiser til fots eller pr. sykkel til virksomhet i planområdet. I tillegg legges det til rette for høy gang/sykkelbruk ved å tilby forholdsvis få parkeringsplasser for bil samt ved tiltak som kan stimulere til g/s-reiser og bussbruk. 6