Mobilitetsplan Plan 0589, detaljregulering for A06 i Sola sentrum Sola k ommune

Transkript

1 Mobilitetsplan Plan 0589, detaljregulering for A06 i Sola sentrum Sola k ommune Datert:

2 IN NHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN Innledning Grunnlagsdata Antall boenheter og beboere Antall ansatte Fordel ing av transport gjennom døgnet Omfang av varelevering og godstransport Turproduksjon Turproduksjon fra bolig Turproduksjon fra forretning/tjenesteyting Turproduksjon fra kontor Oppsummering Turproduksjon fordelt på reisemiddel Ønsket reisemiddelfordeling Tiltak for å oppnå ønsket reisemiddelfordeling Sykkel Kollektiv Gange Bilbruk

3 PROSJEKT OPPLYSNINGER Kommune: Sola kommune Tiltakstype : Detaljreguleringsplan Byggeadresse: Solakrossen 2 Oppdragsgiver AMSI holding AS Datert

4 1 SAMMEN DRAG Det er utarbeidet mobilitetsplan i forbindelse med plan 0589, detaljreguleringsplan for delfelt A06 i områdeplan for Sola sentrum. Det er knyttet stor usikkerhet til hva slags virksomheter som vil etablere seg i planområdet. I mobilitetsplanen er det derfor benyttet tallen fra skisseprosjektet slik det foreligger ved innsendelse av reguleringsplanen. Det er estimer t at planområdet vil inneholde ca. 80 beboere og 70 ansatte. Disse vil til sammen gener e omtrent 900 turer hvert døgn. For å oppnå ø nsket reisemiddelfordeling er det nødven dig å redusere bilbruken med 11 %. Dette kan oppnås med tiltakene som er oppsummert i siste kapittel. I tillegg til oppsummerte tiltak vurderes det som at planforslaget er et tiltak i seg selv for å oppnå ønsket rei semiddelfordeling. Plasseringen av boliger, kontor og forretning i et sentrumsområde som er godt tilknyttet kollektivtransport vil bidra til redusert behov for bilbruk. 4

5 2 BAKGRUNN Sola kommuneplan stiller krav til at det utarbeides mobilitetsplan i forbindelse med utbyggingsprosjekter større enn m 2. Mobilitetsplanen skal vise den samlede transporten som skapes. Videre står det at Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for utforming og valg av planløsn inger og som sikrer overordnet mål for ønsket reisemiddelfordeling. Kommuneplanen stiller krav til at mobilitetsplanen skal vurdere og dokumentere: Bolig Antall boenheter Antall beboere Fordeling av transport gjennom døgnet Fordeling av boligprosjektets samlede transport per transportmiddel Tiltak for å oppnå ønsket reisemiddelfordeling Næring Antall ansatte Besøksintensitet Omfang av vareleveranser og eventuell godstransport Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport Fordeling av transport gjennom døgnet Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel Tiltak for å nå ønsket transpor t middelfordeling 3 INNLEDNING Planområdet ligger sentrert mellom Sola krossvegen og Soltungvegen i Sola sentrum. Detaljreguleringsplanen bruker reguleringsformålet sentrumsformål. Det åpner derfor at det kan etablere seg bolig, forretning, kontor, tjenesteyting, hotell, bevertning, kjøpesenter/varehus og eventuelle andre fo rmål som kan være med på å bidra til et sterkt og attraktivt Sola sentrum. Siden det er usikkerhet i hva slags virksomheter som vil etablere seg, er det tatt utgangspunkt i hvordan skisseprosjektet ser ut ved innsendelse av planforslag. Skisseprosjektet in neholder 39 leiligheter, m 2 kontor og 1000 m 2 forretning/tjenesteyting. Grunnlagsdataene i denne rapporten er hentet fra håndbok V71 3, trafikkberegninger utarbeidet av Statens vegvesen og Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012 utarbeidet a v SINTEF. I rapporten brukes begrepet tur mye. En reise hjemmefra til jobben om morgenen med retur hjem om ettermiddagen er to turer. 5

6 4 GRUNNLAGSDATA 4.1 Antall boenheter og beboere I forbindelse med skisseprosjektet som er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering er det planlagt 39 leiligheter. Med et gjennomsnitt på 2 personer pr. bolig, som vurderes som en typisk tetthet i en blokkbebyggelse i et sentrumsområde, vil dette gi 80 beboere i planforslaget. 4.2 Antall ansatte Det er stor usikkerhet i å vurdere antall ansatte i planforslaget. Siden området er regulert som sentrumsområde og det usikkerhet i hva slags type virksomheter som vil etableres seg i lokalene. Dersom det etablere s kontorvirksomheter vil det medføre flere ansatte enn for eksempel handelsvirksomheter. Slik skisseprosjektet ser ut ved innsendelse av planforslaget er det satt av ca m 2 BRA som ikke vil bli brukt til boligareal. Siden det er u sikkerhet i hva slags virksomheter som vil etablere seg gjøres det en forutsetning om at dette arealet fordeles på 50 % på kontor og 50 % på detaljhandel/tjenesteyting m 2 kontor vil gi omtrent 40 ansatte ved 4 ansatte pr m m 2 detaljhan del/tjenesteyting vil gi omtrent 30 ansatte ved 3 ansatte pr. 1 00m2. Det vurderes derfor at det vil være omtrent 70 ansatte innenfor planområdet. 4.3 Fordeling av transport gjennom døgnet Bolig og arbeidsreiser Grafen under viser hvordan turene i Stavangerre gionen fordeler seg over døgnet (RVU 201 2). Selv om dette er en graf på hvordan alle turer i regionen fordeler kan det gi en indikasjon på hvordan transporten til og fra boligene og arbeidsplassene vil se ut. Grafen viser at det er to topper, en om morg enen og en på ettermiddagen. Ettermiddagen er tidspunktet med størst transport. Over 20 % av turene starter mellom klokken 15 og 16. På lørdager er døgnprofilen for turene mer jevnt fordelt, med toppunkt i perioden

7 4.3.2 Forretning /tjenesteyting For forr etninger og tjenesteyting er det kundebesøk som er det største bidraget til turproduksjon. Grafen under viser registrerte kundebesøk for dagligvarebutikk Maps). i Sola sentrum (Google Grafen viser at det er en topp av besøkende om ettermiddagen før og nedtrapping etter. med jev n opptrapping For lørdager er det en liten økning i antall handelsreiser i forhold til i hverdagene. Handelsmønsteret ser stort sett likt ut, men handelen skjer i løpet av et kortere intervall og med toppen litt tidligere på dagen. Det er mindre tilgjengelige data og erfaringstall for besøksreiser til tjenesteyting, men det vurderes som at det tilnærmet følger samme fordeling som forretning. 5 OMFAN G AV VARELEVERI NG OG GODSTRANSPORT Siden det er usikkerhet i hva slags leietakere som skal etablere seg er det vanskelig å si noe om omfanget av varelevering. Ved innsendelse av reguleringsplan er det heller ikke sikkert om det vil etablere seg flere små virksomheter eller én stor. Mange forretninger har daglige vareleveringer. Varelevering blir stort sett gjort med lastebiler eller varebiler. Som regel gjør leverandøren tilp asninger av transportmiddelet ut fra hvor dan vegene er dimensjonert. Siden arealene som er avsatt til forretning, k ontor og tjenes teyting er relativt små vurderes det som usannsynlig at det vil bli foretatt godstransport inn og ut av planområdet. 6 TURPRODUKSJON 6.1 Turproduksjon fra bolig Håndboka for trafikkberegninger operer med en turproduksjon på 3 pr person fra bolig. Med 80 beboere i bebyggelsen vil dette genere omtrent 250 turer pr. dag. 6.2 Turproduksjon fra forretning /tjenesteyting Det er stor variasjon i hvor mye turproduksjon ulike former for forretning og tjenesteyting produserer. For eksempel kan en dagligvarebutik k ligge opp mot 150 turer pr. 100 m 2. Kjøpesentre kan ha en turproduksjon ned mot 30 turer pr. 100 m 2. Det forventes at turproduksjonen fra forretnings -/tjenesteytingsarealene vil være av mer kjøpesenter - enn dagligvarekarakter. Det velges derfor en turpro duksjon på 50 turer pr. 100 m m2 forretning/tjenesteyting gir derfor en turproduksjon på 500 turer pr. dag. 7

8 6.3 Turproduksjon fra kontor For turproduksjon er det tatt utgangspunkt i antall ansatte. Ulike kontorvirksomheter har ulik turproduksjonsmønst er. Noen kontorvirksomheter bidrar til høy turproduksjon fra besøkende, mens andre virksomheter har høyest bidrag til turer fra de ansatte. Det er forventet at hver ansatt vil skape følgende turproduksjon: Ansatte til/fra arbeid 2,0 Ansattes turer i arbeidstiden 0,5 Besøkende turer 1,0 Leveranser 0,2 Totalt 3,7 Personturer pr. døgn Med 40 ansatte vil dette gi en turproduksjon på ca turer. 6.4 Oppsummering Basert på erfaringstall og forutsetningene gjort i avsnittene over kan den totale turproduksjonen som planforslaget produserer ved ferdigstilling se slik ut: Bolig 250 Forretning/tjenesteyting 500 Kontor 1 50 Sum 900 8

9 7 TURPRODUKSJON FORDEL T PÅ REISEMIDDEL For å kartlegge hvordan turproduksjonen fordeler seg på reisemiddelene, er det valgt å bruke statistikk fra Reisevaneundersøkelsen for Stavangerregionen Det vurderes som at det reisevanene for Sola sentrum er tilnærmet lik som den for Stavangerregion en. Reisevanene for Sola kommune gir sannsynligvis et feilaktig bilde av situasjonen siden store deler av Sola kommunes befolkning bor utenfor sentrumsområder. Kakediagrammet under viser reisemiddelfordelingen for Stavangerregionen. I tabellen under er reisemiddelfordelingen fordelt på antall turer planområdet vil produsere. På grunn av den lave andelen er det sett bort fra MC, moped og annet. Reisemiddel Fordeling Antall turer Kollektiv 8 % 75 Til fots 1 4 % 1 25 Sykkel 5 % 50 Bil 65 % 585 Bilpassasjer 6 % 55 Sum 100 % 900 9

10 8 ØN SKET REISEMIDDELFO RDELING Det er et overordnet mål i Nasjonal transportplan, regionalplan for Jæren og kommuneplanen for Sola å redusere andel biltransport og øke andelen for gange, sykkel og kollektivtransport. Regionalplan for Jæren har et mål om at gang - og sykkeltrafikken i regionen skal være over 25 % i Sola kommuneplan operer med et mål om sykkelandel på 8 %. Regionalplanen har også et mål om at kollektivandelen skal være på minst 1 5 % i Dersom disse målene blir implementert på dagens reisemiddelfordeling og at den økte andelen for gange, sykkel og kollektiv blir gjort ved å redusere bilandelen vil ønsket reisemiddelfordeling se slik ut: Kollektiv 15 % Bilpassasjer 6 % Gange 17 % Sykkel 8 % Bil 54 % Gange Bil Sykkel Kollektiv Bilpassasjer T abellen viser turproduksjonen for de forskjellige trans portmidlene i henhold til ønsket reisemiddelf ordeling ut fra turproduksjonen fra kapittel 5. Reisemiddel Fordeling Endring i % Antall turer Endring Kollektiv 15 % + 7 % Til fots 17 % + 3 % Sykkel 8 % + 3 % Bil 54 % 11 % Bilpassasjer 6 % Uendret 55 0 Sum 100 % 900 Tabellen viser at biltransportbruken må reduserer med 100 daglige turer for at målene om ønsket reisemiddelfordeling skal nås. 1 0

11 9 TILTAK FOR Å OPPNÅ Ø NSKET REISEMIDDELFOR DELING 9.1 Sykkel Forholdene ligger godt til rette for at sykkel kan bli et attraktiv transportmiddel til og fra planområdet. Planområdet ligger inntil Solakrossen som er definert som hovedsykkelrute i Sola kommuneplan. Viktige målpunkt som Forus og Sola flyplass ligger inn enfor en kort sykkelavstand (20 min). Andre viktige målpunkt som Sandnes sentrum, UiS, Jåttåvågen og Risavika ligger innenfor en akseptabel sykkelavstand (30-40 min) For å legge forholdene til rette for en økt sykkelandel kan følgende tiltak implementeres: Parkeringsplasser for sykkel under tak og nærmest mulig inngangen Garderobe med dusj og tørkerom Mekkerom/enkelt verksted Gratis eller subsidierte sykler, for eksempel til de som avtaler å sette bilen hjemme minst tre eller fire ganger i uka Gratis sykkelutstyr, klær osv (ev. med reklame for bedriften) Vedlikeholdsavtale med sykkelreparatør Informasjon om sykkelvegnettet Tilgang til el - bysykkel Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil 9.2 Kollektiv Planområdet ligger godt plassert med tanke på nærhet til kollektivtransport. Sola sentrum er definert som et område med høyverdig kollektivtilbud i Sola kommuneplan. I tillegg er det planlagt bussveg gjennom Sola sentrum ca. 75 meter nord for planområdet. Dette gjør at planområdet er godt knyttet til det regionale nettverket av bussveg. For å legge forholdene til rette for en økt kollektivandel kan følgende tiltak implementeres: Gratis eller subsidierte månedskort Informasjon om rutetider for kollektivtransport De ansatte gis et introduksjonstilbud i samarbeid med kollektivselskapet Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Del av arbeidstiden brukes til reise, og godtgjøres som arbeidstid 9.3 Gange Siden planområdet ligger i et sentrumsområde ligger forholdene veldig godt til rette for at gangeandelen kan bli høy. Hele Sola sentrum med ligger innenfor en 10 minutters gangavstand. Det betyr at mange av de daglige reisene kan bli utført med gange. Planområdet ligger også inntil fremtidig gågate i Sola sentrum som sannsynligvis vil bidra til en høy andel gange. Følgende tiltak kan bidra til en økt andel gange: Kampanjer for helse og mosjon Snarveier i bedriftens nærområde 1 1

12 9.4 Bilbruk Siden de overordnende målene er å redusere andelen bilbruk må det derfor vurderes tiltak som kan være med på å redusere bilbruken. Reduksjon i antall parkeringsplasser Avgift ved bruk av parkeringsplasser Oppfordre til samkjøring eller kameratkjøring Park eringsplasser prioriteres til handikappede, småbarnsforeldre, kameratkjøring og tjenestebiler De som ikke prioriteres med parkeringsplass får økonomisk kompensasjon til å bruke alternativ transport Alle ansatte får en kvote på antall parkeringsbilletter pr. år De som har arbeidsreise kortere enn 45 minutter med kollektivtransport, får parkeringskort bare noen dager i måneden/året. 1 2