Regional reisevaneundersøkelse

Transkript

1 Regional reisevaneundersøkelse Christin Berg, Stavanger kommune Tekna seminar: Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer, Oslo 11. april 2012

2 Regionale reisevaneundersøkelser RVU Jæren som referanseundersøkelse Hensikt, oppbygging, utvalg Styrker og svakheter Regional RVU, nasjonal RVU, bedrifts RVU Utvalgsundersøkelser som input i planlegging og analyse Bruk av reisevanedata i relasjon til bestemmelse om mobilitetsplan.

3 Hensikt: RVU Jæren 1998 Undersøkelsen skal gi tilfredsstillende grunnlagsdata til å kunne oppdatere trafikkberegningsmodellen TRIPS Undersøkelsen skal gi innsikt i og grunnlag for å analysere reisevaner og -mønster i regionen

4 Jæren var ikke først ute Trondheim kartla reisevaner i 1990 og 1992 som en del av evalueringen av bompengeringen. Økt innsikt i reisevaner i regionen var hensikten med Bergens en undersøkelse i Drammensundersøkelsen fra 1990 skulle kvalitetssikre trafikkmodellberegninger. Undersøkelsen ble gjentatt i 1996 ble for å evaluere virkningen kollektivsatsning. I en studie av seks områder kartla NIBR i 1969/1970 blant annet reisevaner

5 Ulike undersøkelsesopplegg Trondheim: Panelundersøkelse (3430) Bergen: Telefonintervju (7150) Drammen: Telefonintervju (1529 og 862) Seks byområder: Besøksintervju (500 til 600 i hvert område)

6 Oppbygging RVU Jæren 1998 Sammenlignbar med nasjonale reisevanedata. Realisert reiseatferd (gårsdagens reiser, valgt reisemiddel, formål, tid). I tillegg til sosioøkonomiske data som kjønn, alder, inntekt osv. Telefonintervju Tilstrekkelig utvalg til å foreta analyser på sonenivå. Start- og målpunkt for reisen knyttet til grunnkrets Opplegget ble mest lik Bergensundersøkelsen (og senere regionale undersøkelser)

7 Utvalg RVU 1998 Stavangerregionen, avgrenset til følgende kommuner: Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Klepp, Time, Hå, Gjesdal, Rennesøy og Strand Disproporsjonalt utvalg på 7486 personer 13 år og eldre: For å sikre nok reiser innenfor analysesoner i det tettest befolkede området (Stavanger og Sandnes) der kompleksitet i reisevaner og reisemuligheter er størst. Representativitet på TIPSsone-nivå for omfattende Reiser registrert på grunnkrets muliggjør aggregering til større soner

8 Reisersemiddelfordeling, RVU 2009 og RVU Jæren 2005 Til fots Sykkel Kollektivt Til fots Sykkel Kollektivt Bil Bil Alle reiser 3 storbyer (RVU 2009) Alle reiser (RVU Jæren 2005)

9 Reiser til/fra jobb i RVU Jæren Til fots Sykkel Kollektivt Til fots Sykkel Kollektivt Bil Bil Alle reiser 3 storbyer (RVU 2009) Alle reiser (RVU Jæren 2005) Arbeidsreiser (RVU Jæren 2005)

10 Reiser til/fra jobb, bedrifter Til fots Sykkel Kollektivt Til fots Sykkel Kollektivt Bil Bil Alle reiser 3 storbyer (RVU 2009) Alle reiser (RVU Jæren 2005) Arbeidsreiser (RVU Jæren 2005) Stavanger kommune* SUS Kvadrat IRIS Aker NOV Statoil Stavanger

11 Bruk av reisevanedata i relasjon til bestemmelse om mobilitetsplan Mobilitetsstyring Tilrettelegging Sertefisiering Klimagassutslipp Stavanger kommune har krav om mobilitetsplan ved etableringer av virksomheter over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn m2 BRA. Gjelder også bruksendring.

12 Utvalgsundersøkelser som input i planlegging og analyse Regionale RVUer viser reisevaner og reisestrømmer, etter formål, transportmiddel, tid på døgnet mv. gografisk (reise som enhet) Muligheter dataene gir for å analysere mobilitetsmønstre er underutnyttet (inidvid som enhet). Gitt tilstrekkelig utvalg kan analyser foretas innenfor og på tvers av soner NB! Utvalgsundersøkelse, med feilmarginer

13 Et eksempel Nasjonal RVU 2009 RVU Jæren 2005 Sykkel 5 % 7% Stavanger (N=235) (N=3740) Nasjonal RVU 2009 mellom ca 2,5 % og 7,5 % RVU Jæren 2005 ca 6 % og 8 % Ikke tatt høyde for andel ikke reist og at intervjupersoners reiser kan gå igjen

14 Takk for oppmerksomheten!