ÅRSBERETNING 2014
2 ØKONOMISKE VURDERING/KOMMENTARER... 4 2.1 REGNSKAP... 4 2.1.1 Generelt... 4 2.1.2 Resultatvurderinger... 4 2.1.3 Driftsregnskap... 5 2.1.4 Investeringer... 9 2.1.5 Balanse... 11 2.1.6 Avviksversikt Driftsregnskapet... 14 2.2 Arbeidsgiverperspektiver... 18 2.2.1 INTERNKONTROLL... 18 2.2.2 ETIKK... 18 2.2.3 HMS- ARBEIDET I HADSEL KOMMUNE... 18 Heltid/deltid... 20 3 SEKTORER... 21 3.1 STAB OG STØTTE... 21 3.1.1 Organisasjn... 21 3.1.3 Mål g resultatvurdering... 21 3.1.4 Øknmi... 21 3.1.6 INTERNKONTROLL... 22 3.2 OPPVEKSTSEKTOREN... 23 3.2.1 Organisasjn... 23 3.2.2 Endringer i årsverk... 23 3.2.3 Mål g resultatvurdering... 23 3.2.4 Øknmi... 26 3.3 SEKTOR HELSE OG OMSORG... 28 3.3.1 Organisasjn... 28 3.3.2 Endringer i årsverk... 28 3.3.3 Mål g resultatvurdering... 28 2
3.3.4 Øknmi... 31 3.4 NAV HADSEL... 32 3.4.1 Organisasjn... 32 3.4.2 Endringer i årsverk... 32 3.4.3 Mål g resultatvurdering... 32 3.4.4 Øknmi... 33 3.4.5 Medarbeiderundersøkelse... 34 3.4.6 Brukermedvirkning... 34 3.5 KULTUR OG KOMMUNIKASJON... 35 3.5.1 Organisasjn... 35 3.5.2 Endringer i årsverk... 35 3.5.3 Mål g resultatvurdering... 36 3.5.4 Øknmi... 37 3.5.5 Avviksanalyse... 37 3.6 TEKNISK SEKTOR... 38 3.6.1 Organisasjn... 38 3.6.2 Endringer i årsverk:... 38 3.6.3 Mål g resultatvurdering... 38 3.6.4 Øknmi... 41 3
2 ØKONOMISKE VURDERING/KOMMENTARER 2.1 REGNSKAP 2.1.1 Generelt Gjennm den øknmiske analysen redegjør vi fr utviklingen i kmmunens øknmi med grunnlag i de transaksjner sm er registrert i 2014-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hvedstørrelser g sentrale nøkkeltall fra regnskapet. Kmmunens regnskap består av driftsregnskap, investeringsregsregnskap g balanseregnskap samt øknmiske versikter g nter. 2.1.2 Resultatvurderinger Hadsel kmmunes regnskap fr 2014 er gjrt pp med et merfrbruk på 24,040 mill. krner etter at vedtatte verføringer til investeringsregnskapet på 2,742 mill. krner er strøket i henhld til regnskapsfrskriftene. Merfrbruket kan i hvedtrekk frklares med en del ekstrardinære utgifter til barnevernet, private barnehager. Disse ekstrardinære utgiftene utgjør imidlertid ikke alene hele merfrbruket. Det er betydelige budsjettverskridelse på en rekke driftspster. Spesielt gjelder dette helse- msrg g ppvekstsektr. Merfrbruket skal iflg. kmmunelven dekkes inn i løpet av 2015/2016 g vil bety en betydelig mdispnering/innsparing i frhld til vedtatt årsbudsjett fr 2015 g øknmiplan. I tillegg medfører merfrbruket en svekket likviditet sm må kmpenseres med kassekredittlån/likviditetslån. Den kmmunale tjenesteprduksjn (resultatenhetene) har et samlet merfrbruk på 19,5 mill. krner. Selv m merfrbruket kun er 4,12 % av de samlede utgifter utgjør dette 85 % av kmmunens samlede underskudd fr 2014. Avvik på de enkelte ansvar fremgår av nedenstående tabell, samt under sammendrag av sektrens årsberetning. Tap på krav er bkført med en utgift på 2,6 mill. krner, etter en nøye gjennmgang av kmmunens frdringer. Den største enkeltpsten er utbyttekrav mt et kmmunalt fretak (Hadsel Eiendm KF) på 1,5 mill. krner sm er avskrevet. Videre er refusjnskrav på sykepenger avskrevet med kr. 808.846,52. Investeringsregnskapet er i 2014 avsluttet med et verskudd på 3,738 mill. krner. Dette gjelder merinntekter på salg av bligtmter/frretningstmter g bygningsmasse. 4
2.1.3 Driftsregnskap 1000 kr Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett 2014 2014 2013 2013 Skatt på inntekt g frmue 156 987 176 517 161 464 163 000 Eiendmsskatt 7 740 8 000 7 881 7 900 Rammet ilskudd 259 593 246 884 241 377 238 500 Andre inntekter g ff. tilskudd 171 246 140 710 171 700 149 299 Sum driftsinntekter -595 566-572 111-582 422-558 699 Driftsutgifter 608 704 572 057 598 482 560 526 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 13 138-54 16 060 1 827 Renteutgifter 11 149 11 620 10 151 11 587 Renteinntekter g utbytte -5 017-8 800-6 454-6 850 Avdrag på lån 20 196 19 500 21 682 22 153 Utlån (nærings- g ssiallån) 110 395 41 170 Mttatte avdrag på utlån -1-100 0-100 Nett rente/avdragsutgifter 26 437 22 615 25 420 26 960 Avskrivninger -21 449-21 509-20 609-22 643 NETTO DRIFTSRESULTAT 18 126 1 052 20 871 6 144 Nett avsetninger/bruk avsetninger 5 913 1 052 6 271 1 211 Bruk til finansiering av utgifter i 0 6273 2 000 investeringsregnskapet Bruk av tidl. års mindrefrbruk 14 093 9 355 Dekning underskudd tidl. år RESULTAT 24 039 0 19 322 0 Driftsinntekter g utgifter, eksterne finanstransaksjner g resultat Kmmunens driftsinntekter består av: - Frmues-, inntekts- g eiendmsskatteinntekter - Rammetilskudd fra staten - Refusjner, tilskudd, brukerbetalinger med mere Driftsinntektene økte med 13,144 mill. krner i frhld til 2013 g skyldes i all hvedsak økt rammetilskudd. Kmmunens driftsutgifter består av: - Lønn g ssiale utgifter - Kjøp av varer g tjenester - Tilskudd til andre, verføringer g avskrivinger Driftsutgiftene økte med 10,222 mill. krner sm har sammenheng med økte lønnskstnader sm alene økte med 12,3 mill. krner. 5
Brutt driftsresultat Differansen mellm driftsinntekter g driftsutgifter er brutt driftsresultat g er det beløp kmmunen har til rådighet til dekning av nett finanskstnader g investeringer/avsetninger. Brutt driftsresultat fr 2014 ble på minus 13,138 mill. krner. Nett driftsresultat En frutsetning fr at en kmmunes øknmi skal utvikle seg tilfredsstillende er balanse mellm utgifts- g inntektsvekst samtidig sm en klarer å ppretthlde et nett driftsresultat av en viss størrelse. Iflg. Teknisk beregningsutvalg er det anbefalt et nivå på handlefriheten (nett driftsresultat) på minimum 3 % av driftsinntektene. Resultatbegrepet regnes sm en av de viktigste indikatrene fr øknmisk balanse, g viser kmmunens øknmiske handlefrihet. Nett driftsresultat fr Hadsel i 2014 er på minus 18,127 mill. krner, dvs. -3,04 % av driftsinntektene. Resultatet må betraktes sm særdeles urvekkende. Skatteinngang g rammeverføringer Skatter g rammetilskudd er kmmunens viktigste inntektskilder med til sammen 424,3 mill. krner. Dette utgjør 70,9 prsent av kmmunens samlede driftsinntekter i 2014. Rammetilskuddet økte i frhld til 2013 med 18,2 mill. krner. I frhld til vedtatt budsjett, er rammetilskuddet 13,7 mill. krner høyere. Skatteinntektene på inntekt g frmue viser en nedgang i frhld til 2013 på 4,5 mill. krner. Eiendmsskatten er bkført med en inntekt på 7,7 mill. krner. 6
Rammet ilskudd g skatteinntekter Mill. kr. 300 250 216,9 227,1 241,4 259,6 200 150 137,4 125,2 155,9 135,9 171,1 141 141,8 160,6 161,5 157 100 50 0 2008 2009 2010 2011 20122 20133 20144 Rammetilskudd Skatteintekter Skatte- g rammetilskuddsgrad Skatte- g rammetilskuddsgraden err frhldet mellm summen av skatteinntektene g rammetilskudd g driftsutgiftene eksklusive kapitalutgiftene. J lavere skatte- g rammetilskuddsgraden er, dest mer avhengig blir kmmunen av andre inntekter 7
Skatte- g rammetilskuddsdekningsgraden viser hvr str betydning disse frie inntektene har fr finansieringen av den løpende virksmhet. Dekningsgraden i 2014 er på 70,9 %, dette er en økning på 1,2 % sett i frhld til 2013. Fndsbehldning 1 000 krner 2014 2013 2012 2011 2010 2009 Dispsisjnsfnd 2 298 2 298 3 523 2 062 2 062 2 062 Ubundne inv. Fnd 6 315 2 688 890 890 984 984 Bundne driftsfnd 18 921 13 024 17 624 14 737 15 162 12 503 Bundne inv. Fnd 3 661 1 900 2 356 1 908 1 723 3 367 Sum 31 195 19 910 24 393 19 597 19 931 18 916 I 2014 er det avsatt til sammen 17,409 mill. krner, mens det er frbrukt fndsmidler på til sammen 6,124 mill. krner, en nett avsetning på 11,285 mill. krner. Bundne driftsfnd er økt med nett kr 5,897 mill. Avsetningene gjelder tilskudd til driftstiltak sm ikke ble gjennmført/avsluttet i 2014. Sm følge av diff. mellm bkført fndssald g gjennmførte etterkalkyler er selvkstfndene krrigert med følgende beløp: Vannfnd tilført med kr. 1 237 133,- Avløpsfnd tilført med kr. 1.552 000,- Slamfnd redusert med kr. 522.914,- Jf. nte 12. Avsetning til ubundet investeringsfnd på kr. 3.627.000,- gjelder udispnert merinntekt på investeringsregnskapet fr 2013. 8
2.1.4 Investeringer 1000 kr R-2014 B-2014 R-2013 B-2013 010 Fellesprsjekter/ administresjn 1 849 9 555 1 919 4 493 020 Sektr skle/barnehager 18 336 19 155 2 136 1 400 040 Sektr helse/ ssial/ msrg 2 118 2 050 4 238 6 160 050 Sektr kultur/idrett 5 579 1 500 9 310 16 276 060 Teknisk sektr 39 575 39 936 30 323 32 645 090 Finanstransaksjner 0 6 500 Sum investeringer i anlegg 67 457 78 696 47 926 60 974 Kjøp av aksjer/andeler (egenkapitalinnskudd) 3 951 4 100 1 304 1 304 Dekning tidl. års negativ likviditetsreserve Dekning av tidl. års merfrbruk Etablering-/utbedringslån 5 178 0 10 394 10 000 Adrag frvaltningslån 1 157 0 1 951 0 Avsatt til ubundne investeringsfnd 3 627 4 910 1 798 0 Avsatt til bundne investeringsfnd 1 744 3 0 Sum andre investeringsutgifter 15 657 9 010 15 450 11 304 Sum investering 83 114 87 706 63 376 72 278 Finansiert slik: Lånemidler -61 485-70 479-44 483-57 923 Bruk av tidl. Udispnert -3 627-1 798 0 Tmtesalg/salg høysklesentret -9 491-7 360-730 -1 256 Salg av aksjer g andeler -200-150 Renteinntekter, utbytte eieruttak -1 Overføring fra drift 0-1 350-6 273-3 094 Bruk av likviditeten (utlån) Refusjner -7 341-2 717-952 -504 Statstilskudd -2 560-8 730-7 200 Overføringer -9-2 500-1 075-1 075 Bruk av fndsmidler -590-1 704-1 226 Mttatte avdrag på utlån -2 898-1 281 Interne verføringer -1 800 Sum finansiering -86 852-87 706-67 026-72 278 Resultat -3 738 0-3 650 0 9
Investeringer de siste 7 årene i anlegg g prsjekter Mill. kr. Mill. kr. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 83,1 71,3 64,7 63,4 46,8 30,9 16 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 I 2014 ble det investert fr til sammen 83,1 mill. krner inklusive utlån av startlån på 8,076 mill. krner, egenkapitalinnskudd i KLP på 1,450 mill. krner g avsetning til investeringsfnd på 1,798 mill. krner (Innbetalt avdrag på startlån). I frhld til vedtatt budsjett på 87,7 mill. krner er det et avvik på 4,6 mill. krner. De største avvikene er mbygging i rådhuset til tannhelsekntrer sm ikke ble påbegynt i 2014. Investeringsregnskapet er avsluttet med et verskudd på 3,738 mill. krner, sm gjelder økte salgsinntekter på bligtmter/frretningstmter g salg av bygningsmasse. Det vises fr øvrig til nte 9, der nærmere detaljer m de enkelte investeringsprsjekter vil fremgå, samt versikt ver den ttale finansieringen. 10
2.1.5 Balanse Balansen viser kmmunens bkførte eiendeler, gjeld g egenkapital samt memriaknti fr ubrukte lånemidler pr. 31.12.14. Utviklingen i balansen ver tid er interessant fr å kunne bedømme kmmunens likvide stilling m.m. 1000 krner Omløpsmidler 2014 2013 Kasse, pstgir, bank 9 891 41 037 Krtsiktige frdringer 79 171 101 073 Aksjer g andeler -3 946 192 Premieavvik 41 793 28 266 Sum mløpsmidler 126 909 142 110 Anleggsmidler Aksjer g andeler 61 354 23670 Utlån 70 751 110 174 Utstyr, maskiner 18 856 19700 Faste eiendmmer g anlegg 473 614 432 267 Pensjnsmidler 692 880 636 296 Sum anleggsmidler 1 317 455 1 222 107 Sum eiendeler 1 444 364 1 364 217 Krtsiktig gjeld -86 712-88 034 Langsiktig gjeld: 0 Lånegjeld -399 428-360 531 Pensjnsfrpliktelser -877 660-835 401 Sum gjeld -1 363 800-1 283 966 Egenkapital Fnd -31 195-19 910 Ikke dispnert verskudd i driftsregnskapet 0 Ikke dispnert verskudd i investeringsregnskapet -3 738-3 627 Regnskapasmessig merfrbruk 43 362 19 322 Likviditetsreserve 0 Endring regnskapsprinsipper 7 309 7 309 Kapitalknt -96 303-83 345 Sum egenkapital -80 565-80 251 Sum gjeld g egenkapital -1 444 365-1 364 217 Eiendeler Omløpsmidlene utgjør kmmunens likvide behldning (bankinnskudd g fndsmidler), samt krtsiktige plasseringer g krtsiktige frdringer. Omløpsmidlene er redusert i frhld til 2013 med 15,2 mill. krner. Kasse/bankinnskudd er redusert med 31,1 mill. krner mens krtsiktige frdringer er redusert med kr. 21,9 mill. krner. Akkumulert premieavvik på pensjnskstnadene er økt med 13,5 mill. krner til 41,793 mill. krner. Premieavviket skal nedbetales (utgiftsføres) ver henhldsvis 10/7 g4 år. Verdien på anleggsmidlene har økt med 95,3 mill. krner g gjelder både verdi av årets investeringer i fast eiendm g i økte pensjnsmidler. 11
Egenkap pital g gjeld Kmmune ns langsiktige gjeld kan deless inn i t grupper: pensjnsfrpliktelse g lånegjeld, g utgjør til sammen 1277 mill. krner, en økning fra 2013 på 82 mill. krner. Kmmunens beregnede pensjnsfrpliktelser er økt med 42,,3 mill. krner til 877,660 mill. krnerr g er den frhldsmessige andel av nåverdien av fremtidige pensjnsut tbetalinger sm er pptjent av de ansatte. Lånegjelde en er økt med 38,9 mill. krner fra 2013 til 399,428 mill. krner. Økningen skyldes nye lånepptak på 60,250 mill. krner, mens det er e nedbetalt på eksisterende gjeld med 21,264 mill. krner. Lånegjelde en er eks. lånegjelden til de kmmunale fretak sm s til sammen er på 212,435 mill. krner. Hadsel kmmune sm knsern har således en samlet lånegjeld på 611,863 mill. krner. Utvikling av lånegjeld de siste 7 årene Lånegjeld pr. innbyggerr 60 000 krner 50 000 40 000 30 000 25 800 31 000 344 600 39 322 41 292 444 783 49 236 20 000 10 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 12
Arbeidskapital g likviditet 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Omløpsmidler 71 392 120 066 133 848 244 099 152 016 142 110 126 909 fratrukket krtsiktig gjeld 60 159 70 171 70 628 163 623 80 004 88 034 86 712 = Arbeidskapital 11 233 49 895 63 220 80 476 72 012 54 076 40 197 Arbeidskap. I % av driftsinntekter 2,6 10,2 12,4 15,1 12,7 9,3 6,8 Krr. Fr ubrukte lånemidler 1) 0,4 1,4 3,1 4,0 3,9 0,5 2,64 1) Bør være 8 10% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Likviditetsgrad 1 0,27 0,73 0,81 0,88 0,83 0,46 0,11 Likviditetsgrad 2 krr. Fr ubrukte lånemidler 2) 0,11 0,11 0,14 0,11 0,2 0,18 0,53 2) Bør være større enn 1 Arbeidskapitalen defineres sm differansen mellm mløpsmidler g krtsiktig gjeld, g er et uttrykk fr kmmunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale frpliktelsene etter hvert sm de frfaller. I en sunn kmmuneøknmi bør arbeidskapitalen utgjøre minst 8 10 % av driftsinntektene. Hadsel kmmune ligger ved utgangen av 2014 på 6,7 %. Så lenge en str del av arbeidskapitalen består av ubrukte lånemidler, er den reelle arbeidskapitalsituasjnen ikke så sterk sm frhldstallet gir uttrykk fr. Krrigert fr ubrukte lånemidler utgjør arbeidskapitalen minus 2,64 % av driftsinntektene. Likviditetsgraden er et annet viktig nøkkeltall sm gir uttrykk fr frhldet mellm de mest likvide midler (kasse, bank) g den krtsiktige gjelden, g viser i hvr str grad kmmunen er i stand til å innfri den krtsiktige gjelden. Dersm den krtsiktige gjelden er lik de mest likvide midlene, er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 fr å sikre seg en frsvarlig drift. Likviditetsgraden fr 2014 er på 0,11. Krrigert fr ubrukte lånemidler blir likviditetsgraden minus 0,53. Tabellen venfr viser tydelig at kmmunens likviditet på langt nær har vært/er tilfredsstillende g at ubrukte lånemidler i str grad er med på å ppretthlde en viss betalingsevne. 13
2.1.6 Avviksversikt Driftsregnskapet Kmmunens samlede driftsinntekter har i frhld til 2013 økt med 13,1 mill. krner sm har sammenheng med økt rammeverføring fra staten. I frhld til regulert budsjett fr 2014 er det en merinntekt på 23,455 mill. krner g skyldes i hvedsak det driftsmessige merfrbruk på 22,996 mill. krner sm regnskapsmessig inntektsføres fr å avslutte regnskapet i balanse. På utgiftssiden er økningen i frhld til 2013 på 10,2 mill. I frhld til vedtatt budsjett er merutgiftene 36,647 mill. krner der lønnsutgiftene utgjør 14,574 mill. krner g verføringskstnader utgjør et avvik på 25,745 mill. krner. Avviket på verføringskstnader berr i str grad på merkstnader til barnevern g tilskudd til private barnehager. Hvedans(T) R - 2014 Opr. Bud 2014 Reg. bud 2014 R - 2013 Støttefunksjner 38 492 615 49 177 000 42 812 354 39 429 275 Oppvekstsektren 155 809 459 141 082 000 148 763 927 151 306 564 NAV ssial 18 602 326 15 079 000 14 666 500 11 841 787 Helse- g ssialtjenester 211 313 174 192 881 000 199 801 336 199 055 761 Kultur 11 537 859 11 600 000 11 845 729 10 823 009 Teknisk sektr 38 087 702 29 362 000 37 099 729 42 678 679 Sum 473 843 135 439 181 000 454 989 575 455 135 075 Alle sektrer ttalt viser et merfrbruk på til sammen 18,8 mill. krner. Merfrbruket er imidlertid 78,2 % av det samlede underskudd på 24,04 mill. krner, sm viser at tjenesteprduksjnen er fr høg. Avvik på kntnivå er til dels meget stre g skyldes både manglende budsjettjusteringer i løpet av regnskapsåret samt reelle budsjettverskridelser. Dette skaper prblemer både i frhld til budsjettkntrller g analysearbeidet. Oversikten under viser frdeling på hvedpste. 1000 krner Hved pst Avvik budsjett regnskap Hvedpst(T) Beløp Budsjett Krner % 10 Lønn g ss utgifter 395 831 382 237 13 594 3,6 11 Varer g tj. til kmm. tj.prd 57 549 59 079 1 529 2,6 12 Varer g tj. til kmm. tj.prd 20 990 22 042 1 052 4,8 13 Varer g tj. sm erst. k.tj.prd 70 099 71 209 1 110 1,6 14 Overføringer 62 082 37 931 24 151 63,7 15 Finansutg g fin.transaksjner 26 645 21 867 4 778 21,9 16 Salgsinntekter -52 432-55 270 2 837 5,1 17 Refusjner -62 245-54 376 7 869 14,5 18 Overføringsinntekter -41 073-28 053 13 019 46,4 19 Finansinntekter g fin.transaksjner -3 602-1 676 1 927 115,0 Sum 473 843 454 990 18 854 4,1 Den største utgiftspsten er hvedpst 10 lønn, sm utgjør en verskridelse på 13,6 mill. I denne sammenheng nevnes at det er en merinntekt i frhld til budsjettt på refusjn sykepenger på ca. 10 mill., slik at det nett er verskridelser på lønnspstene på til sammen 3,6 mill. Videre er det stre verskridelser på hvedpst 14 verføringer. 14
Dette utgjør kr. 24,2 mill. En del av dette skyldes feilbudsjettering, men de største verskridelsene er innen barnevern, g øknmisk ssialhjelp. Hvedpstene 11 g12, kjøp av varer g tjenester til kmmunal tjenesteprduksjn, har en besparelse i frhld til reg. budsjett på ca. 2,5 mill. Hvedpst 13, kjøp av varer g tjenester sm erstatter kmmunal tjenesteprduksjn, har en besparelse på 1,0 mill. Inntekter Kmmunens skatteinntekter g rammetilskudd ble samlet sett 7 mill. krner lavere enn budsjettert. Det er inntektsført ca 10. mill mer i sykelønnsrefusjner enn budsjettert. Det er fr øvrig stre avvik mellm regnskap g budsjett sm i hvedsak skyldes manglende budsjettreguleringer g gjør det vanskelig å frklare avvikene. 15
Hva ble pengenee brukt til Regnskape et viser at den relative frdelingen av utgiftspste er har endret seg ne de siste årene. Mer penger går til verføringer g tjenesteprduksjn utført av andre enn kmmunen n selv. Dette gjelder bl.a. verføring til private barnehager, verføring til felles barnevern i Vesterålen. Mer penger til private entreprenører i frhldd til vegvedlikehld.l.l. Relativt sett går nå mindre til lønn egne ansatte. 16
Frdeling på sektr Grafene ver viser brutt utgifter Dersm vi sammenlignerr regnskapstall fra 2005 med tall fra 2014 ser vi at både helse/msrgssektren g ppvekstsektren har hatt en økning relativt sett. Det betyrr at seksjn Støtte, kultur g teknisk t har fått en mindre andel av ttalptten. 17
2.2 Arbeidsgiverperspektiver 2.2.1 INTERNKONTROLL Rådmannen har frtsatt hatt fkus på internkntrll i 2014. Temaet har vært ppe på flere ledermøter, g vi har gså vært gjenstand fr en frvaltningsrevisjn på mrådet. Rapprten viser str fremgang fra tidligere år, men det pekes frtsatt på en del felt sm kan bli bedre. Arbeidet med å lukke avvik er i full gang g vil frtsette inn i 2015. 2.2.2 ETIKK Etiske retningslinjer er revidert på nytt i 2014, særlig med fkus på vår nye digitale hverdag med ssiale medier. Etisk refleksjn er gjenstand fr tema på flere ledermøter, g skal minimum årlig gjennmføres på persnalmøter. 2.2.3 HMS- ARBEIDET I HADSEL KOMMUNE Retningslinjer fr HMS Første halvår 2012 ble HMS-retningslinjer revidert. I det påfølgende ble det gjennmført pplæring av både ledere g vernembud, både ved hjelp av interne tiltak g eksterne frelesere. Fr at HMS skal ha et nødvendig fkus, er støtteansvar lagt på de ulike lederne med budsjettansvar. Dette innebærer at det ikke lenger vil være et budsjett fr alle HMStiltak på en sentral ptt. Den sentrale ptten vil i str grad kun dekke pplæring g avtalefestede tiltak fra vår bedriftshelsetjeneste. Elektrnisk registrering av risik- g sårbarhetsanalyser(ros) ble innført i 2012, g frberedelse til implementering av system fr elektrnisk avvikshåndtering er igangsatt. AMU AMU har hatt fire møter i 2014. Vernetjenesten Det har vært fkus på at alle vernembud g de ledere sm ønsker det skal få tilbud m grunnutdanning («40-timerkurset» ). Dette er gjrt, g med få unntak har nå alle den lvpålagte utdanningen. 18
Opplæring HMS «40-timerskurs» I regi av KLP g RKK: 5 vernembud g 3 ledere I regi av HMS senteret: Lederkurs Valg av nytt hvedvernembud Valgt av hvedvernembud g vara hvedvernembud i AMU 28/11-13 Valgt fr t år. Kmmunens hvedvernembud er frikjøpt i 20 % stilling. Hvedvernembud har fast kntrtid tirsdager med kntrsted på servicetrget. Elektrnisk avviksmelding Avviksmeldinger registreres g behandles elektrnisk i Kvalitetslsen. Her er gså dkumentmdulen tatt i bruk i løpet av 2014. I denne skal alle rutiner, regelverk g skjema fra hele rganisasjnen legges. Det gjenstår frtsatt en del dkumenter inn i mdulen, men det jbbes kntinuerlig med dette. Når dkumenter er lagt inn vil det gså kmme elektrnisk varsling fr revidering. ROS-analyser (risik g sårbarhetsanalyse) I det elektrniske avvikssystemet er det muligheter fr å gjennmføre ROS-analyser. Bedriftshelsetjenesten Hadsel kmmune kjøper bedriftshelsetjenester fra Univi AS. Sykefravær Hadsel kmmune har hatt et strt fkus på sykefravær g ppfølging av dette, gjennm sykefraværsprsjektet. Vi har fra 2009-2011 hatt en betydelig nedgang i sykefraværet i frhld til tidligere år, men fra 2012 har det begynt å stige litt. Sykefravær har frtsatt et strt fkus g det arbeides med å få på plass en ny strategi fr sykefraværsarbeidet. Sykefraværet fr legemeldt g egenmeldt fravær i Hadsel kmmune var slik fr 2014: (fravær fr syke barn ikke med) Avdeling 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hadsel 10,5 9,4 7,6 11,5 19
Snitt fr 2014 er 9,75 %. Likestilling Likestillingsarbeidet i Hadsel kmmune har i de siste år dreid seg mye m likelønn g satsning på å få øket stillingsprsenten fr ansatte med uønsket deltid. Fr framtiden ønsker rådmannen å fkusere på likestilling i en mer strategisk ramme, hvr Hadsel kmmune er tydelig på nen få, men viktige mråder hvr man ønsker en større likestilling i virksmheten. En nyere likestillingsrapprt bør være fundamentet fr en strategisk debatt rundt hvilke mråder kmmunen ønsker å fkusere på. Kjønnsfrdeling i rganisasjnen Pr. 31.12.14 har Hadsel kmmune 582 årsverk. Disse frdeler seg med 429 årsverk kvinner g 154 årsverk menn. Heltid/deltid Omregnet ttale antall årsverk til gjennmsnittlig stillingsstørrelse utgjør det fr kvinner 80 % g fr menn 82 %. 20
3 SEKTORER 3.1 STAB OG STØTTE 3.1.1 Organisasjn 2011 2012 2013 2014 Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte LED 1 1 1 1 0 0 0 0 P-AVD 3 3 3 3 3 3 3 3 HTV 1,5 3 1,5 3 1,9 3 HVO 0,2 1 0,2 1 0,2 0,2 IKT 3 3 3 3 4 4 4 4 Ø-AVD 10,5 11 12 12 12 12 12 12 SIT 7,5 (8,3 fra sept.) 8 (10) 8,2 (7,3 fra nv.) 9 (8) 6 6 5,5 5,5 SUM 26,7 30 28,9 32 25 25 26,6 27,7 3.1.3 Mål g resultatvurdering Sektr stab g støtte har de siste årene fkusert på å levere gde, indirekte tjeneste fr de øvrige sektrene. Samme fkuset har vært hldt gjennm 2014. Nen av de fkusmrådene sm det har vært gjennmført tiltak på er: innfasing av ROS-mdul, implementering av avvikshåndteringssystem, gjennmført en rekke kurs rettet mt internkntrll, interne kurs med fkus på internkntrll, digitalisering av arkiver, styrking av innkjøpstjenesten, sv. Med andre rd har rådmannen hatt et tydelig fkus på internkntrll. I tillegg har sektren allerede signalisert at de ønsker å se nærmere på å ta i bruk en ny spørreundersøkelse i www.bedre.kmmune.n, hvr gså stab g støttefunksjner kan evalueres. 3.1.4 Øknmi R 2012 R 2013 R 2014 B 2014 Avvik Sum utgifter 50 971 51 891 53 321 51 182 2 138 Sum inntekter -11 579-12 462-14 828-8 370-6 458 Nett utgift 39 392 39 429 38 493 42 812-4 320 Avviksanalyse Sektr stab g støtte inkl. rådmannens ansvarsmråde hadde et samlet psitivt avvik i 2014 på 4,3 mill. krner. Dette skyldes i hvedsak t frhld. I frbindelse med kjøp av aksjer i Bømyra Eiendm AS, fr et mstillingsprsjekt, fikk kmmunen verført 2,5 mill. fra fylkeskmmunen. I tillegg er det inntektsført 2 mill. i erstatning i frbindelse med underslagssak. 21
Det er ellers å bemerke at det er avskrevet 1,248 mill. krner sm tap på krav, sm er bkført på øknmiavdelingen. 3.1.6 INTERNKONTROLL Rådmannen har sm tidligere nevnt hatt et tydelig fkus på internkntrll i 2014. I løpet av 2014 har en del viktige grunnpilarer fr internkntrllen kmmet på plass. ROS-mdul g avvikshåndteringssystem er allerede nevnt. Det har gjennm 2014 vært arbeidet med innfasing elektrniske timelister g reiseregninger. Dette arbeidet er ikke ferdigstillt, men når det er på plass vil det lette persnalfrvaltningen g heve kvaliteten, men gså sikre en langt bedre kntrll med en av de aller viktigste ressursene i vår virksmhet. Gjennm året har rådmannen gjennmført flere ledermøter, hvr alle ledere har vært innkalt. Internkntrll har vært en gjenganger på disse ledermøtene. Lederne har gså hatt flere kurs sm er rettet mt internkntrll. Rådmannen vurderer det sm svært viktig g psitivt at man har klart å gjennmføre en rekke tiltak rettet mt en styrket internkntrll, g vil sørge fr at den psitive trenden frtsetter inn i 2015. 22
3.2 OPPVEKSTSEKTOREN 3.2.1 Organisasjn 2011 2012 2013 2014 Enhet Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Sektradministrasjn 5,5 5,5 5,2 5,7 Stkmarknes skle 60,1 60,1 60,6 60,8 Melbu skle 64,4 59,4 58,0 58,0 Sandnes skle 25,0 23,7 23,4 25,2 Innlandet skle/b.hage 12,1 11,5 8,5 7,8 Strønstad skle/b.hage 11,0 11,5 11,7 11,0 IBOS/Hadsel VO 15,5 10,5 6,5 5,4 Stkmarknes 11,3 11,3 --- --- barnehage Søndre barnehage 14,1 14,6 14,6 13,6 Melbu barnehage 12,7 13,1 12,1 13,4 SUM 231,7 221,2 200,6 200,9 3.2.2 Endringer i årsverk Oversikten viser at antallet årsverk innenfr ppvekstsektren har en samlet nedgang på ca. 30 årsverk fr periden 2011 2014. Reduksjnen kan i hvedsak føres tilbake til de største grunnsklene, virksmhetsverdragelsen/nedleggelsen av Stkmarknes barnehage g avviklingen av IBOS. Frtsatt utgjør ppvekstsektren et strt g ressurskrevende tjenestemråde fr kmmunen, hvr persnalkstnadene utgjør en høy andel av de samlede kstnader. 3.2.3 Mål g resultatvurdering Innenfr ppvekstsektren er rammene g nivået fr aktiviteten i både barnehage, grunnskle g vksenpplæring i str grad fastlagt gjennm statlige lv- g frskriftsverk. Med de øknmiske rammer sm Hadsel kmmune har hatt til dispsisjn, har det gjennm hele 2014 vært en str utfrdring å klare å få disse til å strekke til slik at alle enheter innenfr sektren makter å ppfylle sine frpliktelser. Særlig har dette vært utfrdrende fr grunnsklesektren. Grunnsklen Ungdmstrinnet på Innlandet skle ble f..m. skleåret 2014/2015 verført til Stkmarknes skle. Ved sklestart august 2014 mfattet dette fem elever. Vedtaket åpner fr at ungdmstrinnet kan flyttes tilbake til Innlandet skle dersm elevtallet skulle endre seg slik at det kan være grunnlag fr dette. Bygging av ny skle på Melbu startet pp i 2014 innenfr en samlet kstnadsramme på kr. 118.000.000. Det nye bygget innehlder bl.a. klasserm, persnal- g administrasjnsrm, spesialrm (kunst g håndverk, naturfag). Ferdigstillelse er planlagt smmeren 2016. Så langt er byggeprsjektet i rute både i frhld til øknmi g framdriftsplan. Ved Stkmarknes skle ble svømmebassenget stengt september 2014. Dette ble gjrt på bakgrunn av at bygningen er i en slik frfatning at det ikke lenger er frsvarlig å 23
hlde bygget åpent. Gymnastikksalen er frsterket med nye søyler, g hldes frtsatt åpen. Det freligger stre vedlikehldsmessige utfrdringer på flere mråder av de eldste bygningene på sklen. Kmmunestyret satte i desember 2014 av kr. 500.000 til å gjøre en helhetlig bygningsmessig kartlegging av sklen. Gjennm den statlige satsingen Kmpetanse fr kvalitet gis lærere anledning til å delta på videreutdanning. Skleåret 2014/2015 er det seks lærere fra Hadsel kmmune sm deltar på denne rdningen. Nrsk 2, matematikk g regning sm grunnleggende ferdighet er fag sm disse lærerne har valgt fr sin videreutdanning. T av kmmunens rektrer har deltatt i den nasjnale rektrutdanningen. I sklene har det vært etterspurt en gjennmgang g klargjøring av regelverket g praksisen rundt gjennmføringen av leirsklepphld g skleturer, bl.a. med hensyn til lik praksis ved alle sklene. I juni 2014 vedtk kmmunestyret retningslinjer fr leirskle, turer g ekskursjner sm er en del av grunnsklepplæringen i Hadsel kmmune. Frmålet med disse retningslinjene er å legge til rette fr trygge aktiviteter i sklen med tydelige rammer g ansvarsplassering. Retningslinjene skal være støtte fr rektr, lærere g fresatte i planlegging av turer g ekskursjner. I henhld til Opplæringslven 13-10 skal skleeier utarbeide en årlig rapprt m tilstanden i pplæringa. Hadsel kmmunestyre behandlet slik rapprt i møte 16.10.2014. Denne rapprten tk pp ulike sider av læringsmiljøet i Hadselsklene, g viste bl.a. høy grad av trivsel i sklene g relativt liten andel elever sm pplever mbbing. Ungdmstrinn i utvikling nasjnal satsing med vekt på klasseledelse, regning g skriving. Hadsel kmmune deltar i denne satsinga, g sm frberedelse til ppstart i nasjnal pulje 3 i 2015, gjennmførte sklene en ståstedsanalyse i 2014. I desember 2014 ble det besluttet at sklene i Hadsel sammen med resten av Vesterålen g Lødingen skal delta i prsjektet Regelverk i praksis. Dette prsjektet er startet pp av Utdanningsdirektratet g vår reginale deltakelse ledes av Fylkesmannen i Nrdland. På slutten av 2014 ble beslutning tatt m deltakelse i satsinga Kmpetanse fr mangfld 2015/2016. Denne satsinga gjelder minritetsspråklige barn i kmmunen. Barnehagene På barnehagesektren ble det innenfr eksisterende bygningsmasse gjrt utvidelser g standardhevende tiltak både i Strandlandet barnehage g Innlandet barnehage. Begge disse mbyggingene/utbyggingene var nødvendige fr å kunne ta i mt flere barn g fr å kunne ha lkaliteter sm svarer til de pedaggiske krav sm brukergruppa krever. Høsten 2014 vedtk kmmunestyret at Hppensprett Melbu kan etablere nytt barnehagebygg på Melbu med plass til 50-60 barn. Med dette har kmmunestyret fastlagt mfanget av hvr mange barn det vil bli gitt kmmunalt tilskudd fr i ny barnehage på Melbu. 24
Hadsel kmmune har ved utgangen av 2014 full barnehagedekning. Det er ingen barn sm ikke er blitt tilbudt ønsket barnehageplass med begrunnelse at plass ikke er tilgjengelig. Vksenpplæringa I kmmunestyrets møte 14.03.2013 ble det vedtatt å avvikle IBOS. Hadsel vksenpplæring startet pp sm ny enhet fra 01.01.2014. Denne nye enheten ppnådde et psitivt regnskapsresultat fr sitt første hele driftsår. Hadsel kmmune har inngått ny leiekntrakt med Melbu samfunnshus, hvr det er avtalt leie av et redusert areal i frhld til hva kmmunen leide tidligere. IKT i ppvekstsektren I 2014 har ppvekstsektren videreført prsessen med å ppruste sklene g barnehagene med maskinvare, prgramvare g smartbard. Oppvekstsjefen besluttet i 2013 at Hadsel kmmune skal ta i bruk It s learning sm digital læringsplattfrm fr kmmunens barnehager g skler. Frberedelser til iverksetting av denne beslutningen har tatt lengre tid enn pprinnelig planlagt. Slik innføring planlegges nå gjennmført i løpet av 2015. Helsefremmende skler g barnehager I 2014 har det vært fkus på kriterier fr helsefremmende skler g barnehager, et tiltak i kmmunes flkehelseavtale med Nrdland fylkeskmmune. Arbeid med sunne vaner fr ksthld, aktivitet, gdt psykssialt miljø g hldninger til rus g helse skal implementeres i enhetenes aktivitetsplaner. Barnehager g skler har vært aktive i gjennmføring av felles markeringer sm Verdensdagen fr psykisk helse, kreativ uke g Flkehelseuke. Mål sm ikke ble nådd Kmmunalt tilsyn av barnehagene ble gjennmført i 2012. Tilsynet avdekket utfrdringer på flere mråder, bl.a. pedaggbemanning g bygningsmessige utfrdringer i flere av barnehagene. Hverken i 2013 eller i 2014 har Hadsel kmmune klart å priritere arbeidet med å følge pp dette tilsynet på en tilfredsstillende måte, dette gjelder spesielt innenfr mrådet miljøretta helsevern g inneklima i barnehagene. Dette har sm knsekvens at kmmunen i dag ikke har en avklart situasjn med hensyn til hvrdan påviste avvik fra gjeldende regelverk skal følges pp hverken av kmmunen selv sm tilsynsmyndighet eller av den enkelte barnehageeier, Hadsel kmmune inkludert. I henhld til Opplæringslva 13-10 skal skleeier ha et frsvarlig system fr å vurdere g følge pp m kravene i pplæringslven g frskriftene til lven blir fulgt. Pr. i dag har ikke Hadsel kmmune et slikt system avklart g implementert i sin rganisasjn. 25
Utfrdringer i sektren Oppvekstsektren står ppe i mange stre utfrdringer. Følgende trekkes fram i denne årsmeldinga: I tidligere årsberetninger er det pekt på at kravene til kvalitet i alle ledd av tjenesteprduksjnen stadig må stå i fkus. I styringsdkumentet fr 2015 2018 er det framhevet at kmmunens tilbud skal ha fkus på kvalitet innenfr strammere øknmiske rammer, samt kjerneppgaver g mstilling. Reduserte øknmiske rammer i årene framver vil stille stre krav til endringer i sektren fr frtsatt å kunne levere de lvpålagte g frkriftsbestemte tjenestene innenfr barnehage g pplæringssektren. Økt fkus på samrdning g samarbeid mellm alle enheter sm driver hldningsskapende g frebyggende arbeid blant barn g unge må være et fkusmråde i tida framver. Dette er nødvendig både av hensyn til de utfrdringer sm kmmunen står verfr når det gjelder å sikre gde g stimulerende ppvekstmiljø fr kmmunens barn g unge. Samrdning g samarbeid er gså nødvendig fr å få resultater av arbeidet innenfr dette feltet. Ses ikke ressursinnsats g ppfølging i sammenheng mellm tjenestene, svekkes målppnåelse g resultater. 3.2.4 Øknmi R2012 R2013 R2014 B 2014 Avvik SUM Utgifter 191 668 187 069 188 552 171 054 17 498 SUM Inntekter -40 657-35 762-32 742-22 290-10 452 Nett utgift 151 011 151 307 155 809 148 764 7 046 Avviksanalyse Oppvekstsektren har i 2014 ikke klart å hlde sin aktivitet innenfr den rammen sm var vedtatt. Årsaken til at sektren ikke har klart dette ligger i hvedsak i følgende frhld: Aktivitetsnivået i grunnsklene har ligget høyere enn de vedtatte øknmiske rammene har gitt dekning fr. Krrigeringer av driftsnivået i grunnsklene har vært utfrdrende å få iverksatt, da faktisk nivå i grunnsklesektren ppleves å være marginal i frhld til lvlig g frsvarlig nivå. Kravet til øknmisk likebehandling av ikke-kmmunale barnehager har medført kmmunale drifts- g kapitaltilskudd fr 2014 til de ikke-kmmunale barnehagene i Hadsel sm ikke har latt seg innpasse innenfr gitte sektrrammer. Dette er en kmmunal utgift hvr kmmunen har begrensede muligheter til å styre den endelige summen. Disse siste årene har Hadsel kmmune hatt en markert økning av barn i barnehagene med sammensatte g spesielle behv (autisme, hørselshemming, Dwns syndrm). Disse barna har utløst individuell rett til spesialpedaggisk ressurs g assistentstøtte. Hadsel kmmune ble etter søknad m skjønnsmidler i 2014, tildelt kr. 600.000 av Fylkesmannen i Nrdland fr å dekke pp en del av den utgiftsøkningen sm dette har medført. 26
Fr årene framver vil tilpasning til reduserte budsjettrammer, slik disse framkmmer i vedtatt langtidsbudsjett, kreve kutt i tjenestenes mfang. Muligheten fr å ppretthlde dagens mfang ved eksterne tilskudd g økte rammer vurderes ikke å være realistiske eller aktuelle. Regnskapsresultatet fr 2014 vurderes til å gjøre behvet fr slike tilpasninger ytterligere påkrevd. 27
3.3 SEKTOR HELSE OG OMSORG 3.3.1 Organisasjn 2011 2012 2013 2014 Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte Administrasjn/ fellestjenester 7 7 7,5 8 7 7 7,75 7,75 Helseavdelingen 21,1 27 24,4 28 23,6 27 28,95 33 Miljøtjenesten 61 103 63,7 110 67,4 113 67,4 111 Hjemmetjenesten 72,7 101 73 107 73,06 108 74,06 109 Institusjnstjenesten 103,4 156 99,3 159 97,85 165 95,85 163 Vesterålen legevakt 0,55 2 0,5 2 0,5 2 0,75 2 Barnevern 7,5 8 - - - - - - SUM 272,3 404 268,4 414 269,41 422 274,76 425,75 3.3.2 Endringer i årsverk - Kmmuneverlege- stillingen splittes slik at 25 % fagansvar fr legetjenesten blir igjen i helseadministrasjnen g 0,50 % legges direkte under sektrleder. 0,25 % av kmmuneverlegestillingen tillegges Vesterålen legevakt sm medisinsk faglig ansvarlig - Fra 1.juli ble hele legetjenesten lagt under kmmunal drift. Det innbefatter vertakelse av 6,8 ÅV hjelpepersnell - Utekntaktstillingen verføres fra helseavdelingen til psykiatritjenesten(hjemmetjenesten) pr.1/1 - Psyklgstilling ledig fra 1/9.14 - Barnebligen avviklet senhøsten 2014, men lønnsutgiftene løper ut året. - Reduksjn med 2 ÅV på Hadsel sykehjem avd. 2 i frbindelse med nedtrapping av plasser. - 2,5 ÅV verført fra samdriftskjøkkenet til pstverter ved sykehjemmene etter at kjøkkendriften er mlagt. Disse ÅV lå gså tidligere under institusjnstjenesten. - Flkehelsekrdinatr/prsjektkrdinatr, først ledig i 50 % siden nvember 2013 til juni 2014. Deretter 100 % stilling ledig ut året i frbindelse med at arbeidstaker gikk ver i annen stilling 3.3.3 Mål g resultatvurdering Mål sm ble nådd Sektren har hatt fkus på pplæring g etterutdanning av persnalet, blant annet i frhld til medisinkurs g brannvernkurs Elektrnisk meldingsutveksling utvidet til gså å innbefatte pleie- g msrg, i tillegg til legekntrene i Hadsel g Nrdlandssykehuset Bdø g Vesterålen, samt UNN- sykehusene. Dette er et tidkrevende arbeid, g krever str grad av vervåking. Sm et resultat av samhandlingsrefrmen tilbakeføres pasientene stadig tidligere til kmmunalt nivå. Dette er krevende, men kmmunen har likevel klart å håndtere disse utfrdringene. I 2014 hadde Hadsel kmmune ingen verliggsdøgn i sykehus. Etablering av hele legetjenesten i kmmunal regi med t legekntr på henhldsvis Melbu g Stkmarknes, samt legekntrdag på Hennes hver 14.dag. 28
Innføring av elektrnisk timebestillings-system i legetjenesten g nytt kørdnings-system. Nytt dkumentasjnssystem med blant annet elektrnisk resept er bestilt, men innfases i mars 2015 ifht kapasiteten hs leverandør. Fire plasser er nedlagt i andre etasje ved Hadsel sykehjem, avd.2. Nye turnuser er iverksatt ved begge sykehjemmene fra august 2014. Det har blitt ansatt sykepleiere i flere av de ledige stillingene. Ny turnus ble utprøvd ved Innlandet alderssenter med langvakter. Ny tilpasset turnus videreføres. Ny, felles turnus fr Strandlandet/Melbu, samt Stkmarknes/Langøya skal iverksettes. Generelt har tjenestene gitt gde pleie- g msrgstilbud til bebere g brukere, med frutsigbarhet g i henhld til lver g frskrifter. Dette til trss fr trange rammer. Demensteamet har gjennmført møter/ hjemmebesøk/ utredninger/ undervisning. Flere avdelinger arbeider gdt med å frbedre psykssialt arbeidsmiljø, g det utføres tilretteleggingstiltak fr ansatte. Det har vært strt fkus på å stabilisere ledelse Arbeidet med å rganisere hele rus- g psykiatrifeltet sm en fagenhet er gjennmført, slik rus- g psykiatriplanen anbefaler. Herunder gså utekntakten. Barnebligen avviklet høsten 2014 ROS- analyser er gjennmført på flere mråder innenfr sektren Mål sm ikke ble nådd Prsessen med utlysning av lkaler fr Stkmarknes helsesenter km ikke i gang grunnet ubesatt enhetslederstilling ved helseavdelingen. Psyklg sluttet 1.sept g prsjektstillingen satt ledig. Utgiftene til barnevernstiltak, spesielt utenfr hjemmet(252), sm vil si i fsterhjem g barnevernsinstitusjn ble nærmere 3 mill høyere enn budsjettert. Hjemmetjenesten klarte ikke å hlde driften innenfr tildelte rammer på grunn av økt pasienttilgang med stadig tyngre pleiebehv. Prsessen med nedleggelse av institusjnsplasser ved Hadsel sykehjem ble plitisk vedtatt stppet i juni. Det har derfr ikke vært mulig å ta ned driften sm planlagt g samtidig gi et frsvarlig tilbud. Opprusting av sykehjemmene har ikke blitt utført frdi det ikke har vært kapasitet ved teknisk avdeling/ eiendmsfrvaltningen. Senirsjekken ble ikke videreført i 2014 grunnet manglende persnalmessig kapasitet i tjenesten. Utsatt til 2015. Det ble innvilget skjønnsmidler til Hverdagsrehabilitering allerede fr 2013, med kr. 630 000,-, hvr kmmunens egenandel er tilsvarende g må hentes fra virksmheten. Disse midlene har sektren ikke klart å fremskaffe. Prsjektet er av denne grunn utsatt i både 2013 g 2014. Midlene er verført til 2015. Ikke vært nk fremdrift i arbeidet med å etablere 28 msrgsbliger i tilknytning til Stkmarknes sykehjem. Utfrdringer i sektren Sektren har ikke hatt vekst i de øknmiske rammene i frbindelse med innføringen av samhandlingsrefrmen. De stre innsparingskravene fr å 29
tilpasse driften til den øknmiske rammen er svært utfrdrende å innfri, når ppgavene stadig blir større g pasienter/ brukere har et lvmessig krav til hjelp. Pasientenes liggedøgn i sykehus blir stadig færre. Flere pasienter enn tidligere skrives ut med behv fr intravenøs- g annen avansert behandling etter sykehuspphld. Tjenestekntret har økt press fra sykehus m mttak av pasienter g fra pårørende angående plasser i msrgsbliger g institusjnspphld. Saksbehandlerkapasiteten er sprengt, g kntret har i tillegg økte ppgaver med vervåkning av elektrnisk meldingsutveksling g andre datatekniske systemer fr pleie- g msrg. Behv fr utvidet dagtilbud fr eldre. Det er tilmeldt flere hjemmebende demente, g det arbeides med å pprette et bedre dagaktivitetstilbud til disse. I tillegg til å tenke ny rganisering av dagens aktivitetstilbud til å jbbe mer teambasert, har kmmunen fått tildelt prsjektmidler fra helsedirektratet til igangsettelse av utvidet tilbud. Rekruttering av fagpersnell, både sykepleiere g hjelpepleiere g annet persnell er utfrdrende. Dette, i kmbinasjn med stillingsstpp, har medført mye bruk av vertid g variabel lønn. Få på plass nye turnuser med bedre frdeling av sykepleierkmpetansen i hjemmetjenesten Få på plass en gd lgistikkfunksjn i hver sne, fr å ptimalisere tjenesten, samt skape gde rammer fr arbeidsmiljøet. Mangel på ruskrdinatr innenfr psykiatritjenesten gjør at man i liten grad klarer å ivareta ppfølgingen av denne gruppen tjenestemttakere. Rus- g psykiatritjenesten pplever økt press på tjenestene. De elektrniske systemene blir stadig større g mer infiltrerte i driften. Dette utfrdrer kapasiteten ved ikt- avdelingen i frhld til å vedlikehlde/ppgradere/ vervåke en døgnkntinuerlig tjeneste med frtløpende dkumentasjnskrav. Dette gjelder spesielt legetjenesten, samt pleie- g msrg. Overgangen til full ffentlig drift av legetjenesten har hatt med seg plassutfrdringer i lkalene på Stkmarknes g str telefnpågang med økt pasientmengde. Det gjøres stadig tilpasninger ved begge kntrene g arbeides med felles retningslinjer g rutiner, samt felles kulturbygging innenfr tjenesten. I tillegg til økte behv i frbindelse med samhandlingsrefrmen, har ny fastlegefrskrift gitt ss utfrdringer i frhld til tilgjengelighet g ventetid, samt hviletid etter vakt. I denne frbindelse har det blitt gjrt en listereduksjn hs de fleste legene. På bakgrunn av dette har det vært behv fr å pprette en ekstra hjemmel fr fastlege. Vi har per i dag flere privatpraktiserende leger, enn fastlønnede sm praktiserer innenfr driften til Hadsel kmmune. Videreføre arbeidet med realisering av bemannede msrgsbliger i tilknytning til Stkmarknes sykehjem. Dette vil være avgjørende fr muligheten til reduksjn av sykehjemsplasser, g kan benyttes fleksibelt i fremtiden. Miljøtjenesten pplever økning i antall ressurskrevende brukere. Man har gså en aldrende gruppe med psykisk utviklingshemming med stre pleiebehv. Samhandlingsrefrmen stiller frtsatt stre krav til kmmunens helse- g msrgstjenester. Behandlingstrengende pasienter skrives ut til krttidsplasser i sykehjem g til hjemmet. Dette stiller økte krav til kmpetanse g bemanning. Sykefraværet øker på enkelte arbeidsplasser. 30
3.3.4 Øknmi R2012 R2013 R2014 B 2014 Avvik Sum utgifter 250 926 266 729 284 004 266 225 17 779 Sum inntekter -61 704-67 673-72 690-66 424-6 266 Nett utgift 189 222 199 055 211 313 199 801 11 512 Helse g msrg hadde en budsjettramme fr 2014 på 192 881 mill krner. Regnskapet viser en verskridelse på 11,5 mill krner, - eller 5,9 %. Overskridelsene er i hvedsak lkalisert til pleie- g msrgstjenesten, samt i barnevernet. Legetjenesten hadde gså verskridelser frem til smmeren 2014. Avviksanalyse Administrasjn helse- g msrg har et verskudd på 4,2 mill. Dette skyldes i hvedsak verskudd medfinansiering i frbindelse med samhandlingsrefrmen, men gså på grunn av vakanse i stillingen sm flkehelse-/prsjektkrdinatr, mindrefrbruk på leasingavtale biler g et mindrefrbruk lærlingelønn. Helseavdelingen hadde et underskudd på 2,9 mill. Dette skyldes i hvedsak kstbar avtale med privat driver frem til 1.juli. Det har gså vært behv fr innkjøp av både datateknisk g medisinsk utstyr i frbindelse med vergangen til full ffentlig drift. Miljøtjenesten hadde en verskridelse i størrelsesrden 2,5 mill. Miljøtjenesten har tatt imt nye ressurskrevende brukere. Overskridelsene ligger i hvedsak på variabel lønn, vikarer, ekstrahjelp, sykevikar. I tillegg var vertidsbruken str grunnet mange ubesatte stillinger. Hjemmetjenesten hadde en verskridelse i størrelsesrden 5,9 mill. Dette skyldes tidlig utskrivelse fra sykehus g økt pasienttilgang med stadig tyngre pleiebehv. Brukerne får mere kmplekse g sammensatte diagnser sm frdrer mer kvalifisert persnell g ytterligere tidsbruk hs flere brukere enn tidligere. Overskridelsene ligger i hvedsak på variabel lønn, vikarer, ekstrahjelp, sykevikar. I tillegg var vertidsbruken str grunnet mange ubesatte stillinger g høyt fravær av ulike grunner. Institusjnstjenesten endte pp med et verfrbruk på 1,3 mill. I institusjnstjenesten ble vedtaket m å ta ned sykehjemsplasser stppet i kmmunestyret i juni. Det har derfr ikke vært mulig å ta ned driften ytterligere g samtidig gi et frsvarlig tilbud. Overskridelsene gjelder lønn, - både fast g variabel lønn sm vikarer, ekstrahjelp g vertid. På grunn av stillingsstpp har det dessuten vært begrensninger på å tilsette i ledige stillinger i turnus. I Vesterålen barnevern endte regnskapet fr Hadsel med en verskridelse på 3 mill. krner. Dette skyldes hvedsakelig tiltak i fsterhjem g barnehjem, samt i hjemmet. Kmmunen ble først klar ver den stre ekstra kstnaden i januar 2014, slik at det ikke ble tatt høyde fr dette i budsjett 2014. 31
3.4 NAV HADSEL NAV Hadsel er etablert i samarbeid mellm Hadsel kmmune g NAV Nrdland. Dette partnerskapet ledes i fellesskap av rådmannen i Hadsel g NAV-direktøren i Nrdland. Det er årlige møter fr gjennmgang av samarbeidsavtale, drift g resultater fr virksmheten i NAV Hadsel. Kmmunale tjenester i NAV har fra etableringen i 2008 mfattet ppgaver etter Lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen. Disse er i nytt rundskriv til lven i 2012 nærmere beskrevet g mfatter, i tillegg til råd g veiledning, øknmisk stønad, midlertidig btilbud g kvalifiseringsprgram, gså et særlig ansvar fr barn g unges levekår g deres behv. NAV Hadsel har gså ansvaret fr intrduksjnsrdningen fr bsatte flyktninger i Hadsel. 3.4.1 Organisasjn 2011 2012 2013 2014 Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte NAV 6,0 8,0 6,0 8,0 6,0 8,0 7,0 9,0 SUM 6,0 8,0 6,0 8,0 6,0 8,0 7,0 9,0 3.4.2 Endringer i årsverk Endring i årsverk fra 2013 til 2014 er verføring av stilling sm prgramveileder i intrduksjnsrdningen. 3.4.3 Mål g resultatvurdering NAV Hadsel har et system fr balansert målstyring der både statlige g kmmunale resultatmål er satt pp g følges månedlig. De kmmunale fkusmrådene er knyttet til antallet mttakere av øknmisk ssialhjelp, g da særlig ungdm under 25 år. Antallet deltakere i Kvalifiseringsprgrammet blir gså fulgt pp med månedlige rapprteringer. NAV Hadsel hadde i 2014 12 deltakere inne i Kvalifiseringsprgrammet. Det satses særlig på bruk av ulike arbeidsmarkedstiltak sm skal gi ungdm g bsatte flyktninger praksis eller pplæring sm kan bedre mulighetene på arbeidsmarkedet. Kntret har ppnådd meget gde resultater med å ha en egen veilederstilling sm arbeider med ppfølging g krdinering av ulike tiltak rettet mt ungdm. NAV-strategien, sm innebærer stadig økende fkus på arbeid g aktivitet, har blant annet ført til at de ansatte på NAV Hadsel arbeider mer utadrettet g har gd kntakt med lkale arbeidsgivere. Det legges str vekt på gd ppfølging av den enkelte bruker, med ppdatering av cv g veiledning fr videre kvalifisering der dette er nødvendig fr å ha bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Ansvaret fr intrduksjnsrdningen er et nytt mråde inn i NAV Hadsel. Gjennm 2014 har det vært en krevende peride innenfr ansvarsmrådet Det har vært en utskifting av bemanningen gjennm året sm har medført en reetablering av fagmrådet innenfr 32
NAV. 2014 har det blitt jbbett med å fåå på plass nye rutiner fr intrduksjnsrdningenn i NAV, dette arbeidet vil frtsette i 2015. 3.4.4 Øknmi R 2012 R 2013 R 2014 B 2014 Avvik Sum utgifter 12 918 12 992 20 489 16 105 4 385 Sum inntekter -2 001-1 150-1 887-1 438-449 Nett utgift 10. 917 11 842 18 602 14 667 3 936 NAV Hadsel fikk i 2014 tilført budsjettramme fr Intrduksjnsrdningen sm medførte en øking i nett ramme på 5,3 millinerr krner. Det har vært et merfrbruk på øknmisk ssialhjelp i 2014 på m lag 2,8 mill krner; frdelingen n pr måned er sm følger: NAV Hadsel har i 2014 behandlet 807 saker m øknmisk k ssialhjelp knyttet til 266 persner. Andelen ssialhjelpsmttakere i frhld til antall innbyggere i aldersgruppen 20-66 år er 5,6 %. Gjennmsnittlig stønadslengde har vært 2,5 måneder fr aldersgrup ppen 18-24 år g 3,4 måneder fr aldersgruppen 25-66 år.. I gjennmsnitt er det utbetalt kr 9.423,- pr stønadsmåned. De fleste brukerne har øknmisk ssialhjelp sm tilleggsytelse til annen inntekt. I 2014 var det 37,6 % av brukerne sm haddee øknmisk ssialhjelp sm hvedinntektskilde. Bakgrunne en til dettee er endringer i statlige tiltak i frhld til t størrelsee g lengde på ytelse. Det er i tillegg en del brukere sm i perider har mindre arbeid/deltidsarbeid sm fører til behv fr tilleggsytelse av øknmisk ssialhjelp. I 2014 har kmmunen utbetalt 8,1 milliner kr i øknmisk k ssialhjelp mt 7, 2 milliner kr i 2013. Dette gir en økning på 12,5 % fra 2013 til 2014.. Dette kan frklares med en 33
økning i antallet g lengde av saker g årlig økte veiledende satser på øknmisk ssialhjelp. I 2013 ble det behandlet saker knyttet til 246 persner med en gjennmsnittlig stønadslengde på 2,2 g 2,9 måneder. Det har de siste årene vært budsjettert med 5,4 milliner kr til øknmisk ssialhjelp. Behvet fr øknmisk ssialhjelp har gså i 2014 vært betydelig større enn de budsjetterte midler. Det er særlig bidrag til dekning av høye butgifter sm husleie g strøm sm medfører et merfrbruk av ssialhjelp. Kvalifiseringsprgrammet er en lvfestet rettighet i ssialtjenestelven. Frmålet med prgrammet er å fremme vergang til arbeid, ssial inkludering g aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere g mer frpliktende bistand g ppfølging - gså i tilfeller der veien fram kan være relativt lang g usikker. Hadsel kmmune har en høy deltagelse i prgrammet sm i 2014 har gitt et merfrbruk i frhld til budsjett på 0,5 mill krner. 3.4.5 Medarbeiderundersøkelse Den årlige medarbeiderundersøkelsen fr alle NAV-kntrene i landet, sm gjennmføres hver høst, viser stadig bedre resultater fr NAV Hadsel. Kntret har på alle mråder bedre resultater enn gjennmsnittet fr Nrdland g fr resten av landet. 3.4.6 Brukermedvirkning NAV Hadsel har et gdt system fr brukermedvirkning på individnivå, der brukerne tas med på utvikling av planer fr aktivitet g ppfølging. Brukerutvalget i NAV Hadsel har medlemmer fra ulike rganisasjner g freninger sm ivaretar brukeres interesser. Utvalget har hatt 4 møter i 2014 g har tatt pp saker sm har betydning fr utvikling av gde tjenester ved NAV Hadsel. 34