Nsjonlt fond for lokle klimtiltk Skisse til modell Juni 2009 Innhold: Smmendrg...2 1 Innledning...3 1.1 Klimgssutslippene må reduseres... 3 1.2 Mye gjøres, men ikke nok... 3 1.3 Kommunene kn gjøre en ekstrinnsts... 4 2 Alterntive modeller...5 2.1 Forutsetninger... 5 2.2 Mulighetsrom... 5 2.3 Prosjekttilskuddsmodellen... 6 2.4 Regionle klimprtnerskp... 6 2.5 Informsjons- og opplysningsfond... 6 3 Anbeflt løsning: Lokle klimprogrmmer...7 3.1 Kommunene kn best se lokle tiltk i smmenheng... 7 3.2 Stten kn få tilgng til rimelige utslippsreduksjoner... 7 3.3 Enkel dministrsjon, og stor sikkerhet for effekten... 8 3.4 3.5 Forutsigbrhet og frihet til å disponere overskudd... 9 Et vinn-vinn lterntiv... 9 KS-FoU prosjekt nr. 094004 Civits prosjekt nr. 09-010, rpport 1B, i smrbeid med Møreforsking
Smmendrg KS utreder et forslg til orgnisering og gjennomføring v et nsjonlt fond for lokle klimtiltk med hele kommunesektoren i en sentrl rolle. Målet er å redusere klimgssutslipp, men effekter på ndre energi- og miljøprmetre skl være mest mulig positive. Kommune-Norge kn vise til betydelig ærgjerrighet og ktiviteter for å redusere klimgssutslipp. Men det trengs flere innenlnds klimtiltk om Norge skl oppfylle internsjonle forpliktelser om utslippsreduksjoner og nå egne klimmål. Arbeidet i KS-FoU prosjektet Nsjonlt fond for lokle klimtiltk så lngt indikerer t kommunene vil kunne bidr med betydelige utslippsreduksjoner til en reltivt lv kostnd, særlig dersom risikoen for kommunene reduseres og/eller kompenseres. Mnge tiltk kn unsett ikke gjennomføres uten kommunesektorens medvirkning. Med de forutsetninger som er lgt i prosjektet, er mulighetsrommet for et klimfond illustrert ved hjelp v fire forskjellige modeller: 1. Trdisjonelle prosjekttilskudd 2. Lokle klimprogrmmer på grunnlg v plner og forhndlinger 3. Regionl prtnerskpsmodell med frittstående fond 4. Informsjons- og opplysningsfond med hovedvekt på kunnskpsspredning og holdningsskpende rbeid. Slike påvirkningstiltk kn evt. integreres i de tre ndre modellene. Etter en smlet vurdering nbefles lokle klimprogrmmer, inspirert v svensk modell. Dette lterntivet er nærmere utredet. Drøfting v de ndre modellene viser t også disse hr positive sider, men etter vår vurdering større ulemper og/eller liten mulighet for å bli vedttt og relisert. Lokle klimprogrmmer er bygd på tiltk som er politisk behndlet i kommunle plner, særlig klim- og energiplner. For hvert tiltk beregnes kostnder og klimeffekt. Tiltk fr flere kommuner smles i lister som dnner grunnlg for forhndlinger mellom kommunesektoren (KS) og et sttlig sekretrit som opprettes. Her vtles pris for gjennomføring v utslippsreduksjonene. Stten utbetler beløpet når tiltkene er gjennomført. Kommunene disponerer selv evt. overskudd dersom fktisk tiltkskostnd er lvere enn vtlt pris. Plner med klimtiltk. Beregner kostnd og effekt pr tiltk Forhndling stt - kommune pris pr. tiltk Tiltk i klimprogrm. Lokl gjennomføring Hovedprinsipp for lokle klimprogrmmer Plner og tiltk kn omftte en eller flere kommuner, regioner eller fylkeskommuner. KS forhndler på vegne v grupper v kommuner. Stten oppretter et sekretrit som i forhndlingene disponerer vkstningen fr klimfondet. Tiltk plnlegges og gjennomføres i smrbeid med næringsliv, frivillige orgnissjoner og ndre ktører i loklsmfunnet. Forslget rokker ikke ved eksisterende virkemidler og tilskuddsordninger, men vil styrke dem ved t tilfnget v tiltk øker og incentivene forsterkes. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 2
1 Innledning KS ønsker å utrede og fremme et relistisk og gjennomførbrt forslg til orgnisering og gjennomføring v et nsjonlt fond for lokle klimtiltk. I denne delrpporten oppsummeres rmmer for rbeidet (ktører, virkemidler m.m.) og mulige modeller. Det gis en begrunnet nbefling til hovedstyret i KS sitt møte 22.06.09. Etter hovedstyrebehndlingen vil vlgt modell bli belyst nærmere og presentert i en fullstendig rpport fr Civits i oktober 2009. Underliggende nlyser i prosjektet gjennomføres v Møreforsking og presenteres i to delrpporter som utkommer i juni og oktober. 1.1 Klimgssutslippene må reduseres Målsetning for rbeidet er redusert uslipp v klimgsser. Videre rbeid, bl.. i FOU-prosjekter KS regi vil kunne vise hvor mye utslippene kn reduseres, og til hvilken kostnd. For å nå nsjonle mål og oppfylle internsjonle forpliktelser må utslippene reduseres vesentlig. En rekke ndre viktige smfunnsmål blir gjerne sett i smmenheng med reduserte utslipp v klimgsser, bl..: - Tilpsning til klimendringer - Andre miljøprmetre (støy, støv, vnnforurensning m.m.) - Husholdering med energiressursene (spring, fornybre kilder) - Næringsutvikling og miljøteknologi Det er vnskelig å lge gode virkemidler som treffer flere hensyn smtidig. Vi vil nbefle t et fond for lokle klimtiltk primært skl bidr til reduserte utslipp v klimgsser. Smtidig må en lltid være på jkt etter synergier, slik t positive tilleggseffekter kn oppnås. Det er ellers viktig å sikre t negtive effekter unngås. 1.2 Mye gjøres, men ikke nok I prosjektet er det forettt en grundig gjennomgng v eksisterende ktører og virkemidler. Hovedtrekkene er t: - ENOVA dekker det meste på stsjonær energi - Innen vfll og lndbruk finnes en lng rekke virkemidler, der reduserte klimgssutslipp er delmål og/eller en sideeffekt. - Forurensningsloven dekker de fleste utslipp fr industri m.m. - TRANSNOVA vil dekke teknologitiltk i trnsport - CO 2 -vgift på drivstoff m.m. dekker en rekke områder. - Kollektivtiltk i storbyene og tiltk for redusert bilbruk får bidrg gjennom Smferdselsdeprtementets belønningsordning. Bre et fåtll virkemidler er eksklusivt rettet mot kommunesektoren, i de fleste tilfeller er kommunene én blnt flere målgrupper. Men kommunene er ktive brukere v bl.. ENOVA sine virkemidler, og de hr stor ktivitet innen forvltning v virkemidler innen vfll, lndbruk m.m. KS-FoUprosjektet Klimmål i et kommuneperspektiv, smrbeidet Frmtidens Byer, Grønne energikommuner, Livskrftige kommuner og flere ndre ktiviteter hr vist t norske kommuner llerede hr betydelig ærgjerrighet og ktivitet, og reltivt høye mål for reduksjon i klimgssutslipp. Gjennom denne ktiviteten og et rskt økende ntll klim- og energipl- N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 3
ner er kommunesektoren nå godt beredt til ekstr innsts. Smtidig er hovedtendensen t de nsjonle utslippene fortstt øker, også på områder der kommunene kn h en viktig rolle. Sverige hr lenge htt virkemidler på området der kommunene står i fokus. I perioden 2003-08 er det gjennom kliminvesteringsprogrmmet (KLIMP) innvilget over 1,8 mrd svenske kroner til 126 progrmmer for lokle klimtiltk med underliggende prosjekter. Til smmen vil de redusere utslippene med 1,1 millioner tonn CO 2 -ekvivlenter pr. år. Hovedkriterium for tildeling er kostndseffektivitet målt i tonn CO 2 -ekv pr. sttlig krone. Norge hr ingen tilsvrende ordning. 1.3 Kommunene kn gjøre en ekstrinnsts Norske kommuner gjør llerede mye på klim finnsiert gjennom eksisterende inntektssystem og virkemidler. Ambisjonene er økende, men innstsen er stort sett på det nivå en kn forvente med dgens rmmevilkår. Større innenlnds utslippsreduksjoner må til hvis Norge skl oppfylle internsjonle forpliktelser og nå egne klimmål. Reltivt små sttlige bidrg kn utløse reduksjoner som ellers ikke ville h blitt gjennomført. Blnt nnet i følgende tilfeller kn kommunene gjøre en ekstr innsts: Eksisterende sttlige virkemidler - dekker ikke ktuelle tiltk eller er for snevert innrettet - gir ikke tilstrekkelige økonomiske incentiver lene - er for vnskelige å bruke for mnge tiltkshvere lene - krever så store tiltk t mnge små blir uteltt - hr ikke god nok evne til å mobilisere søkere i hele lndet Stten klrer ikke lene å utløse tiltk gjennom sin egen virkemiddelbruk fordi myndighet, kompetnse, nettverk, loklkunnskp, gjennomføringsevne m.m. ligger i kommuner og fylkeskommuner. Plnlegging og gjennomføring v tiltk krever smrbeid mellom ulike lokle ktører (næringsliv, frivillige orgnissjoner m.fl.) som i dg mngler incentiver / rener til å smrbeide. Tiltkene er billige, men for upopulære til t de er mulig å få vedttt loklt uten økonomisk kompenssjon. Risikoen ved tiltkene (økonomisk, politisk) oppleves for høy, og det er behov for reduksjon v- eller kompenssjon for risiko. Flest slike tiltk finnes innen rel- og trnsportplnlegging, der det er mulig å få til konsentrert utbyggingsmønster, redusert trnsportomfng, bedre grunnlg for kollektiv-, sykkel- og gngtrnsport, og bedre vilkår for bruk v fjernvrme. Alt dette gir reduserte klimgssutslipp. I tillegg finnes slike tiltk knyttet til vfll, lndbruk og energibruk i bygg, herunder tiltk i regi v kommunle og interkommunle selskper. Det er for tiden igngstt en rekke utredninger, både fr KS og fr sttlige orgner, som vil gi utfyllende gjennomgng v ktuelle tiltksområder og nslg for potensielle utslippsreduksjoner. Så lenge effekten kn dokumenteres, kn et vidt spekter v tiltk være ktuelle. I tillegg er kommunesektoren er et viktig et lbortorium for nyskping og innovsjon, og således viktig for å øke tilfnget v tiltk. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 4
2 Alterntive modeller 2.1 Forutsetninger På bkgrunn v vedtk i KS lndsting er det lgt til grunn t det skl utredes et sttlig fond, der vkstningen finnsierer klimtiltk i kommunesektoren. Ellers er følgende forutsetninger lgt inn i rbeidet: Alle kommuner og fylkeskommuner må h reell mulighet til å delt, enten lene eller i smrbeid på regionnivå etc. Ordningen må kunne benyttes uten ukseptbel risiko for kommunen. Terskelen for å t i bruk ordingen skl gjøres lvest mulig, også for små kommuner. Kommunene må kunne påvirke utslippene i krft v sin rolle som myndighetsutøver, tjenesteyter, smfunnsutvikler og demokrtisk institusjon. I noen tilfeller kn kommunen også h en rolle som motivtor (gode eksempler) og koordintor i forhold til innbyggere og ktører i loklsmfunnet. Fondet må gi tilstrekkelige incentiver til t nok tiltk blir gjennomført, og ønsket utslippskutt oppnådd. Fondet bør bidr til smrbeid mellom kommuner og på fylkesnivå. Fylkeskommunen bør kunne h en ktiv rolle. I konkurrnse med nbokommuner om befolkning, rbeidsplsser og servicetilbud bør det ikke være en ulempe for en kommune å t klimvennlige vlg. Fondet må bidr til t de mest kostndseffektive klimtiltkene blir gjennomført. Tiltk med lngsiktig/vrig virkning bør tilgodeses. For å få dette til, trengs det også plnlegging og kompetnseheving i kommunene, og loklt holdningsskpende rbeid som gir grunnlg for t nødvendige vedtk fttes. Stten må kseptere forslget. Derfor må dministrtive kostnder minimeres og dobbeltreguleringer unngås. Smmenhengen mellom virkemiddel og mål må være entydig. Forslget bør være forberedt for konsekvensutredning i henhold til sttlig regelverk. 2.2 Mulighetsrom Med hndlingsrom og forutsetninger beskrevet ovenfor vgrenses tilfnget v mulige modeller. I tillegg vil vi nbefle t en finner en ledig plss i virkemiddelpprtet, og ikke utfordrer etblerte ordninger, noe som sterkt vil redusere snnsynligheten for relisering v en nyordning. Smtidig bør fondet utfylle og fungere smmen med eksisterende ordninger. For å komme frm til den nbeflte modellen (se kpittel 3) hr vi benyttet en prgmtisk tilnærming med vekt på gjennomførbrhet og reelle incentiver for lle prter. Vi hr forsøkt å unngå klre ulemper og politiske eller prktiske hindre for vedtk og relisering. Men også en mer prinsipiell tilnærming ville etter vårt syn h ledet til smme resultt. Det kn tenkes en lng rekke ndre muligheter, og et utll vrinter. Mulighetsrommet illustreres med de tre modellene skissert nedenfor. Omtlen blir her svært summrisk og vi hr lgt vekt på begrunnelse for hvorfor vi ikke hr nbeflt disse modellene. Alle modellene her klrt positive sider, men de hr det til felles t vi ikke nser det som snnsynlig t de vil bli stt ut i live, og t det dermed ikke er formålstjenlig med en videre ut- N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 5
redning. Vurderingene her nses lite følsomme for politiske svingninger, motrgumentene nts å h bred tilslutning. En bredere smmenlikning v positive og negtive sider er gjort i underliggende rpporter. 2.3 Prosjekttilskuddsmodellen I denne, trdisjonelle modellen tildeles midler til konkrete, tids- og temvgrensede prosjekter etter stndrdiserte søknder. ENOVA sine ordninger er et v mnge eksempler på prosjekttilskuddsmodell. Denne typen ordninger er velkjent og velprøvd. Ingen vil overrskes om KS sitt forslg innebærer en slik modell. Men modellen gir lite rom for smrbeid mellom ktører i loklsmfunnet, og for å se ulike prosjekter i smmenheng. Krv om søkndsbehndling i henhold til forvltningsloven m.m. vil gjøre de dministrtive kostndene høye, særlig hvis en skl åpne for mnge små prosjekter. Det største problemet er likevel t det mngler ledig plss i virkemiddelpprtet. Enten vil en nyordning måtte overlppe eksisterende, eller så må noen eksisterende endres/fjernes. 2.4 Regionle klimprtnerskp Her blir en vgift etc. som innkreves i et geogrfisk område redistribuert til klimtiltk i smme område. Hvis vgiftene strffer klimskdelig tferd, kn mn få en pisk og gulrot effekt. Eventuelt kn pengene komme rett fr sttskssen, men d bortfller pisk-effekten. Det kn etbleres et frittstående fond der KS, fylkeskommunene, et offentlig-privt prtnerskp eller en stiftelse forvlter vkstningen etter bestemte kriterier. Det finnes lite erfringsgrunnlg for denne typen løsninger, og de erfringene som eksisterer er blndete. Skl ordningen være desentrlisert må mye prllell kompetnse bygges opp, og dministrtive kostnder blir høye. Bortsett fr CO 2 -vgiften hr vi ikke funnet spesielt egnede eksisterende eller nye vgifter etc. som kn dnne grunnlg for en slik ordning. Det største problemet er likevel t stten neppe er villig til å gi fr seg styringen over store midler eller gi ndre mulighet til å innkreve vgifter. 2.5 Informsjons- og opplysningsfond I mngel v ledige plsser i virkemiddelpprtet kn kommunene få en rolle knyttet til myke informsjons-, opplynings- og kompetnsetiltk, med mindre vekt på målbr effekt. Lve dm. kostnder kn oppnås ved å tildele midler etter enkle kriterier, f.eks. folketll eller utslippsdt. Modellen gir kommunen få incentiver til utslippreduksjon, og fordrer en sterk tro på t holdningsendringer gir utslippsreduksjoner. Stten kn vnskelig måle hv de får igjen for pengene. Det er lngt frm til t utslippssttistikk vil være tilstrekkelig grunnlg for tildeling v midler. Mnge utslipp i den kommunle sttistikken fller utenfor kommunens kontroll. Det er også vnskelig å rgumentere for t kommunen skl h en spesiell rolle ut over det som må forventes finnsiert som del v kommunens ordinære virksomhet. Noen vil også mene t ndre knler enn kommunen kn være vel så effektive for denne typen formidling. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 6
3 Anbeflt løsning: Lokle klimprogrmmer På bkgrunn v utredningsrbeidet så lngt nbefles en løsning med lokle klimprogrmmer, inspirert fr svenske KLIMP, og tilpsset norske forhold. Klimprogrmmene kn omftte en eller flere kommuner, og vil være resultt v en kontrkt om tildeling v midler fr klimfondet. 3.1 Kommunene kn best se lokle tiltk i smmenheng Kommunlt plnrbeid er en unik ren for smordning og vveining v hensyn gjennom en demokrtisk prosess. Her kn en få tverrettlig deltking i kommunen og involvering v ktører i loklsmfunnet, bl.. næringsliv, frivillige orgnissjoner og ndre offentlige orgner. Særlig gjelder dette plner som utrbeides og behndles etter pln- og bygningsloven (pbl.). Ny pbl. som trer i krft 1. juli 2009, hr innført klimhensyn gjennom energiforsyning og trnsport som en v oppgvene og hensynene i den kommunle plnleggingen ( 3-1). Den delen v kommunenes plner som omftter reduksjon i klimgssutslipp kn benyttes som grunnlg for et loklt klimprogrm. Ved å stille krv om politisk behndling i pln sikres bred fornkring og involvering. Smtidig sikrer en t rbeidet som investeres i plnene utnyttes effektivt. Mest ktuelle plntype er klim- og energipln, som de fleste kommuner hr, eller er i ferd med å utrbeide. Plntypen kn bli gjort obligtorisk. Plnene kn bl.. omftte tiltk i kommunens egen virksomhet, tiltk hos ndre i loklsmfunnet, smrbeidstiltk og tiltk i form v kommunl plnlegging og øvrig myndighetsutøvelse. Ved beregning v titkskostnder kn en inkludere effekten v eksisterende tilskuddsordninger og ndre virkemidler. Dermed påvirker ikke klimfondet de øvrige virkemidlene, men utfyller dem. Plnene oppsummeres i en liste med kostnder (inkl. sttstilskudd etc.) og beregnet utslippsreduksjon for hvert tiltk. Gjennom ENOVA bidrr Stten llerede til rbeid med kommunle klim- og energiplner. Denne typen støtte bør opprettholdes og styrkes. Slik sikrer en bl.. gode tiltk til eksisterende tilskuddsordninger, og til de nye klimprogrmmene. Det er viktig t stten smmen med kommunene får utrbeidet gode veiledninger og mler. For t rbeidet med lokle klimtiltk skl bli mer målrettet og effektivt, trengs det unsett et bedre system (stndrder) for å beregne klimeffekten og den lngsiktige smfunnsøkonomiske nytten v utslippsreduserende tiltk. Slike stndrder vil i seg selv bidr til å få frm de mest effektive klimtiltkene. 3.2 Stten kn få tilgng til rimelige utslippsreduksjoner På grunnlg v vedttte plner kn tiltkslister med kostnder og utslippsreduserende effekt kn utrbeides for en eller flere kommuner, regioner eller for et fylke. Listene vil vise hvor store utslippsreduksjoner Stten hr tilgng til å få relisert ut over det som llerede gjøres loklt. Det gjenstår d å bli enige om en pris for å få relisert hele- eller deler v tiltkslisten. Dette kn gjøres i form t et klimprogrm: Kommunene forplikter seg her til å gjennomføre fststte tiltk med en beregnet utslippsreduserende effekt. For hvert tiltk utbetler stten vtlt beløp direkte til kommunen(e) strks tiltket er gjennomført. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 7
For stten blir pris pr redusert tonn CO 2 -ekvivlenter det viktigste. I prinsippet bør det være likegyldig for stten hvordn utslippreduksjonene skjer, så lenge effekten kn dokumenteres. Det bør være opp til kommunene å gjøre den smfunnsøkonomiske vurderingen v tiltkene, som llerede er utredet og kostndsregnet i klimpln etc. I en slik forhndling vil stten søke utslippsreduksjoner til lvest mulig pris, men får ikke lvere pris enn det kommunene er villig til å gå med på. For tiltk som stten ntr t unsett blir gjennomført eller dekket gjennom ndre virkemidler vil betlingsvilligheten være lv, med tilsvrende høyere betlingsvillighet for klrt ddisjonle tiltk. Kommunene får bidrg til tiltksfinnsiering, og stten får tilgng til innenlnds utslippsreduksjoner som lterntiv til kvotekjøp i utlndet. Det forhndles for et hensiktsmessig ntll kommuner smtidig. Kommunene orgniserer forhndlingene gjennom KS. Stten etblerer et forhndlingsorgn med eget sekretrit og budsjett tilsvrende vkstningen i klimfondet. Resultt v forhndlingen vil være et klimprogrm som omftter en kombinsjon v tiltk i enkeltkommuner og tiltk som gjennomføres v flere kommuner i fellesskp. For å unngå t nye tiltk stopper opp, bør det årlig være mulig å melde inn tiltk til forhndlinger. Avtler inngås med forhold om uttelling på søknder som inngår, men som på vtletidspunktet ikke er behndlet. Når vtle først er inngått, må kommunene frskrive seg muligheten til å søke ytterligere sttlig finnsiering v tiltkene som er omfttet. Noe opplæring, holdningsskpende rbeid og ndre myke tiltk (informsjon, opplysning, forebyggende tiltk) uten direkte dokumenterbr effekt bør kunne inngå i vtlene, og finnsieres etter egne regler. Særlig viktig er såkornmidler til utredning v nye tiltk og til ideer som må utredes nærmere (effekt, kostnder, gjennomførbrhet) før de kn inngå i et klimprogrm. Slik unngår en t lovende tiltk stopper opp i en tidlig fse fordi usikkerheten er for stor og/eller kommunens risiko for høy. 3.3 Enkel dministrsjon, og stor sikkerhet for effekten Klimprogrmmer vil omftte en liste med tiltk og tilhørende pris og utslippsreduksjon. Siden reduksjon v CO 2 -utslipp i svært liten grd kn måles, knyttes videre oppfølging til gjennomføring v selve tiltkene. Tiltkene gjennomføres loklt i smrbeid med de prter som i plnprosessen ble tildelt roller og oppgver. Det er derfor viktig t kommunen i plnfsen inngår vtler som sikrer t ktuelle prter stiller opp i gjennomføringsfsen. Avtlt beløp utbetles når tiltk er gjennomført, evt. med et mindre forskudd. I prksis vil progrmmene også omftte tiltk som v ulike grunner ikke lr seg gjennomføre, og der det ikke vil bli utbetling. For å redusere kommunenes risiko bør det i slike tilfeller være mulighet for å få dekket dokumenterte utgifter innen rmmer som vtles. For å lette sksbehndlingen kn en uvhengig instns verifisere utslippsreduksjon fr hvert tiltk i forknt v forhndlingene. Tilsvrende instns kn verifisere t tiltkene er gjennomført. Slike tredjeprtsløsninger benyttes i stdig flere smmenhenger, og kn gi reduserte sksbehndlingskostnder, rskere behndling, færre konflikter og økt legitimitet for ordningen siden miljøeffekten i mindre grd kn trekkes i tvil. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 8
3.4 Forutsigbrhet og frihet til å disponere overskudd Mnge klimtiltk vil t lng tid å gjennomføre. Avtlene bør derfor h en tidshorisont, på minst 4 år, og reforhndles hvert 2.-4. år. Når kommunene forplikter seg til å gjennomføre tiltk over flere år, er det en selvsgt forutsetning t stten stiller sikkerhet for t utbetling vil finne sted. Svenske erfringer tilsier t usikkerhet for t kommunen blir sittende igjen med utgifter uten dekning vil være det største hinderet for gjennomføring v tiltk. Flerårig oppbinding v sttlige midler gjennom fondsvsetning er derfor en forutsetning for t ordningen skl fungere. Hvis ordningen gjøres vhengig v årlige bevilgninger på sttsbudsjettet er den neppe reliserbr, og unsett lite ttrtiv for kommunene. For å sikre optiml smfunnsøkonomisk lønnsomhet og incentiver som virker, er det viktig t kommunene står fritt til å disponere eventuelt overskudd etter t vtlene er oppfylt. Uvhengig v lokl idelisme gir dette kommunene et klrt incentiv til både å få frm utslippsreduserende tiltk og til å gjennomføre tiltkene mest mulig effektivt. Dette viktige incentivet forsvinner dersom evt. overskudd skulle være bundet opp/ øremerket til f.eks. ndre miljøtiltk. Det er heller ikke nødvendigvis miljøtiltk etc. som gir størst smfunnsøkonomisk nytte når et evt. overskudd skl disponeres. Motivsjonen for å få inn øremerkede penger vil være også lngt svkere. Med sterke føringer på bruken kn dette i verste fll bli inntekt til utgifts ervervelse for kommunen. En mild styring med bruken v overskuddet kn være krv om klimregnskp for å sikre t bruk v midlene ikke fører til nye utslipp (rebound-effekt). 3.5 Et vinn-vinn lterntiv Lokle klimprogrmmer gir lle prter klre incentiver til effektivt å bidr til utslippsreduksjoner. Kommunene får mulighet til inntjening, og til å relisere tiltk som ellers ikke ville h blitt gjennomført. Stten oppnår stor sikkerhet for innenlnds utslippsreduksjoner til en forutsigbr pris. Riktig nok risikerer Stten å betle kommunene mer enn det enkelte v klimtiltkene fktisk koster, men vi må forutsette en såpss prgmtisk tilnærming t prisen tross lt blir det viktigste. At kommunene disponerer et overskudd innen sine rmmer betyr ellers pr. definisjon mksimering v smfunnsøkonomisk nytte på kommunenivå også for overskuddspengene. Med effektiv orgnisering kn lokle klimprogrmmer gi lngt lvere dministrtive kostnder enn f.eks. ordninger bsert på tildeling etter søknd. Stten slipper å gjennomføre økonomisk kontroll med disponering v midler, og unngår en søkndsbehndling som må oppfylle krv i forvltningsloven. Begge deler vil være reltivt ressurskrevende. Søkerne (herunder kommunene) slipper å bruke ressurser på å utforme søknder som ikke innvilges. I stedet utnyttes en plnprosess som kommunene unsett må gjennom, og der kvlitetssikring gjøres som del v plnprosessen. Ved tredjeprtsvurdering v klimeffekt vil kun tiltkskostnd være tem for forhndlingene. Forhndlingsmeknismen sikrer t kommunene ikke missbruker fondsmidlene til å finnsiere tiltk de unsett ville h gjennomført. At kommunene vil lete med lys og lykte etter tiltk og klimeffekt v tiltk, er bre et positivt bidrg i jkten på utslippreduksjoner. Det kn vurderes N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 9
kompenssjonsordninger for kommuner som llerede hr gjennomført mnge klimtiltk, og som dermed kn h redusert sitt potensil for nye tiltk sett i forhold kommuner som hr gjort lite fr før. For mnge kn det oppleves som negtivt t ordningen ikke åpner for å behndle enkeltprosjekter uten å gå vegen om klimpln. Tnken om å søke tilskudd ett sted stikker dypt, og det ligger en pedgogisk utfordring i å formidle muligheten for relisering v enkeltprosjekter gjennom klimpln. Men det er nettopp plnmeknismen, og muligheten til å bruke loklkunnskp til å se tiltk i smmenheng som rettferdiggjør fondsløsningen. Hvis det finnes en lettvint snrveg vil det også bli vnskelig å motivere tiltkshvere til å delt i plnprosessen, der deres tiltk vil bli veid mot- og sett i smmenheng med ndre lokle inititiver. For enkeltsøknder vil det unsett være muligheter i eksisterende sttlig virkemiddelpprt, også for tiltk innen kommunens egen virksomhet. En skjemtisk frmstilling v ordningen er vist nedenfor. Modellen og grunnlget for den er nærmere beskrevet i rbeidsnotter der innholdet vil bli publisert i prosjektets sluttrpport. Etter hovedstyrebehndling i KS vil vlgt modell bli videre utredet i dilog med berørte prter. Ut over behov for et sttlig forhndlingsorgn er det ikke ttt stilling til sttlig orgnisering, loklisering, finnsieringskilde m.m. Fondsstørrelse og vrighet vil bli nærmere utredet. Det er ønskelig t forslget behndles i forbindelse med klimmeldingen som er plnlgt oversendt Stortinget i 2010. Ordningen kn tidligst strtes opp i tilknytning til sttsbudsjettet for 2011. Prllelt med budsjettprosessen bør det være tilstrekkelig med tid til å gjennomføre nødvendige forberedelser. Verifisering v utslippsreduksjon UAV- HENGIG TREDJE- PART Stdfesting v t tiltk er gjennomført Utbetling etter dokumentert gjennomføring Plnmidler, mler, veiledning Felles system for kvntifisering v klimeffekt Forhndling mellom stten og grupper v kommuner (KS) om pris pr tiltk Forskudd og midler til myke tiltk Kommunle Plner som inneholder klimtiltk Tiltksliste inkl. utslippsreduserende effekt og kostnder Kommunen må stå fritt til å bruke evt. overskudd Tiltk omfttet v vtle mellom stt og kommune Tiltk i klimprogrm. Orgnisert v kommunene Involvering v loklsmfunnet - Tverrettlig i kommunen(e) - Loklt næringsliv, friv.org. og ndre myndigheter Effekten v ndre tilskuddsordninger inkluderes Gjennomføring i smrbeid med ktører i loklsmfunnet Lokle klimprogrmmer: Smlet frmstilling inkludert tredjeprtsløsning. Pln og tiltkslister kn omftte én eller flere kommuner. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 10
Rådgivergruppen AS Civits, 2009 Prosjekt 09-010 KS: Nsjonlt fond for lokle klimtiltk Delrpport 1A, Versjon 2.1 Sist dtert 04.06.09 Rune Opheim Civits Grubbegt 14 0179 Oslo sentrlbord 22 94 24 20 fks 22 94 24 21 www.civits.no Sikring v stiler 1 N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 11