Videreutvikling i retn. velferdsteori: Komplette markeder, S tilstander, homogene oppfatninger

Like dokumenter
Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

14 Systemer av differensiallikninger TMA4110 høsten 2018

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Optimalitetsprinsippet. Overlappende delproblemer

TMA4265 Stokastiske prosesser

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

TMA4265 Stokastiske prosesser

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Løsningsforslag øving 10 TMA4110 høsten 2018

Forelesning Z-, t-test, test for forventningsdifferanser

Veiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

SNF-rapport nr. 21/03. Vinnerens forbannelse. Eirik N. Christensen

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Forelesning nr.3 INF 1410

EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Statistikk og økonomi, våren 2017

TMA4300 Mod. stat. metoder

DEN NORSKE AKTUARFORENING

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

Magnetisk nivåregulering. Prosjektoppgave i faget TTK 4150 Ulineære systemer. Gruppe 4: Rune Haugom Pål-Jørgen Kyllesø Jon Kåre Solås Frode Efteland

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Rullingslager. Innhold. Kap. 5 Dimensjonering av Rullingslager. Friksjon: glide- og rullefriksjon. Et lager er

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 4.1 LIKEVEKTSBEGREP FOR SIGNALISERINGSSPILL.

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

NEO. EI 120(ve i o)s PN-EN A1:2009 Etter sykluser EUROPEAN PATENT APPLICATION EP BRANN SIKKERHET BRANNSPJELD FUNKSJON

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

Modeller, miljø og kritisk demokratisk kompetanse

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

EKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

Fourieranalyse. Fourierrekker på reell form. Eksempel La. TMA4135 Matematikk 4D. En funksjon sies å ha periode p > 0 dersom

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R.

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

Studieprogramundersøkelsen 2013

MA1301 Tallteori Høsten 2014

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER

Forelesninger i spillteori V 2003, del 1. Telenor Mobil, NetCom Rimi, Rema, andre SAS, lavprisselskaper Charterselskaper

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

Regler om normalfordelingen

Kapittel og Appendix A, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

Regler om normalfordelingen

Analyse av strukturerte spareprodukt

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

TMA4245 Statistikk Eksamen 21. mai 2013

Innkalling til andelseiermøte

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Innkalling til andelseiermøter

Oppgave 1 Det er oppgitt i oppgaveteksten at estimatoren er forventningsrett, så vi vet allerede at E(ˆµ) = µ. Variansen til ˆµ er 2 2 ( )

Regler om normalfordelingen

Løsning til seminar 3

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

SNF-rapport nr. 23/05

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Det ble orientert i plenum under eksamensdagen om følgende endringer i forhold til oppgaven:

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

EKSAMEN I FAG SIF8052 VISUALISERING ONSDAG 11. DESEMBER 2002 KL LØSNINGSFORSLAG

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Kapittel 9 ALGEBRA. Hva er algebra?

Løsningsforslag Kollokvium 6

Bioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode

Generell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1

Eksamen våren 2018 Løsninger

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

Oppgaven dekker ideell opamp, bodeplot og resonans.

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

Transkript:

Sfunnsøkono ndre vdelng, kroøkono, Dderk Lund, 9.rs 22 Vdereutvklng retn. velferdsteor: Koplette rkeder, S tlstnder, hoogene oppftnnger Spesltlfelle v odellen kp. 2: S tlstnder og S forskjellge verdpprer (Kunne få se resultt ed flere pprer enn tlst. For enkelhets skyld: ntr (for lle s t ppr nr. s får verden (f.eks. en krone tlstnd s, en ngentng de ndre tlstndene (Bre en forenklng, kunne droppe denne ntkelsen Slke verdpprer klles eleentære tlstndsbetngede krv eller rrow-debreu-verdpprer L p s være prsen på ppr s ved t Kn nt t det tllegg fns et rskofrtt verdppr S Må h / R p s s ( hvorfor? Hr d spesltlfelle v odellen v llerede kjenner Førsteordensbetngelsen for verdppr (,, S : ~ ~ E u C ( R R [ ( ] π u ( C ( R S π u ( C R s π su ( Cs R sden R s er null for lle s L λ S s π su ( Cs R, denne hr kke noe speselt ed verdppr å gjøre Sden utfllet tlstnd for vkstnngen på verdppr nr. er R / p, fnner v π u ( C / p λ for lle -D-verdpprene; jfr. Vrn s. 383 øverst R S s s s s

Sfunnsøkono ndre vdelng, kroøkono, Dderk Lund, 9.rs 22 Velferdsteor for koplette rkeder (Vrn, vsn. 9.5 og 2.7 Hovedte velferdsteoren: Senheng ello frkonkurrnseløsnng og Preto-optu Gjelder se resultt under uskkerhet? ntr fortstt: Bre to peroder, lle er rskoverse, hoogene oppftnnger, S tlstnder Preto-optu ex nte betydnng, sett fr t Etter t en frkonkurrnseløsnng er funnet: Fns det fortstt gjensdg fordelktge, kke utnyttede ulgheter for å bytte rettgheter tl nntekter ved t? Ne, kke hvs lle ndvder hr se rgnle substtusjonsbrøker ello rettgheter tl nntekt ethvert pr v tlstnder MSB for ello tlstndene og b: ~ de [ u ( C ] π u ( C dc + π bu ( Cb dcb dcb π u ( C dc π bu ( Cb Fr lknngen nederst forrge sde (Vrn s. 383: π ( j ( j u C u C p π π u C p π u C b ( b b b j ( Hr dered vst t MSB ello tlstndene og b, både for og j blr lk prsforholdet vhengg v koplette rkeder, d.v.s. t det fns lke nge kptlobjekter so tlstnder; objektene å h Vs-vektorer so er lneært uvhengge F.eks. et fullt sett v eleentære tlstndsbetngede krv, lte relstsk, en teoretsk nteressnt jb 2

Sfunnsøkono ndre vdelng, kroøkono, Dderk Lund, 9.rs 22 Kptlverdodellen (Vrn vsn. 2.4 Et nnet spesltlfelle v den generelle odellen kp. 2 (jfr. trnsprent 4 for 8. rs Forutsetter kke lenger lke nge verdpprer so tlstnder Forutsetter stedet forventnng-vrns prefernser (jfr. Vrn vsn..7, trnsprent for 3. rs ktørene bryr seg bre o forventnng og vrns tl konsuet ved t, EC (,vr( C, st o konsuet ved t, c Begrunnelse for forventnng-vrns prefernser: o lle ktører hr kvdrtske u -funksjoner, eller o lle ulge C norlfordelte Tl dsse to lterntve ntkelsene svrer to forenklnger v førsteordensbetngelsene for nyttekserng (so vser seg å føre tl se resultt: o u -funksjonen kvdrtsk u -funksjonen er lneær, u( C 2bC; b en postv konstnt o C norlfordelt lknngen øverst s. 38 hos Vrn: cov( u( C, E u( C cov( C, o Denne sste lknngen oftter også tlfellet ed kvdrtsk u -funksjon, sden v får u( C 2b og cov( 2 bc, 2bcov( C, Begge tlfeller: cov( u( C, E u( C cov( C, 3

Sfunnsøkono ndre vdelng, kroøkono, Dderk Lund, 9.rs 22 Kptlverdodellen, forts. Skl utlede Kptlverdodellen (Cptl sset Prcng Model (CPM, Vrn lkn. (2.7 Først utledet v Shrpe (964, Lntner (965, Mossn (966, grunnleggende fnnsteor Førsteordensbetngelse for ndvd for ppr (trnsprent 4, 8. rs: cov u( C, R R E u( C Forutstt kvdrtsk nytte eller norlfordelng: Kn oforuleres v.h.. kovrns-forel forrge sde: For lle og : R ( C cov u ( C, E u ( C cov, R E u( C E u( C L x,, x være vektene en portefølje v bre de rskble verdpprene (so på trnsprent, 8. rs, en ed x, slk t x L Z bl nvestert denne porteføljen ved td L Z være verden v nvesterngen ved td, gtt ved V V Z Zx + + Zx p p D blr vkstnngen på porteføljen, R, defnert so Z V x xr Z p 4

Sfunnsøkono ndre vdelng, kroøkono, Dderk Lund, 9.rs 22 Kptlverdodellen, forts. Lknngen dt på forrge sde gjldt for lle og ; tr for hver et ved sntt v høyre og venstre sde: E u ( C x R R x C R E u( C ( cov (, Sden xcov ( C, R cov ( C, xr for lle konstnte x, og sden xr R, kn dette forenkles tl: E u ( C R R cov C, R E u( C ( Se lknng gjelder både R og det vede snttet R ( C E u( C ( C cov, cov, R R E u ( C R R Dropp leddet dten; t suer over lle ndvder: I ( C I ( C cov, cov, R R R R Nevnerne er de se lle leddene hver su; nok å cov C, cov C, suere tellerne; ( ( 5

Sfunnsøkono ndre vdelng, kroøkono, Dderk Lund, 9.rs 22 Kptlverdodellen, forts. I Defner C gg C, ggregert konsu ved t nt nå t dette utelukkende består v verden v nvesternger verdpprene,, L C gg C,gg + C,gg, der første ledd er ggregert rskofr nvesterng, og ndre ledd er ggregert rskbel nvesterng, begge verdstt ved t D er C,gg verden ved t v porteføljen v lle rskble verdpprer, rkedsporteføljen L denne være Z so defnert forn; Z er suen nvestert lle de rskble verdpprene ved t : Z C,gg vkstnng på rkedsporteføljen: Z Z D er cov( C gg, cov( C,gg, + cov( C,gg, cov( C,gg, cov( Z, Z cov(, Tlsvrende: cov( C gg, Z cov(, Z vr( cov ( C gg, cov ( C gg, Fr forrge sde: R R R R cov(, R R ( R R β( R R vr( Dette er lknng (2.7 hos Vrn, CPM Hr defnert β so forholdet ello kovrnsen og vrnsen; et ål for rskoen knyttet tl verdppr Kovrnsen åler bdrget fr tl uskkerheten R 6

Sfunnsøkono ndre vdelng, kroøkono, Dderk Lund, 9.rs 22 Kptlverdodellen: Hv er relevnt rsko? Konsekvensene for beslutnnger et ksjeselskp so er oppttt v størst ulg rkedsverd nt selskpet er fullt ut fnnsert ed egenkptl, slk t den uskre kontntstrøen selskpet ved t er lk den slede verden v ksjene, VX, der X er ntllet ksjer selskpet hr utstedt Slet rkedsverd v selskpet ved t er px For enkelhets skyld kn v nå sette X lk D er vkstnngen gtt ved V / p, og CPM gr V V R R + cov, λ (* p p λ ( R R /vr( er kke vhengg v Vs t (* kn ofores tl p V λ cov( V, R Vs t dette kn tolkes so nåverd v en skkerhetsekvvlent, en t denne skkerhetsekvvlenten er noe nnet enn den for CR so v fnt på trnsprent for 3. rs hvorfor? Vs t hvs selskpet består v to prosjekter, b og c, slk t V V b + V c, så vl verden ved t v suen v prosjektene, p, være lk suen v verdene ved t v prosjektene verdstt hver for seg, pb + pc Denne egenskpen klles verdddtvtet gjelder den også for skkerhetsekvvlenten for CR? Kn v s t et ksjeselskp vser rskoversjon? 7

Ekstr øvngsoppgve, kroøkono, ndre vdelng, rs 22 En bonde på Østlndet hr ål jord, so skl deles ello å dyrke bygg og rug. I lle fll koster det kr. per ål såkorn, gjødsel etc. Bygg er en stbl vekst, so gr en vlng verdt 5 kr. per ål. Det er /3 sjnse for t frosten ødelegger rugvlngen, så den blr verdløs; ellers er den verdt 3 kr. per ål. Bonden hr ngen ndre nntekter. ( Vs hvordn nettonntekten x hver v de to ulge tlstndene blr en funksjon v B, so er ntll ål bygg. Bonden kserer forventet verd v en nyttefunksjon, u(x. Hv er betngelsen for optl fordelng v jord ello rug og bygg? (b Hv blr optl fordelng derso u(x n x? I (c kn en nt t lle hr logrtsk nyttefunksjon, so (b. (c Bonden hr en venn Trøndelg so hr lke stor gård, og so på lle vs står se stusjon. Været Trøndelg er stokstsk uvhengg v det på Østlndet. De to bøndene kn vtle å hjelpe hverndre hvs det går godt for den ene og dårlg for den ndre. Dskuter hvordn v skl odellere vtlen ello de to, og hv so er en relg ålfunksjon for prtene. Hv er den optle vtlen, og hv er den optle fordelngen ello rug og bygg for hver v de? 8