Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Like dokumenter
Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide


Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark


Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Bosteds- attraktivitet

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Bosetting. Utvikling

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Regional analyse for Sogn

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Attraktivitetsmodellen:

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Bærekraftige og attraktive Telemark

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Bosteds- attraktivitet

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser


Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted

Bosteds- attraktivitet

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Bosetting. Utvikling

Regional analyse Trysil. Minirapport


Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Regional analyse for Vågsøy 2014

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Transkript:

Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015

Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95 90 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 92,6 115,3 103,6 101,5 93,9 89,8 Mens det har vært høy vekst i Norge. 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 03.10.2015 2

Arbeidsplassutvikling Vågsøy hadde sterk nedgang i antall arbeidsplasser fram til 2006. Flere arbeidsplasser i dag enn i 2006. Men nedgang på ti prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95 90 85 80 2000 2001 Norge Vågsøy Eid 2002 2003 2004 2005 117,2 106,8 103,7 87,6 90,0 87,7 2006 2007 2008 Sogn og Fjordane Selje 2009 2010 2011 2012 2013 2014 03.10.2015 3

Arbeidsplassutvikling Norge - Privat Sogn og Fjordane - Privat Næringslivet Vågsøy - Privat Selje - Privat 13 prosent nedgag i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vågsøy. 120 110 Eid - Privat 115,9 110 Etter 2006 har antallet stått stille. 100 90 100 87 87 80 70 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 75 03.10.2015 4

Arbeidsplassutvikling Næringslivet Hornindal - 119 Norge 4,1 2,2 Etter finanskrisen, dvs etter 2008 har det vært litt nedgang i antall ansatte i næringslivet i Vågsøy. Stryn - 170 Selje - 182 Gloppen - 188 Vågsøy - 214-0,3-1,4 0,6 0,1 De fleste kommunene i Norge har hatt nedgang i denne perioden, selv om det har vært vekst i næringslivet i Norge. Eid - 236 Bremanger - 325-7,9-2,9-9-8-7-6-5-4-3-2-1 0 1 2 3 4 5 Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Telemark fra 2008 til 2014. Rangering blant landets 428 kommuner. Kommunene er farget etter regiontilhørighet. 03.10.2015 5

422414390388371352349323302277275262236227227215179163133126 89 84 51 34 32 6 Vågsøy i NæringsNM 0 50 100 150 200 250 300 350 400 197 2000 239 227 329 335 2001 Vågsøy 2002 2003 2004 120 2005 167 2006 80 Plassering i NæringsNM 2007 128 2008 76 276 2009 301 2010 Næringslivet i Vågsøy har gjort det bra i perioder, men svakt siste måling. 2011 283 2012 352 2013 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Sogndal (21) Førde (14) Aurland (241) Høyanger (332) Gaular (281) Fjaler (187) Luster (258) Flora (39) Balestrand (190) Leikanger (202) Naustdal (375) Stryn (87) Gulen (55) Gloppen (106) Eid (123) Hyllestad (199) Vik (186) Hornindal (357) Årdal (211) Selje (338) Vågsøy (178) 346 381 351 62 Askvoll (380) Solund (348) Jølster (376) Lærdal (368) Bremanger (371) 03.10.2015 6 NæringsNM 2014 (tall fra 2013)

Nedgang i både befolkning og næringsliv i Vågsøy siden 2000. Bedre utvikling i næringliv og befolkning etter 2006 1. Hva er drivkreftene for utviklingen? 2. Hvordan har utviklingen vært i ulike deler av næringslivet? 3. Er den svake næringsutviklingen forårsaket av strukturen i næringslivet, konjunkturer eller finanskrisen? 4. Eller er utviklingen selvforskyldt? 03.10.2015 7

Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 8

Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Regional 720 22 % Stat og Fylke 164 5 % Basis 1 267 38 % Norge Lokal og Kommune 725 22 % Besøk 427 13 % Stat og Fylke 338 118 13 % Basis 497 317 19 % Vågsøy 2014: Vågsøy 2000: Regional 851 060 32 % Lokal og Kommune 579 267 22 % Besøk 384 238 14 % 03.10.2015 10

Regional * Besøk Basis Anna industri 3,0 Anna industri Fisk Gruve 7,7 Næringsmidler Olje og gass utvinning Landbruk 0,3 Prosessindustri Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning 3,2 Verkstedindustri Fisk Gruve Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal 0,3 0,6 0,4 1,2 0,7 1,0 0,6 0,7 0,9 Landbruk Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Agentur og Engros 0,7 Bygg og anlegg Bygg og anlegg 0,9 Diverse Vekst 2000-2014 Diverse 0,9 Forr tjenesteyting 0,7 0,7 Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 1,8 Transport Utleie av arbeidskraft 0,7 Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9-4 -2 0 2 4 6 8 10 Lokaliseringskvotienter Snitt vekst 2000-2014 Bransjer det er mye av i Vågsøy har hatt nedgang. 03.10.2015 11

Basisnæringene nesten halvert Nedgang i besøksnæringene Sterk vekst i de regionale næringene 150 140 130 120 110 100 90 Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 129,2 94,1 80 70 60 50 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 58,4 Arbeidsplassutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100 03.10.2015 12

Basisnæringene nesten halvert Nedgang i besøksnæringene Sterk vekst i de regionale næringene Litt vekst i stat/fylke Ikke vekst i kommunen 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 2000 Basis Besøk Lokal og Kommune Regional Stat og Fylke 129,2 107,9 99,9 94,1 58,4 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Arbeidsplassutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100 03.10.2015 13

Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 -80-90 -100-90,3 20,3-32,3 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 03.10.2015 14

Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 -80-90 -100 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 03.10.2015 15

Nasjonalt Bidrag Struktur Arbeidsplassvekst Forventet 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 -80-90 -100 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 03.10.2015 16

Nasjonalt Bidrag Struktur Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Forventet 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 -80-90 -100-110 -120 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 03.10.2015 17

80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60,0-70,0-80,0-90,0-100,0-110,0-120,0-130,0-140,0-150,0 Basis Besøk Regional Sum næringsattraktivitet 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 03.10.2015 18

Drivkrefter for vekst i næringslivet 2009-2014 Ugunstig struktur i Vågsøy Lav vekst nasjonalt Forventet nedgang i antall arbeidsplasser i Vågsøy i denne perioden Gulen - 13 Hyllestad - 16 Sogndal - 46 Hornindal - 54 Balestrand - 82 Fjaler - 87 Aurland - 95 Luster - 121 Stryn - 126 Førde - 127 Selje - 136 Jølster - 175 Gloppen - 191 Vågsøy - 192 Naustdal - 195 Flora - 214 Eid - 221 Leikanger - 236 Solund - 260 Lærdal - 265 Bremanger - 279 Vik - 297 Askvoll - 337 Gaular - 378 Årdal - 382 Høyanger - 426 Nasjonalt Bidrag Arbeidsstruktur -20-15 -10-5 0 5 Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene, dvs. endring i antall arbeidsplasser som prosent av sysselsettingen, fra inngangen av 2009 til utgangen av 2014. Vekstimpulsene er dekomponert i nasjonalt bidrag, struktureffekt 03.10.2015 og strukturjustert 19 vekst. Rangering blant landets 428 kommuner mht. strukturjustert vekst.

Drivkrefter for vekst i næringslivet 2009-2014 Men Vågsøy fikk redusert litt av nedgangen på grunn av god næringsattraktivitet for regionale næringer. Attraktivitet for basisnæringer trekker ned. Gulen - 13 Hyllestad - 16 Sogndal - 46 Hornindal - 54 Balestrand - 82 Fjaler - 87 Aurland - 95 Luster - 121 Stryn - 126 Førde - 127 Selje - 136 Jølster - 175 Gloppen - 191 Vågsøy - 192 Naustdal - 195 Flora - 214 Eid - 221 Leikanger - 236 Solund - 260 Lærdal - 265 Bremanger - 279 Vik - 297 Askvoll - 337 Gaular - 378 Årdal - 382 Høyanger - 426 Nasjonalt Bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsstruktur -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene, dvs. endring i antall arbeidsplasser som prosent av sysselsettingen, fra inngangen av 2009 til utgangen av 2014. Vekstimpulsene er dekomponert i nasjonalt bidrag, struktureffekt 03.10.2015 og strukturjustert 20 vekst. Rangering blant landets 428 kommuner mht. strukturjustert vekst.

Drivkrefter for vekst i næringslivet 2009-2014 Vågsøy har hatt nedgang på 20 arbeidsplasser i næringslivet. Strukturelle forhold forklarer nedgangen. Drivkraft Virkning Norges vekst 48,1 Bransjeeffekt -57,8 Befolkningseffekt -46,0 Attraktivitet basis -95,4 Attraktivitet besøk 8,3 Attraktivitet regional 113,8 Lokale -1,0 Vekst -30,0 03.10.2015 21

Er Vågsøy attraktiv som bosted?

Nettoflytting 50 Alle Lineær (Alle) 40 30 20 10 0-10 -20 y = 0,33x + 0,84-30 R² = 0,48-60 -40-20 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting 03.10.2015 23 2000-2013

Nettoflytting 50 Alle Sogn og Fjordane Lineær (Alle) 40 30 20 10 0-10 -20 y = 0,33x + 0,84-30 R² = 0,48-60 -40-20 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsplassvekst Kommunene i Sogn og Fjordane får ikke forventet nettoflytting 03.10.2015 24

Nettoflytting 50 Alle Sogn og Fjordane Serie3 Lineær (Alle) 40 30 20 10 0-10 Vågsøy -20 y = 0,33x + 0,84-30 R² = 0,48-60 -40-20 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsplassvekst Vågsøy har hatt arbeidsplassnedgang, men også svakere nettoflytting enn normalt. 03.10.2015 25

Nettoflytting 20 Alle Sogn og Fjordane Serie3 Lineær (Alle) 15 10 5 0 Vågsøy -5-10 y = 0,23x + 3,05 R² = 0,31-15 -30-20 -10 0 10 20 30 40 50 60 Arbeidsplassvekst Etter 2008 har det blitt litt arbeidsplassvekst, men nettoflyttingen har ikke blitt bedre 03.10.2015 26

0,0 Relativ nettoflytting -0,2 Nettoflyttingen til Vågsøy hva har vært drivkreftene? -0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6-1,8-2,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting 03.10.2015 27

0-0,2 Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Vågsøy har ugunstige strukturelle betingelser for å få innflytting, på grunn av sin størrelse og lokalisering. -0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1,4-1,6-1,8-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting 03.10.2015 28

0,5 Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Arbeidsplassutviklingen har bidratt sterkt negativt. I nesten alle periodene. Og i siste periode. 0-0,5-1 -1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting 03.10.2015 29

0,5 Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Relativ nettoflytting Vågsøy hadde lav bostedsattraktivitet før 2009. Etter 2009 har bostedsattraktiviteten vært nær middels. 0-0,5-1 -0,5-0,6-0,6-0,5-0,5-0,4-0,4-0,2 0,2 0,2 0,1-0,2-1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting 03.10.2015 30

Drivkrefter bak befolkningsveksten 2009-2014 Faktor Bidrag Norges netto innvandring +5,3 Strukturelle betingelser -2,8 Arbeidsplassutvikling -0,6 Fødselsbalanse -0,2 Bostedsattraktivitet 0 = Befolkningsvekst +1,7 Vågsøy kunne hatt bedre befolkningsvekst med arbeidsplassvekst og høyere bostedsattraktivitet. Norges innvandring Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Aurland - 83 Gaular - 96 Sogndal - 102 Luster - 136 Askvoll - 144 Stryn - 151 Bremanger - 182 Høyanger - 213 Gloppen - 224 Vågsøy - 253 Årdal - 304 Eid - 311 Lærdal - 320 Vik - 322 Fjaler - 338 Gulen - 342 Flora - 349 Hornindal - 357 Leikanger - 371 Balestrand - 374 Førde - 381 Naustdal - 385 Solund - 390 Jølster - 394 Selje - 413 Hyllestad - 416 Fødsel Strukturelle flyttefaktorer 03.10.2015 31 Drivkrefter for befolkningsvekst 2009-2014 -2,8-15 -10-5 0 5 10

Hva er framtidsutsiktene?

Scenarier for befolkningsvekst i Vågsøy Hvis Vågsøy er middels attraktiv, vil folketallet stige litt de neste årene 7 000 6 800 6 600 6 400 6 200 6 000 5 800 5 600 5 400 5 200 5 000 Høyvekstscenario Normal Faktisk 6 479 6091 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 6 204 Befolkningsutvikling i Vågsøy 03.10.2015 33

Scenarier for befolkningsvekst i Vågsøy Hvis Vågsøy fortsetter med samme attraktivitet, vil folketallet stige litt mer 7 000 6 800 6 600 6 400 6 200 6 000 5 800 5 600 5 400 5 200 5 000 Høyvekstscenario Historisk Normal Faktisk 6 479 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 6 329 6 204 Befolkningsutvikling i Vågsøy 03.10.2015 34

Scenarier for befolkningsvekst i Vågsøy SSBs framskriving. 7 000 6 800 6 600 6 400 6 200 Høyvekstscenario Historisk Faktisk 6 479 6 091 MMMM Normal 6 422 6 329 6 204 Vågsøy må bli mer attraktiv for å vokse så mye som SSB framskriver. 6 000 5 800 5 600 5 400 5 200 5 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling i Vågsøy 03.10.2015 35

Scenarier for befolkningsvekst i Vågsøy Hvis Vågsøy blir attraktiv, tilsvarende nummer 100 av 428 kommuner, vil det kunne bli ganske bra befolkningsvekst. 7 000 6 800 6 600 6 400 6 200 6 000 5 800 5 600 5 400 Høyvekstscenario Historisk Faktisk 6 479 6 091 MMMM Normal 6 752 6 422 6 329 6 204 5 200 5 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling i Vågsøy 03.10.2015 36

Scenarier for befolkningsvekst i Vågsøy Men hvis attraktiviteten blir lav, kan befolkningen også synke ganske mye. 7 000 6 800 6 600 6 400 6 200 6 000 5 800 Høyvekstscenario MMMM Normal 6 479 6 091 Lavvekstscenario Historisk Faktisk 6 752 6 422 6 329 6 204 5 600 5 400 5 200 5209 5 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling i Vågsøy 03.10.2015 37

Scenarier for befolkningsvekst i Vågsøy 7 000 6 800 6 600 6 479 Høyvekstscenario Normal Lavvekstscenario Faktisk 6 752 6 400 Det er et stort mulighetsrom for framtidig utvikling i Vågsøy 6 200 6 000 5 800 5 600 Som skapes av det som stedet selv gjør 5 400 5 200 5 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 5209 Befolkningsutvikling i Vågsøy 03.10.2015 38

Hva har dere tenkt å gjøre?

Hva skaper attraktivitet?

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Betyr det noe å være attraktiv? Hitra/Frøya hadde et dårlig strukturelt utgangspunkt, men har likevel oppnådd høy vekst. 115 110 105 100 95 90 HAFS Nordfjord Sogn Hitra/Frøya Nord-Troms Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100

Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen

Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

Areal og bygninger Eller fem? Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- vekst eller endringskultur?

Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk

Defensive faktorer Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Gode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive

Offensive attraktivitetsfaktorer Omdømme og salg Bedrift Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked De mest attraktive tomtene i regionen Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell

Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk Mange må bidra! Kommunene, næringslivet og deres organisasjoner, frivillig sektor og befolkning.

Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk En kultur for å arbeide sammen for å bli attraktiv Felles forståelse felles mål og mobilisering av alle som kan bidra En rekke gode idéer som omsettes til handling

Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor

Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor Heldig Dyktig

For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig

Takk for meg! Knut Vareide