Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Like dokumenter
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum til styringsdokument 01/2013

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Fra forskning til praksis

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Digitale barnehager Handlingsplan Strategisk plan for Oppvekst 2013/2023

Virksomhetsplan 2016

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Skolens strategiske plan

Navigatører på lærings- og dannelsesreisen i informasjonssamfunnet. Strategiplan pedagogisk bruk av IKT

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategiplan for Vadmyra skole

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN Drøftet i medbestemmelsesmøtet

Fra forskning til praksis

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ellingsrudåsen skole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Løpsmark skole Utviklingsplan

Digitale kompetanse et begrep i endring

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Varden skoles IKT plan

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Fra forskning til praksis

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Innhold. Vedlegg

VELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n

DIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune

Ledelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

TILTAKSPLAN

Ellingsrudåsen skole

Studieplan 2017/2018

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Studieplan 2018/2019

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Fra forskning til praksis

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Studieplan 2017/2018

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Strategisk plan for Fridalen skole

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

Strategisk plan Hellen skole

Fra forskning til praksis

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fag: Engelsk 10A/B Faglærer: Annette Solvang / Liza Utheim Vår 2018

Transkript:

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan den utvikles. Planen inngår i en felles plan for vurdering og IKT i læring, der hovedmål og delmål er felles for de to satsingsområdene, men med ulike tiltak. Buskerud fylkeskommune har i perioden 2006 2011 arbeidet systematisk med å løfte fram gode eksempler fra praksisområdet, med å utvikle vitale digitale og fysiske delingsarenaer på tvers av skoler og å stille krav til læreres og lederes digitale kompetanse. I den nye planen plasseres hovedansvaret for kompetansetuvikling og deling av god praksis på skolene. Fellesarenaen IKT-forum videreføres og utvikles, og IKT-pilotene og IKT-forum gis et tydeligere mandat. Fagnettverkene er arena for deling av kompetanse i bruk av digitale læremiddel og verktøy i fag. Samtidig forstås pedagogisk IKT og læringsstøttende vurdering som en integrert del av elevens samlede læringsprosess, enten den foregår i klasserommmet eller utenfor, med digitale eller analoge verktøy, alene eller sammen med andre. Planen vektlegger lærerens rolle som leder av læringsprosesser og elevens behov for læringsstrategier i digitaliserte læringsmiljø.. Hovedmå l: Alle lærere skål i såmårbeid med eleven plånlegge og lede læringsprosesser, der IKT og læringssstøttende vurdering fremmer elevens læring.

Delmål 1 Alle elever, skoleledere, lærere og skolebibliotekarer er digitalt kompetente 1.1 Skaffe kunnskap om skolens digitale kompetanse og utviklingen av den 1.2 Ha strukturer for støtte og kompetanseutvikling (IKT-piloter og eventuelt andre superbrukere) 1.3 Ha strategier og rutiner for utvikling av digital ledelseskompetanse 1.4 Stille krav til og følge opp den enkelte lærers kompetanseutvikling og aktive bruk Ha systemer for å skaffe kunnskap om den enkelte lærers pedagogiske IKT-bruk og kompetansebehov Etablere systemer for å støtte den enkelte lærers kompetanseutvikling i fellesskap med andre Bidra til læreres deltakelse i etter- og videreutdanning 1.5 Stiller krav til og følge oppe den enkelte skolebibliotekars digitale kompetanse 1.6 Stille krav til og følge opp den enkelte elevs grunnleggende digitale kompetanse Definere ulike elevers kompetansebehov og gi nødvendig grunnopplæring Gi opplæring i læringsstrategier og digitale arbeidsmåter som fremmer læring Delmål 2 Alle lærere kan lede læringsprosesser som fremmer den enkelte elevs læring 2.1.I samarbeid med eleven gi råd om læringsstrategier knytta til arbeidet med ulike kompetansemål 2.2.Gi læringsstøttende vurdering, systematisk, formelt og uformelt 2.3 Fremme læringsprosesser der eleven er aktiv produsent

2.4.Klasseledelse være tydelig leder av læringsprosesser både på fysiske og digitale læringsarenaer Delmål 3 Alle elever og lærere kan bruke digitale verktøy og læremidler til læring i sine fag 3.1.Ha oversikt over og kunne bruke tilgjengelige digitale læremidler, ressurser og verktøy i sine fag 3.2.Ha opplæring og rutiner for etisk bruk av digitale medier 3.3.Stille krav til elevers, læreres og skolebibliotekarers informasjonskompetanse, jfr. Strategiplan skolebibliotek Delmål 4 Skolen har strategier og rutiner for å sikre effektiv kunnskapsdeling og deltakelse internt og eksternt 4.1.Bruke it slearning og sosiale medier til læring, deling og profilering 4.2.Ha rutiner for effektiv utnyttelse av systemer og ressurser (f.eks. itslearning, ifinger, NDLA, OneNote, Kikora) 4.3. Løfte opp eksempler på god prakis på egen skole og gjøre dem synlig regionalt, eventuelt også nasjonalt

Vedlegg 1 Veiledende mandat for ordningen med IKT-piloter Alle skoler anbefales å ha en ansvarlig for pedagogisk IKT fra skolens ledergruppe Minst 2 (små skoler) - 4 (store skoler) IKT-piloter med oppgaver knytta til skolens IKT-satsing, ledet av skolens ansvarlige (se kulepunkt 1.). Alle bør ha superbrukerkurs i itslearning. Skolens itslearningadminsitrator bør være skolens pedagogiske IKT-ansvarlige eller en IKT-pilot. Ansvarlig for pedagogisk IKT er med i skolens ledergruppe og bør: Være informasjonslinje for aktuelle felles digitale læremidler/programmer og felles utfordringer Organisere skolens arbeid med pedagogisk IKT i samarbeid med IKT-pilotene og eventuelt andre superbrukere Modellere læring gjennom IKT Den ansvarlige får mandat fra rektor Skolens IKT-piloter bør: Stadig utvikle egen pedagogisk IKT-kompetanse (aktuelle verktøy, programvare, tenester, læremiddel, web 2.0) Ha innsikt i strukturer og utfordringer knytta til pedagogisk bruk av IKT Ha innsikt i kompetanse, god praksis og utfordringer i eget personale når det gjelder pedagogisk IKT-bruk Delta i IKT-forum Lage strukturer for støtte og deling av kompetanse på egen skole, herunder kompetanse fra IKT-forum, og bidra i disse (f.eks. kurs, workshop, blogg, wiki) Identifisere og løfte fram gode praksiseksempler på egen skole eller i IKT-forum (se eget mandat for IKTforum, vedlegg 2) Initiere og støtte IKT-prosjekter på egen skole Samarbeide med skolebibliotekar om opplegg for informasjonskompetanse og nettetikk Samarbeide med fagseksjonene om aktuell kompetanse IKT-pilotene skal ikke fungere som support for lærerne, men det bygges opp en"hjelp- til -selvhjelp"- kompetanse i organisasjonen Følge med i fagrommene "BFK- IKT i opplæringen" og "BFK- Læringsstøttende vurdering" Dele kompetanse på digitale arenaer Skolen kan i tillegg til IKT-pilotene ha superbrukere i andre verktøy, eller de kan ha flere itslearningsuperbrukere, som ikke har funksjon som IKT-pilot..

Vedlegg 2 Mandat for IKT-forum IKT-forum er kanal for informasjon og erfaringsdeling om felles pedagogisk programvare, herunder læringsplattformen it slearning. IKT-forum kan også diskutere behov for nye programmer og opplæringstiltak. IKT-forum er delings- og diskusjonsarena for pedagogiske erfaringer med IKT knytta til fag, som har overføringsverdi til andre fag. Erfaringer knytta til fag bør også deles i aktuelle fagnettverk. IKT-forum er delingsarena for erfaringer med systemer for kunnskapsdeling på skolene IKT-forum er arena for å løfte opp og synliggjøre gode pedagogisk eksempler på skolene IKT-forum er en arena for å vise fram læreres nyeerverva kompetanse, for eksempel fra videreutdanning. IKT-forum er arena for å drøfte og finne løsninger på utfordringer knytta til IKT i opplæringen Aktiviteten i IKT-forum skal være gjennomsiktig og åpen for alle, men deltakelsen begrenses til faste medlemmer innenfor ett skoleår. Dette for å skape kontinuitet fra samling til samling. IKT-forum skal bygge nettverk med andre fylker. Aktivitet i IKT-forum plasseres i sammenheng med BFKs andre satsingsområder, særlig læringsstøttende vurdering, se tankekart med strategiplan.

Vedlegg 3 Digital ledelseskompetanse Kjennetegn på skolelederes digitale kompetanse I: Digital ledelseskompetanse 1. Kjennetegn ved lederens digitale kompetanse Holdninger a. være en nysgjerrig, åpen og kritisk bruker av digitale verktøy Ferdigheter b. ha grunnleggende ferdigheter c. utøve informasjonskompetanse og digital dømmekraft d. kjenne til de mest vanlige web 2.0-verktøyene og bruke relevante verktøy e. kjenne til og beherske relevante administrative systemer og fagsystemer på skolen f. kjenne til og kunne bruke digitale verktøy og ressurser som er relevante i egen avdeling og egne fag g.være en synlig deltaker på skolens digitale arenaer og sørge for at disse er tidsmessige h. stadig utvikle sin digitale kompetanse individuelt og sammen med kolleger i ledergruppa Kunnskap g. ha kunnskap om elevers digitale hverdag h. ha kunnskap om hvordan digitale endringer påvirker læring og samarbeid i. ha kunnskap om kjennetegn ved fagdidaktisk IKT-kompetanse j. ha kunnskap av på hvilke områder IKT kan fremme læring k. ha kjennskap til foresattes og elevers digitale forventninger til skolen l. ha kunnskap om viktige digitale fenomener i samtiden

II. Kjennetegn ved lederens digitale ledelseskompetanse Holdninger a. være pådriver og inspirator b. ha endringsvilje- og endringsevne c. ha blikk for og legge til rette for god innovativ undervisningspraksis Strategisk kompetanse a. fremme pedagogisk bruk av IKT og refleksjon om hva som er god didaktikk b. bidra til utvikling av god klasseledelse i det digitale klasserommet c. bygge IKT inn i en helhetlig strategi for utvikling av kvalitet i opplæringen d. lede utvikling av, forankring av og gjennomføring av visjoner, strategi og tiltak for skolens IKT-satsing e. skape rammer for alle læreres kompetanseutvikling, f.eks. skape digitalt handlingsrom, differensiere, gi incentiver og støtte f. sikre oppfølging av læreplanenes krav til elevers digitale kompetanse og dannelse g. sørge for utvikling av delingskultur for læring internt på skolen og mellom skoler h. fremme bruk av gode digitale læringsressurser og verktøy i fagene i. sikre at skolens ledelse har eierskap og forpliktelse i forhold til skolens IKT-satsing j. bruke nasjonale og regionale styringsdokumenter og forskning i skolens IKT-satsing

Vedlegg 4 Kjennetegn på lærerens fagdidaktiske IKT-kompetanse Lærerens grunnleggende IKT-kompetanse ferdigheter (nivå 1) Grunnleggende IKT-ferdighet Verktøykompetanse standardverktøyene og laste ned fra Internett bruke de viktigste Lærerens faglig-didaktiske IKT-kompetanse kunnskaper (nivå 2) Kunne vurdere hvor og når IKT gir merverdi faglig, dvs. kjenne til og vurdere digitale læringsressurser og verktøy Utøve digital dømmekraft Søke: Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon Navigere: Kunne orientere seg i digitale nettverk, læringsstrategier for bruk av Internett Klassifisere: Kunne organisere informasjon i forhold til en klassifikasjon, sjangere eller lignende Integrere: Kunne sammenligne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster Evaluere. Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurderekvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk) 3c. Lærerens faglig-didaktiske IKT-kompetanse holdninger og kritisk refleksjon (nivå 3) Høy bevissthet og kompetanse som innebærer å kunne bruke IKT til: Kommunisere kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier Samarbeid kunne inngå nettbaserte lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid Skape/være kreativ- kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, hjemmesider m.m. Kunne utvikle nyvinninger gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare.