Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX
Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet læring 2
Utgangspunkt for refleksjon I dette refleksjonsnotatet skal jeg ta for meg min erfaring vedrørende deltakelse i nettbaserte diskusjoner i masterstudiet IKT-støttet læring. Notatet er et av arbeidskravene i Felleskurset. Jeg velger å skrive om mine erfaringer knyttet til bruk av Facebookgruppen: «Felleskurs IKTstøttet læring- diskusjon». Vi har brukt Adobe Connect som diskusjonskanal på studentseminaret, men det kommer jeg i liten grad til å nevne i dette notatet. Jeg vil reflektere rundt organiseringen av Facebookgruppen, fordeler, utfordringer og mine erfaringer ved bruk av Facebook i kurset. Dette vil jeg knyttet opp mot relevant pensumlitteratur. Organisering, fordeler og utfordringer På studiets første fellessamling ble arbeidskravene til kurset presentert og Facebookgruppen ble etablert. Alle som deltar på Felleskurset i dette semesteret er medlemmer i denne gruppen, i tillegg til forelesere og kursansvarlig. Denne kanalen ble fremmet som en arbeidsressurs, læringsressurs, kontaktkanal mellom medstudenter og mellom studenter og kursansvarlige/forelesere. Kursansvarlig utfordret oss til å forme innholdet selv, men oppfordret oss til å bruke gruppa til relasjonsbygging, og til å fremme følelsen av vi arbeider mot et felles mål en mastergrad i IKT- støttet læring. Jeg tenker at ved å etablere en Facebookgruppe på dette kurset så blir det lagt til rette for sosial tilstedeværelse. Sosial tilstedeværelse på nett er basis for interaksjon mellom medlemmene i Facebookgruppa. (Tu & McIsaac, 2002). Dette kan beskrives som opplevelsen av tilhørighet og fellesskap. Siden kurset også kan tas som fjernundervisning er kanskje behovet for en slik gruppe enda større enn om alle hadde møtt på HIOA hver uke. Sosial tilstedeværelsen har to hovedkomponenter: «Intimacy» (nærhet) og «immediacy» (tilgjengelighet). Intimacy er opplevelsen av nærhet for eksempel gjennom øyekontakt og kroppsspråk. Den første studiesamlingen vår var obligatorisk, der alle studentene som skulle følge Felleskurset møttes på HIOA, her la man dermed til rette for intimacy. Nærhet kan også skapes gjennom en Facebookgruppe. Aktiviteten i Facebookgruppen representerer i seg selv en tilstedeværelse som gir nærhet og skaper interaksjon. Immediacy handler om den psykologiske avstanden mellom to som kommuniserer. I vår diskusjonsgruppe kan tilgjengelighet (immediacy) måles både i responstid, som rolleforståelser og i engasjement. Stiller jeg et spørsmål i Facebookgruppa tar det sjelden mer enn en time før jeg får svar. Felleskurs IKT-støttet læring 3
Årsaken til den relativt korte responstiden skyldes nok at Facebook er tilgjengelig for de aller fleste via telefonen. Mange «er innom» flere ganger daglig, og engasjementet er stort hos mange av medlemmene. Her stiller alle på lik linje der ingen har noen spesiell oppgaverolle i forhold til kommentarer og innhold. Den sosiale interaksjonen vil trolig styrkes utover i kurset ved at: vi blir enda bedre kjent, at vi føler at bruken av Facebookgruppa er hensiktsmessig og at kurset fortsatt designes slik at det støtter bruken av gruppa. Facebookgruppen brukes i stor grad til informasjonsdeling. Det kan for eksempel være i form av praktiske beskjeder, deling av gode artikler, deling av presentasjoner fra studentseminarene og oppmuntrende kommentarer og hilsninger. På denne måten syns jeg at Facebookgruppen styrker følelsen av et læringsfellesskap, motivasjon og at den skaper nye relasjoner mellom studentene. Flere studenter har for eksempel etterspurt noen å jobbe i gruppe med, dermed har flere kollokviegrupper blitt dannet gjennom Facebookgruppen. Etableringen av kollokviegrupper hadde vært mer komplisert og tidkrevende uten denne kommunikasjonskanalen, siden de fleste på kurset ikke deltar fysisk i klasserommet. Vi ble av kursansvarlig utfordret til å prøve å gjennomføre diskusjonene vi har på studentseminarene, etter pensumpresentasjonene, på Facebook. Dette ble tatt opp og diskutert i klasserommet av oss som pleier å møte der mer eller mindre fast. Det var bred enighet om at diskusjonene som foregår synkront i klasserommet etter hver presentasjon har stor verdi for vårt læringsutbytte. Det at noen deltar i diskusjonen via Adobe Connect styrker læringen ytterligere, jo flere synkrone innspill jo bedre. Det var en frykt for at den positive læringseffekten kunne bli borte, hvis vi skulle gjennomføre diskusjonen ved å skrive innlegg og svare på innlegg på Facebook. Flere mente at noe av spontaniteten og «ferskvarefølelsen» ville forsvinne. Følelsen av å måtte formulere seg nøyere og bedre for å få frem det man tenker og mener var argumenter som ble brukt. Diskusjonene kan da lett gå over til å bli mer asynkrone og dermed kan dra ut i tid. På en annen side hadde det kanskje ført til at flere studenter hadde deltatt, også de som ikke kan følge presentasjonen synkront. Vi hadde kanskje reflektert enda mer over stoffet i ettertid, etter hvert som nye innlegg og kommentarer kom inn på Facebookveggen. Facebookgruppen brukes i liten grad til å gi hverandre innsyn i hverandres oppgaver, transparency. (Christian & Morten Flate, 2009)Mulig årsak til dette kan være usikkerhet, Felleskurs IKT-støttet læring 4
siden dette er det første kurset for de fleste av medlemmene i gruppa, og mange er litt usikre på egne akademiske skriveferdigheter. Jeg tror det pedagogiske potensialet ved å bruke nettverket til å gi hverandre innsyn i hverandres arbeid kan bli stort hvis vi er bevisst i bruken av det. Transparency kan kanskje bli fremmet mer utover i studiet når vi blir tryggere på oss selv i våre læringsprosesser. Egne erfaringer: Jeg føler at kursansvarlig i sitt valg av teknologi hjelper meg i å holde mitt arbeidstrykk oppe. Facebook er med årene blitt en del av hverdagen min i forhold til «sosial organisering» (Enjolras, 2013). Der kan jeg raskt oppdatere meg på hva som skjer i nyhetsbildet og på aktivitetsfronten. Mobilen er alltid med og jeg trenger ikke mange minutter for å sjekke siste nytt. Bruken av «bring your own device» (BYOD) er en stor fordel i en travel hverdag. Jeg slipper å logge meg inn på en eller annen LMS (Learning Management System) for å sjekke om noe er blitt lagt ut. LMS er også mye mer statisk i forhold til brukervennlighet og responstiden er derfor også lang. En utfordring ved bruk av Facebook er at mediet fungerer best når man er leser av innleggene ofte, minst en gang om dagen, ellers kan man fort gå glipp av noe. Innleggene legges kronologisk og «forsvinner» raskt nedover veggen når det mange innlegg. Man må være bevisst på dette for å sikre seg at man ikke går glipp av viktig informasjon. Dette opplevde jeg som litt stressende i starten av kurset. Årsaken var nok like mye at det var mye nytt og at det var noen år siden sist jeg studerte. Derfor tok det litt tid før jeg følte at jeg hadde oversikt og kunne senke skuldrene. Facebook som verktøy virker for meg som en medierende artefakt.(säljö & Moen, 2006) I min læringsprosess fungerer Facebookgruppen som et støtteverktøy. Her får jeg gode råd, interessante artikler, motiverende innspill, muligheter til å stille spørsmål og en fellesskapsfølelse. Jeg mener at bruk av Facebook på dette kurset har stor verdi som informasjonskanal. Ved å holde meg oppdatert der får jeg følelsen av å være med på noe større, at vi er gjeng som skal arbeide sammen mot noe. Dette er med på å motivere meg som student. Det er enkelt og raskt å følge med på det som skjer, enkelt å stille spørsmål og responstiden er kort. Felleskurs IKT-støttet læring 5
Jeg tror, som nevnt tidligere, at nytteverdien vil øke enda mer utover i studiet når vi blir mer trygge i egne læringsprosesser. Den sosiale tilstedeværelsen vil bli ytterligere styrket. Da blir Facebook forhåpentligvis enda mer brukt til erfaringsutveksling og deling av tanker rundt tekster og oppgaver. Litteratur Christian, D., & Morten Flate, P. (2009). Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 10(3 (2009)). Enjolras, B. (2013). Liker - liker ikke: sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Säljö, R., & Moen, S. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl. Tu, C.-H., & McIsaac, M. (2002). The Relationship of Social Presence and Interaction in Online Classes. American Journal of Distance Education, 16(3), 131-150. doi:10.1207/s15389286ajde1603_2 Felleskurs IKT-støttet læring 6