Målsetning å utvikle et transportsystem som bidrar til utviklingen av Tromsø, sett i et nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv fokus på å ivareta globalt og lokalt miljø, samtidig som det legges til rette for næringsutvikling
Næringsområde Transportmessig knutepunkt Avlastingssentrum Offentlig institusjon m nasjonal betydning Viktig for næringsliv i distriktene Olympiske arenaer/funksjoner Boligbygging 35000 30000 E8 Viktige funksjoner og utviklingsområder i Tromsø Antall innbyggere 25000 20000 15000 10000 5000 0 Kvaløya Tromsøya Fastlandssida Utenfor byområdet
Mulig overgangspunkt Kritisk punkt med tanke på fremkommelighet Mulig fremtidig kritisk punkt Fullføre busstrase, fremkommelighetstiltak Busstrase i nytt utviklingsområde næring og bolig (flere alternativ) Busstrase i utviklingsområde for bolig Tilknytning til flyplass, sikre fremkommelighet Bedre forbindelse til viktige områder i Breivika Bedre forbindelser på tvers av Øya? De viktigste utfordringene for busstransporten med tanke på infrastruktur Sikre gode bymessige løsninger også for busstransport I tillegg: Regional terminal for buss og båt Tilknytning til mulige nye utviklingsområder i fjæra på Fastlandet Standard over det hele, både på busstraseer og holdeplasser
Sykkel Sammenhengende sykkelvegnett er vedtatt i Kommuneplanen Sammenhengende sykkelnett: Fysiske hovedløsninger Sykkelfelt i gate Separat gang/sykkelveg Blandet trafikk Ikke avklart
SSB: Tromsø har 9 km kommunalt driftet gang og sykkelveg per 10.000 innbyggere Sammenlignbare kommuner har i gjennomsnitt 23 Tilrettelegging for myke trafikanter langs* Tromsøs hovedårer: God Delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt *) Langs noen hovedårer ligger trase for myke trafikanter til parallell veg Viktige områder med delvis tilrettelegging
Trafikktall (ÅDT) på hovedårene i Tromsø 5000 6000 10000 4000 2500 15000 15000 18000 Breivika 7000 16000 10000 Giæverbukta 7000 10000 12000 Tomasjord 7000 18000 10000 5000 8000 8000 10000 5000 Hungeren Hot spot
Trafikktall (ÅDT) på hovedårene i Tromsø 2018, flat fremskrivning 2,5 % Fortsatt slutt på utvikling av bolig i pendlingssonen 5000 på Kvaløya? Stans i utvikling Langnes handelspark? 8000 13500 5300 3300 20000 20000 24000 Breivika 9400 21500 13500 Giæverbukta 9300 13500 16000 Tomasjord 9300 24000 13500+ 6700 10700 6700 10700 13500 Hungeren Ingen utbygging Skjelnan - Movika? Sterk økning i trafikken på E8 fordi brua er sprengt Kapasitet overskredet Hot spot
Støy Røde bygninger skyldes karttekniske forhold og har ingenting med støy å gjøre. Vil bli korrigert på endelig støykart.
90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Luftforurensing Piggfri andel i noen norske byer 2006 Piggfri andel Oslo Trondheim Lillehammer Ålesund Tromsø Utenfor byene Drammen Bergen
Trafikksikkerhet 160 % 140 % 120 % Antall personskadeulykker (alle veger) Nord-Norge Tromsø 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Transport og miljøbyen Tromsø Det skal ikke være gjennomgangstrafikk i Langnesbakken og Kirkegårdsvegen. Denne skal benytte Langnestunnelen Trafikk fra Lanes og Fagereng mot UNN og UiT skal benytte Kvaløyvegen, og ikke belaste boligområder. Strandvegen gis en bymessig utforming med god tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport Gjennomgangstrafikken i Stakkevollvegen skal reduseres og skal isteden benytte E8 og Tromsøysundtunnelen, eller Breivikatunnelen. Området gis et bymessig preg og Stakkevollvegen blir en gate med god tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport Tromsøbrua skal først og fremst benyttes av sentrumsrettet trafikk. E8 og Rv862 Erling Kjeldsens veg som ringveg som skal ta mest mulig av trafikkveksten. Det velges løsninger som skjermer områdene rundt og reduserer barrierevirkning Miljøet i Tromsø sentrum forbedres ved at det blir færre gater med gjennomgangstrafikk og ved at mer av denne benytter Sentrumstangenten. Tungtrafikk skal benytte Tromsøysundtunnelen
Viktig for primærnæring Viktig for sekundærnæring Viktig for tertiærnæring (off institusjon og kontor) Vei/gate med viktig adkomstfunksjon i næringsområder Næringslivet og hovedårene E8
Rene gangtiltak Sykkel Buss Avlat Størrelsesorden for kostnader 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Gang Sykkel Kollektivtiltak Avlastet veg Ny veg Millioner kroner Standard Kapasitet Ring Tind Kvaløya syd Kvaløya nord Breivika havn Fv53 veg Fv53 miljø
Viktige tiltak i Basisstrategien Hvordan realisere ny/utbedret Fv53 til Tønsneset? Sakte utbygging av infrastruktur for gående og syklende og kollektivtransport Fysisk midtdeler på Erling Kjeldsens veg Boliggater med mye gjennomgangstrafikk stenges/ trafikkreguleres Konsekvenser for arealutviklingen som følge av begrensninger i vegnettet Utbyggerfinansiert etablering av tverrsnitt Stakkevollveien og Strandveien Revisjon av trafikkregulering og skilting i sentrum Kryssutbedring og evt fysisk midtdeler E8 Hungeren - Sollielva
Viktige tiltak i Trafikksikkerhetsstrategien Fv53 oppgraderes med tanke på bruksklasse og trafikksikkerhet Et sammenhengende nett for gående, syklende og buss med metrostandard har blitt etablert. Konsekvenser for arealutviklingen som følge av begrensninger i vegnettet Det gjennomføres en rekke fysiske trafikksikkerhetstiltak i de områdene hvor det skjer flest ulykker Det har også blitt gjennomført en rekke tiltak utenom dette nettet, blant annet med tanke på trygg skolevei og sentrumsopprustning.
Viktige tiltak i Klimastrategien Etablere vegløsning som legger til rette for industrihavn på Tønsneset Et sammenhengende nett for gående, syklende og buss med metrostandard har blitt etablert. Bussene får økt og stiv frekvens. Rv862 Erling Kjeldsens veg bygges i tunnel fra Giæverbukta til Breivika Det skal utredes og etableres løsninger for E8 på fastlandssida som legger til rette for en god byutvikling Arealutviklingen brukes som et virkemiddel for å oppnå en mest mulig gunstig transportsammensetning og reiseavstander Høyere kvalitet på utearealer og offentlige rom, spesielt i de tetteste delene av byen. Miljøsituasjonen skal bedres Muligheten for trikk/ bybane skal utredes
Viktige tiltak i Trafikkvekststrategien Første fase Andre fase Et sammenhengende nett for gående, syklende og buss med metrostandard kan etableres parallelt Fv53 til Tønsneset Mulige alternative fremtidige forbindelser til Kvaløya Kapasitetsøkning Tomasjorda - Kroken E8 og Rv862 Erling Kjeldsens veg bygges ut til 4 felt Arealutviklingen styres i forhold til utviklingen av vegnettet Kapasitetsøkning (fire felt) Hungeren - Kaldsletta
Trafikksikkerhet Størrelsesorden for kostnader 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Kvalitet Avlastet veg Gang og sykkel Kollektiv Veg Millioner kroner Klima Trafikkvekst Basis
Befolkningstall utenfor byområdet, fordelt på utviklingslag Vengsøy Rebbenesøy Trondjord/ Kvaløyvåg Ringvassøy Reinøya Brensholmen/ Sommarøy Tromvik Ersfjordbotn Skulsfjord/ Lyfjord Skittenelv Nordre Kattfjord Straumsbukta Ramfjord Sjøtun/ Innlandet Sandneshamn Vikran Sjursnes Oldervik Breivikeidet Jøvik/ Olderbakken Under 100 innbyggere 100-300 innbyggere 300-600 innbyggere Over 600 innbyggere Andersdal/ Kristofferjord Viktig fiskerihavn 2006/7 Lakselvbukt
Fv57 Grøtfjord Rassikring Grøtfjorden. Mulig forkorting av fylkesveg. Potensial for forbedret veg opp fra Grøtfjord. Tromsø by Utvikling av E8 og Rv862 Hungeren Tromsø lufthavn som stamveg og ringveg. Utbedring av Fv53 til Tønsnes Rv91 Ullsfjordforbindelsen Forbindelse som kan få regional betydning. Fergeavløsning. Binder sammen begge sider av Ullsfjorden, effektiviseringsgevinster for Tromsø kommune. Også stor betydning for Lyngen kommune. Rv862 Kaldfjord Sommarøy Punktvis utbedring med tanke på rassikring, trafikksikkerhet, gang/sykkelveg etc. Brokskardet Rassikring Viktige tiltak på vegnettet for Tromsø kommunes distrikter Ryaforbindelsen Fergeavløsningsprosjekt E8 Sørbotn - Laukslett Stamvegutbygging. Vestre alternativ gir forkortet kjørelengde, og oppgradert vei mot Andersdal. Sterkt bedret trafikksikkerhet i området uansett alternativ. Rassikring. Fv51, 52 og 293 Oppgradering, rassikring, effektivisering og forkorting av fylkesveier i kjølvannet av en Ullsfjordforbindelse