Håndtering av landbruk og jordvern i planprosesser i Troms Oddvar Brenna Fagansvarlig plan Plan, reindrift og samfunnssikkerhet
Tema for dagen Ikke en presentasjon av ny veileder eller gjennomgang av planverktøyet. En erfaringsutveksling med vekt på prosess og dialog. Forventninger nasjonalt, regionalt og lokalt Virkemidler vi rår over i ulike planprosesser Resultater fra planprosesser (hvordan gikk det?)
Bakteppet for virksomheten i 2016 Regjeringen gir følgende signaler om planbehandling i ulike styringsdokumenter: Bidra til en bærekraftig utvikling og arealdisponering som ivaretar hensyn til miljø og samfunn i hele landet. Økt vektlegging av det kommunale selvstyret Raskere, enklere og løsningsorienterte planprosesser Ivareta nasjonale og regionale hensyn Fylkesmannen samordningsrolle skal utvikles dialog og samordning - horisontalt og vertikalt
Nasjonale forventninger i plansystemet (12 juni 2015) FK og K sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk. SPR SBAT: Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk
LMD: Jordvernstrategi Brev fra landbruksminister Dale til kommunene datert 08.03.2016: Viktige jordbruksareal er en nasjonal interesse. Stortingets mål: Den årlige omdisponeringen av dyrka jord skal under 4000 da innen 2020. Styringer: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging. At fylkesmannen bidrar med rettledning og formidling av statlige interesser tidlig i planprosessen.
Regional plan for landbruk i Troms 2014-2025 Kapittel: 4.4. Eiendoms-, areal- og boligpolitikk Planen er vedtatt av Troms fylkesting 15.10.14. Fylkesmannens landbruksavdeling og planavdeling har vært sentrale. Jordvern er et sentralt anliggende i planen. Regional planretningslinje ( jfr. pbl 8-5 Regional planbestemmelse) Landbrukets kjerneområder skal innarbeides i kommunens samfunns- og arealplan. Kjerneområdene innarbeides i kommuneplanens arealdel som hensynsone landbruk når det utarbeides ny arealdel til kommuneplanen. Det anbefales at kjerneområdene har en viss størrelse og sammenheng. Aktuelle kriterier kan være: Arealkvalitet av dyrket mark, basert på jordsmonn og produksjonsevne. Terrengets hellingsgrad og egnethet for morderne driftsformer Arealets størrelse og arrondering Dyrkingsreserver i skogsmark Manglende kartfesting av landbrukets kjerneområder fører til innsigelse fra FM
Nytt om jordvern fra LMD 07.06.16 Under 4000 da gradvis innen 2020 Etablere skolerings og tiltaksprogram for lokalpolitikere i 2016 ( om å ivareta dyrka/dyrkbar jord) Utrede om FK bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern (regional plan) Vurdere forstrekning av vernebestemmelsen i JL Utrede endringer som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler Fremme forslag om at jordloven gjelder inntil nedbygging ( 2) Komme med forslag i 2016 for å øke nydyrking
Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommuneplankart Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Kommunedelplan Detaljregulering Gjennomføring
Planaktivitet i 2015
Antall planer fordelt på type 2015 Plantype Høringer Innsigelser % Kommuneplan arealdel 6 19 Kommunedelplaner 2 2 Områdeplaner 1 0 Detaljregulering 107 17 IKP Kystsoneplaner 3 5
Plantype - innsigelser
Innsigelser fordelt på fagområder - 2015
Hvilke planer kan det fremmes innsigelse til? H2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven Til kommuneplanens arealdel eller kommundelplan for areal etter pbl 11-14 og 11-16 Til reguleringsplan (områderegulering og detaljregulering etter pbl 12-10 og 12-13 1. Høringsfasen: Innsigelse reises kun når planforslaget er sendes på høring og er lagt ut til offentlig ettersyn. 2. Varsel om oppstart: faglige råd eller anbefalinger, og merknader som kan føre til innsigelser i høringsfasen men ikke «varsel om innsigelse».
Innsigelse 22 ulike myndigheter Delegasjon fra fagdepartementer Hjemlet i plan- og bygningsloven KMD Rundskriv H2/14 Myndighet til å treffe endelig vedtak i plansaker overføres fra kommunen til KMD Gjelder kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Innsigelser skal være grunngitt i nasjonale og viktige regionale interesser
Samordningsprosjektet
Gjennomføring Gjelder kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Dialog kommune stat tidlig i prosessen og i produksjonsfasen Kommunene må ta ansvar for regionale og nasjonale interesser og følge opp sitt ansvar Statlige myndigheter må gjennomgå sine sektorinteresser og tenke helhetlig og evt vike/tone ned egne interesser. Kommunikativ planlegging! Bruke Planforum aktivt arena for helhetstenking Fylkesmannen skal avklare og sortere, men ikke overta kommunens rolle som rolle som planmyndighet
Innslagspunkt for innsigelser Avklarer handlingsrommet for statlige sektormyndigheter Jordvern, reindrift, strandsonevern Tidlig tydelig forutsigbar Raske og løsningsorienterte planprosesser Gjelder alle myndigheter i planprosessen Kommune tiltakshaver sektormynd
Erfaring I - Rollefordeling Kommunen er planmyndighet! Evne til å sette krav til planer Spenningen mellom politisk utvalg og administrasjon Kompetanse og kapasitet Rettigheter men også plikter Tiltakshaver - den private aktøren som vil «tjene mest mulig» Behov og ønsker Kostnader kontra fortjeneste Kompetent (?) Sektormyndigheter skal ivareta spesialinteresser: Nasjonale og regionale krav og «stramme» handlingsrom. Den sektorielle stat - sektorvelde Kompetent men lite villig til å se helhet? Utfordres på helhetstenking
Erfaringer II Regionalt nivå Premissene for videre reguleringsplanlegging gjøres i kommuneplanene presise formål, omfang og lokalisering, bestemmelser. Krav til prosess og dokumenter etterleves stort sett godt nok. Endret fokus fra hyttefelt i distriktene til byutvikling. Få planer som utfordrer jordvern i Troms hytteplaner/boligfelt/industriområder. Mangelfull KU for jordvern og landbruk. Jordvern utfordres ofte til å vike til fordel for andre samfunnsinteresser av større vekt Mange krevende utredningsoppgaver - Landbruk i skyggen av NMFL? Helhetstenking kontra sektortenkning Vektlegging av det kommunale selvstyret regionalt og nasjonalt færre innsigelser Hvordan løse desentralisert bosetting og sysselsetting spredt kontra felt? Krevende å kartfeste landbrukets kjerneområder skille mellom fakta fremstilling og politikk framstille ressursgrunnlaget for å sikre næringen kontra andre behov Kommunegrenser, eiendomsstruktur og eierskap til landbrukseiendommer er et hinder for effektiv planlegging i Troms
Erfaringer III Regionalt nivå Overkapasitet av boligfelt, hyttefelt og næringsarealer I noen kommuner gjennomføres ikke reguleringsplanen som skissert. Mao er behovet reelt? Mangler det mekanismer og/eller politisk vilje til å ta ut områder som ikke realiseres? Tilpasses formålene til det reelle behovet boliger/hytter? Er en evaluering av det reelle utbyggingsbehovet tydelig innarbeidet i Planstrategien? Dårlig utnyttelse av transformasjonsarealer bare for by? Lempfeldig holdning til høg arealutnyttelse på omdisponert areal «Vi vil ha store tomter» Utydelige grenser mellom byggeområder og LNFR-områder Unyttede formål spredt næringsbebyggelse i LNFR, Landbruk Pluss FM forventer at: landbrukskontoret brukes i arbeidet med planer for eksempel kpl areal med hensynssone landbruk, kpl samfunnsdel med beskrivelse av landbruksnæringen At det er kunnskap og oversikt over landbruksinteressene i kommune At det er kunnskap om verktøyene til å bidra konstruktivt i planprosesser At det er en klar holdning til jordvern som speiler nasjonale forventninger
Erfaringer IV Regionalt nivå Det kommunale selvstyrets endres hvert 4. år dermed er det et informasjons og kunnskapsbehov. Mangler det politisk leddet forståelse for oppgaven og handlingsrommet (kompetanse kontra partiprogram) Organisering, oppgavefordeling, kapasitet og kompetanse i administrasjonen og politiske utvalg varierer mellom kommunene. Vekting av tema i kommunale utredninger varierer - og landbruk tones ned. Men også vilje til å ta vare på landbruksnæringen og sikre jordvern Manglende kunnskap og erfaring med verktøyene i pbl ( fks KU) Manglende forståelse og utnyttelse av handlingsrommet - kommunen er planmyndighet men det stilles krav til kunnskap for å utnytte muligheten. Utøvelse av det kommunale selvstyret kontra sektorstyring Fm må ofte innta en restriktiv rolle fordi kommunene ikke ivaretar jordvern godt nok i helhetlig planlegging formål og bestemmelser
Sikrer vi landbrukets driftsgrunnlag godt nok for framtiden? Virkemidlene er der og er tilstrekkelige!/? - Men ikke utnyttet i tilstrekkelig grad. Konklusjon: Godt nok regionalt ja!/? Godt nok kommunalt betinget ja!/?
Vi sees på Plan- og byggesakskonferansen den 16. og 17. november på Ishavshotellet i Tromsø Takk for meg!
Ibestad kommune
5. Landbruk-, natur- og friluftsformål 5.1 Generelt om LNF Bestemmelser Retningslinjer Oppføring av nye boliger og fritidsbebyggelse kan generelt ikke skje uten dispensasjon fra LNF -formålet. Fradeling av enkeltbygg på gårdstun tillates ikke. Det er ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som kan gi vesentlige virkninger for landbruk, naturmangfold, naturmiljø, kulturminner, vannføring eller vannkvalitet. LNF-områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og/eller som skal bli liggende som naturområder og områder for friluftsliv. Reindrift (R) utøves ikke i Ibestad kommune. Kjerneområder i landbruket I arealdisponeringen skal det tas særskilte hensyn til jordvern i områder definert som kjerneområder i landbruket i kommunen, jfr.7.2.1.
7.2. Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Bestemmelser 7.2.1. Landbruk H510 hensynssone landbruk_1-13 Retningslinjer Hensynssone landbruk representerer kjerneområder for landbruk. Landbruksinteresser skal være førende for arealbruk som tillates. Det er ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som kan gi vesentlig virkning for naturmangfold, naturmiljø, vannføring eller vannkvalitet. Jfr. bestemmelsene pkt. 2.1.7 om Fortetting i bebygde områder samt kap. 9 for vilkår ved dispensasjonspraksis i LNF-områder.
9. Dispensasjonspraksis i LNF-områder 9.1.1. Vilkår og retningslinjer for å tillate boligutbygging i LNFområder Før fradeling og bygging til boligformål kan skje i LNF-områder skal det foreligge en grunngitt dispensasjonssøknad, jfr PBL kap 19. Det skal legges til grunn en restriktiv praksis ifm. nye boligtiltak. Ved vurdering av dispensasjon skal det legges vekt på samfunnsinteresser. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering og når følgende kriterier og retningslinjer er dokumentert ivaretatt; 1. GENERELLE LOKALISERINGSKRITERIER a) Spredt boligbygging kan tillates på lavproduktive areal. b) Spredt bebyggelse skal ikke etableres nærmere enn 30 m fra dyrka mark. c) Boligtiltaket må ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket. d) Tomter som fradeles kan være inntil 2 dekar. e) Tomter som fradeles skal være plassert i en avstand til øvrig bebyggelse på gårdsbruk at de ikke er til vesentlig hinder for driften.
2.1.7 Fortetting Bestemmelse Retningslinje 2.1.7. Fortetting Hovedstrategi: Økt utnyttelsesgrad skal etterstrebes i de etablerte utbyggings- og boligområdene. Maksimal grad av utnytting under fortetting er 50 % -BYA for boligformål. Fortetting Fortettingsprosjekter innenfor eksisterende bebygde områder i kommunen skal søkes fremfor å ta bruk nye og ubebygde arealer som er egnet eller benyttet til landbruk. Fortetting med boliger hjemles i B1, 2, 3, 4, 6, 7 og B8. Innen gjeldende reguleringsplaner, bør fortetting vurderes dersom det er egnet/tilfredsstillende. Jfr. pbl. 11-9, pkt. 5