SAMORDNINGSFORSØKET. Rennesøy Knut Harald Dobbe

Transkript

1 SAMORDNINGSFORSØKET Rennesøy Knut Harald Dobbe 1

2 Føremål (frå invitasjonsbrevet) effektiv og målretta behandling av plansaker og eit betre samarbeid mellom kommunane og statlege styresmakter bidra til å styrke kvaliteten på dei kommunale arealplanane Fylkesmannen får eit samordningsansvar for motsegner fremma av andre statlege styresmakter og blir gitt kompetanse til å avskjera motsegner på nærmare vilkår. Fylkesmannen skal aktivt arbeide for å styrke samarbeidet mellom kommunane og motsegnsstyresmaktene tidleg i planprosessen. 2

3 Status - nasjonalt Periode: 1. september desember 2016 Frå 6 til 12 fylke undervegs Stort mangfald av måtar å angripe forsøket på: Nokre fylke konsentrerer seg primært om faktiske motsegner / høringsfasen Andre legg større vekt også på oppstarts-/planutarbeidingssfasen Evalueringsrapport juni 2016 Prosess for å avgjere form for vidareføring 3

4 Samordning i Rogaland Start av planarbeid/planvarsel: Sektorstyresmakta sendar kopi av fråsegn til Fylkesmannen Offentleg ettersyn: Fråsegn med fagleg råd/motsegn skal sendast Fylkesmannen 2 veker før frist. Faglege råd må vere tydeleg formulert og presentert og motsegner skal vere tydeleg forankra i lovverk og/eller overordna styringsdokument, og det skal gå tydeleg fram kva for nasjonale og viktige regionale omsyn som motsegna er fremja med omsyn til. Fylkesmannen samordnar motstridande motsegner. Fylkesmannen sender eit samla fråsegn til kommunen for alle etatane. Motsegner kan når som helst trekkast tilbake av det organet som har fremja motsegna, så lenge saka ikkje er sendt til departementet. 4

5 Samordning ved motstrid Fylkesmannen tar kontakt med sakshandsamar for saka i etaten Forsøk på å avklare motstrid gjennom enkel dialog Dersom dette ikkje lar seg løyse, innkallar Fylkesmannen partane til eit samordningsmøte Fylkesmannen utarbeider samordna fråsegn Fråsegn frå (avskoren) sektorstyresmakta er vedlagt 5

6 Motsegnsstyresmakter 7

7 Tal 2015 På høyring: 11 kommuneplanar, 9 kommunedelplanar og 491 reguleringsplanar 12 meklingar (8 kp/ 4 reg.) 1 plan sendt til Kommunal og moderniseringsdepartementet 1 avskjering 8

8 Tal 2015 samordning kommuneplan 16 samordna statlege uttalar 32 uttalar blei samordna 13 inneheld motsegner Etat Uttalar fra statlege etatar som blei samordna Motsegner Fylkesmannen (12) Statens vegvesen 10 7 Fiskeridirektoratet 6 2 Direktoratet for mineralforvaltning 3 Kystverket 4 3 NVE 6 1 Avinor 2 Forsvarsbygg 1 SUM (25) 9

9 Tal 2015 samordning reguleringsplan 33 samordna statlege uttalar 55 uttalar blei samordna 14 inneheld motsegner Etat Uttalar fra statlege etatar som blei samordnet Motsegner Fylkesmannen (56) Statens vegvesen 15 3 Fiskeridirektoratet 10 1 Direktoratet for mineralforvaltning 4 Kystverket 3 3 NVE 13 3 Avinor 7 2 Jernbaneverket 2 2 DSB 1 SUM (70) 10

10 Erfaringar/refleksjonar - rutiner Lik bruk av omgrep Kommunen møter fleire statlege på ein gong Nivellering av motsegner Betre til å halde fristar Parallelle faglege råd/motsegner underbygging Samordna uttalar gir betre oversikt Smidig arbeidsform lite tidsbruk Endringa i forhold til praksis før prosjektet starta er relativt liten 11

11 Erfaringar/refleksjonar - konsekvens Tettare samarbeid i enkeltsaker Forpliktar meir / fellesskapskjensle Lite motstrid og volum Størst gevinst på kommuneplan Fagleg råd styrka Lite tilbakemeldingar frå kommunane Ulik organisering av statsetatane Ulik gjennomføring av samordningsprosjektet hos FM Effektivisering /meir kvalitet /målretta tidsbruk Arena for læring / bevisstgjering 12

12 Rapporten trekkjer fram desse positive effektane ved forsøket: Betre dialog mellom fylkesmannsembeta og dei statlege styresmaktene Tydelegare og meir føreseielege statsetatar Statlege styresmakter er blitt betre til å grunngi og heimle motsegner, noko som gir kvalitativt betre motsegner Færre motsegner 13

13 Rapporten gir følgande tilrådingar: Invitere fylkeskommunane med i samordninga Pålegge sektordepartement og direktorat å utarbeide retningsliner for deira regionale og nasjonale interesser Samordne dei regionale inndelingane for dei statlege fagetatane Tydelegare rolle for KMD Klarare retningsliner for avskjering Samordning av motsegner bør avgrensast til kommuneplanen/kommuneplanen sin arealdel 14

14 15

15 Nasjonal jordvernstrategi og nytt jordvernmål 16

16 Oppfølging nasjonal jordvernstrategi 17

17 Oppfølging nasjonal jordvernstrategi 18

18 Oppfølging nasjonal jordvernstrategi 19

19 Oppfølging nasjonal jordvernstrategi 20

20 Oppfølging nasjonal jordvernstrategi 21

21 Nasjonal jordvernstrategi Nasjonalt jordvernmål frå 2004: «Halvere den årlege nedbygginga innan 2015 til maks 6000 dekar dyrka jord» Stortinget Vedtak 140: «Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.» 22

22 Omdisponert dyrka jord, dekar Omdisponering dyrka jord i Norge Rogaland: 16 % av omdisponeringen i Norge

23 Omdisponering dyrka/dyrkbar jord Rennesøy Dyrka jord Dyrkbar jord 24

24 Omdisponert dyrka jord, dekar Omdisponering dyrka jord i Rogaland

25 Regionalt jordvernmål for Rogaland? 1200 dekar? 400 dekar? Vi gjør så godt vi kan så ser vi? 0-visjon? 800 dekar? Som i dag? 26

26 Stortinget ber regjeringen om: Positive virkemidler for kommunene i revidert nasjonalbudsjett 2016 Skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere Større rolle i planarbeidet relatert til jordvern for fylkeskommunen? Meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka jord? Utrede mer åpenhet og lovgivning som begrense opsjonsavtaler Jordloven gjelde inntil dyrka marka faktisk er bygd ned? Vernebestemmelsene i jordloven? Virkemidler som øker nydyrkingen Nasjonal jordvernstrategi 27

27 Styrking av vernebestemmelsene i jordloven Landbruksdirektoratet har: Vurdert forsterking av vernebestemmelsene i jordloven Utredet endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging 28

28 Opsjonsavtaler om utbygging av dyrka og dyrkbar jord hvordan sikre åpenhet og begrense bruken? 29

29 30

30 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Sikre viktige jordbruksområder, og legge til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi. 31

31 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Fastsette regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken og trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende lnf -områder. Sikre høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. 32

32 33

33 Omdisponeringsforbodet - 9 Forbod mot å nytte dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn jordbruksproduksjon Føremålet er jordvern, altså å sikre matproduserande areal Terskelen for å gi dispensasjon frå forbodet skal vere høg! 34

34 Vurderinga av om det kan gis dispensasjon frå forbodet i 9 «Særlege høve» Samla vurdering der det blant anna skal bli tatt omsyn til: Godkjente planar etter plan og bygningslova Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket Kulturlandskapet Samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi 35

35 Deling av landbrukseigedom Sikre og samle ressursane for å gi moglegheit for driftsmessige gode løysingar på lang sikt Endringa i føresegna i 2013 skal ikkje føre til eit svekkja jordvern eller langsiktige dårlege løysningar med omsyn til driftsgrunnlaget Lettare å dele frå tilleggsjord Busettingsomsynet kan grunngi frådeling i større grad enn før 36

36 Om kommunen kan gi samtykke til deling - 12 tredje ledd Legg delinga til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket? Heilskapleg vurdering av blant anna: Omsynet til vern av arealressursane Driftsmessig god løysing Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Andre omsyn som fell inn under jordlova 37

37 Vektlegging av omsyna 41

38 43