Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen
Bakgrunn Statens vegvesens formål: Vi utvikler og tar vare på et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.
Norge er et vinterland - med snø og kulde halve året
Det gjentar seg hvert år
Årsakssammenhenger Klima/vær Føre Trafikksikkerhet Ulykker Fremkommelighet Fart
Nullvisjonen En visjon om null drepte og null hardt skadde i trafikken Visjonen er basert på tre grunnpilarer Etikk Vitenskap Ansvar
6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Utvikling over tid Utvikling i drepte og hardt skadde 600 500 400 300 200 100 0 Antall hartdt skadde 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Antall drepte Hardt skadde Drepte
Resultater fra Ulykkesanalysegruppene Faktorer som medvirket til ulykken Faktorer knyttet til trafikanten Manglende førerdyktighet 55 % (feilhandlinger, uerfaren etc.) Høy fart (20% alt for høy fart) 50 % Ruspåvirkning 22 % Tretthet 14 % Faktorer knyttet til vegen 28 % Faktorer knyttet til kjøretøy 18 % Faktorer knyttet til vær og føre 15 %
Personskadeulykker over året 1000 Antall ulykker 800 600 400 200 0 jan feb mars apr mai juni juli aug sept okt nov des Måned
Ulykker med sykkel over året/måned Sykkelulykker 2002-2007 etter måned 800 600 400 200 0 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Arild Ragnøy
Personskadeulykker etter føreforhold 100 Andel, % ulykker 80 60 40 20 Snø og is Våt bar veg Tørr bar veg 0 sommer høst vinter vår
Ulykkesfrekvens og føre om vinteren Ulykkesfrekvens etter føreforhold 0,35 0,3 0,293 0,25 0,242 0,2 0,176 0,15 0,1 0,05 0 Snø og is Våt bar veg Tørr bar veg
Friksjon og føreforhold Målt friksjon ved ulike føreforhold Sandvikeidet Vollstad Friksjon 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0,44 0,41 0,26 0,28 0,28 0,27 0,28 Tørr bar Våt bar Slaps Løs snø Hard snø Is Tynn is Bart spor Glatt spor 0,35 Tørr bar Våt bar Slaps Løs snø Hard snø Is Tynn is Bart spor Glatt spor SUM Ant friksj mål 8 14 2 5 21 8 9 41 0 108
Bremseforløp Punktfart km/t Bevegelses retning 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Bremseforløp Bilens posisjon fra bremsestart 0 20 40 60 80 100 Meter fra bremsestart Datasett 70/0,45 Arild Ragnøy
Bremseforløp Punktfart km/t Bevegelses retning 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Bremseforløp Bilens posisjon fra bremsestart 0 20 40 60 80 100 Meter fra bremsestart Datasett 70/0,45 70/0,25 Arild Ragnøy
Bremseforløp Punktfart km/t Bevegelses retning 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Bremseforløp Bilens posisjon fra bremsestart 0 20 40 60 80 100 Meter fra bremsestart Datasett 70/0,45 70/0,25 Arild Ragnøy
Bremseforløp Punktfart km/t Bevegelses retning 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Bremseforløp Bilens posisjon fra bremsestart 0 20 40 60 80 100 Meter fra bremsestart Datasett 70/0,45 70/0,25 Arild Ragnøy
Føreforhold og bremselengde Glatt spor Bart spor Tynn is Is Hard snø Løs snø Slaps Våt bar Tørr bar 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 Relativ bremselengde
Valg fart og friksjonstilpasset fart Valgt- og friksjonstilpasset fart på ulike føre Valgt fart Tilpasset fart * 80 70 Timefart km/t 60 50 40 30 20 10 0 Tørr bar Våt bar Slaps Løs snø Hard snø Is Tynn is Bart spor Glatt spor Valgt fart 70,82 70,65 65,10 66,60 67,57 67,99 69,92 69,98 Tilpasset fart 70,82 68,94 54,75 57,20 56,92 56,09 57,00 63,12 Rel tilpassing 1,00 1,02 1,19 1,16 1,19 1,21 1,23 1,11 Friksjon 0,44 0,41 0,26 0,28 0,28 0,27 0,28 0,35 Arild Ragnøy
Føre og trafikksikkerhet Bedre friksjon som gir: Bedre tilpasset fart Lavere ulykkesfrekvens Bedre trafikksikkerhet
Trafikkavvikling Trafikkavvikling avhenger av hvor mange kjøretøy som kan avvikles pr tidsenhet. Avviklingen påvirkes av: Fart Tidsluker
Farts og trafikkavvikling 80 70 1 70 Kjørefart km/time 60 50 40 30 20 3 2 50 Kjørefart 10 0 0 500 1000 1300 1500 Kjøretøyer/time 1. Farten går litt ned når trafikken begynner å bli tett 2. Kapasitetsgrensen nås og vi får utstabil trafikkavvikling 3. Ved kø blir avviklingen lavere enn vegens kapasitet
Tidsluker og trafikkavvikling 3 sek/kjt tidsluke gir 1200 kjt/t 2 sek/kjt tidsluke gir 1800 kjt/t Ca 30% reduksjon i avviklingen
Føre og fremkommelighet Bedre friksjon som gir: Høyere fart Kortere tidsluker Større avvikling og bedre fremkommelighet
Oppsummert Både trafikksikkerhet og fremkommelighet blir bedre ved god friksjon Vi ønsker derfor å flytte trafikk fra lav friksjon på is og snø over til høy friksjon på våt og tørr bar veg. For å oppnå dette benytter vi salt.
Avveiing Fordeler Trafikksikkerhet Framkommelighet Ulemper Miljø Korrosjon Andre bilkostnader Verdien av ulike skadegrader i NOK (2010) Drept 32,9 mill Meget alvorlig skadd 22,5 mill Alvorlig skadd 7,5 mill Lett skadd 1,0 mill