Sikkerhet og risiko knyttet til klima

Transkript

1 Sikkerhet og risiko knyttet til klima Når skal klimaet bestemme om det er forsvarlig med fri trafikk Harald Norem Geoteknikk og skred, TMT

2 Egen bakgrunn Planlegging av høyfjellsveger Planlegging av sikringstiltak mot skred Vurdering av fare for skred Planlegging av veger der klimaforholdene og vinterdriften er en viktig premiss for vegens lokalisering og utforming

3 Det uventede

4 Årsaker til vanskelige kjøreforhold Redusert sikt Drivsnø/snøfall Tåke Kondens/is i tunneler Opplagring av snø ved vegkryss og i grøfter Dårlig friksjon/vanskelig kjørebane Snø/is dekket kjørebane Vann i kjørebanen/ vannplaning Fysisk stenging av vegen Skred og nedfall på vegen Oversvømmelser og utrasing Generelt vanskelige kjøreforhold Vind Underkjølt regn

5 Glatt vei årsak til dødsulykken i Vestnes Glatt vei med slaps og is var årsaken til ulykken som krevde fire unge menneskers liv på E136 i Vestnes søndag. (Aftenposten)

6 Utrasing av stein - Personskader er noe vi vil unngå. Det at det kommer masser på veien er et faremoment, men dette var et lite ras kombinert med en ulykke, sier distriktssjef Ingvar Tøndel i Statens vegvesen i Sør- Trøndelag til adressa.no. Isnettet til venstre på bildet var ikke egnet til å holde steinmassene unna. Først til våren vurderes mer sikring i området

7 E18 Sørlandet 2007

8 Utrasing av veg og jernbane ved Åre 10. september 2006

9 Utrasing, Ånn ved Åre. 30.juli 2006 Jordmassene under jernbanelinjen forsvant mens toget kjørte. - Føreren har fortalt at han var oppe i rundt 110 kilometer i timen da han så at det var rundt 10 centimeters luft mellom skinnene og skinnegangen forteller Peter Furenberg, vd på BK Tåg.

10 Utrasing av veg og jernbane ved Ånn,Åre 30.juli 2006

11 Rutiner for væravhengige restriksjoner for trafikkavviklingen innen samferdselssektoren Årsak Veger Flytrafikk Jernbane Dårlig sikt Stengt/kolonne på høyfjellsveger Stenges ved kritisk verdi Ingen restriksjoner Ellers ingen restriksjoner Redusert friksjon Tiltak skal iverksettes Ingen restriksjoner Stenges ved kritisk verdi Vind Bruer og høyfjellsveger kan bli stengt eller innføring av kolonnekjøring Stenges ved kritisk verdi Ingen restriksjoner Baner kan bli stengt preventivt Skred og oversvømmels er Preventiv stenging ved snøskred kan innføres Preventiv stenging ved snøskred kan innføres

12 Krav til planleggingen av en veg Framkommeli Sikkerhet Miljø Kostnader ghet Akseptabel kjørehastighet Framkommelighet for dimensjonerende kjøretøy Regularitet Tilfredsstillende trafikksikkerhet Sikkerhet for mannskap Tilpassing til eksisterende miljø Unngå forurensinger Unngå nye miljøproblemer Akseptable investeringskostnader Rimelig og enkel trafikkavvikling Rimelig og enkelt vedlikehold

13 Vegen kan være en farlig arbeidsplass

14 Krav til friksjon

15 Parametere for sikkerhetskravene som vegnormalene bygger på Friksjon Dimensjonerende bremsefriksjon er i området 0,30-0,47 Dimensjonerende sidefriksjon er i området 0,06-0,22 Friksjonen er dimensjonerende for kurveradier og siktkrav Friksjonen varierer med hastighet og ÅDT Sikt Stoppsikt Sikt i kryss Siktforholdene er dimensjonerende for radius i høybrekk, grøftebredder og utforming av kryss. Stoppsikt avhenger av hastighet, friksjon og reaksjonstid

16 Sammenheng mellom forsvarlig hastighet og siktlengder Ls=0,278 t V + V 2 /254,3 (f+s) 80 Friksjon 0,4 Friksjon 0,3 Friksjon 0,2 70 Forsvarlig hastighet km/t Siktlengde m

17 Bremselengder og ulykkesfrekvens som funksjon av friksjonen Grunnlag: Veggrepsprosjektet og SINTEF"Salting og trafikksikkerhet" 120 1,2 Bremselengde(m) Bremselengde Ulykkesfrekvens 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Ulykkesfrekvens(p.u./mill.kjt.km) 0 Rim, blank is og snø Snø og ru is Våt veg Tørr, bar veg 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Friksjonskoeffisient

18 Aktuelle tiltak ved vanskelige kjøreforhold Ikke gjøre noe og håpe det beste Informere om vanskelige kjøreforhold Sette i verk trafikkregulerende tiltak Utelukke spesielle kjøretøytyper Redusere tillatt hastighet (Variable skilt) Innføre kolonnekjøring Stenge vegen for all trafikk

19 Tiltak ved glatt veg/snøvær Flere land har praksis med å stenge vegene for tunge biler under kraftige snøvær, da det erfaringsmessig er disse som skaper flest uhellssituasjoner Spania og Slovenia rapporterer at de har bygget ut arealer hvor avviste lastebiler må vente til vegen igjen er farbar for disse trafikantgruppene Flere land rapporterer at de kan kreve kjettinger (eller vinterdekk) for å trafikkere vegene, når disse er glatte Frankrike kan organisere kolonnekjøring for tunge biler ved glatt veg

20 Tiltak ved dårlig sikt USA stenger enkelte veger, som har drivsnøproblemer, når siktlengden er mindre enn stoppsiktlengden (ca 150 m) Enkelte freeways blir stengt når tåke reduserer sikten til under 100 m Japan kan innføre kolonnekjøring for tunge biler når sikten i forbindelse med tåke er m Ingen land, unntatt Norge (og Sverige), rapporterer om systematisk bruk av kolonnekjøring i forbindelse med drivsnø

21 Det uventede

22 Det uventede Ulykkesfrekvenser på svenske veger om vinteren i forhold til sommerføre Relativ ulykkes frekvens Sør-Sverige 0 Tidligvinter Midtvinter Senvinter Midtre Sverige Nord-Sverige

23 Ulykkesfrekvenser som funksjon av kjøreforhold og vedlikeholdsstandard. (Walman og Åstrøm 2001) 3 2,5 2 Ulykkesfrekvens (U/mill kjt*km) 1,5 1 0,5 0 Tørr, bar veg Våt, bar veg Tykk is/hard snø Løs snø/sørpe Tynn is/rim Strategi bar veg Strategi vinterveg

24 Effekt av variable informasjonsskilt, E18 Finland Hastighetsendringer på grunn av varsler om glatt veg. E18, Finland. (Rämä 2002) 2 1,5 Antatt glatt: Fast lysende skilt Målt glatt: Blinkende skilt Endring av hastighet 1 km forbi skiltet 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Sted 3 Fast lysende skilt Sted 1 Sted 2 Sted 3 Blinkende skilt Sted 1 Sted 2-2,5

25 Effekt av bruk av variable skilt på E18 i Finland Endring i kjørehastighet ved bruk av variable skilt under vanskelige kjøreforhold. E18 Finland (Rämä 2002) ,3 0-0,8 Endret hastighet (km/t) Endring i hastighet -9,7-6,3 Fast hastighetsgrense Endring i standardavvik Variabelt skilt

26 Kolonnekjøring

27 Sammenheng mellom vær og kolonnekjøring Vindstyrker og nedbør som gir behov for å innføre kolonnekjøring. E134 Haukelivegen. Vinteren 1972/ % skift med kolonnekjøring Kolonnekjøring ved samtidig nedbør Ønske for bedre framkommelighet Bris Kuling Kolonnekjøring uten samtidig nedbør Storm Vindstyrke m/s

28 Stenging av høyfjellsveger ved uvær

29 Rv 5 Kjøsnesfjorden

30 Ura, Lyngen

31 Skred nr 1 0,4 Sannsynlighet for ulykke pr. dag på en 5 km lang veg med kryss eller med skred på vegen. 0,35 Fare for ulykke på en dag 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Kryss, ÅDT=200 Skred, VDT=100 Kryss, ÅDT=2000 Skred, VDT=1000 Sannsynlighet for ulykker over et år på en 5 km veg med kryss eller med 3 skredhendelser pr. år 4 Sannsynlighet for ulykker pr. år 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kryss, ÅDT=200 Skred, VDT=100 Kryss, ÅDT=2000 Skred, VDT=1000

32 Når skal tiltak settes i verk? Preventiv stenging av veger skal være en akseptabel løsning dersom faren for alvorlige ulykker er spesielt høy. Faren for ulykker skal vurderes med hensyn til: Fare for at trafikantene blir involvert i ulykker Fare for at ansatte i driften blir utsatt for overhengende fare Fare for at en liten ulykke skal komme ut av kontroll Kolonnekjøring er et egnet middel for å sikre framkommelighet innenfor en rimelig sikkerhet, og er mye brukt på høyfjellsvegene. Kolonnekjøring bør også kunne innføres ved elendig sikt på andre vegtyper og for å ha kontroll på hastigheten Nedsatt fartsgrense under vanskelige kjøreforhold må være akseptabelt