Vinterdrift under ekstreme forhold

Transkript

1 Vinterdrift under ekstreme forhold Sjefsing. Harald Norem Vegdirektoratet

2 Emne for foredraget Hvordan tar vi vare på sikkerheten under vanskelige kjøreforhold Sammenlikne praksis med hvordan trafikkregulerende tiltak i forbindelse med uvær gjennomføres i Norge og i andre land

3 Årsaker til vanskelige kjøreforhold Redusert sikt Drivsnø/snøfall Tåke Kondens/is i tunneler Opplagring av snø ved vegkryss og i grøfter Dårlig friksjon/vanskelig kjørebane Snø/is dekket kjørebane Vann i kjørebanen/ vannplaning Fysisk stenging av vegen Skred og nedfall på vegen Oversvømmelser og utrasing Generelt vanskelige kjøreforhold Vind Underkjølt regn

4 Rutiner for væravhengige restriksjoner for trafikkavviklingen innen samferdselssektoren Årsak Veger Jernbane Flytrafikk Dårlig sikt Stengt/kolonne på høyfjellsveger Ingen restriksjoner Stenges ved kritisk verdi Ellers ingen restriksjoner Redusert friksjon Tiltak skal iverksettes Ingen restriksjoner Stenges ved kritisk verdi Vind Bruer og høyfjellsveger kan bli stengt eller innføring av kolonnekjøring Ingen restriksjoner Stenges ved kritisk verdi Skred og oversvømmelser Preventiv stenging ved snøskred kan innføres Preventiv stenging ved snøskred kan innføres

5 Sammenheng mellom forsvarlig hastighet og siktlengder Ls=0,278 t V + V 2 /254,3 (f+s) 80 Friksjon 0,4 Friksjon 0,3 Friksjon 0,2 70 Forsvarlig hastighet km/t Siktlengde m

6 Bremselengder og ulykkesfrekvens som funksjon av friksjonen Grunnlag: Veggrepsprosjektet og SINTEF"Salting og trafikksikkerhet" 120 1,2 Bremselengde(m) Bremselengde Ulykkesfrekvens 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Ulykkesfrekvens(p.u./mill.kjt.km) 0 Rim, blank is og snø Snø og ru is Våt veg Tørr, bar veg 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Friksjonskoeffisient

7 Det uventede

8 Ulykkesfrekvenser som funksjon av kjøreforhold og vedlikeholdsstandard. (Walman og Åstrøm 2001) 3 2,5 2 Ulykkesfrekvens (U/mill kjt*km) 1,5 1 0,5 0 Tørr, bar veg Våt, bar veg Tykk is/hard snø Løs snø/sørpe Tynn is/rim Strategi bar veg Strategi vinterveg

9 Optimist/pessimist-modellen b Accident rate Snow/ice covered roads a Bare road Accident rate Snow/ice covered roads a Bare road Vehicle mileage in winter Vehicle mileage in winter The optimist model The pessimist model Relative accident rate Accident rate for driving on snow/ice surfaces Relative accident rate Accident rate for driving on snow/ice surfaces 2 1 Accident rate for driving on bare roads 2 1 Accident rate for driving on bare roads 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Ratio of vehicle mileage 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Ratio of vehicle mileage

10 Ulykker i forhold til andel kjøreforhold Accident rates for fatalities and severe injured (FSI/mill-veh-km) 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 UNS-A1+A2 y = 0,2792e -2,5374x UNS-A3+A4 y = -0,1439x 2 + 0,098x + 0, ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Ratio of vehicle mileage on snow and ice FSI-snow/ice FSI-bare road Poly. (FSI-bare road) Expon. (FSI-snow/ice) UNS-B1+B2 Accumulated accidents, FS 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 UNS-A1+A2 UNS-A3+A4 Calculated accidents based on regression lines in Fig 19 y = -0,2917x 2 + 0,2052x + 0, ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 Ratio of vehicle mileage on snow and ice Regression line based on data points UNS-B1+B2

11 Aktuelle tiltak ved vanskelige kjøreforhold Ikke gjøre noe og håpe det beste Informere om vanskelige kjøreforhold Sette i verk trafikkregulerende tiltak Utelukke spesielle kjøretøytyper Redusere tillatt hastighet (Variable skilt) Innføre kolonnekjøring Stenge vegen for all trafikk

12 Tiltak ved glatt veg/snøvær Flere land har praksis med å stenge vegene for tunge biler under kraftige snøvær, da det erfaringsmessig er disse som skaper flest uhellssituasjoner Spania og Slovenia rapporterer at de har bygget ut arealer hvor avviste lastebiler må vente til vegen igjen er farbar for disse trafikantgruppene Flere land rapporterer at de kan kreve kjettinger (eller vinterdekk) for å trafikkere vegene når disse er glatte Frankrike kan organisere kolonnekjøring for tunge biler ved glatt veg

13 Tiltak ved dårlig sikt USA stenger enkelte veger, som har drivsnøproblemer, når siktlengden er mindre enn stoppsiktlengden (ca 150 m) Enkelte freeways blir stengt når tåke reduserer sikten til under 100 m Japan kan innføre kolonnekjøring for tunge biler når sikten i forbindelse med tåke er m Ingen land, unntatt Norge (og Sverige), rapporterer om systematisk bruk av kolonnekjøring

14 Effekt av bruk av variable skilt på E18 i Finland Endring i kjørehastighet ved bruk av variable skilt under vanskelige kjøreforhold. E18 Finland (Rämä 2002) ,3 0-0,8 Endret hastighet (km/t) Endring i hastighet -9,7-6,3 Fast hastighetsgrense Endring i standardavvik Variabelt skilt

15 Sammenheng mellom vær og kolonnekjøring Vindstyrker og nedbør som gir behov for å innføre kolonnekjøring. E134 Haukelivegen. Vinteren 1972/ % skift med kolonnekjøring Kolonnekjøring ved samtidig nedbør Ønske for bedre framkommelighet Bris Kuling Kolonnekjøring uten samtidig nedbør Storm Vindstyrke m/s

16 Innføring av kolonnekjøring Innføres ved dårlig sikt Ved fare for fastkjøringer Ved innsnevringer av kjørebanen Ved sterk vind og fare for panikkreaksjoner

17 Stenging av høyfjellsveger Ved elending sikt, <20 m Ved stor fare for fastkjøringer Ved stor fare for at biler blåser av vegen Når det er uforsvarlig å ha trafikanter inne på fjellet

18 E18 Sørlandet 2007

19 Varsling av skredfare FV 37 Tinnsjøvegen RV5 Kjøsnesfjorden

20 Forsøk med varsling av skredfare

21

22

23 Når skal tiltak settes i verk? Preventiv stenging av veger skal være en akseptabel løsning dersom faren for alvorlige ulykker er spesielt høy. Faren for ulykker skal vurderes med hensyn til: Fare for at trafikantene blir involvert i ulykker Fare for at ansatte i driften blir utsatt for overhengende fare Fare for at en liten ulykke eller fastkjøring skal komme ut av kontroll Kolonnekjøring er et egnet middel for å sikre framkommelighet innenfor en rimelig sikkerhet, og er mye brukt på høyfjellsvegene. Kolonnekjøring bør også kunne innføres ved elendig sikt og for å ha kontroll på hastigheten Nedsatt fartsgrense under vanskelige kjøreforhold må være akseptabelt

24 Konklusjoner Andre vinterland innfører noe strengere restriksjoner for tunge biler ved glatt veg og tåke. Restriksjonene kan være stenging for visse kjøretøytyper, påbud om kjettinger og kjøring etter ledebil for å redusere hastigheten. Enkelte land har innført redusert fartsgrense ved vanskelige kjøreforhold. Dette gjelder spesielt på veger med stor trafikk og generelt høyt hastighetsnivå De fleste land stenger vegene på et langt tidligere tidspunkt enn Norge når det er sterk vind og drivsnø. Kriteriet for å stenge vegen er ofte knyttet til stoppsiktlengden. Det er derfor oftest stenging på motorveger hvor kravet til siktlengde er størst og hvor risikoen for kjedekollisjoner er høy. Det er ingen land som yter trafikantene så stor service i uværssituasjoner som Norge.