Utfordringer og muligheter for næringstransporter

Transkript

1 Smartere vegtrafikk med ITS Utfordringer og muligheter for næringstransporter på norske vinterveger Torgeir Vaa, Sjefingeniør, ITS-seksjonen

2 Bilbergingsdatabasen - eksempler på uhell i 2012

3

4 Stopp i stigning

5 FoU Indre Romsdal, forsøk med tunge kjøretøy i stigninger (2009) Testene ble gjennomført på E136 i Vestnes i en stigning som er benevnt Heggelia med en stigningsgrad på 7,2 prosent

6 Kjøretøy A, utgangsfart 40 km/t og 10 tonn last Kjøretøyet må ha boggien oppe for å komme opp stigningen

7 Kjøretøy B Full stans ved profil 200. Tok løs etter heving av boggi

8 Resultater Resultatene fra forsøkene viser at tyngden over drivhjulene har vesentlig og avgjørende betydning for fremkommeligheten i stigning Forsøkene demonstrerte nokså tydelig at det kan være en stor fordel å ha boggi på trekkvognen

9 Resultater Forsøkene viser også at dekkvalget vil kunne påvirke kjøretøyets fremkommelighetsegenskaper Plastdekk har dårligere egenskaper en ordinære dekk Selv om det ble foretatt få kjøringer med plastdekk ble det vist at dekkvalget hadde betydning for om man greide å ta løs etter pålagt stans i stigningen

10 Resultater Som ventet har også forholdet mellom motorstyrke og vekt på vogntoget betydning for fremkommeligheten i stigninger Kjøretøy med høyest motorstyrke/vekt-forhold oppnår også høyest fart i stigningen forutsatt at veggrepet er godt nok Ved relativt liten vekt over drivhjulene hjelper det imidlertid lite med kraftig motor

11 E6 like nord for Ulsberg, 16. februar 2017, ca kl 09:40

12 E6 sør og nord for Oppdal, 16. februar 2017, ca kl 10

13 E6 Drivdalen, 16. februar 2017, kl 10:25

14 E6 like nord for krysset med Rv 29, 6. februar 2017, ca kl 11:40

15 Antall redninger på tungbil i 2016 Falck Redning hadde ca 6500 redninger på tungbil i 2016 Viking Redningstjeneste hadde ca 9000 redninger på tungbil i 2016

16 TØI rapport fra 2014

17

18

19 Hovedresultater Studien av ulykkesrisikoen for norske og utenlandske tunge godsbiler på veg i Norge viser at utenlandskregistrerte godsbiler har høyere ulykkesrisiko enn norskregistrerte godsbiler Gjennomsnittlig ulykkesrisiko for alle tunge godsbiler i Norge var 0,34 personskadeulykker per million kjørte km Norske og danske godsbiler har en ulykkesrisiko på 0,32-0,35 personskadeulykker per millioner kjørte km Godsbiler fra øvrig EU15 (0,91) har over 2,5 ganger høyere ulykkesrisiko enn disse, etterfulgt av polske og baltiske kjøretøy (0,68), svenske (0,62) og øvrig EU27 (0,59)

20 Hovedresultater Det ble identifisert to faktorer som kan medvirke til å forklare forskjellen i ulykkesrisiko: Det er vinterkjøring, der en fant at øvrige nasjoner har en større andel ulykker i vinterhalvåret enn kjøretøy fra Skandinavia Og at det ser ut til å være mer krevende å kjøre i noen norske landsdeler (Vest-Norge/Trøndelag /Nord-Norge) for utenlandske sjåfører Det er mange usikkerheter knyttet til resultatene og disse må derfor tolkes med en viss varsomhet

21 E136 Romsdalen nattestengt i flere døgn, men gikk skredet? Trygt fram med smarte vinterveger

22 E136 Romsdalen nattestengt i flere døgn, store forsinkelser for trafikantene Trygt fram med smarte vinterveger

23 Stengning ved skredfare. Eks: rasuka i Romsdalen 2010 behov for flere ITS løsninger? Trygt fram med smarte vinterveger

24 Fra Skjervøy til Japan innen 36 timer Skjervøy Kirkenes 300 tonn laks hver dag Tromsø 16 trailere per dag Helsinki

25

26

27

28 Problemstrekninger, E8 Skibotndalen

29 Utfordringer Kjøre- og hviletid Korte tidsmarginer Krevende føreforhold Flaskehalser, dårlig veggeometri Stigninger som forårsaker problemer særlig i forbindelse med snøvær

30 Muligheter - med ITS Instrumentering Dynamisk informasjon om vær- og føreforhold Overvåking av problemstrekninger Beslutningsstøtte

31 «Laksetrailer» påmontert optisk sensor

32 Ny bruk av ITS Overvåking av problemstrekninger Kamera IoT

33 Ny bruk av ITS Dynamisk varsling av kjettingplasser

34 Vind- og friksjonsvarsling på Dovrefjell, CBR

35 Vind- og friksjonsvarsling på Dovrefjell, CBR Et CBR-system (Case-based reasoning) er et datasystem som benytter informasjon om tidligere situasjoner til å vurdere hva som må gjøres i nåsituasjonen Dersom CBR-systemet for eksempel har en rekke situasjoner hvor fjellovergangen var stengt, og flere av de ligner på nåsituasjonen (for eksempel lignende friksjon, lignende vind, lignende temperatur, osv.), så kan CBR-systemet anbefale at overgangen stenges nå også En prototype er under uttesting denne vinteren:

36 Kontaktinformasjon: Takk for oppmerksomheten Trygt fram med smarte vinterveger