Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

Transkript

1 Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

2 Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat Ta vare på dagens vegnett og utvikle det slik at: Trafikantene har et tjenlig, sikkert og fremkommelig tilbud

3 Omfang av utbygging i dag Det er mellom vegtunneler under bygging Langt flere er under planlegging eller utredning. Vårt regelverk og vår praksis i dag har stor innvirkning for dem som skal forvalte vegnettet i fremtiden. Oppfølging gjennom godkjenning er en viktig del av å sikre at krav er fulgt og at riktig kvalitet leveres Tunnelstudiet

4 Omfang - hva har vi idag på landsbasis? Vi har 1126 vegtunneler øker stadig Vi passer 1128 km hovedløp 529 vegtunneler over 500 meter Av disse 529 er 86 over 3 km Av disse 86 er 33 over 5 km Av disse 33 er 5 over 10 km.. og verdens lengste 25 km, dypeste etc Tunnelstudiet

5 Handlingsprogrammet Arbeidet med å oppgradere tunneler blir prioritert i perioden Behovet for tiltak i tunneler er kostnadsberegnet til i størrelsesorden mrd. NOK Om lag 40 % av dette gjelder tiltak for å oppfylle krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene Kravene i EU sitt tunnelsikkerhetsdirektiv må prioriteres, og størstedelen av midlene til fornying i perioden går til tiltak i tunneler Oppfølging av tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene prioriteres høyest Vi skal bruke I overkant av 8 mrd. NOK på riksvegnettet i perioden frem til 2019 for å tilfredstille tunnelsikkerhetsforskrift og elektroforskrifter Tunnelstudiet

6 Handlingsprogrammet Til sammen 265 riksvegtunneler omfattes av kravene i Tunnelsikkerhetsforskriften Om lag 200 av disse tunnelene har ulike avvik fra forskriftskravene, større og mindre, som utløser behov for tiltak Tiltak som utløses av kravene i Tunnelsikkerhetsforskriften for eksisterende tunneler, er først og fremst montering eller forsterkning av sikkerhets- utrustning i den enkelte tunnel når dette mangler eller er mangelfullt Tunnelstudiet

7 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet: Frafall av ulykker Følelse av trygghet Tunnelstudiet

8 Trafikksikkerhet Antall personskadeulykker per million kjøretøykilometer for ulike soner i tunneler

9 Sikkerhetsperspektivet Prosent endring av antall ulykker Tiltak Ulykkestyper som påvirkes Beste anslag Veg i tunnel vs veg i dagen Ulykker på motorveg -2 Ulykker i spredtbygd strøk -4 Ulykker i tettbygd strøk -61 Belysning i tunneler Ulykker i tunnel -35 Økning av tunnelbredde fra under 6m til over 6m Ulykker i tunnel -40 Reduksjon av stigning fra over 50 promille til flat veg Ulykker i tunnel -71 Fordobling av kurveradius Ulykker i tunnel -35 Toløpstunnel vs. ettløpstunnel Ulykker i tunnel -5 Undersjøisk vs. tunnel på land Ulykker i tunnel +16

10 Trafikksikkerhet Sammenlignet med en veg i dagen har en veg i tunnel en rekke egenskaper som både kan øke sikkerheten og redusere den Faktorer som kan gjøre veger i tunnel sikrere enn veger i dagen er: veger i tunnel har vanligvis ikke kryss eller avkjørsler det er som regel liten eller ingen gang og sykkeltrafikk i tunneler veger i tunnel har ofte mer gunstige linjeføring enn veg i dagen (færre krappe kurver og sterke stigninger) veg i tunnel er ikke utsatt for rasfare veger i tunnel er ikke utsatt for nedbør eller tradisjonelt vinterføre og brøyteproblemer

11 Trafikksikkerhet Faktorer som kan gjøre veger i tunnel mindre sikre enn veger i dagen er blant andre: trafikkarealet er begrenset; mulighetene for unnamanøver i kritiske situasjoner er små dagslyset er stengt ute og lysforholdene endres ofte sterkt ved kjøring inn og ut av tunnel tilgangen på frisk luft reduseres og damp, tåke eller avgasser kan redusere sikten ved ulykker og brann kan fluktvegen bli blokkert og redningsarbeidet være vanskeligere enn på veger i dagen

12 Brannsikkerhet Øket fokus på brannsikkerhet i Europa i etterkant av flere store branner i Europa 1999: 12 omkomne i Tauern 1999: 39 omkomne i Mont Blanc 2001: 11 omkomne i St. Gotthard Disse brannene gjorde at flere tunneler ble oppgradert og arbeid med EU-direktivet ble startet Identifiserte katastrofepotensialet

13 Utfordringer forfall og mangel på vedlikehold løsningene som er valgt (og mangler i løsningene) sidehindre dårlig belysning og dårlige kontrastforhold Begrenset vegbredde/ begrenset kjøreboks variert vegdekke og dårlige stabilitietetsforhold for større kjøretøy stigning og nedstigning kurvaturer og manglende stoppsikt lang tid for innsats og redning Pålitelighet på system og installasjon Kolonneoppstillinger inne i tunneler

14 Sikkerhetsperspektivet Brannsikkerhet Tunnelstudiet

15 Brannsikkerhet EU-direktivet kom i 2004 (TEN-T) Tunnelsikkerhetsforskriften ble vedtatt 2007 Krav i forhold til nye vegtunneler Krav i forhold til oppgraderte/rehabiliterte vegtunneler Krav i forhold til eksisterende vegtunneler fra 30. april 2019 (Norge) Gjort gjeldende også for fylkesvegtunneler januar 2015

16 Håndbøkene er våre erfaringsbærere Internt og eksternt regelverk sikrer at vi tenker helhet og prioriterer deretter. Vi arbeider i forhold til risiko. Vi bruker objektive vurderinger. ÅDT er et eksempel på dette. Det vil alltid være en rest risiko Brannsikkerhet i vegtunneler

17 Vurdering av risiko Særtrekk/ spesielle forhold Tidlig involvering av aktører Være i forkant og benytte ny kunnskap og erfaring - kontinuerlig prosess Trafikksikkerhetsrevisjon Brannsikkerhet i vegtunneler

18 Studie Det gjennomsnittlige antall branner: pr. år pr 1000 tunneler 2 branner i tunnel pr. måned i Norge Brannsikkerhet i vegtunneler

19 Hendelser Ingen skade på personer eller tunnel i 80% av hendelsene Brannsikkerhet i vegtunneler

20 Hvor skjer hendelsene? Det er 31 undersjøiske tunneler i Norge, med stigning >5%. I tillegg er det 10 tunneler på land som har stigning >5% Disse 41 veg tunnelene med stor stigningsgrad representer ca. 4% av alle veg tunnelene i Norge Disse 4% av vegtunnelene hadde 44% alle branner i tunneler i perioden Tendensen er økende Brannsikkerhet i vegtunneler

21 Konklusjon Høy stignings/nedstigning grad før eller inne i en tunnel fører til en økt risiko for tekniske problemer på større kjøretøy, og er hovedårsaken til branner og branntilløp inne i disse tunnelene Brannsikkerhet i vegtunneler

22 Sikkerhetsperspektivet Siste års erfaringer Tunnelstudiet

23 4 store hendelser (siste 4 år) Oslofjordtunnelen Juni 2011 Gudvangatunnelen August 2013 Skatestraumtunnelen Juli 2015 Gudvangatunnelen August Tunnelstudiet

24 Fokus fra våre brukere Stor oppmerksomhet rundt stor ulykke potensiale i tunneler Selvredningsprinsippet er dette ivaretatt? Tunnelstudiet

25 Beredskap, innsats og redning ved brann i vegtunneler Selvredning Selvredningsprinsippet: Prinsippet for evakuering baserer seg på selvredningsprinsippet, det vil si at trafikantene skal ta seg ut enten til fots eller ved hjelp av eget kjøretøy. Forutsetning: dem som er oppe i situasjonen må kjenne til dette. Også faren en befinner seg i. Selvredningsprinsippet er generelt akseptert i samfunnet og det gjelder i prinsippet for alle typer byggverk Brannsikkerhet i vegtunneler

26 Beredskap, innsats og redning ved brann i vegtunneler Selvredning Tunneler med 2 løp: Ventilasjonsretning og retning på trafikk er normalt den samme. Nødetater kan angripe en eventuell brann ved å kjøre inn med trafikken eller via tverrslag fra det andre løpet. Normalt er dette enklere å løse Brannsikkerhet i vegtunneler

27 Beredskap, innsats og redning ved brann i vegtunneler Selvredning Ett løps tunneler med 2 veis trafikk: Ventilasjonsretning for hendelser med brann blir bestemt i våre beredskapsplaner og innsatsplaner. Nødetatene vurder situasjonen og bestemmer om brannen skal slukkes eller andre titlark skal prioriteres (redning). Redning er første prioritet En kan snu ventilasjonen, men husk at det tar tid og situasjonen kan bli dramatisk forverret Brannsikkerhet i vegtunneler

28 Beredskap, innsats og redning ved brann i vegtunneler Selvredning Viktig å bruke nødutrustning Brannsikkerhet i vegtunneler

29 Sikkerhet i tunneler er et krevende samspill Tunnelstudiet

30 Tiltak for å bedre brannsikkerhet i utsatte vegtunneler Etter brannen i Gudvangatunnelen i 2013 startet vi et arbeid med å lage en strategi for å bedre brannsikkerhet i lange ett løps vegtunneler. Arbeid som også påvirker våre krav til nye vegtunneler Tunnelstudiet

31 Tiltak for å bedre brannsikkerhet i utsatte vegtunneler Rapporten påpeker blant annet på målrettede sannsynlighetsreduserende tiltak som vil gi effekt der behovet er størst: fokus på sårbare tunneler fokus på sårbart veinett fokus på store kjøretøy, busser og sjåfører av disse Eksempler på tiltak: Inspeksjon av kjøretøy og bruk av ny teknologi Stopplommer før portal Fartsreduserende tiltak Sikre avstand mellom kjøretøyene Utvidet bruk av kjøretøyrestriksjoner Teknologi som kan gi varsel om særlig sårbare kjøretøy Informasjon til førere av slike kjøretøyer Etc Tunnelstudiet

32 Tiltak for å bedre brannsikkerhet i utsatte vegtunneler Statens vegvesen tar også sikte på å være godt forberedt på de ulike hendelsesscenarier som kan oppstå. Eksempler på tiltak: Ny gjennomgang av beredskapsplaner for spesielt utsatte enkelt tunneler med fokus på hvordan selvredning prinsippet er ivaretatt. Benytt beredskapsanalyse som analysemetode (Avdekker sårbarheten, og om det er samsvar mellom faktisk og ønsket beredskapsnivå) Utarbeide nye retningslinjer for bestilling og gjennomføring av risikoanalyse for tunneler Utvikle retningslinjer for bestilling og gjennomføring av beredskapsanalyse for tunneler Tunnelstudiet

33 Tiltak for å bedre brannsikkerhet i utsatte vegtunneler For at selvredning skal kunne fungere godt i praksis må tunnelen være utformet for og utrustet med tekniske installasjoner som gir støtte til trafikanten og innsatsmannskaper i en nødsituasjon. Som eksempel på tiltak som vil styrke muligheten til selvredning, nevnes: Økt bruk av automatisk detektering av hendelse med tilhørende overvåkning som sikrer at en oppdager og verifiserer brann i tunnel tidlig i forløpet. Bruk av høytaler løsninger som sikrer at trafikantene får tidlig melding om ønsket handlingsmønster og hvilken fare trafikanten befinner seg Bruk av håndlist med etterlysende materiale/belysning som kan gi en tilstrekkelig fysisk ledende effekt. Redningsrom? Tunnelstudiet

34 Tiltak for å bedre brannsikkerhet i utsatte vegtunneler Detektere Varsle Evakuere Redning og slukking Normalisering Røyk situasjon Hendelse 7-10 min. Fokus på: Utnytte tidlig fase, samtidig tiltak for å bedre mulighet for evakuering i røyk Tunnelstudiet

35 Oppsummering Legge opp til å være godt forberedt på de ulike hendelses scenarier som kan oppstå Utnytte tiden godt ved å oppdage brann tidlig, stenge tunnelen, varsle nødetater, få tidlig røykkontroll og iverksette varsling og evakuering av trafikanter. Sikkerhetsutrustning skal gjøre det lettere å evakuere i røykfullt tunnel Tunnelstudiet

36 Takk for oppmerksomheten