Tunnelseminar Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Transkript

1 2014 Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Skal si noe om Bakgrunn Roller og ansvar Lovverket Kriterier for tilskudd Kompetanse

3 Arbeidsgruppe Jan Eirik Henning, Statens vegvesen, Vegdirektoratet (leder) Kari Jensen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB Arne Sigurd Hansen, Ålesund brann- og redning Ståle Fjelberg, Brannvesenet Sør-Rogaland Arild Petter Søvik, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Gunnar Gjæringen, Statens vegvesen, Region vest Bjørn Vik, DSB, Brannskolen

4 Bakgrunn Det er gitt bidrag til anskaffelse av utstyr i relativt stort omfang. Ulik praksis - ulike typer beredskapsutstyr. Både utbygger og brannvesen har derfor behov for retningslinjer som avklarer saksgangen og angir kriterier som utløser Statens vegvesen sin forpliktelse til å gi tilskudd.

5 Tunneleier Tunneleier har ansvar for brannvernet i tunneler. Tunneleier har ansvaret for at det blir utarbeidet beredskapsplaner og at det blir holdt øvelser for det personellet som har oppgaver i tilfelle det skjer hendelser i tunnelen.

6 Brannvesenet Brannvesenet skal bistå tunneleier med utarbeidelse av beredskapsplaner slik at planen for den enkelte tunnel bygger på et omforent grunnlag og er tilpasset de lokale forhold. Brannvesenet skal utarbeide innsatsplaner tilpasset brannvesenets oppgaver i tunnelen. Planene skal være bygget på et felles sett med scenarier. Planene samordnes med politi og helsevesen for å fremme en sikker og effektiv innsats Brannvesenet har ansvar for å øve eget mannskap.

7 Brannvesenet Brann- og eksplosjonsvernloven og dimensjoneringforskriften setter generelle krav til utstyr og kompetanse i det enkelte brannvesen basert på risiko i kommunen.

8 Kommune Kommunene skal gjennom risikoanalyse etablere en beredskap som står i forhold til den generelle risiko som er i kommunen. Kommunene plikter å samarbeide seg imellom om å etablere beredskap, for best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

9 Lovverket Brann- og eksplosjonsvernloven bestemmer i 14, andre ledd at: DSB kan pålegge tunneleier å etablere egen brann- og ulykkesberedskap, eller bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen. Tunneleier skal ikke belastes for mer enn den delen av anskaffelsen som er relevant for beredskapen knyttet til tunnelen.

10 Lovverket Brann- og eksplosjonsvernloven gjelder for tunneler som er tatt i bruk. Det er derfor viktig at krav avklares på et tidlig tidspunkt i planprosessen.

11 Tilskudd til utstyr - erfaringer Tilskudd til utstyr er gitt på ulikt grunnlag Erfaring med bruk er svært forskjellig. Utstyr utviklet spesielt for tunnelinnsats har vist seg vanskelig å drifte og vedlikeholde - har i praksis blitt satt ut av drift. Standard utstyr som er utviklet for generell branninnsats synes å være mest hensiktsmessig og nyttig for innsats i tunneler, - enkelt å bruke, - enkelt å vedlikeholde, - enklere å inkludere i øvelser og andre oppgaver

12 Tilskudd Statens vegvesen kan gi tilskudd til anskaffelse av egnet utstyr for effektiv redning når stigningsgraden i ett-løps tunneler, uten ekstra rømningsmulighet, overstiger 5 % og hvor lengden på stigningen overstiger 500 m. Selvredning vil ikke fungere for alle i slike tilfeller, jfr krav til universell utforming. Eksempel på egnet utstyr kan være ATVkjøretøy med henger og luftbank.

13 Tilskudd i andre tilfeller i de tilfeller at det er særtrekk ved tunnelen som tilsier at dette er nødvendig og hensiktsmessig for å utføre effektiv og forsvarlig innsats. Eksempel på særtrekk kan være: Manglende/mangelfull mekanisk ventilasjon Geometriske forhold Manglende nødutrustning Manglende kommunikasjon Jfr Tunnelsikkerhetsforskriften, vedlegg

14 Forutsetning for bidrag Grunnlaget for bidrag skal alltid dokumenteres gjennom risikoanalyse, Det er gapet mellom kommunens ordinære risikoforhold, basert på kommunens ROS-analyse, og den tilleggsrisikoen tunnelen evt representerer som skal belyses i risikovurderingen. Statens vegvesen sin veileder for risikoanalyser skal legges til grunn for dette arbeidet. I de tilfeller det er ulikt syn på om det er plikt til bidrag, skal vedtaket om tilskudd gjøres av DSB, og baseres på en risikovurdering fra brannvesenet.

15 Saksgang Risiko ved tunnelobjektet skal være innarbeidet i kommunens risiko og sårbarhetsanalyse.

16 Saksgang Tunnelen sin dimensjonerende beredskapsbehov bør fremkomme etter følgende modell:

17 Type utstyr Spesifikt utstyr for slike tilfeller er ikke gitt da dette må avklares i det enkelte tilfellet gjennom risikoanalysen. Hvis risikoanalysen har identifisert at det er et gap - skal tunneleier som et minimum bidra til anskaffelse av hensiktsmessig verneutstyr og røykdykkerutrustning for innsats i ett-løps tunnel, samt nødvendig opplæring i bruk av slikt utstyr

18 Kompetanseheving Det etableres et hensiktsmessig opplegg for kompetanseheving for alle aktører som arbeider med brannsikkerhet i tunneler. Disse seminarene er 1. trinn Runehammer testtunnel brukes aktivt for kurs og praktiske øvelser.

19 Takk for oppmerksomheten