Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet
La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger Foto: Knut Opeide 02.05.2017
Historisk høye rammer Total statlig ramme er 933 mrd. kr for alle transportformer Opptrappingsplan statlige midler 412 mrd. kr første seks år 521 mrd. kr i siste seks år Sterk økning i statens bidrag byområdene Totalt 66,4 mrd. i perioden 50 prosent statlig finansiering av store kollektivprosjekt i de fire største byområdene Nasjonal transportplan 2018-2029
Midler til bysatsing 66,4 mrd. kr til bymiljø- og byvekstavtalene, og belønningsordningen. Inkluderer: 24 mrd. kr til 50/50-prosjekter i de fire største byområdene 1 mrd. kr til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen 24 mrd. kr til kollektiv-, gang- og sykkeltiltak på riksveg (inkl. 5 mrd. til sykkelekspressveier) 17 mrd. kr til belønningsmidler. Kan også gå til drift av kollektivtransport Nasjonal transportplan 2018-2029
Hovedpunkter i bysatsingen Videreføre nullvekstmålet for persontransport med bil Byvekstavtale = bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler i en felles avtale I Nord-Jæren og Bergen forhandles det om byvekstavtaler Oslo/Akershus og Trondheim/Sør-Trøndelag vil det bli forhandlet om byvekstavtale når bymiljøavtalene skal revideres våren 2018 For de øvrige vil forhandlinger om byvekstavtaler kunne starte etter Stortingets behandling av NTP. Pågående byutredninger (trinn 1) må være gjennomført før avtale kan inngås Det er fremdeles de ni største byområdene som kan inngå byvekstavtale 02.05.2017
Rammevilkår for byvekstavtaler Nullvekstmålet skal ligge til grunn Stor frihet i lokale tiltak Partene skal være likeverdige i forhandlingene Hver part har ansvar for finansiering av tiltak og oppgaver innenfor sine ansvarsområder Foto: Knut Opeide
Rammevilkår (forts.) Staten bidrar med Midler til store viktige kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50 prosent) Belønningsmidler Midler til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen Tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling langs riksveg Jernbane- og vegprosjekter utenfor bymiljø- /byvekstpotten Forsterket arealfokus: Det skal legges særlig vekt på at lokale parter forplikter seg til arealbruk som bidrar til å øke nytten av investeringene 02.05.2017
Riksvegmidler i NTP Nasjonal transportplan 2018-2029
Riksvegmidler i NTP : Alle programområder 2018-2023: 2 390 Nasjonal transportplan 2018-2029
Tilskuddsordningen 2017: 123 millioner 2018-2023: 100 millioner 2024-2029: 353 millioner «Midlene skal benyttes til finansiering av sykkeltiltak i de mindre byområdene» Nasjonal transportplan 2018-2029
Statlige GS-midler oppsummert Belønningsmidler/byvekstavtaler (til sammen 41 mrd. uprioritert til gange, sykkel og kollektiv, i tillegg til de prioriterte store kollektivløftene) Programområdetiltak på riksvegnettet (øking i forhold til 2017) Tilskuddsordning til kommuner og fylkeskommuner (100 mill. per år i kommende 6 år) 02.05.2017
Foto; Karstein Utsogn Nasjonal transportplan 2018-2029
Barnas transportplan Legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen Styrke trafikksikkerheten for barn og unge Legge vekt på barn og unges behov i planleggingen og utviklingen av transportsystemet Nasjonal transportplan 2018-2029
Regjeringen skriver i NTP «Enkle og rimelige tiltak kan ha stor innvirkning på sykkelandelen. Regjeringen vil be transportetatene ta initiativ overfor byer og tettsteder om å gjennomføre et krafttak på dette området. Lavere fartsgrenser for biler, fjerning av kantsteinparkering, tilfredsstillende drift og vedlikehold av sykkeltraseer, tovegs sykling i envegskjørte gater og forkjørsregulering på viktige sykkeltraseer kan gjennomføres raskt og bidra til at flere velger å sykle.» Foto; Karstein Utsogn
og skriver videre «Regjeringen mener at det er nødvendig med et tilsvarende krafttak for fotgjengere slik at det blir mer attraktivt og enkelt å gå på hele eller deler av reisene. Fjerning av barrierer, etablering og opprusting av snarveger, bedre skilting og stedsinformasjon, god belysning, lavere fartsgrenser for biler og prioritering av gateareal til gående kan være enkle og effektive tiltak som bør vurderes i lokal planlegging og stedsutvikling. Regjeringen vil be transportetatene vurdere gode løsninger for fotgjengere i sitt samarbeid med lokale myndigheter.» Foto; Karstein Utsogn
Hva er enkle tiltak? Koster relativt lite Kan gjennomføres raskt Trenger ofte ikke reguleringsplan Trenger ofte ikke politisk behandling Noe en nyansatt sykkelplanlegger kan gjennomføre i løpet av sitt første år?
Pilotprosjekt for sykkel Diskusjon om dagens verktøykasse for sykkel er tilstrekkelig Mål med prosjektet: Vurdere om nye løsninger bør inkluderes i vegnormalene Gi økt kunnskap og konkret erfaring med sykkeltiltak Foto: Knut Opeide 02.05.2017
Evaluering gir kunnskap Teste ut nye løsninger Dokumentere konsekvenser for alle trafikanter Før- og etterundersøkelser Hvordan tilpasse nye løsninger norske forhold og trafikkregler? Anbefale løsninger som: o Er gode helhetlige løsninger o Kan tas i bruk i stor skala o Er i tråd med krav til trafikksikkerhet, kostnader, miljø, framkommelighet, mv. Foto: Knut Opeide
Nye tiltak som skal testes ut 1. Ensregulert sykkelveg- «dansk cykelsti» 2. Sykkelfelt med buffer 3. Sharrows-oppmerking i bygater 4. Sykkelgate der «bilen er gjest»- sykkelsoneskilt 1 I tillegg: synligjøre forkjørsregulering av sykkelveg 2 02.05.2017 3 4
Envegsregulert sykkelveg Hva? Ensrettet sykkelveg som skiller de syklende fra bilen og de gående (eget nivå fra vegbanen, og kantstein til fortau) Hvorfor? Mange ønsker løsningen fordi den kan øke opplevelsen av trygghet for de syklende 02.05.2017
Envegsregulert sykkelveg Hvordan? Testes ut Åkebergveien i Oslo Illustrasjon Oslo kommune 02.05.2017
Sykkelfelt med buffer Hva? Bruk av sperrelinje mellom kjørefelt og sykkelfelt Hvorfor? Kan øke trygghet (utvidet bredde og buffer til bil) der man har spesielle utfordringer Kan bidra til at biler respekterer sykkelfelt (ikke kjører inn i feltet, parkerer) Jimmy Fong/Courtesy photo 02.05.2017
Sykkelfelt med buffer Hvordan? Testes ut i Salhusveien i Haugesund 02.05.2017
«Sharrows» Hva? Oppmerkingstiltak for sykling i blanda trafikk Hvorfor? Kan utligne systemskifter, binde sammen manglende infrastruktur Bidra til at syklister blir mer synlige (mer strategisk plassering i vegbanen) Bidra til at bilister blir mer oppmerksomme www.cityofredlands.org 02.05.2017
«Sharrows» Hvordan? www.bikecleveland.org Egnet når: Er viktig sykkeltrase (del av sykkelrute/-nett) Lavt fartsnivå (30 eller 40 km/t) Løse utfordringer der man mangler infrastruktur Systemskifter Temporært tiltak Manglende plass Testes i Horten 02.05.2017
Sykkelgate m/begrenset biltrafikk Hva? Sykkelgate der sykkel og bil samvirker, men bilene kjører på sykkelens premisser Hvorfor? Tilrettelegge for sykkel der fullgode løsninger er vanskelig, men man ønsker å prioritere sykkel 02.05.2017
Sykkelgate m/begrenset biltrafikk Hvordan? Egnet når/ved Er viktig sykkeltrase (del av sykkelrute/-nett) Ikke for mye biltrafikk (ÅDT 2000-3000) Kombineres med fartsreduserende tiltak strukturering av parkeringsareal Testes ut to steder: Møllergata i Stavanger Kirkegata i Trondheim 02.05.2017
Sykkelgate m/begrenset biltrafi Skilting Uttesting av sykkelsone-skilt 02.05.2017
Videre framdrift I gang med møter med alle prosjektene Fortløpende dokumentasjon om effekter av sykkeltiltak Viktig kunnskap Flere syklende (nye målgrupper)? Forhold til andre trafikanter? Framkommelighet, trafikksikkerhet og trygghet for alle trafikanter? Bør tiltak inn i regelverk? Foto: Tanja Loftsgarden
Et kontinuerlig prosjekt Imøtekommer gjerne nye og flere søknader Foto: Ethan Kent, Projects for public spaces
«Stillbilde fra informasjonsfilm fra Arendal kommune, Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune Takk for oppmerksomheten!