Aust-Agder fylkeskommune Tanker om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser
Lars Ueland Kobro
Lars Ueland Kobro
De som lykkes best er de som gjør de riktige tingene De riktige tingene er ikke nødvendigvis de vante tingene De riktige tingene trenger heller ikke nødvendigvis å være de dyreste tingene! Men det er alltid de smarteste tingene! Lars Ueland Kobro
Vi beveger oss raskt fra silosamfunn NÆRING HELSE KULTUR LAND- BRUK FISKE Lars Ueland Kobro
til nettverkssamfunn Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner Stabile, hierarkiske strukturer God tid til å bygge strukturer Tydelig dem og oss Klare grenser mellom bransjer Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne eller kundene Sektorisering i vertikale mønstre, men mye prosjekter Fortsattmye dem og oss Supplier Corporation Potential customer Supplier Supplier Sub contractor Government Corporation Joint venture Supplier 21st century corporation Shareholder Customer Community Competitor group Government Potential employee Customer Shareholder Alliance R&D partner Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner,, nasjonale og internasjonale kontakter Midlertidighet, fleksibilitet Personifisering Potential customer
Hva kjennetegner attraktive steder? At det er flere som flytter inn enn ut fra stedet (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige rammebetingelser)
Suksess for lokalsamfunn Lars Ueland Kobro
Suksess for næringslivet Lars Ueland Kobro
Suksess for reiselivet?
Folk skaper steder! - Gjennom å bo der Bosetting Utvikling - Gjennom å jobbe der Bedrift Besøk Lars Ueland Kobro
Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting i næringer UTVIKLING skapt av at det bor folk på stedet, inklusive arbeid i offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet
Programteori for attraktive steder
Teori forankret i studier av flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Flyttestrømmer Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Definerer attraktivitet i tre adskilte temaer Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro
Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro
Modellen trinn for trinn
Bosetting Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningsstørrelse skyldes to : 1: Fødselsbalanse 2: Flytting Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling
Flytting Arbeidsplasser Andre Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen på selve stedet/kommunen 2: Andre Arbeidsplassendringer som årsaks for flytting er dermed «kontrollert».
Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Norges flyttebalanse Strukturelle størrelse, nabovekst Personrettede virkemidler Andre Norges flyttebalanse enn arbeidsplassvekst slår inn, dersom som en ser påvirker flyttingen flytting: i absoluttet tall og ikke som relative tall med perspektiv på Strukturelle flyttestrømmene innenfor som størrelse Norge. og lokalisering Rammebetingelser som staten innfører/forvalter
uten innvandring 4 Med innvandring Økt innvandring har gjort norske kommuner mer attraktive. 3 2 1 0-1 -2-3 -4-6 -1 4 Nettoflytting (vertikal akse) med og uten innvandring og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011, Telemarksforsking
Perioden 2000-2011 Et eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting
Perioden 2000-2011 Når struktureffekten er definert, vil også reell bostedsattraktivitet la seg definere
Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet De tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes lokalt er: - Bostedsvariabler - Besøksvariabler «De 3 B er» - Bedriftsvariabler
Arbeidsplassene
Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Strukturelle Rammebetingelser - konjunkturer Resten skyldes lokal bedrifts- og besøksattraktivitet
Flytting Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet er alle de tingene som får folk til å bli boende, eller å flytte til stedet, utover hva arbeidsplassutviklingen kan forklare!
Bostedsattraktivitet Omdømme Boliger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Bostedsattraktivitet Profilkampanjer Omdømme Markedsføring Direkte salg Boliger Utvikle mer attraktive tomteareal Stimulere til mer markedsaktivitet Stimulere til boligbygging Ameniteter Bedre kulturtilbudet Arrangement og festivaler Tilrettelegge friluftsliv Parker og grøntareal Identitet og stedlig kultur Folkemøter, m.v. Involveringstiltak i plan og utviklingsprosesser Forankring av plan og utviklingsprosesser Eksempler på knapper å trykke på Prøveboliger Vektlegge byggeskikk Estetikk-tiltak Ulike arenaer og arrangementer Senterstruktur - fortetting Ivaretakelse av ildsjeler Øke ulike fritidstilbud og aktiviteter Bygge, ruste opp lokaler som kulturhus o l Samhandling Realsjonsbygging
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Stedlig kultur har en dobbelt funksjon! Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Den påvirker stedets evne til endring, også i de andre faktorene Lars Ueland Kobro
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Jj Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro
Attraktivitet Tomter, bygg boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Risikovilje Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Parker, torg og plasser Tilrettelagt natur Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle bør kunne settes inn i en av de fire kategorier Lars Ueland Kobro
Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle og deres innbyrdes virkning som avgjør effekten Lars Ueland Kobro
Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for både bosted- bedrifts- og besøksattraktivitet Lars Ueland Kobro
Flyttestrømmer Arbeidsplasser Andre Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Utvikling av konkret innhold i hver av de gule boksene, utvikles i til hvem av de blå de skal treffe! Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro
Modeller for attraktivitet
Tradisjonell programteori Forklaring på hvordan et tiltak virker Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål
Programteorimodell Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro
Ny pyramide! Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske virkemidler: Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedets egen innsats, spiller liten (ingen) rolle Stedsattraktivitet: Fokus på stedets evne til å skape vekst gjennom egne tiltak innenfor eget handlingsrom Styrke steders kunnskap og evner til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er sitt eget subjekt
Hva skal kommunene gjøre?! Kunnskapsbasert stedsutvikling
Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre næringsutvikling Flyttestrømmer Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre flyttebalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Når man har produktene på plass, kan man selge ikke før. Betyr mest overfor besøk? Bedre og mer tilgjengelig tomteareal, en smart areal og boligpolitikk gir høyere attraktivitet for alle attraktivitetstypene Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Et godt grep om stedets kultur gir tredobbelt effekt!
1. Kartlegge egne forutsetninger; potensialer og begrensninger når det gjelder arbeidsplasser 2. Ditto; når det gjelder bostedsvariabler 3. Sette mål som deles av flest mulig 4. Utvikle eller beholde en hensiktsmessig stedskultur 5. Løfte sammen og gi løfter til kritiske omgivelser
Nok å ta tak i på bakgrunn av: Lokale forutsetninger Lokal vilje Lokal evne og (ny?) kunnskap
Forskning på de som lykkes!
Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr. 303-2012 Kan lastes gratis ned som pdf fra www.telemarksforsking.no På entusiastisk oppdrag fra: Lars Ueland Kobro
Nasjonale case De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle 187 174 7 Bosted Træna 12 81 16 Bosted Hitra 18 8 15 Bosted Frøya 52 30 50 Bosted Gol 344 238 98 Besøk Hemsedal 265 4 44 Besøk Lyngdal 66 1 76 Besøk Evje og Hornnes 136 7 94 Besøk Seljord 77 10 233 Besøk Flå 43 9 136 Bedrift Austevoll 11 162 127 Bedrift Sandøy 25 33 55 Bedrift Vikna 10 49 190 Bedrift Sirdal 20 21 148 Bedrift Meløy 21 122 328
Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av årsaksfaktorer samlet sett
Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens nærings- eller utviklingsarbeid er strukturert Utviklings- og samspills-kultur betyr mest! Lars Ueland Kobro
Internt orientert Fleksibilitet Klan Adhocrati Hierarki Marked Eksternt orientert Stabilitet Lars Ueland Kobro
Eks. Rollen som damelandslagstrener
Spilleregler i det 21. århundre Fleksible nettverk Tempo akselerasjon Digitalisering Kunnskap Globalisering Supplier Corporation Potential customer Supplier Supplier Sub contractor Government Community group Corporation Joint venture Government Supplier 21st century corporation Competitor Shareholder Customer Potential employee Shareholder Alliance R&D partner Customer Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner,, nasjonale og internasjonale kontakter Midlertidighet, fleksibilitet Personifisering Potential customer
Folk Såkalt i arbeid! basisnæringer Hvilke bransjer? Lars Ueland Kobro
Netto innflytting i % av folketall Sammenheng mellom befolkning og næringsutvikling 10 5 Høy vekst i arbeidsplasser og innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. 0 Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser og utflytting -10-30 -10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. 10 5 0 Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Netto innflytting i % av folketall 10 5 Søgne Åseral 0-5 Lyngdal har hatt middels arbeidsplassvekst, men har over middels innflytting den seneste perioden y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010
Ulike kommuneprofiler Eksempel: Kongsbergregionen Bosted 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bosted 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Notodden Tinn Hjartdal Besøk Bedrift Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Besøk Knut Vareide og Lars Ueland Kobro 57
Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er stedets nettverk vilkårlig? Kan kommunen gjøre noe med dette? Lars Ueland Kobro
Grensekryssing er viktig!
Senter - periferi Eksempel på nettverkskart fra en suksessfull kommune Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: 40-50 år, Lys grønn: 30-40 år; Gul, under 30 år (ingen). Lars Ueland Kobro
Flest næringsaktører i utviklingsnettverkene Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt over tid Informasjonsnettverkene har en kjerne uttrykk for tillit? - Men med en mer åpen periferi Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert, men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene er svært fleksible Lars Ueland Kobro
Andre funn i full fart Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi lenge har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. «Stedets ånd» spiller en betydelig rolle. Steder med ellers like forutsetninger kan skilles ad, gjennom deres stedlige kultur Lars Ueland Kobro
Kan/bør kommunene ha en politikk for å kartlegge og eventuelt stimulere sin utviklingskultur?! Kan/bør kommunene føre en politikk for å stimulere stedets nettverkskvaliteter?! Kan/bør kommuner ha noen bevisst politikk for å stimulere ildsjeler stedetets innovatører?! Lars Ueland Kobro
All About The Money?... Lars Ueland Kobro
Det er ikke nok å være rik! Det er Det sannsynligvis er i alle fall ikke engang tilstrekkelig! nødvendig Lars Ueland Kobro
Det er heller ikke nok å være vakker! Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig