ifm Arbeidstilsynspålegg HAUKÅS SKOLE Leikvangveien 21 05.12.2012
Side 1 av 21 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT HAUKÅS SKOLE... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Eiendomsopplysninger... 3 1.3 Rapportering... 3 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler... 7 1.5 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg.... 12 1.6 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering... 17 1.7 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS.. 19 1.8 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS... 19 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten... 20 1.10 Vedlegg... 21
Side 2 av 21 TILSTANDSRAPPORT HAUKÅS SKOLE Haukås Skole har 280 elever og er en barneskole med gymsal. Skolen har to bygninger, en hovedbygning oppført i 1985 og ett nybygg (byggetrinn II) fra 2002. Hovedbygningen fikk rehabilitert fasader i 2009. Hovedinntrykket av begge bygningene er at de er i god teknisk stand. Det er imidlertid ganske overfylt i både lagerrom og oppholdsrom. Ventilasjonsteknisk er det stedvis mangelfull luftkvalitet i hovedbygningen. Det foreligger pdd ingen planer for bygningen i budsjett utover normalt vedlikehold. For både hovedbygningen og nybygget foreslås i hovedsak vedlikeholdstiltak, noe oppgradering i form av for eksempel solavskjerming og bygging av lagerskur. Forventet restlevetid er over 50 år for begge bygningene dersom de får normalt vedlikehold. Over en tiårsperiode er det for hovedbygningen estimert tiltak for 21 MNOK der ca. 35% er utviklingskostnader. For nybygget er det estimert tiltak for 7,6MNOK der ca 50% er utviklingskostnader. Vedlikeholdsetterslepet for skolen er estimert til ca. 8000kr per kvadratmeter. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av vedlegg 1.
Side 3 av 21 Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for eiendom Frode Tangedahl/Jahn Glomsrud Rektor Tone Bjelland Verneombud Hovedverneombud for skole Anette Heggen Cecilie Abrahamsen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 199/10 Adresse: Leikvangveien 21 Postnr/Sted: 5111 Breistein Byggeår: 1985/2002 BTA: 4022 Antall bygninger 2 Helsevern-godkjenning: 1998/2003 Antall etasjer: 2 (3) Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 0,5 Tomtestørrelse: 404 261 m 2 Bygningstype: Undervisningsbygg Størrelse lekeareal mv: Ca. 5000m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole Tomte-opparbeidelse: Veier, bed, plasser Bygningens tidligere bruk: - Parkeringsforhold: Ca. 35 Større påkostninger: Ja Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: 1985/2002 Vannforsyning: Offentlig BKL: Ukjent Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers. 280 elever 42 lærere og assistenter, 1 vaktmester, 3-4 renholdspersonal Idrett, rockegruppe 1.3 Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: : Kapittel 1.1 1.4 angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel 1.5 1.9 angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Vedlegg: Kapittel 1.10 Vedlegg 1: «Risikobasert tilstandsregistrering» angir detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkt for utførelse mv. Registreringsskjemaet baseres på sakkyndig befaring, brukersamtaler, målinger og utleverte dokumenter som vil følge med som egne vedlegg dersom relevans. Rapport: Utført av: Dato: Jorunn Merete Rønnevik m.fl. 05.12.2012 en er kontrollert Espen Vestbø 05.12.2012
Side 4 av 21 en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Sweco Norge AS RIB Jorunn Merete Rønnevik (siv.ing) 05.12.2012 RIE Arnstein Dale (senior ing) 05.12.2012 RIV Kathrine Wiik Krossøy (siv.ing) 05.12.2012 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe Våren 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Våren 2012 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging 13. 14.11 og Kathrine Wiik Krossøy/Sweco (CO 2, temp, Relativ luftfukt) 20.11.2012 Belysning/ støy utført ved behov Arnstein Dale/Sweco 12. nov 2012 Utlegging/innhenting av Utføres av Bergen kommune EFE. Dersom sporfilmer Radon rapporter foreligger vedlegges disse. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Tone Bjelland, Teknisk Drift v/anders Enæs, vaktmester Atle Rolland, renholdsansvarlig Bente Eldholm og verneombud Anette Heggen. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Belysning Verktøy/måleinstrument KIMO-logger Kistock IC600 TES 1330 Dital LUX Meter Ventilasjon I forbindelse med kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er, jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning I forbindelse med kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Kommentarer på foreløpig rapport datert 26.11.2012 ble mottatt fra skolene 30.11.2012 og er innarbeidet. Se også vedlegg 9.
Side 5 av 21 Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451- Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg- Vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 10+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor.
Side 6 av 21 Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)
Side 7 av 21 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av to bygninger oppført i 1985 og 2002. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter byggvis risikovurdering. Haukås Skole -Totalt Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: 4 022 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D 0 250 000 0 0 250 000 62 (anbefalte forbedringer) U 0 57 000 0 0 57 000 14 2 000 Bygning V 0 4 113 000 3 090 000 12 170 000 19 373 000 1 791 U 0 1 915 000 0 1 735 000 3 650 000 476 60 000 VVS V 0 1 515 000 0 0 1 515 000 377 U 0 190 000 0 500 000 690 000 47 380 400 Elkraft V 0 132 000 0 90 000 222 000 33 U 0 184 000 0 0 184 000 46 Tele og automasjon V 0 10 000 0 70 000 80 000 2 U 0 200 000 0 0 200 000 50 Andre installasjoner V 0 0 0 0 0 0 U 0 0 0 0 0 0 Utendørs V 0 65 000 0 0 65 000 16 U 0 900 000 0 0 900 000 224 Dokumentasjon - V 0 365 000 0 0 365 000 91 rapporter - HMS U 0 2 500 000 0 0 2 500 000 622 Sum eks. mva 0 12 396 000 3 090 000 14 565 000 30 051 000 3 850 442 400 Uforutsett 20% 0 2 479 200 618 000 2 913 000 6 010 200 770 88 480 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 0 3 718 800 927 000 4 369 500 9 015 300 1 155 132 720 MVA 0 4 648 500 1 158 750 5 461 875 11 269 125 1 444 165 900 TOTALT ESTIMAT 0 23 242 500 5 793 750 27 309 375 56 345 625 7 219 829 500 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Rydde i hyller, bøttekott, tekniske rom og lager og kaste alt som ikke er i bruk. Lage rutiner for hvor mye klær man skal oppbevare på skolen Utarbeide stillingsinstrukser for teknisk drift og vaktmester for tiltak som skal gjennomføres ved jevne mellomrom. Ansvar Skole Skole Teknisk drift/skole
Side 8 av 21 Investeringsplaner: Ingen midler er avsatt for i eksisterende investeringsbudsjett. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap 1.6-1.9 og vedlegg 1 «Risikobasert tilstandsregistrering» Hovedbygningen og generelt Hovedbygningen ble oppført i 1985. Skolen er lokalisert i Leikvangveien 21 på Breistein i Åsane. Hovedbygningen har to etasjer og i tillegg loft/hemser. Bygningen har bruttoareal 2605m 2. Bæresystemet er i betong og tre/limtre. Bygningen huser klasserom og spesialrom som bibliotek, sløydsal, heimkunnskap, tekstil og gymsal med garderober. Det er personalrom og arbeidsrom for lærere. Det er også et tilfluktsrom i underetasjen, dette er nå leid ut som garderobe for Trollskogen Barnehage. Barnehagen disponerer også noen rom i SFO-avdelingen ved skolen. Ellers har vaktmester kontor i underetasjen og det er en del boder. Haukås Skole fremstår i dag med gode kvaliteter. Fasader ble oppgradert på hovedbygningen i 2009, med utskifting av vinduer, taktekking og maling av fasader. Det foreligger pdd ingen investeringsplaner for Haukås Skole utover normalt vedlikehold. Renholdet i bygningene er generelt bra. Bygningen er godt vedlikeholdt og det er gode rutiner for både renhold, teknisk drift, vaktmester og brann. En del rutiner bør skrives ned i stillingsinstrukser. Det er imidlertid noe etterslep på vedlikehold utvendig. Det er en del gress og mose på veier og plasser og ugress i bed. Nedløp/takrenner er stedvis tette og det renner over/lekker. Vaktmester bør ha noe mer tid ved skolen. Tillatelser for bruk av tilfluktsrom og gymsal er noe uklart. Det er ikke utarbeidet brannrapport for Haukås Skole, og under befaring observeres en del avvik med tanke på branntetting i branncellebegrensende konstruksjoner og brannbeskyttelse av bæresystem. Det er trangt om plassen og mye er lagret der det ikke hører hjemme, spesielt i hovedbygningen. Hyller og lagerrom er overfylt. Det har vært helseplager ved skolen, spesielt oppleves luften i noen rom i hovedbygningen som tung. På østsiden av hovedbygningen samles det mye vann på lekeplassen på grunn av dårlig avrenning. En sandfangkum går stadig tett siden sand renner av fra skråningen i sørenden av plassen. I garderober er flisene vanskelige å renholde og det vokser sopp i flisfugene. Ellers er overflater i hovedbygningen i god stand, men spesielt inngangspartier og toaletter fremstår som mørke med brune og gule overflater. Det er ikke registrert problemer med bunnledninger eller ledningsnett. Armaturer er stort sett ikke skiftet siden skolen var ny. Disse er slitt og skoldesikringen er ikke god. En del urinaler er erstattet med toalett for å unngå søl og lukt. Jevnlig vedlikeholdt. Bergen kommune har regelmessig drift og vedlikehold av ventilasjonsanleggene. Bygget ventileres av sju anlegg. Seks av ventilasjonsanleggene er fra bygget var nytt (1986) med platevarmeveklser, et anlegg, som ventilerer SFO/Barnehage, er av nyere dato og med roterende varmegjenvinner. Filterskifte utføres hver sommer. Anlegget er 230V og hovedfordeling er i normalt god stand. Det mangler stedvis deksler i kabelkanaler og det er manglende tildekkinger av automatsikringer både i hovedfordeling og underfordelinger. Underfordeling i sentral A har tegn til kortslutning. Det er også noe manglende branntetting. Generelt anbefaler vi årlig termografering for å avdekke eventuell varmgang på sikringer, rekkeklemmer osv.
Side 9 av 21 Lux målinger er foretatt etter "spot" metoden og etter anbefalinger fra personale ved skolen. Belysning er av ulik kvalitet og stand. De fleste steder er spotmåling av lys tilfredsstillende, men det for eksempel i 136 Gang og 122 Skolekjøkken er belysningen under anbefalte verdier. Det er ikke tilfredsstillende ledelys i bygningen. Det er opplyst at det er rutiner for drift av SD-anlegg. SD-anlegget styrer ventilasjon og varme. Ukentlige registreringer blir tatt. Disse følges opp med årsplan for skolen. Skolen er også med i et prosjekt under "Energiparaplyen". Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak. Det må utarbeides en brannrapport for bygningene og alle avvik som kommer frem der må utbedres. Vaktmester bør ha en dag ekstra ved skolen for å også ha kapasitet til å vedlikeholde uteområder. Stillingsinstrukser bør utarbeides for vaktmester og tekniske drift som inkluderer faste gjøremål ved Haukås Skole. Alle leieavtaler og tillatelser til bruk av tilfluktsrom, gymsal og praksisrom bør foreligge både hos Teknisk drift og ved skolen. Ellers bør det utarbeides årlige rutiner for rydding av personalrom og lagerrom. Garderober for gymsal bør oppgraderes innen kort tid, og det bør bygges et utvendig lagerskur som kan avlaste lagerrom i bygningen, tekniske rom og bøttekott. En mur bør bygges på østsiden av bygningen for å redusere avrenning og tetting av sandfang, og lekeplassen bør asfalteres for å hindre ansamling av store dammer. På kort sikt anbefales en kartlegging og innregulering av ventilasjonsanleggene i hovedbygningen. På litt lengere sikt bør anleggene skiftes ut. Inneklimaloggingene og enøkanalysen viser tydelig at det er et behov, og at det også vil være et lønnsomt enøktiltak å få skiftet platevekslerne med roterende gjenvinnere. Utskifting av gammelt armatur i hovedbygningen anbefales for å ivareta funksjon og skoldesikring. Utskiftning av varmtvannsberederne anbefales også, både for å ivareta funksjon og som et enøktiltak. Når det er brukerendring av skolebyggene ved ferieavvikling og nye skoleår, må SD-anleggene omprogrammeres. I hovedbygningen må udekkede kabelkanaler og automatsikringer dekkes til. Årsaker til kortslutning i underfordeling i sentral A må avdekkes og utbedres. Stikkontakter gjennomgås og ujordete skiftes ut til jordete. Belysning må stedvis skiftes ut og suppleres. Nødlys/ledesystemer må gjennomgås og oppjusteres.
Side 10 av 21 Haukås Skole - Hovedbygning Vurdert restlevetid : 2 062 Areal totalt: 2 605 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D 0 200 000 0 0 200 000 77 (anbefalte forbedringer) U 0 57 000 0 0 57 000 22 2 000 Bygning V 0 3 143 000 2 090 000 9 240 000 14 473 000 2 009 U 0 1 145 000 0 1 685 000 2 830 000 440 60 000 VVS V 0 1 515 000 0 0 1 515 000 582 U 0 190 000 0 0 190 000 73 380 400 Elkraft V 0 132 000 0 0 132 000 51 U 0 184 000 0 0 184 000 71 Tele og automasjon V 0 10 000 0 0 10 000 4 U 0 200 000 0 0 200 000 77 Andre installasjoner V 0 0 0 0 0 0 U 0 0 0 0 0 0 Utendørs V 0 65 000 0 0 65 000 25 U 0 900 000 0 0 900 000 345 Dokumentasjon - V 0 335 000 0 0 335 000 129 rapporter - HMS U 0 1 260 000 0 0 1 260 000 484 Sum eks. mva 0 9 336 000 2 090 000 10 925 000 22 351 000 4 386 442 400 Uforutsett 20% 0 1 867 200 418 000 2 185 000 4 470 200 877 88 480 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 0 2 800 800 627 000 3 277 500 6 705 300 1 316 132 720 MVA 0 3 501 000 783 750 4 096 875 8 381 625 1 645 165 900 TOTALT ESTIMAT 0 17 505 000 3 918 750 20 484 375 41 908 125 8 224 829 500 TG KT risiko Score 1,5 5,8 1,73 2 405 Nybygget Nybygget ble bygget i 2002. Nybygget er i to etasjer og har bruttoareal på 1417m 2. Bæresystemer er i betong og treverk. Bygningen har klasserom og arbeidsrom for lærere. Trekledning på nybygget er ujevnt slitt og er ikke vedlikeholdt på 10 år. Bergen kommune har regelmessig drift og vedlikehold av ventilasjonsanleggene. Bygget ventileres av ett ventilasjonsanlegg. Filterskifte utføres hver sommer. Anlegget er 10 år og i god stand. Ingen problemer med bunnledninger eller ledningsnett er registrert. Sanitærinstallasjoner i god stand. Det elektriske anlegget er visuelt vurdert for å avdekke skader/mangler på kabler, utstyr og installasjon generelt. Anlegget er 230V, forsynt fra hovedbygg. Lavspentforsyning er i god stand i nybygget. Belysning og nødlys er i god stand.
Side 11 av 21 Det er opplyst at det er rutiner for drift av SD-anlegg. SD-anlegget styrer ventilasjon og varme og ukentlige registreringer blir tatt. Disse følges opp med årsplan for skolen. Skolen er også med i et prosjekt under "Energiparaplyen". Tele- og automatiseringsanlegg inkludert brannalarmanlegg er i god stand. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak. På nybygget bør kledning overflatebehandles straks. I nybygget er det ikke nødvendig med tiltak utover normalt vedlikehold for ventilasjonsanlegg og sanitærinstallasjoner. Det er heller ikke nødvendig med tiltak ut over normalt vedlikehold for elkraftinstallasjoner og tele- og automatiseringsanlegg i nybygget. Generelt anbefaler vi årlig termografering for å avdekke eventuell varmgang på sikringer, rekkeklemmer osv. Haukås Skole - Nybygg (Byggetrinn II) Vurdert restlevetid : 2 062 Areal totalt: 1 417 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D 0 50 000 0 0 50 000 35 (anbefalte forbedringer) U 0 0 0 0 0 0 Bygning V 0 970 000 1 000 000 2 930 000 4 900 000 1 390 U 0 770 000 0 50 000 820 000 543 VVS V 0 0 0 0 0 0 U 0 0 0 500 000 500 000 0 Elkraft V 0 0 0 90 000 90 000 0 U 0 0 0 0 0 0 Tele og automasjon V 0 0 0 70 000 70 000 0 U 0 0 0 0 0 0 Andre installasjoner V 0 0 0 0 0 0 U 0 0 0 0 0 0 Utendørs V 0 0 0 0 0 0 U 0 0 0 0 0 0 Dokumentasjon - V 0 30 000 0 0 30 000 21 rapporter - HMS U 0 1 240 000 0 0 1 240 000 875 Sum eks. mva 0 3 060 000 1 000 000 3 640 000 7 700 000 2 865 0 Uforutsett 20% 0 612 000 200 000 728 000 1 540 000 573 0 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 0 918 000 300 000 1 092 000 2 310 000 860 0 MVA 0 1 147 500 375 000 1 365 000 2 887 500 1 074 0 TOTALT ESTIMAT 0 5 737 500 1 875 000 6 825 000 14 437 500 5 372 0 Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,1 6,0 1,80 697
Side 12 av 21 1.5 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. 1.5.1 Driftsmessige forhold (1) Hovedbygning og nybygg Renholdet i bygningene er generelt bra. Bygningen er godt vedlikeholdt og det er gode rutiner for både renhold, teknisk drift, vaktmester og brann. En del rutiner bør skrives ned i stillingsinstrukser. Det er imidlertid noe etterslep på vedlikehold utvendig og vaktmester bør ha noe mer tid ved skolen. Det er ikke utarbeidet brannrapport for Haukås Skole, og under befaring observeres en del avvik med tanke på branntetting i branncellebegrensende konstruksjoner og brannbeskyttelse av bæresystem. Skolen bruker Energiparaplyen til energioppfølging. Energiforbruket følges opp ukentlig. Ved avvik slår driftspersonalet alarm og kartlegging starter. er miljøsertifisert innen avfallshåndtering og følger dette opp med gode rutiner. 1.5.2 Bygningsmessig (NS3451 2) Hovedbygning Hovedbygningen er generelt i god stand, men har begynnende bruksslitasje. Det er en del avvik i branncellebegrensende konstruksjoner og brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner. Garderober for gymsal er vanskelige å renholde og det vokser muggsopp i flisfuger. Det anbefales å oppgradere garderober for gymsal og å bygge et utvendig skur som kan avlaste lagringskapasiteten i skolen. Generelt bør hele skolen gjennomgås og ryddes. Alt som ikke er til nytte kan kastes. Det er også noe problem med blending og varme rom på grunn av lav sol, og det er anbefalt installering av solavskjerming blant annet i gymsal. Ellers bør overflater oppgraderes innvendig innen 15-20 år. Det er medtatt kostnader for normalt vedlikehold utvendig. Nybygg Nybygget er i god stand, det er kun små skader og avvik som må rettes opp innvendig. Utvendig må trekledning overflatebehandles iht leverandørs anbefalinger (MøreTre). Det er noe problem med blending i klasserom på grunn av lav sol, og det er anbefalt installering av solavskjerming på vinduer høyt oppe på veggen. Ellers er det medtatt en del kostnader for normalt vedlikehold. 1.5.3 VVS (NS3451 3) Hovedbygning Ingen problemer med bunnledninger eller ledningsnett er registrert. Armaturer er stort sett ikke skiftet siden skolen var ny. Armaturene er slitte og skoldesikringen er ikke god, vedlikehold utføres jevnlig. Utskifting av gammelt armatur anbefales samt en utskiftning av gamle varmtvannsberedere. Bygget ventileres av sju anlegg. Seks av ventilasjonsanleggene er fra bygget var nytt (1986) med platevarmevekslere. Ett anlegg, som ventilerer SFO/Barnehage, er av nyere
Side 13 av 21 dato og med roterende varmegjenvinner. Utskifting av de gamle ventilasjonsanleggene anbefales. Nybygg Bygget ventileres av ett ventilasjonsanlegg. Anlegget er i god stand. Ingen problemer med bunnledninger eller ledningsnett registrert. Sanitærinstallasjoner i god stand. 1.5.4 Elektro/automasjon (NS3451 4 og 5) Hovedbygning og generelt Vurderingen er basert på en visuelle kontroll av det elektriske anlegget for å avdekke skader/mangler på kabler, utstyr og installasjon generelt. Der det er naturlig er det tatt med anbefaling om utbedring av det elektriske anlegget. Det er ikke tatt spenningsmålinger eller isolasjonstester i det elektriske anlegget. Lux målinger er foretatt etter "spot" metoden og etter anbefalinger fra personale ved skolen. Deksler og lignende er ikke demontert for å avdekke skader/mangler. Anlegget er 230V og hovedfordeling er i normalt god stand. Det mangler stedvis deksler i kabelkanaler og det er manglende tildekkinger av automatsikringer både i hovedfordeling og underfordelinger. Underfordeling i sentral A har tegn til kortslutning. Det er også noe manglende branntetting. Generelt anbefaler vi årlig termografering for å avdekke eventuell varmgang på sikringer, rekkeklemmer osv. I hovedbygningen må udekkede kabelkanaler og automatsikringer dekkes til. Årsaker til kortslutning i underfordeling i sentral A må avdekkes og utbedres. Stikkontakter gjennomgåes og ujordete skiftes ut til jordete. Lux målinger er foretatt etter "spot" metoden og etter anbefalinger fra personale ved skolen. Belysning er av ulik kvalitet og stand. De fleste steder er spotmåling av lys tilfredsstillende, men det for eksempel i 136 Gang og 122 Skolekjøkken er belysningen under anbefalte verdier. Nødlys/ledesystemer må gjennomgås og oppjusteres. Det er ikke tilfredsstillende ledelys i bygningen, og man bør vurdere utskifting til etterlysende ledesystemer. Belysning må stedvis skiftes ut og suppleres. Det er opplyst at det er rutiner for drift av SD-anlegg. SD-anlegget styrer ventilasjon og varme. Ukentlige registreringer blir tatt. Disse følges opp med årsplan for skolen. Skolen er også med i et prosjekt under "Energiparaplyen". Når det er brukerendring av skolebyggene ved ferieavvikling og nye skoleår, må SD-anleggene omprogrammeres. Nybygg Det elektriske anlegget er visuelt vurdert for å avdekke skader/mangler på kabler, utstyr og installasjon generelt. Anlegget er 230V, forsynt fra hovedbygg. Lavspentforsyning er i god stand i nybygget. Belysning og nødlys er i god stand. Tele- og automatiseringsanlegg inkludert brannalarmanlegg er i god stand. Det er ikke nødvendig med tiltak ut over normalt vedlikehold for elkraftinstallasjoner og tele- og automatiseringsanlegg i nybygget. Generelt anbefaler vi årlig termografering for å avdekke eventuell varmgang på sikringer, rekkeklemmer osv. 1.5.5 Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Ikke relevant
Side 14 av 21 1.5.6 Utendørs (NS3451 7) Hovedbygning og nybygg Områder rundt skolen er pent opparbeidet med plasser, veier og bed. Det bærer imidlertid noe preg av forsømt vedlikehold med smuss/løv på veier, gressvokst i trapper og ugress i bed. Det anbefales at vaktmester får mer tid ved skolen. På østsiden av hovedbygningen renner sand fra en skråning i sørende av lekeplassen og ned i et sandfang som stadig går tett. På selve lekeplassen samles det er stor dam ved regnvær som renner ned veien til sandfang utenfor vaktmesters kontor. En mur bør settes opp for å redusere avrenning og tetting av sandfang, og lekeplassen bør asfalteres for å hindre ansamling av store dammer. 1.5.7 Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) 1.5.7.1 Generelt Generelt Hovedbygning og nybygg FDV-dokumentasjon er mangelfull og bør settes i system med to eksemplar, ett for skolen og ett for teknisk drift, etter hvert som skolen gjennomgår oppgraderinger/vedlikehold for ettertiden. Det er ingen problemer med fuktskader og lekkasjer ved skolen. Universell utforming Hovedbygning og nybygg Innganger er tilrettelagt med ramper og det er trinnfri adkomst i hele uteområdet. Universell utforming er likevel noe mangelfull ved skolen. Det er kun HC-toalett i 1. etasje, og man må ut av bygningen dersom man er i feil etasje. Det er heller ikke heis, og rullestolbrukere må ut av bygningen for å skifte etasje. Ellers er det en del tunge dører, høye dørterskler og smale korridorbredder i bygningene. Brukerne har imidlertid fått en del midler gjennom hjelpemiddelsentralen (løfteinnretning, automatiske døråpnere, terskeleliminatorer) og er generelt fornøyde med situasjonen. Universell Utforming må likevel tas hensyn til ved eventuelle oppgraderinger og ombygginger, og det er medtatt noe utviklingskostnader for installering av heis, etablering av flere HCtoaletter mm. Ved utskifting av ytterdører bør det generelt installeres elektriske døråpnere. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Hovedbygning og generelt Bygningen er laget for klasseromsundervisning og har begrenset fleksibilitet i forhold til andre undervisningsformer. Fleksibilitet er god nok for de tiltak som har vært nødvendige, det er for eksempel etablert doble dører mellom klasserom. Det er imidlertid en del betongvegger som kan gjøre det kostbart å gjøre større ombygginger. Det kan være mulig å bygge på i høyden, men man må regne med å måtte forsterke eksisterende konstruksjoner. Brukere og teknisk drift må være samkjørte når det gjøres inngrep i konstruksjoner for å få best mulig løsninger. Nybygg Bygningen er laget for klasseromsundervisning og har begrenset fleksibilitet i forhold til andre undervisningsformer. Klasserom er imidlertid bygget med store dører mellom slik at man kan samundervise to og to klasser. Fleksibilitet, Arealbruk Hovedbygning og nybygg Arealer benyttes i all hovedsak som tiltenkt, og ved arrangementer og utleie har man gode rutiner i forhold til sikkerhet.
Side 15 av 21 Enøk Hovedbygning og nybygg Energiforbruket på ligger på et normalt nivå sammenlignet med normtall for tilsvarende byggkategori. Det er likevel en del tiltak som kan gjennomføres for å redusere forbruket ytterligere. Det er imidlertid vanskelig å få de lønnsomme siden utgangspunktet er allerede forholdsvis lave energitall. For mange av tiltakene vil man kunne anse investeringen som en viss andel enøk og en viss andel utvikling (pga levetidsbetraktinger). Med bakgrunn i dette er følgende tiltak foreslått i vedlagte enkle enøkanalyse; nye varmtvannsberedere, skifte til sparedusj og skifte ut platevarmevekslerne med roterende gjenvinnere. Vedlagt energianalyse konkluderer med tiltak som har potensiale for energireduksjon på ca. 72 000kWh. Dette utgjør 18 % av det totale energiforbruket, og vil medføre at det totale energiforbruket kommer ned på ca 328 000 kwh i året. Det kan søkes om støtte for energitiltak, forutsatt besparelse minst 100 000 kwh/år. Erfaringsmessig kan det ventes en støtte fra ENOVA på ca 80 øre pr spart kwh/år. For Haukås Skole er besparingen så liten at det ikke kvalifiserer for støtte i denne omgang. Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg er ikke utført ved Haukås Skole. 1.5.7.2 Helse Arbeidsmiljø Hovedbygning og nybygg Ved er det gode systemer for oppfølging av arbeidsmiljø. Et verneombud er utnevnt og det holdes medarbeiderundersøkelse hvert år. En arbeidsmiljøgruppe lager en handlingsplan for HMS som følges opp fire ganger i året. Det er systemer for å melde inn avvik til rektor og/eller kommune. Toalett- og dusjkapasitet er i henhold til rom, men personaltoalett i nybygget er uheldig plassert og dårlig lydisolert. Her er det anbefalt lydisoleringstiltak for å bedre situasjonen. Renhold utføres i henhold til Bergen kommunes kvalitetsnorm og er tilfredsstillende. Der er imidlertid lagret mye rundt om kring på skolen som er støvdeponi. Skolen er også trangt møblert, og tilkomst for rengjøring under trapper kan være vanskelig. Det bør utarbeides rutiner for jevnlig rydding av korridorer, undervisningsrom, personalrom og lager for å gi bedre tilkomst for rengjøring. Det er også en del høye flater, her bør det leies inn firma med egnet utstyr en gang i året for å rengjøre. Det har ikke vært problemer med fukt og sopp utover i garderober for gymsal, heller ikke skadedyr. Legionellasikring utføres årlig. Bygningene er oppført etter at asbestforbudet trådde i kraft i 1985. Ved ombygginger i hovedbygningen, bør man likevel være på vakt siden det kan ha blitt bruk lagervarer fra tiden før asbestforbudet. Bygningen ble imidlertid kartlagt for asbest i 1999 og det ble konkludert med at det ikke var fare for innånding av asbeststøv. De siste årene har det imidlertid kommet frem mye ny kunnskap om bruk av asbest i bygningsmaterialer, og man må følge med ved riving. Svømme-/ badeanlegg Ikke aktuelt Separat vannforsyning Vannforsyning er fra offentlig nett med rutiner for prøvetaking.
Side 16 av 21 1.5.7.3 Miljø Hovedbygning og nybygg Det er ikke mistanke om farlige stoffer ved skolen som man må gjøre noe med umiddelbart. Bygningene er oppført etter pcb-forbudet trådde i kraft. Ellers må man ved eventuell ombygging være oppmerksom på nyere typer farlige stoffer i bygningsmaterialer, som tungmetaller og ftalater i gulvbelegg, tungmetaller i maling, ftalater og klorparafiner i fugemasser og isolerglassruter samt brommerte flammehemmere i teknisk isolering og tekstiler. 1.5.7.4 Sikkerhet Hovedbygning og nybygg Det er strenge rutiner for bruk og utlån av nøkler, dette fungerer godt. Begge bygningene er innbruddsalarmer som fungerer godt. Det er kun gymsal og tilhørende garderober og helsestasjon som ikke har sensorer. Utover innbruddsalarm er det ingen ytre skallsikring. Løfteinnretninger på HC-toalett og senkescene i gymsal er i god stand, men disse bør kontrolleres årlig. Trafikksikkerhet i innkjørselen til skolen er dårlig. Innkjørselen er smal, det mangler fortau og gangfelt og det kaotisk med biler som venter på inn-/utkjøring og elever som springer mellom om morgen og ettermiddag. Innkjørsel bør utvides og fortau etableres på hver side med gangfelt helt inn forbi parkeringsplass/rundkjøring. Ras- og flomsikring er ikke aktuelt. Brann Hovedbygning og generelt Skolen har gode rutiner på brann, men det er ikke utarbeidet brannteknisk tilstandsrapport for skolen. Dette må utføres snarest. Det er også registrert en del avvik med tanke på rømning, branncellebegrensende konstruksjoner, røykdetektorer og brannsikring av bærende konstruksjoner. Noen avvik er nevnt, men disse er ikke uttømmende. Blant annet er det manglende branntetting i 312 Loft og mellom 145 Arkiv og sikringsskap i gangen. Enkelte dører, som fra 207 Arbeidsrom lærer til trapp mangler branncellebegrensende egenskaper og har feil retning i forhold til rømning. Noen vinduer for rømning har barnesikring, dette må fjernes. Gjelder for eksempel i 122 Heimkunnskap. Det er medtatt en overslagskostnad for å utbedre branntekniske forhold etter at en tilstandsrapport er utarbeidet. Nybygg I Nybygget er det registrert færre avvik enn ved hovedbygning. Det er bør imidlertid etableres rømning gjennom vinduer i grupperom i 1. etasje. Dør fra 116 Grupperom kan ikke åpnes skikkelig og slagretning i grupperommene 103 og 116 er feil vei i forhold til rømning. Det er manglende branntetting mellom blant annet 001 Gang og klasserom. Det er medtatt en overslagskostnad for å utbedre branntekniske forhold etter at en tilstandsrapport er utarbeidet. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er ett tilfluktsrom i hovedbygningen ved Haukås Skole. Tilfluktsrom brukes som lager og garderobe for Trollskogen Barnehage. Det er gitt tillatelse for personopphold i tilfluktsrommet to timer daglig av Helsevernetaten.
Side 17 av 21 Det foreligger ingen egen fagrapport vedrørende tilfluktsrommet, dette bør utarbeides. Tillatelser fra Helsevernetaten for bruk av tilfluktsrommet bør foreligge både hos skolen og teknisk drift. Nødaggregat kontrolleres èn gang i året. 1.5.7.5 Arealer Det er avdekket misforhold mellom romnummerering og -benevning på skolen og nummerering og benevning på rømningsplaner mottatt fra Bergen kommune. I denne rapporten er det konsekvent brukt romnummerering og -benevning fra tegninger. Det er også avdekket et misforhold mellom arealbenevnelser på nybygget ved Haukås Skole. Fra Etat for eiendom har vi fått opplyst at bruttoareal (BTA) er 1417 m 2 for nybygget, mens www.bergenskart.no opplyser bruksareal (BRA) 1220 m 2. Dette er en forskjell på 11% og stemmer bra overens, men opplysninger fra matrikkelen gir et BRA som er 60m 2. Dette kan ikke stemme og eiendomsopplysningene må oppdateres. 1.6 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering 1.6.1 Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. 1.6.1.1 Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: 13.-14.11 og 20. 11.2012 Byggbenevnelse Etg. Romnummer Rom 116 (Klasserom, gammelt bygg) Rom 023 (Klasserom, nytt bygg) Rom 011 (Arb.rom for lærer, nytt bygg) Personbelastning 20 50m²/ 180m³ 20 65m²/ 160m³ 7 Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 47m²/ 132m³ 2030 /1092 ppm 1157 /569 ppm 831 /548 ppm CO 2 gj. snitt i måleperiode n 1549 ppm 878 ppm 617 ppm Temp Min 1) :17,5 C Max:23 C Min 1) :17,5 C Max:23 C Min 1) :21 C Max:23,5 C Relativ luftfukt (%RF) Min:37% Max:47% Min:32,5% Max:43% Min:39,5% Max:43% Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier For varmt Overskridelse CO 2 -nivå For varmt For varmt Anbefalte tiltak Se tilstandsskjema Se tilstandsskjema Se tilstandsskjema 1.6.1.2 Fuktregistrering Ikke relevant. 1.6.1.3 Radon Radonmålinger foreligger ikke for Haukås Skole.
Side 18 av 21 Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Utføres av EFE og legges inn her dersom målerapporter foreligger. Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Radonmålinger forelå ikke da rapporten ble utarbeidet. 1.6.1.4 Lysmålinger Byggbenevnelse Etg. Rom Hovedbygning 1. etasje 136 Gang/korridor Hovedbygning 1. etasje 122 Skolekjøkken Hovedbygning 1. etasje 120 Klasserom Belysning Rektangulære med reflektorer og sparepære Lysrørarmaturer Lysrørarmaturer Maks. lux Min.lux Middel lux 45 250 210 Vurdering Dårlig belysning, anbefalt er 150-200lux. Dårlig belysning, anbefalt er 500lux. Dårlig belysning, anbefalt er 300lux. Tiltak Armaturer skifte til mer hensiktsmessig belysning. Det suppleres med nye armaturer. Det suppleres med nye armaturer. Lysmålinger viser at det er stedvis dårlig belysning i hovedbygning. Tiltak med supplering/utskifting av armaturer er foreslått. I nybygget er belysningen tilfredsstillende. 1.6.2 Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: 1.6.2.1 Kartlegging av asbest Asbest er kartlagt i hovedbygningen i 1999 av Walther Wedberg. Ingen forekomster av asbest ble funnet, men se også punkt 1.5.7.2 Helse. 1.6.2.2 Mugg/sopprapporter Det er ikke forelagt rapport vedrørende mugg/sopp. 1.6.2.3 PCB Det er ikke forelagt rapport vedrørende pcb. 1.6.2.4 Annet Det er ikke fremlagt flere rapporter som er relevante for denne tilstandsvurderingen.
Side 19 av 21 1.7 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Haukås Skole 1985-2002 Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 7,8 Norm: Innenfor veiledende norm Bør 2013 Tilstand: Dårlig lydisolasjon. moderniseres Overflater OK. for å sikre mot lyd. Dusjer Skole Byggeår Haukås Skole 1985-2002 Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 21 Det er en dusj i hver bygning. Dusj i Lærergarderobe 2013 hovedbygningen er i tilknytning til i garderober for gymsal. Her lagres bl.a. gymsal en sykkel. ryddes og rengjøres. 1.8 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Haukås Skole 1985-2002 Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 4,25 Arealstørrelse: Over 2005 norm. Inkl. Ingen tiltak møterom m.m. er arealet 9 m2pr. ansatt. Viktige miljøfaktorer: Forholdene ok Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Risikovurdering: Tiltak anses ikke nødvendig
Side 20 av 21 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Vurdering I alt 15 av 39 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 39 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomene kløe, svie, irritasjon i øynene, tørrhet, irritasjon i huden og hodepine som har høyest forekomst samlet sett på. Deretter følger irritasjonsfølelse i luftveiene og tetthet i luftveiene. Av de ansatte angir 6 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 5 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 4 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er en av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 5 av de ansatte som har påvist allergi. Det er 10 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at ingen har sluttet pga helseproblemer relatert til inneklima de siste 5 år. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende / ujevn temperatur, etterfulgt av opplevelse av innestengt og dårlig luft og opplevelse av tørr luft som peker seg ut. Det er henholdsvis 10, 9 og 9 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Deretter følger opplevelse av for kaldt og for varmt. Det kan synes som om har en utfordring med kvaliteten på luftutskiftingen og temperaturreguleringen. De som oppgir å ha økt forekomst av tetthet i luftveiene og irritasjonsfølelse i luftveiene, bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en relativt stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette hodepine.
Side 21 av 21 1.10 Vedlegg 1. Risikobasert tilstandsregistrering med tiltak og kostnader 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging (CO2, temp, RF) 6. Enkel enøkanalyse 7. Asbestkartlegging v/ Walther Wedberg 1999 8. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 9. Tilbakemelding fra skolene på foreløpig rapport datert 26.11.2012. Kommentarer mottatt 30.11.2012.