Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Søreide skole Ytrebygdsveien Søreidgrend

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg Ytrebygdsveien Søreidgrend Dato:16/02/2012

2 Side 1 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT FOR SØREIDE SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Tidligere påkostninger og investeringsplaner Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Målinger og resultater - enkel vurdering Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 15

3 Side 2 av 15 TILSTANDSRAPPORT FOR SØREIDE SKOLE skal fraflyttes innen kort tid. investeringsplanen videre frem for skolen er at arbeidene med tomt for ny skole påbegynnes i mars Den nye skolen er plassert på ervervet tomt like i nærheten og skolen skal stå ferdig til innflytting i november måned Skolen er planlagt som OPS-prosjekt med Skanska som eier og prosjektansvarlig. Økonomien i denne rapporten som er nedfelt i oversikt i pkt. 1.4 må ses i lys av at skolen har en svært begrenset brukstid. Vedrørende fuktregistrering i tabell i pkt så er dette i vesentlig grad i rom over terrengnivå og har sammenheng med dårlig materialbruk fra nytt av (1997). Hele denne fløyen må forsynes med ny værhud og vinduer i korridor må skiftes ut. Med unntak av SFO er de fuktregistrerte rom i underetasjen sekundære. Det er i forbindelse med denne kartleggingen avdekket et behov for strakstiltak med et kostnadsestimat på kr. 1,9 mill. Ved en evt. vesentlig forsinkelse av innflytting må det påregnes ytterligere kostnader estimert til kr. 5,1 mill. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign BKB/PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Erling Iversen jr. Mariann Andersen Alvheim Atle Myking Verneombud Hovedverneombud for skole Sture Distad Cecilie Abrahamsen

4 Side 3 av Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 35/7 Adresse: Ytrebygdsv. 51 Postnr/Sted: 5251 Søreidgrend Byggeår: 1956/2007 BTA: m 2 Antall etasjer: 3 Reguleringsforhold: Ikke undersøkt Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Undervisning Størrelse lekeareal mv: Ikke kjent Bygningen brukes i dag til: Barneskole Tomteopparbeidelse: Asfaltert og gruset Bygningens tidligere bruk: Skole Parkeringsforhold: På tomt Større påkostninger: Nei Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ikke undersøkt Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 2 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Antall elever/brukere 520 Antall ansatte 68 herav 45 lærere Andre bruksformål - antall pers Ikke oppgitt

5 Side 4 av Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: BKB v/o. ing. Erling Iversen jr Punktene: 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 er utfylt med bistand Sweco AS av: en er kontrollert BKB v/ing. Frode Tangedahl en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: Sweco AS v/espen Vestbø (RIB), Tilstandsregistrering med Arnstein Dale (RIE), kostnadsestimater Fredrik A. Hansen (RIV), Jorun Merete Rønnevik HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager BKB v/rune Anderssen, ing. Åge Kausland og O. ing. Erling Iversen jr Skolen og BBS v/christian Lampe Bedriftshelsetjenesten Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb Utlegging/innhenting av Jan-feb BKB sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 PCB i vinduer Hole Glass AS Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Atle Myking og teknisk personell Arve Rossnes Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO

6 Side 5 av 15 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. BKB vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMSområdet. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1 4 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) - Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.

7 Side 6 av 15 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av BKB til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMS-kartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDV-verktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.

8 Kartlegging Kartlegging Tilstandsrapport Bergen kommunale bygg Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalettog dusjforhold og lærerarbeidsplasser. - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning , , ,- BKB VVS , , ,- BKB El.kraft , ,- BKB Automasjon , ,- BKB Andre installasjoner BKB Utendørs , ,- BKB Dok-rapporter-HMS BKB Brannteknisk , ,- BKB Temperaturtiltak 1) BKB Ventilasjonstiltak 2) BKB Fuktsanering , ,- BKB Radontiltak 3) BKB Belysning 4) BKB Asbestsanering 5) BKB Dusj/toaletter 6) ansatte BKB/BBS Lærerarbeidsplasser 7) BKB/BBS Sum eks. mva , , ,- Uforutsett 20% , , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , ,- MVA , , ,- TOTALT ESTIMAT , , ,- BKB tar utgangspunkt i at skolen fraflyttes i november 2013 og mener at strakstiltak multiplisert med en usikkerhetsfaktor på 1,3 vil være det mest korrekte for å holde skolen i drift frem til fraflytting Dersom det blir vesentlig utsettelse av innflytting i ny skole må en påregne at vedlikeholdskostnader 1-4 år også slår inn Usikkerhet rundt kostnadsestimeringen og nødvendige tiltak gjør at totalestimat er multiplisert med en usikkerhetsfaktor på 1,3 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Temperaturtiltak: temperatursenking, lufting, vurdere lavere personbelastning Ventilasjonstiltak: som over Tiltak ifbm. radon vurderes når rapport foreligger Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring av reflektorer Asbest: Rutinemessig vedlikehold Må ses i sammenheng med at bygget skal fraflyttes. Som over Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Rydding Renholdsrutiner Ansvar Skole Skole Skole Skole

9 Side 8 av 15 Tiltakene i denne tilstandsrapporten er basert på at skolen om få år skal flytte ut av bygget. Større innvesteringer er derfor ikke aktuelle. består av en bygningsmasse på ca m 2 som er bygget i flere omganger. Byggene beskrives i denne rapporten som bygg 1956, bygg 1967, nybygg 1997 og gymsal. Det er i tillegg satt opp to paviljonger på plassen, disse beskrives som øvre og nedre paviljong. Se vedlagt kart for forståelse. Skolen bruker i tillegg to lokaler i en eiendom beliggende like over veien. Disse lokalene er ikke beskrevet videre i denne rapporten. Det samme gjelder for et eldre lærerbygg og grendahus som ligger i tilknytning til eiendommen, men disse benyttes ikke til undervisning. Materialvalgene og kvaliteten på fasadene er forskjellig. Bygg fra 1956 har en pusset fasade, gymsal har en fasade av pusset Siporex elementer. Bygg fra 1967 er bygget opp med teglstein og bindingsverk av tre kledd med plater. Det er benyttet mye pusset leca og steniplater i fasaden på bygg fra Fasadene bærer preg av slett vedlikehold og flere plater i bygg fra 1967 er knust, i bygg fra 1997 er det problemer med fukt i lecavegg mot vest. Elektriske anlegg er av eldre dato og løpende vedlikehold vil være nødvendig, det er anbefalt skifte av lysrør og rengjøring av reflektorer for bedre lysutnyttelse. VVS-anleggene er stort sett eksisterende installasjoner fra byggets opprinnelse, hvor noe er oppgradert på ulike årstall. Disse anleggene vil generelt ha et stort fremtidig behov for vedlikehold og modernisering. 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner Planer for ny OPS-skole foreligger. 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand, inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Bygningsmessig (NS3451 2) Generelt har eiendommen et behov for modernisering og vedlikehold, de reparasjoner som er utført bærer preg av å være gjort i hastverk og som midlertidige løsninger. Utvendig er det særlig takrenner, vinduer og fasader som har større skader. Det er fuktutslag i kjeller i rom 109. Vinduer mot vest i nybygg fra 1997, har store vannskader i karm og soppforekomster VVS (NS3451 3) Anleggene er stort sett fra byggenes opprinnelse, hvor noe er eksisterende installasjoner, og noe er oppgradert på ulike årstall. Disse anleggene vil generelt ha et stort behov for vedlikehold og modernisering mht. fremtidig drift. Inneklimaet oppleves som lite tilfredsstillende i bygg fra 1967 som ikke er rehabilitert. Det er igangsatt arbeid med å øke varmekapasiteten på radiatoranlegget i klasserom 1-6 med bakgrunn i at avtrekksanlegget skal kunne kjøre større luftmengder uten at dette oppleves som trekk/kaldras i klasserommene. Dette er gjort for at Etat for Helsevern sitt vedtak av om personbelastning på 23 barn i rommene ikke må nedjusteres. Det foreligger også nytt vedtak om å logge inneklimaet i rommene på nytt, og dette vil bli gjort når de tekniske arbeidene er fullført.

10 Side 9 av Elektro/ automasjon (NS og 5) Det elektriske anlegget er til dels gammelt og bærer noe preg av aldring, spesielt i fordelinger. Fordelinger kan med fordel oppjusteres til et høyere sikkerhetsnivå mtp. person-, brann-, og berøringsbeskyttelse. Det er imidlertid ikke gjort funn som skulle tilsi strakstiltak på det elektriske anlegget. Vi anbefaler gjennomgang av fordelinger og utskifting av lysrør for å få et bedre lysutbytte Heis/ andre installasjoner (NS3451 6) Det er ikke installert heis i bygget. Men det er avsatt plass til en fremtidig heis i nybygg fra Utendørs (NS3451 7) Opparbeidet med asfaltert plass og forskjellige lekeapparater. Det ble registrert to fotballbaner, hvor en har dekke av kunstgress. Overvann fra takrenner gjorde at noen områder var svært glatte Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) Generelt Enøk Oppgitt et spesifikt forbruk på 162 Kwh/m 2 år, SD- anlegg er installert som enøk tiltak. Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Det er ikke utført noen detaljert registrering med tanke på universell utforming, men det er ingen tvil om at det vil kreve store ombygginger om skolebygningen skal opp på TEK10-nivå på dette området. Bygningen har ikke heis, og siden det er flere nivåforskjeller ut over etasjeplanene måtte en eventuell heis suppleres med trappeheiser eller flere heiser. Forholdene for personer med nedsatte bevegelsesevner vurderes derfor som meget dårlige. Forholdene for personer med nedsatte orienteringsevner er ikke vurdert (lys/kontraster/skilting/etc.), og forholdene for allergikere m.fl. kan være dårlige pga. fuktskader og soppforekomster. Det er neppe aktuelt å gjøre større ombygginger for universell utforming, da skolen skal legges ned før Helse Under befaringen ble det registrert mye støv og generelt skitne gulv, særlig langs lister og under benker i garderober og ganger. Også gymsal var generelt skitten, og særlig guttegarderoben. Gulvene i dusjen var i grei forfatning, men spindelsvev i taket tyder på at dette ikke vaskes ofte. Sopp er registrert ved vinduer i korridor i nybygg fra 1997, årsaken er trolig utettheter ved vindu. De fleste pakninger nede på dørene til klasserom er ødelagte, noe som kan føre til økt støynivå fra gangen. Støymålinger er ikke utført. Fra noen av toalettene er det en stank av urin og noen av gulvbeleggene er misfarget. Svømme-/ bade anlegg Ikke aktuelt Det er foretatt kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold ved Bedriftshelsetjenesten.

11 Side 10 av Miljø Ikke vurdert Sikkerhet Ikke nærmere vurdert. Brann er i relativt god brannteknisk stand, og ble i 1997 brannteknisk oppgradert med blant annet heldekkende brannalarmanlegg som gir økt personsikkerhet i forhold til tidlig varsling. Hovedbygget er i tillegg brannseksjonert. er en tradisjonell skole med branncelleinndeling av klasserom, rømningsveier og trapperom. Det er kun gymsalen i hovedbygget som anses som mer åpne og store brannceller. Ut i fra en brannteknisk totalvurdering og avvikling av skolen i løpet av få år, anbefales kun mindre tiltak iverksatt. Brannteknisk utbedring er estimert til kr ,-. I første rekke gjelder dette: Branntetting. Utbedring av noen rømningsdører (dørpumper/etthåndsgrep). Utskiftning av noen branncellebegrensende dører. Utbedring av branncelleinndeling mot trapperom og tilfluktsrom (helsesøster og underetasje). Utbedring av brannslangeskap Gymsal (vurderes flyttet, samt merkes bedre). Brannverntegninger oppgraderes (paviljong skoleplass og mindre forhold) Rydding av rømningskorridorer og tilfluktsrom. Bruk av skjøteledninger må reduseres til ett minimum. Utbedring av ledesystem i Lærerbolig/kulturhus. Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg For å unngå dårlig inneklimatiske forhold skal tilfluktsrommene tømmes for organiske materialer. Da tilfluktsrommene er uisolerte og en kan påregne kondens vil muggsopputvikling bli en helt naturlig konsekvens ved lagring av organiske stoffer. 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger ifm pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men BKB ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen:

12 Side 11 av Inneklimalogging(CO 2, temp og RF) v/cytox AS Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: og Romnummer Personbelastning , , , , , ,8 Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 804/ / / / / / 369 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Temp temperatursenking CO 2, Temp CO bedret luftskifte/ lavere personbelastning, temperatursenking bedret luftskifte/ lavere personbelastning , Temp temperatursenking Jevnt over akseptable CO 2-nivåer bortsett fra for rommene 222 og 204. Rom 222; Selv om CO 2-nivå for rommet bare marginalt overskrider adm. norm, bør det likevel sees på om det er mulig å redusere personbelastningen noe og/eller bedre luftskiftet noe. Rom 204; Åpenbar ubalanse mellom personbelastning og grad av luftskifte. Det synes ikke som om rommet i det hele tatt er ventilert(mekanisk) eller er luftet via vinduer i måleperioden. Anbefalt temperatur overskrides i rommene 139, 204 og 315. En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte rapport av fra Cytox AS.

13 Side 12 av Fuktregistrering v/cytox AS Romnummer Plan U etg. 109 (SFO) Plan U etg. Moppevask Plan U etg. 130 Plan U etg. 137 Plan 1. etg. 272 Plan 1. etg. 277 Plan 2. etg. 309 Plan 2. etg. 314 Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja Ja Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser, omfattende muggsopputvikling Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser, muggsopputvikling Kapillært opptrekk av vann fra grunn, vanninntrenging gjennom yttervegg Vanninntrenging gjennom yttervegg under terreng, mangelfullt luftskifte Vanninntrenging gjennom yttervegg under/ved terrenghøyde fasade og/eller taklekkasje fuktsikring mot grunn og av yttervegg ved utvendig drenering og overflatebehandling fuktsikring mot grunn, fuktsikring av yttervegg, muggsoppsanering fuktsikring(mot grunn og) av yttervegg ved (utvendig drenering og) overflatebehandling utbedring av fasade og/eller taklekkasjer, innvendige utbedringer av følgeskader Ja som for rom 137 som for rom 137 som for rom 137 Ja som for rom 137 som for rom 137 som for rom 137 Ja som for rom 137 som for rom 137 som for rom 137 Ja som for rom 137 som for rom 137 som for rom 137 Sørvestvendt yttervegg/gavlvegg(murverk) og/eller overgang tak/sørvestvendt yttervegg/gavlvegg, lekker inn vann. Vannet fukter ned murverk, innvendige trekonstruksjoner(vinduer, listverk mm.) og medfører muggsopputvikling, saltutslag mm. Nedfuktingen foregår gjennom 3 etasjer, og omfatter pr. i dag klasserommene 277 og 314 og utenforliggende gangarealer; rommene 309, 272 og 137. Lekkasjene m/følgeskader har pågått over lengre tid, og det bør snarest gjennomføres kartlegging av årsaksforhold samt fullgod utbedring av innvendige skader som følge av lekkasjene/e. Det er ellers, og spesielt i underetasje, registrert saltutslag som følge av kapillært opptrekk av vann i yttervegger. Aktuelle deler av bygningen må fuktsikres ved både utbedring av fasadeskader samt drenstekniske arbeider hvor yttervegger ligger under utvendig terrengnivå. Kapillært opptrekk av vann både i ytter- og innervegger på grunn har ofte sammenheng med endringer over tid i utvendig drenstekniske forhold. Å hindre slikt kapillært opptrekk av vann kan være vanskelig siden kapillærvirkningen kan oppstå som følge av vanntilførsel til bunn av veggene ved overflatevann/annet vann i det hele tatt tilgjengelig for dreneringsarbeider. I situasjoner hvor utvendig drenering kan være effektivt, bør slik drenering foretas. Det er lokalt påvist omfattende muggsoppangrep(se skjema over). Primærårsak til dette er mangelfullt luftskifte i de rom det gjelder. Grad av luftskifte må tilpasses rommenes funksjon og beskaffenhet ellers, muggsoppangrep må desinfiseres ved bl.a. mekanisk rengjøring av soppangrepne overflater(murverk). Det som er funnet er fuktinntrenging, og følger av dette, i et for så vidt forventet omfang, og da i forhold til bygningenes alder og beskaffenhet ellers. Forholdene gir ikke et inntrykk av en skole med omfattende fuktproblemer som følge av inntrenging av vann gjennom utette grunnmurer, men indikerer lokalt typiske drenstekniske mangler. Unntatt fra dette situasjon beskrevet i første avsnitt under skjema over. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS Radon Sporfilmer lagt ut i romnr. 1, 7, 9 og gymnastikksal på hovedskolen. Paviljong romnr. 2B (nedenfor skolen), og romnr. 1B i paviljong på skoleplassen. Nummereringen er skolens egen nummerering. Sporfilmene må ligge i minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes å bli ettersendt.

14 Side 13 av Lysmålinger v/pettersson og Gjellesvik AS Tavlearmaturer: Belysning av skrivetavler er for lav. Se tiltak tabell Klasserom: Generelt lav almennbelysning. Se tiltak tabell Arbeidsrom: Lys på Arbeidsplasser er generelt lav. I tillegg er det en del reoler som skygger for taklyset. Se tiltak tabell Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 12 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til ,- eks.mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift lysrør og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Estimat eks mva. 139 kl. rom 12stk à 1x58W 204 kl. rom 10stk à 1x58W 222 kl. rom 8stk à 1x58W 230 kl. rom 8stk à 1x58W 265 arb. rom 4 stk à 1x58W 315 kl. rom 11 stk à 1x58W Ok belysning på pulter. Ok lysjevnhet >0.5 For lav belysning. Ikke tilstrekkelig tavle belysning For lav belysning. Ikke tilstrekkelig tavle belysning For lav belysning. Ikke tilstrekkelig tavle belysning Ikke tilstrekkelig belysning. For lav belysning. Rengjøre reflektorer ,- Skifte til nye 2x35W armaturer.montere tavle armaturer Skifte til nye 2x35W armaturer.montere tavle armaturer Skifte til nye 2x35W armaturer. Montere nye tavle armaturer Skifte til nye 2x35W armaturer. Montere bordlamper pga reoler. Skifte til nye armaturer 2x35W , , , , , Tidligere målinger/ kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Noen plater i ytterkledning mellom vinduene mot vest Mugg/sopprapporter Undersøkelse datert viser konsentrasjon av uønskede mengder og typer av muggsopp som utløste stengningsvedtak av romnr. 5 (119) fra Helseverneetaten. Arbeidene med sanering og rehabilitering ble umiddelbart igangsatt. Etter utførte rehabiliteringsarbeider og ny undersøkelse ble rommet friskmeldt PCB Det er registrert 137 vinduer som inneholder PCB. For øvrig ingen rapport på andre kilder som kan inneholde PCB.

15 Side 14 av Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Søreide (1965) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 11 Delt bruk. Grunnet høy kvinneandel (54/14) er det 13.5 kvinner pr toalett og 3.5 menn pr. toalett. Bruken bør vurderes. Umoderne standard. De er vanskelig å rengjøre, umoderne og dårlig plasserte. Dusjer Skole Byggeår Søreide (1965) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 34 2 dusjer i gymanlegg. Umoderne standard. Vanskelig å renholde. 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Søreide (1955) Antall m² pr. lærerarbeidsplass 3.76 Arealstørrelse: Under norm Viktige miljøfaktorer: Vurdert middels på ventilasjon,lite tilgang på møterom og stillerom, dårlig belysning og mye støy. Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst over. Vurdering: Miljøfaktorene må vurderes. Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Ny skole høsten 2013 I antall m 2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m 2 til 6 m 2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b.

16 Side 15 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet Vedlegg 1. Tilstandsrapport med kostnad 2. IK-Bygg 3. Fotoserie 4. Situasjonsplan med byggbenevnelse 5. Cytoxrapport 6. P&G lysmålinger 7. Asbest 8. PCB 9. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten