Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Transkript

1 Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres BHT-kontakt: Espen Halland Vår kontakt: Stine Bjerklund Ås den, 15. mars 2013 Inneklima i klasserom og lesesal for lærere Februar-mars 2013 Tilstede Fra: Follo Bedriftshelsetjeneste AS Trond Sørensen Fra: UMB Inger Benum Bakgrunn Etter gjennomgang av risikoforhold på skolen, framkom det ønske om å undersøke inneklima på skolen. Gjennomføring Loggere for CO2, temperatur og luftfuktighet ble plassert ut i aktuelle målerområder. Hvilke rom og områder som skulle undersøkes, ble bestemt av rektor Inger Benum i samråd med Trond Sørensen fra Follo Bedriftshelsetjeneste. Det ble målt minst ett helt døgn i hvert rom. Inger Benum hadde ansvaret for flyttingen av måleinstrumentene internt på skolen. Målingene fant sted i tidsrommet 4/2 til 15/ Vurderingskriterier Luftkvalitet, luftskifte CO2 Hvordan vi opplever luftkvalitet avhenger av temperatur, luftfuktighet og i hvilken grad luften inneholder forurensninger. Forurensing innendørs kan komme fra bygningsmaterialer, inventar, mangel på renhold m.m., men på skoler og kontorer er det menneskene som er den klart viktigste kilden. CO2 produseres av i kroppen og tilføres luften når vi puster ut, og benyttes ofte som et mål på denne menneskerelaterte forurensningen, både fordi den er relativt lett og måle, og har vist seg å sammenfalle godt med annen menneskeskapt forurensning. Imidlertid har CO2 i seg selv liten effekt på mennesker i de konsentrasjonene som er relevante i innemiljøsammenheng. Tlf: E-post: follobht@follobht.no Foretaksnr: NO Faks: Giro: Side 1 av 9

2 I uforurenset uteluft er konsentrasjonen av CO2 mellom 350 og 400 PPM. Øvre grense for hva som betraktes som tilfredsstillende luftkvalitet er 1000 PPM (parts per million = 1/1000 %). Fra dette nivået og oppover øker misnøyen med luftkvalitet. Det vil også kunne gå utover konsentrasjonsevnen. Disse effektene øker med økende temperatur. I tillegg er det svært individuelt i hvilken grad vi opplever disse effektene. I den sammenheng må det bemerkes at det er helt normalt med CO2 verdier på ppm hjemme hvis vi ikke er beviste på å lufte. På et barnerom med 2-3 barn som leker, eller gjør lekser sammen, blir det lett over 2000 ppm hvis vindu og dør er lukket. Innetemperatur For stillesittende arbeid anbefales det grader om vinteren og om sommeren. Veiledning 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen sier at temperaturen skal være mellom 16 og 26 grader ved middelstung arbeid, og mellom 19 og 26 ved stillesittende arbeid anbefales. 26 grader er alltid den høyeste temperaturen om aksepteres i arbeidslokaler. Høy temperatur har flere ulemper utover selve følelsen av varme. Følelsen av dårlig luft øker, følelsen av tørr luft øker, de negative effektene av støv med irritasjoner i luftveier, øyne og hud øker. I tillegg synker konsentrasjonsevnen. Dette selv om temperaturen er innenfor det som oppleves komfortabelt. Et par grader for høy temperatur, har minst like store negative konsekvenser for oppleved luftkvalitet og konsentrasjonsevne som mangelfull ventilasjon. Den samme lufta kan oppleves fult akseptable ved 20 grader, men dårlig ved 24 grader. Luftfuktighet for tørr luft? Normal relativ luftfuktighet innendørs varierer i løpet av året mellom %, og er naturlig lav om vinteren. Det er ikke angitt noen anbefalt nedre grense for luftfuktighet, og det er sjelden tilrådelig å gjøre tiltak for å øke luftfuktigheten. De faglige anbefalingene som finnes på luftfuktighet, er at den ikke må bli for høy. Anbefalingen i veiledning 444 «Klima og luftkvalitet på arbeidsplasser» anbefaler at luftfuktigheten ikke overskrider 40 % i den kalde årstiden. For høy luftfuktighet, særlig vinterstid kan medføre kondens og fuktskader. Høy luftfuktighet vinterstid er en indikasjon på vannlekkasjer eller manglende ventilasjon. Opplevelse av tørr luft har vanligvis liten sammenheng med målt lav luftfuktighet. Som regel er det andre faktorer som gjør at luften virker tørr, selv om luftfuktigheten er normal. De vanligste årsakene er for høye temperatur og eksponering for svevestøv. Plager med opplevd tørr luft motvirkes best ved å senke temperaturen, og bedre renholdet. Resultater Målingene på hvert rom er vist i figurene under. På alle rommene er det målt CO2, temperatur og luftfuktighet. Tolkning basert på målinger, uttalelser fra ansatte samt andre observasjoner, er skrevet under hver figur. Vær klar over at målingene går over ca ett døgn og innholder verdier fra natten da ingen er tilstede. De fleste figurene viser store variasjoner i resultatene helt i begynnelsen og slutten av måleserien. Dette skyldes at målerene ble flyttet, og viser ikke reelle verdier ÅS Faks: Side 2 av 9

3 Målingene viser kun en liten økning i CO2. Luftskifte var således godt tilpasset antallet brukere mens undersøkelsen fant sted. Det er imidlertid mye bøker og gjenstander i rommet. Evt luktinntrykk som gir følelse av dårlig luft, kan ha med dette å gjøre. Temperaturen var over 23 grader den 4/2. Dette er høyere enn anbefalt. Det ser ut til å være en betydelig nattsenking av temperaturen. Dette kan medføre at arbeidstakere synes det er kaldt om morgenen og derfor setter opp temperaturen. For høye temperaturen senere på dagen kan da bli resultatet. CO2 målingene viser et tydelig forhøyet nivå av CO2, ca ppm. Verdiene er imidlertid godt under grensen på 1000 ppm og indikerer at ventilasjonen er tilfredsstillende i forhold til elevantall. Temperaturen var imidlertid litt høy. Vi anbefaler under 22 grader ÅS Faks: Side 3 av 9

4 Det ser ut som det var liten aktivitet på rommet den 6/2. Det var praktisk talt ingen økning i CO2. Fra morgenen den 7/2 skjedde det først en relativt moderat økning av CO2. Deretter en kraftig økning i 11 tiden der verdiene passerer den anbefalte grensen på 1000 ppm. Dette er et tegn på at ventilasjonen ikke tar unna for antallet mennesker i rommet. Temperaturen var ca 23 grader. 1-2 grader lavere er å anbefale. CO2 nivået økte til mellom 800 og 900 ppm når rommet var i bruk (vi ser bort fra den kraftige toppen helt i begynnelsen av målingen som skyldes arbeidet med instrumentet). Dette er på nivå med de fleste andre målinger som er gjort, dvs moderate verdier som ikke gir grunnlag for plager. Temperaturen her var mellom 20,5 og 21,5 grader, noe som er nær optimalt. Det skjedde en tydelig økning av luftfuktighet gjennom natten. Trolig skyldes dette at gulvene 1430 ÅS Faks: Side 4 av 9

5 ble vasket på ettermiddagen etter at ventilasjonen var skrudd av. Luftfuktigheten øker som da følge av at vannet fordamper. I det ventilasjonen starter om morgenen, synker luftfuktigheten raskt. Vi ser noen tydelige, men moderate økninger i CO2 som sammenfaller med tidene det er aktivitet ved SFO. Det er tydelig at det etter kl 13 at aktiviteten er høy. To kortvarige topper nådde nesten grensen på 1000 ppm. Toppene er korte, og kan skyldes aktivitet i nærheten av måleinstrumentene. Resten av ettermiddagen var nivået runde 800 ppm. Det kan se ut som elevene var ute etter kl 13:30. Temperaturen på et riktig nivå rundt 21 grader. Sett under ett, ser forholdene ut til å være tilfredsstillende. I timene lå CO2 verdiene rett over grensen p 1000 ppm, noe som viser at ventilasjonen er noe i underkant av behovet for det antallet elever som er i klasserommet. Overskridelsene er imidlertid små. Funnene gir ikke grunnlag for å forvente store plager. I dette rommet var også temperaturen godt over det anbefalte. Dette forsterker de negative effektene av mangelfull ventilasjon ÅS Faks: Side 5 av 9

6 I arbeidsrommet ble det kun registrert små økninger i CO2. Temperaturen var også på et riktig nivå. Ut fra målingene ser forholde ut til å være fullt tifredsstillende her. I de ca to timene hvor aktiviteten var høy i dette rommet, var CO2 nivået i området 900 til 1000 ppm, med enkelt kortvarige topper over 1000 ppm. Det viser at ventilasjonen er noe lavere enn anbefalt. Misnøye med luftkvaliteten hos enkelte er sannsynlig, særlig kombinert med høye temperaturer. Temperaturen steg fra 20 til 22 grader på slutten av dagen. Dette er riktig temperatur ÅS Faks: Side 6 av 9

7 Første halvdel av dagen var CO2 nivået ca ppm, dvs over grensen for akseptabel luftkvalitet på 1000 ppm. Ventilasjonen i dette rommet er derfor for lav i forhold til antallet elever. Dette er likevel ikke å betrakte som store overskridelser, og har ingen helsemessige konsekvenser utover at luften kan oppleves som tung og dårlig. Luftkvaliteten kan også ha en effekt på konsentrasjonsevne. Hvor stor denne effekten er, er vanskelig å anslå, da dette er høyst individuelt og også avhenger av andre forhold, blant annet temperatur. Temperaturen var 20 grader gjennom dagen, litt lavere om morgenen. Så lenge man ikke fryser, har lav temperatur kun positiv effekt på inneklima, og vi anbefaler at temperaturen holdes på dette nivået. Hadde temperaturen vært grader, som målt i en del andre rom, ville dette forsterket effekten av mangelfull ventilasjon. Til våren og sommeren kan det bli en utfordring å holde temperaturen på dette nivået. Selv om dette rommet har fått påvist noe mangelfull ventilasjon, er det på ingen måte uforsvarlig. Overskridelsene er kun moderate. Både barn og voksne utsettes trolig for forhold som er verre enn dette hjemme hos seg selv ÅS Faks: Side 7 av 9

8 Når rommet er i bru var CO2 nivået ca 1500 ppm, dvs godt over grensen for akseptabel luftkvalitet på 1000 ppm. Dette er enda litt høyere enn i klasserom 14 på Sofiemyr, og viser således den største overskridelsen i denne undersøkelsen. Effekten på lærere og elever vil være tilnærmet like i disse to rommene Imidlertid var temperaturen ca 23 grader, noe som er høyere enn anbefalt. Til sammenlikning hadde rom 14 bare 20 grader. Denne forskjellen i temperatur kan bidra til at inneklima oppleves som dårligere enn i rom C. Totalt sett er det sannsynlig at det er utbredt misnøye med inneklima og luftkvalitet i dette klasserommet. Konklusjon De fleste klasserom har akseptabel luftkvalitet og ventilasjon. Men på flere av målingene var verdiene opp mot øvre grense for akseptabel luftkvalitet, og noe misnøye med luftkvalitet må forventes. Dette vil forsterkes av høye temperaturer. Ved temperaturer rundt 20 grader er det sannsynlig at de fleste synes forholdene er uproblematiske, mens langt flere vil oppleve ubehag ved 23 grader. Høye temperaturer påvirker også konsentrasjonsevnen. Plager og ulemper utover dette, er ikke sannsynlig. Noen rom først og fremst klasserom 14 på Sofiemyr og klasserom C på Sofimeyråsen, hadde CO2 nivåer som tydelig overskred grensene for akseptabel luftkvalitet. Dette viser at ventilasjonen er for lav i forhold til antallet elever i klasserommet. Utbredt misnøye med luftkvalitet må forventes, spesielt kombinert med for høye temperaturer. Rommene hadde hhv 20 og 23 grader i måleperioden. Forholdene er ikke uforsvarlige og utgjør ingen helserisiko. Konsekvenser utover mindre alvorlige plager som en generell følelse av tung og dårlig luft og nedsatt konsentrasjon, er ikke sannsynlig. Tiltak 1. Klasserom 14 på Sofiemyr og C på Sofiemyråsen bør undersøkes av ventilasjonsfirma for å undersøke om det mulig å innregulere anlegget slik at disse rommene får økt luftskifte ÅS Faks: Side 8 av 9

9 2. I perioder med oppvarmingsbehov, bør temperaturen ligge på 20 grader. For å få til dette på senvinteren, er det nødvendig å bruke solavskjerming og gardiner for å hindre soloppvarming. 3. I klasserommene med dårligst ventilasjon, bør dobbelttime unngås. 4. I samarbeid med kommunenes/skolens tekniske avdeling bør det vurderes å lufte godt gjennom vinduene mellom timene. Med vennlig hilsen Follo Bedriftshelsetjeneste AS Trond Sørensen yrkeshygieniker Dokumentet er godkjent elektronisk hos Follo Bedriftshelsetjeneste AS og er uten signatur ÅS Faks: Side 9 av 9