Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIK SKOLE AVD. SKJENLIA SKJENLIA 7

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIK SKOLE AVD. SKJENLIA SKJENLIA

2 Side 1 av 17 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT SKJENLIA SKOLE (OLSVIK) Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 17

3 Side 2 av 17 TILSTANDSRAPPORT SKJENLIA SKOLE (OLSVIK) Olsvik skole Skjenlia inngår i Olsvik skole under samme rektor. Skolen har i alt 63 elever og 8 ansatte. Skolen ble oppført i 1978 og består av lite skolebygg på en etasje + et mindre tilfluktsrom i kjelleren. Skolen benyttes av elevene i første trinnet og inneholder 4 klasserom, et grupperom, lærerværelse, arbeidsrom etc. Bygget er oppført på en betongplate på mark, samt betong grunnmur under en mindre del, inneholdende tilfluktsrom. Bygget er oppført med bindingsvegger i tre isolert med 10 cm mineralull. Det er noen flate tak og noen pulttak. De flate er tekket med PVCmembran med ballastsingel, mens pulttakene har papptekking. Alderen på tekkingen er ikke kjent, men antas å være under 10 år gammel. Fasadene er kledt med liggende falspanel malt siste gang i 2009, da også noe gammel panel ble byttet ut. Vinduer er trevinduer, utvendig beslått med aluminium fra Utvendig framstår bygget i generelt tilfredsstillende stand. Innvendig har bygget generelt en standard som fra byggeåret, men det er gjort enkelte oppgraderinger ved behov. Det er generelt gamle gulvbelegg og veggflatene er malte platevegger. Himlingene har malt trepanel med synlige tredragere og noe nedforede T- profil himling. Innerdører fra byggeåret. Det er eldre sanitæranlegg fra 1978 med varmtvannsberedere fra byggeåret. Det er to avtrekkssystemer med lufttilførsel (friskluftsventiler) bak varmeovnene som krever mye energi og skaper trekk. Anleggene har lave luftmengder og anbefales følgelig skiftet for å øke luftmengdene og tilfredsstille dagens krav til energilønnsomhet og innemiljø. Generelt har Skjenlia et eldre el-anlegg fra byggeåret, inkl. en del av lyskildene som gir dårlig lys i flere rom. Det er behov for utskifting av gamle lyskilder. Gammel hovedtavle og underfordelere bør også skiftes. Videre er det et gammelt brannalarmanlegg uten detektering som bør oppgraderes/skiftes. Bygget mangler moderne SD-anlegg som styring og overvåkningsverktøy. Det er utført en brannteknisk tilstandsvurdering av bygget i nov Her er det ikke avdekket noen avvik, med det anbefales å gjøre hele skolen om til en branncelle og skifte brannalarmanlegget. Det vil således være behov for endel vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider av skolen i årene framover, både for å ta inn opparbeidet vedlikeholdsetterslep og foreta nødvendige oppgraderinger/periodisk vedlikehold for å møte endrede krav og behov. Totalt anbefalte utbedringskostnader i 10-års perioden beregnet til 9,7 mill. kr inkl.mva. Av her utgjør strakstiltak ca 0,94 mill kr, 8,5mill i 1-5 års perioden og 0,33 mill kr i 6-10 års perioden. Foreløpig ingen tiltak de seinere årene. Vi anbefaler at det gjøres en ny vurdering innen denne tid for å få en oversikt over behovet videre framover. Dette er vanskelig å si noe om nå.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av vedlegg 1. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Svein Larsen Etat for eiendom Ivar Alvær Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Rune Golf Aina Oppedal Cecilie Abrahamsen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 123/308 Adresse: Skjenlien 7 Postnr/Sted: 5183 Olsvik Byggeår: 1978 BTA: 641 Antall bygninger: 2 inkl. bod Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 1 + delvis kjeller Reguleringsforhold: - Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: - Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ja Bygningens tidligere bruk: - Parkeringsforhold: - Større påkostninger: Fasader/vinduer 2009 Vei/adkomst: Stikkvei fra offentlig vei Ferdigattest: - Vannforsyning: Offentlig BKL: - Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers. Stipulert 63 av totalt 632 på Olsvik skole Stipulert 8 av totalt 80 på Olsvik skole

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Vedlegg: Kapittel 1.10 Vedlegg 1: «Risikobasert tilstandsregistrering» angir detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkt for utførelse mv. Registreringsskjemaet baseres på sakkyndig befaring, brukersamtaler, målinger og utleverte dokumenter som vil følge med som egne vedlegg dersom relevans. Rapport: Utført av: Dato: OPAK AS, v/john Morten Kvam en er kontrollert OPAK AS, v/finn E. Dahl en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS, v/john Morten Kvam RIB OPAK AS, v/john Morten Kvam RIE OPAK AS, v/ola Thingelstad RIV OPAK AS, v/ola Thingelstad Andre (ARK, RIBR etc.) OPAK AS, v/kari Ekker (enøk) Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS v/pål Ivarsøy Belysning/ støy utført ved behov Ingen klager, vurdert som ok Utlegging/innhenting av sporfilmer Radon Utføres av Bergen kommune EFE. Innen 2013 Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Rune Golf. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-trak 7565 og Q- trak 7575 Fukt Ikke registrert fukt, foruten et tilfelle av eldre kondendsproblematikk. Belysning Ingen klager, vurdert som ok

6 Side 5 av 17 Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm. større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMSforvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDVsystemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 10+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 17 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av et skolebygg samt en liten oppvarmet utebod oppført i Skolen har et uteområde bestående av lekeapparater, sandkasse, ballbane med mer. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Skjenlia skole -Totalt Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: 641 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V VVS V Elkraft V U Tele og automasjon V Andre installasjoner V Utendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Hyppigere lufterutiner for å bedre inneluften og senke temperaturen. Dette som et midlertidig tiltak i påvente av nytt ventilasjonsanlegg. OPAK anbefaler at det gjennomføres gruppeskift av lysrør/tenere slik at en får en mest mulig enhetlig belysning. Ansvar Skole Skole

9 Side 8 av 17 Investeringsplaner: OPAK har ikke vurdert mulige investeringsplaner utover å estimere budsjettbeløp for de ulike tiltak For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter, for utførelser, henvises det til kap og vedlegg 1 «Risikobasert tilstandsregistrering» Skjenlia skole, ble oppført i 1978 og består av et skolebygg på en etasje + en liten kjeller inneholdende et tilfluktsrom. Skolen benyttes av det minste skoletrinnet. Det er i alt 4 klasserom + grupperom og lærerfasiliteter. Totalt areal er opplyst å være 641 m 2. Bygget er oppført på en betongplate på grunn, samt betonggrunnmur på en mindre del hvor det er tilfluktsrom. Bygget er ellers oppført med bærende konstruksjoner i tre i form av bindingsverksvegger, flate tak og noen pulttak med limtredragere. Både fundamentene og de bærende konstruksjoner framstår i tilfredsstillende stand med lang restlevetid. Det er dog registrert noen forskyvninger/vridninger i opplegget for noen av limtredragerne. Dette bør kontrolleres nærmere av statiker. Ytterveggene er isolert og kledt utvendig med liggende panel som sist ble oppgradert/malt i Vinduene ble også skiftet dette året, da det ble satt inn trevinduer utvendig beslått med aluminium og to lags energiglass. Fasadene framstår i dag i god vedlikeholdt stand. De innvendige flater framstår med standard som fra byggeåret. Det er kun utført helt nødvendige oppgraderinger ved behov. Dette gjelder både gulv, vegger og himlinger. Også toalettene framstår med enkel standard fra byggeåret. Det må påregnes noe innvesteringer for å bringe de innvendige lokalene opp på et forsvarlig vedlikeholdt nivå og med en standard tilnærmet det som forventes av nybygg i dag. VVS-anlegg Det er et eldre sanitæranlegg fra 1978 med varmtvannsberedere fra byggeåret, generelt i akseptabel stand. Varmtvannsbereder bør imidlertid skiftes pga. fare for havari. Alle togreps armaturer bør skiftes til moderne ett-greps. Det er to avtrekkssystemer med lufttilførsel bak varmeovnene (friskluftsventiler). Disse krever mye energi og skaper trekk. Ventilasjonsanleggene, som er fra 1978, leverer for lave luftmengder i forhold til dagens krav. Avtrekkssystemene bør skiftes for å øke luftmengdene og tilfredsstille dagens krav til energilønnsomhet og innemiljø. Elektro-anlegg Generelt er anleggene fra byggeåret, men med noen oppgraderinger utført ved behov. Belysningen er av noe ulik alder. Det er nyere lysarmaturer i klasserommene som gir godt med lys, mens det i mange av de øvrige rommene, inklusiv korridorer er dårlig belysning. Det er behov for utskifting av de gamle lyskildene. Gammel hovedtavle og underfordelere, med skrusikringer, bør skiftes. Det er oljefyrte, elektriske radiatorer av nyere dato, samt noen eldre stråleovner i himlingene. Varmeanlegget vurderes som tilfredsstillende. Gammelt brannalarmanlegg uten detektering bør oppgraderes/skiftes. Ref. rapport fra Skansen Consult AS vedr. brannsikkerheten. Bygget mangler moderne SD-anlegg som styring og overvåkningsverktøy. Bør installeres ved oppgradering av ventilasjon og belysning. Uteområdene består av asfalterte stikkveier/plasser, samt noe grøntområder og gruslagte områder. Det er utplassert flere lekeapparater, sandkasse og ballbane for utendørsaktiviteter. Det har videre vært en del klager på innemiljøet ved skolen hvor det klages på dårlig inneluft. Dette gjelder spesielt i varmt og fuktig vær, men det klages også over trekk. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak. Basert på ovennevnte registreringer anbefaler OPAK gjennomført en del vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider ved skolen. Dette gjelder hovedsakelig innvendig. Etter OPAKs vurdering er byggets fundamenter i god stand og ingen tiltak er medtatt, utover maling av grunnmuren pga. noen rustutslag ved inngangen til tilfluktsrommet. Hva angår bæresystemene er det ikke avdekket feil/mangler utover en vridning/forskyvning av opplegget for

10 Side 9 av 17 noen av limtredragerne i to klasserom. Det er uvisst om dette er en pågående prosess eller om situasjonen nå er stabil. Dette bør kontrolleres av en statiker før eventuelle tiltak bestemmes. Utvendige fasader har ikke noe umiddelbart behov for vedlikehold. Fasadene må påregnes malt igjen om 5-7 år. Vinduene er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Ingen tiltak medtatt, kun regelmessig ettersyn er påkrevd. Alderen på tekkingen på yttertaket er ukjent, men i følge omviser er den relativt ny, dvs. under 10 år. Tekkingen har således lang restlevetid, anslås til 15 år +. Det er imidlertid lagt membran over et av slukene, av uviss grunn. Dette må en finne ut årsaken til og eventuelt utbedre. Innvendige flater bør planlegges oppgradert i løpet av en 5-års periode. Alle vegger bør rengjøres og males. Det bør, av rengjøringshensyn, vurderes å skifte ut panel på vegger til et mer rengjøringslett materiale. Toalettene anbefales belagt med fliser. Det er også registrert slitasje på gulvbeleggene. Det er kun skiftet belegg noen få steder. Her medtas utskifting av alt gammelt belegg for å få et mer enhetlig utseende på lokalene. Samtidig bør også himlingene oppgraderes bla. ved bruk av akustikkplater/lydhimling og nedforede systemhimlinger. Sanitærutstyret bør oppgraderes ifm. en oppgradering av de innvendige lokalene. Luftbehandlingsanleggene må oppgraderes i sin helhet slik at en kan bedre innemiljøet. Hva angår de elektriske anleggene er det særskilt belysningen og fordelerskapene som bør skiftes ut. Dette pga. av alder. Forøvrig henviser vi til vedlagt, spesifisert tiltaksliste.

11 Side 10 av 17 Olsvik skole - avd. Skjenlia Vurdert restlevetid : Areal totalt: 641 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) Bygning V VVS V Elkraft V Tele og automasjon V Andre installasjoner V Utendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,4 6,0 2,06 632

12 Side 11 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Driftsmessige forhold (1) Skjenlia skole OPAK AS har ikke foretatt noen særskilt vurdering av men på generelt grunnlag kan vi imidlertid si at skolen savner dokumenterbare, sporbare rutiner for vedlikeholdet. Dette er i prinsippet et organisatorisk spørsmål. Det er også registrert noe mangelfullt renhold, spesielt av vanskelig tilgjengelige flater (høyt oppe). Dette er forhold en bør søke å forbedre. Dette må gjøres i samråd med rengjøringspersonalet Bygningsmessig (NS3451 2) Skjenlia skole Det bygningsmessige ved skolen framstår i generelt tilfredsstillende stand. Det er ingen særskilte behov for vedlikehold av byggets grunn eller fundamenter utover noe maling. For de bærende systemene er det heller ikke registrert store feil utover en vridning/forskyvning i opplegget for skrå limtredragere oppe på de horisontale. OPAK kan ikke si hva det er som skjer/har skjedd her, og anbefaler derfor at en statiker ser på forholdene før en eventuelt iverksetter tiltak. Fasadene ble sist oppgradert i 2009 og framstår i god vedlikeholdt stand. Vinduene har lang restlevetid på 30 år +, mens fasadene trolig må males på nytt i løpet av 5-7 år. Det har vært noe fukt i himlingene som trolig skyldes kondens fra taket. Det vites ikke om dette er utbedret. Tekkingen er av relativt ny dato og har lang restlevetid. Det er imidlertid registrert noe dårlig fall på taket, men det ble kun registrert mindre mengder vann stående her. Det er lagt membran over et sluk uvisst av hvilken grunn. Dette bør utbedres da dette er et av stedene hvor det blir liggende vann. Bygget har ingen trapper eller balkonger VVS (NS3451 3) Skjenlia skole Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr av nyere og eldre årgang. Det eldste er fra da bygget ble oppført i Varmt tappevann leveres fra 1 CTC-bereder på 300 liter fra Normal levetid for beredere er 20 år +/- 10 år. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret. Vannledninger er i stive kobberrør. Det er ca. 50 % opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Sanitæranleggene fremstår generelt med standard fra byggeårene og har således behov for noe moderniseringer. Normal levetid for et sanitæranlegg/ledningsnett er 40+/- 10 år. Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående kun av avtrekksventilasjon med lufttilførsel via veggventiler bak varmeovnene, under vinduer, antatt fra Dette systemet bruker alt for mye energi, skaper trekk og gir alt for lave luftmengder etter dagens krav. Avtrekksuften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler. Forventet levetid på luftbehandlingsanlegget er 30 år +/- 10 år. Det er behov for å etablere balansert ventilasjon i skolen for å tilfredsstille dagens krav til innemiljø og øke luftmengdene til dagens standard. Det finnes ingen FDV-instrukser/tegninger over VVS-installasjonene Elektro/automasjon (NS og 5) Skjenlia skole De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra byggeåret Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabler i rør og åpent forlagte kabler. Belysningsanlegget i bygningen består av lysrørarmaturer, kompaktarmaturer og glødelampearmaturer. Lysarmaturene hvorav ca. 50 % er av eldre utførelse, gir dårlig med lys og bør derfor skiftes.

13 Side 12 av 17 Fordelinger som kabler og brytere er for det meste fra byggeåret. Det er nyere rømnings- og ledelysanlegg i bygget. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 år, +/- 10 år. Oppvarmingen skjer via elektriske, oljefylte radiatorer plassert under vinduene, og noen eldre gjennomstrømsovner. De fleste er av nyere modell. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Kabler er av ulik alder, men hovedtyngden er fra Undersentraler er fra 1978, likeså hovedtavlen, som alle er med skrusikringer for de fleste kurser. Fordelingene er utført som utenpåliggende stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for underfordelere er 30 år +/- 10 år. De flest underfordelerne og hovedtavlen vurderes å være modne for utskifting. Det er et eldre brannalarmanlegg med kun håndmeldere og klokker. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/tegninger over El-anleggene Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Skjenlia skole Det er ingen heis i bygget Utendørs (NS3451 7) Skjenlia skole Utendørsområdet består av asfalterte stikkveier/plasser, samt lekeområder som er belagt med sand/grus og noe grøntområder. Det er utplassert flere lekeapparater, sandkasser og en egenasfaltert ballbane. Tilstanden på uteområdene vurderes som tilfredsstillende, men det må påregnes utført nødvendige vedlikeholdsarbeider/utskiftinger i perioden Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Skjenlia skole Det er framlagt lite HMS-dokumentasjon for eiendommen, bortsett fra noe rapporter for brannsikkerhetssystemene og el-anleggene. Bruker har opplyst at det finnes mer HMS-dokumentasjon. Det er viktig at denne er lett tilgjengelig og at den brukes aktivt i driften av skolen. Dette gjelder alle fag. Universell utforming Skjenlia skole Bygget er ikke særskilt tilpasset universell utforming innvendig, men utvendig er det ramper med rekkverk opp til inngangsdøren. Innvendige korridorer er noe smale. Det er eget HC-toalett i bygget. Belysningen er imidlertid dårlig i flere rom og det er lite kontraster i fargene, spesielt rundt inngangspartiene. OPAK har likevel ikke funnet behov for å medta noe særskilte tiltak, men en bør ha dette i tankene ved framtidige oppgraderinger. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Skjenlia skole Skolen har ingen optimal løsning mht. funksjonalitet hva angår innredningen i dag. Det er imidlertid enkelt å åpne opp de innvendige lokalene om dette skulle være ønskelig. Det er likeså god takhøyde for framføring av tekniske løsninger og lokalene er relativt store. Etter OPAKs vurdering av kan bygget enkelt gjøres mer funksjonelt dersom dette skulle være ønskelig. Det framkom ingen slike ønsker under våre samtaler med brukerne. Fleksibilitet, Arealbruk Skjenlia skole Bygget er ikke videre fleksibelt hva angår arealbruken. Brukerne syntes imidlertid fornøyd med bygget slik det er i dag og i forhold til dagens bruk. Som nevnt under punktet over kan bygget enkelt gjøres om innvendig og dermed muligens få til en mer fleksibel arealbruk om dette skulle være ønskelig i framtiden.

14 Side 13 av 17 Enøk Skjenlia skole OPAK AS har gjennomført en enkel enøkanalyse av bygget ifm. denne rapporten. Den opplyste energibruken ligger til dels langt over de andre to byggene tilhørende Olsvik skole, opp i mot 50 % over, noe som vurderes som mye i denne sammenhengen. En hovedårsak til dette er trolig at det kun er avtrekksventilasjon og det er ingen sentral styring av varmen. Bygget har således et relativt stort energisparingspotensiale. Det er imidlertid ikke mulig å beregne inntjeningen på disse tiltakene, da mye vil tas ut i økt komfort. Det er ikke vurdert regningssvarende å gjennomføre noen bygningsmessige tiltak i denne omgang. Bygget er ikke energimerket og det er heller ikke gjort noen energivurdering av de tekniske anlegg. For tiltak, se egen tiltaksliste blant vedlegg Helse Det er gjort en kartlegging av helseplager hos de ansatte ved Olsvik skole. Denne omfatter alle tre skolebyggene og det er ikke skilt mellom de ulike bygg i rapporten. Det er således ikke mulig å si noe spesifikt om Skjenlia skole. Generelt er det noe klager på inneluften, noe som gir utslag i form av klager over innestengt dårlig luft og støvete skitne lokaler. Dette resulterer i hodepine, tetthet i luftveier, tørrhet/irritasjon i huden med mer. Etter OPAKs vurdering vil en oppgradering av luftbehandlingsanlegget drastisk forbedre dette. Svømme-/ badeanlegg Skjenlia skole Ikke relevant. Separat vannforsyning Bygget er tilknyttet offentlig vannforsyning Miljø OPAK er ikke blitt forelagt noen avfallsplan for skolen. Det er imidlertid opplyst at det for Olsvik skole er innført kildesortering i to fraksjoner. Rektor opplyser at anlegget har for liten kapasitet. Det er for øvrig ingen kjente forekomster av asbest eller PCB. Det er ikke foretatt noen radonmålinger i forkant av denne undersøkelsen, men dette skal pågå i følge oppdragsgiver. Det er ellers ingen kjente forekomster av noen miljøgifter verken i grunnen eller bygget for øvrig. Det er ingen nedgravde oljetanker Sikkerhet Sikkerheten ved bygget vurderes generelt som god. Det er ikke avdekket vesentlige feil/mangler ved sikkerheten som krever tiltak. Brann Det ble utført en brannteknisk vurdering av brannsikkerheten ved skolen i november Det ble her ikke avdekket vesentlige feil ved bygget. Det bør installeres heldekkende brannalarmanlegg. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Skolen har et tilfluktsrom i kjelleren. Dette ble tidligere benyttet som gymsal for de yngste, men brukes i dag til ulike håndarbeidsaktiviteter etc. Lokalene framstår i god stand.

15 Side 14 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Byggbenevnelse Etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Klasserom / / ppm 26/19,9 Klasserom / / ppm Arbeidsrom lærere ,6/ 50,1 865/ ppm 24,5/ 18,7 24,6/ 21,6 Relativ luftfukt (%RF) 43,9/ 34,3 50,3/ 39,7 42,8/ 35,9 Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Ja Ja Ja Anbefalte tiltak Tilstrebe jevntemperatur på o C Tilstrebe jevntemperatur på o C Tilstrebe jevntemperatur på o C CO 2 nivåeneliger innefor akseptable grenser, men det er nær normens maksgrense mot slutten av dagen i rom 04. Her er også temperaturen ekstrem høy og luftfuktigheten høy, uten at det er noen åpenbar årsak til dette. Hyppigere lufting vil være det mest effektive tiltak på kort sikt, fram til en får installert nytt luftbehandlingsanlegg Fuktregistrering Det er ikke gjort andre fuktmålinger annet enn de som er foretatt ifm. CO 2 målingene. Det er ikke opplyst om, eller registrert noe fuktforekomster i noen del av konstruksjonen, foruten noe eldre kondensproblematikk i en himling i et klasserom. Ingen tegn til dette under befaring. Byggbenevnelse Etg. Romnummer Registrert forhøyede fuktverdier Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak

16 Side 15 av Radon Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Utføres av EFE, men målerapporter foreligger ikke pr. rapportdato. Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Lysmålinger Det er ikke foretatt noen lysmålinger i bygget, men det ble registrert helt klart dårlig lys i korridorene, toaletter og enkelte andre rom. Byggbenevnelse Etg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Ingen Kartlegging av asbest I følge rapport fra Walter C. Wedberg av august 1999, er det ingen forekomster av asbest i bygget Mugg/sopprapporter Det er ikke framlagt noen rapporter vedr. dette PCB Det er ingen kjente PCB forekomster, heller ikke i lysarmaturene i følge omvisere Annet Ingen bemerkninger.

17 Side 16 av Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Resultatene er hentet fra undersøkelsen som ble tatt for hele Olsvik skole. Her er således både Olsvik skole og Olsvikhallen medtatt. Tallene refererer således ikke spesielt til forholdene ved Skjenlia skole. Det er 5-10 min. gange fra Skjenlia til Olsvik skole. Toaletter Skole Antall ansatte Vurdering Tiltak Tidsplan Byggeår pr. toalett ,5 Omtrent som normen. Ingen - Dusjer Skole Antall ansatte Byggeår pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan Ĥ t er ingen dusj ved skolen. Etablere dusj Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Antall m² pr. lærerarbeidsplass ,35 Over normen fra Høy romtemperatur. Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Ingen. 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Følgende er et utdrag av vurderigen gjort av forholdene; I alt 26 av 82 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 32 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomene hodepine, tetthet i luftveiene og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på Olsvik skole. Deretter følger tung pust, irritasjonsfølelse i luftveiene og unormal trøtthet.

18 Side 17 av 17 Av de ansatte angir 10 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 11 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 3 som oppgir at de ikke har symptomer, mens 1 har svart vet ikke. Det er tre av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 8 av de ansatte som har påvist allergi, 1 har påvist astma og 1 har påvist både astma og allergi. 2 vet ikke. Det er 14 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at det er ingen som har opplyst at de har sluttet ved skolen av helseproblemer knyttet til inneklima de siste 5 årene Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft, sammen med støvete lokaler og skitne lokaler som peker seg ut. Det er henholdsvis 18, 17 og 15 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Også faktorene for kaldt, vekslende/ujevn temperatur og opplevelse av tørr luft peker seg ut. Det er en ganske stor andel av de som har svart som oppgir å ha økt forekomst av tetthet i luftveiene og tung pust, og disse bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en relativt stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette forekomst av hodepine og tørrhet, irritasjon i huden. Støvete og skitne lokaler kan i seg selv gi mange og ulike plager. Det anbefales derfor at skolen selv iverksetter tiltak Vedlegg 1. Risikobasert tilstandsregistrering med tiltak og kostnader 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging CO2 temp RF 6. Enkel Enøkvurdering 7. Div. rapporter og målinger: a. Skansen Consult AS Brannteknisk tilstandsanalyse 2009 b. Asbestkartlegging v/walther Wedberg 1999 c. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 2012