Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg. Liland skole Lilandsvegen 50

Transkript

1 Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg Liland skole Lilandsvegen

2 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 1 av 51 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT LILAND SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 51

3 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 2 av 51 TILSTANDSRAPPORT LILAND SKOLE Liland skole ble oppført i perioden og er en barneskole med 295 elever inneværende år. Eiendommen består av fire bygg; Gamlebygget (1943) på m 2, nye Paviljongen (1967) på m 2, gamle Paviljongen (1938) på 816 m 2 og en lærarbustad (1920) på ca. 196 m 2. Skolen har et totalt BTA på m 2. Byggene er i hovedsak svært like i byggemetode og utforming. Gamle paviljongen ble påbygget i ca med et to etasjers bygg koblet til gamlebygget med en gangbro. Den nye paviljongen fikk et påbygg i ca (mot nordvest) da det også ble bygget nye elevtoaletter på utsiden. Det er ellers ikke utført noen større planmessige oppgraderinger siden byggeåret bortsett fra fasadene som ble malt og en del vinduer skiftet rundt 2010/2011. Vinduene er for øvrig av varierende alder. Det er også et stort, nytt uværsskur midt i skolegården. Ellers er det kun nødvendig vedlikehold-/utskiftinger som er utført. Liland skole inngår i Byantikvarens «verneplan for skolebygg fra 1724 til 1979» og anses å ha høy verneverdi som et sjeldent skolebygg fra rundt 1940, med nyklassisistiske trekk (gamlebygget og lærarbustaden). OPAKs hovedinntrykk er at skolebyggene fremstår i generelt tilfredsstillende teknisk stand, dog med et relativt stort etterslep på vedlikeholdet, hovedsakelig innvendig, men også noe utvendig. Innenfor en 10-års periode vil det være behov for utskiftninger av bygningsmessig og teknisk karakter. I følge rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte er det ingen indikasjoner på at inneklimaet ved skolen bidrar til unormalt mye helseplager blant de ansatte. Rengjøringen ved skolen vurderes som god, men enkelte av de nye gulvbeleggene er vanskelige å rengjøre (ru overflate). Spesifikk energibruk ved skolen ligger, i følge oversendt dokumentasjon, omkring normtallet for denne type/årgang bygg. Det er således ikke spesielt stort potensiale for energibesparende tiltak. Det kan likevel være aktuelt med tilleggsisolering av fasader når panel skal skiftes. Ellers nevnes tilpassing av driftstid til brukstid for ventilasjonsanlegg og utskifting av gamle uøkonomiske anlegg. Hva angår universell utforming er skolen relativt dårlig tilpasset pga. alderen, men det er installert heis i gamlebygget. Det er trinnfri adkomst enkelte steder, lite kontraster i fasaden mht. inngangspartier og korridorer/dører er generelt ikke tilpasset bevegelseshemmede/svaksynte. Skolen har flere HC-toaletter. Funksjonaliteten ved skolen vurderes som lite tilfredsstillende. Det er store, relativt lyse klasserom, men få grupperom og forsamlingsrom. Når det gjelder de utvendige områdene vurderer vi funksjonaliteten som relativt bra. Arealeffektiviteten vurderes også som lite tilfredsstillende ved skolen. Både garderobe- og dusjforholdene for de ansatte anses som mangelfulle. Det er kun én felles dusj i garderoben i gymsalen. Lærerarbeidsplassene vurderes som tilfredsstillende, men det savnes stillerom. Over de neste 10 årene vil det, i alle byggene, være behov for vedlikeholdsarbeider på de fleste innvendige flater i form av maling og utskifting av belegg. De fleste tekniske anlegg har restlevetid ut over de neste 10 årene. Utvendig vil det være behov for maling av fasader/vinduer og muligens utskifting av noe takbelegg. Ytterdører bør skiftes. Skolen har store utvendige områder, bestående av et stort asfaltert område og noen mindre grøntområder/lekeplasser som fremstår i noe ulik vedlikeholdt stand. Spesielt trenger områdene rundt lærarbustaden noe oppgraderinger/ sikringsarbeider, mens det ellers er behov for vanlig vedlikehold/oppgraderinger i årene fremover. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene, for Liland skole, beløper seg totalt til ca. 35,1 mill. kroner. Av dette utgjør 92 % vedlikeholdskostnader. Restlevetid for Gamlebygget, med normalt vedlikehold, vil være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr 9 443,-/m 2. Restlevetid for den Nye Paviljongen, med normalt vedlikehold, vil være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr 6 144,-/m 2. Restlevetiden for den Gamle Paviljongen, med normalt vedlikehold, vil være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr 9 682,-/m 2. Restlevetid for Lærarbustaden, med normalt vedlikehold, vil være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr 8 455,-/m 2 for hele skolen. Det er OPAKs vurdering at Liland skole typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for «større vedlikeholdstiltak/etterslep, herunder behov for utvikling og modernisering». Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Torgny Gjesdal Gunn Ytre-Arne Geirmund Revheim 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 111/06 Adresse: Lilandsvegen 50 Postnr/Sted: 5258 Blomsterdalen Byggeår: 1920/1938/1943/ BTA: m² Antall bygninger 4 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: Kjeller, 1. et., 2. et., loft Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: Kjeller Tomtestørrelse: Ca m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: Ca m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ca m 2 Bygningens tidligere bruk: Ikke kjent Ant. P-plasser: 30 + Større påkostninger: Nye tak i Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: - Vannforsyning: Offentlig BKL: 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere 292, jf. skoleporten.no Antall ansatte 42, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Andre bruksformål - antall pers. -

5 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: Sluttrapport: Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Sluttrapport John Morten Kvam / Ola Thingelstad Sluttrapporten er kontrollert Henrik Syvertsen Sluttrapporten er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS RIB John Morten Kvam siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing RIV Ola Thingelstad, ing Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing juni 2014 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke vedlagt - Forenklet enøkvurdering OPAK AS juni 2014 Enøkvurdering tekniske anlegg Energima AS Energiattest Energima AS Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS Belysning/ støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av representanter fra skolen, rektor Gunn Ytre-Arne og verneombud Geirmund Revheim, og Bergen kommune v/ebe.

6 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 5 av 51 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte og annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode Sluttrapporten angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 6 av 51 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS-status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Liland skole består av i alt 4 bygninger. Gamlebygget er oppført i Nye paviljongen er oppført i 1967 og ble påbygget i ca da det ble oppført et tilbygg mot nordvest og elevtoalettene ble ombygd. Den gamle paviljongen ble oppført i 1938 og ble påbygd i 1994 da det ble oppført et tilbygg på to etasjer mot nordøst med gangbro over til gamlebygget. Lærarbustaden er fra 1920 og er et gammelt beboelseshus som i dag benyttes av SFO og helsesøster. Nedenstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering byggvis. Vurdert restlevetid for byggene er vanskelig å fastslå, da lærarbustaden allerede kan sies å ha nådd forventet levealder. Vi anser likevel at den med en grundig rehabilitering fremdeles kan benyttes til dagens formål i flere tiår. Dette gjelder også for de øvrige byggene. Basert på erfaringstall vil vi derfor si at skolens bygninger fremdeles kan benyttes til dagens formål i år til, noen muligens enda lenger. Liland skole -TOTALT Antall bygg vurdert : 4 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U 0 0 Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt.

9 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 8 av 51 Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Som et foreløpig tiltak (dårlig inneklima) anbefaler vi at lufterutiner innskjerpes, og at en i størst mulig grad forsøker å unngå doble timer, spesielt i rom hvor det er store problemer med inneluften. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å får en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Det bør utarbeides bedre rutiner for service på luftbehandlingsanleggene. Generelt er dette ikke tilfredsstillende. Ansvar Skole Skole Skole/ kommune Investeringsplaner: Liland skole er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, økonomiplan , fremheves at den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Gamlebygget, ble oppført i 1943 Skolen ligger i Blomsterdalen i bydel Fana, sør for Bergen sentrum. Gamlebygget er et bygg på to etasjer + en liten kjeller, inneholdende klasserom, gymsal m/garderober etc., bibliotek/mediatek, kontorer, arbeidsrom og garderober. Bygget er oppført på en betonggrunnmur. Yttervegger i tre kledt med liggende supanel. Valmet tak tekket med takstein. Totalt BTA er m 2. Byggets fasader ble pusset opp i Vinduer og ytterdører er fra ulike år mange ble skiftet i 2009, men det er også en del fra 1990-tallet. Ytterdører i tre trolig fra 1990-tallet. I følge omviser ble bygget tilleggsisolert (80 mm) i 2009/2010, men dette er vanskelig å bekrefte ved befaringen. Elevtoaletter i 1. etasje (gymfløyen) er relativt nylig pusset opp, men usikkert nøyaktig når. Det ble lagt nytt parkettgulv i gymsalen i Gammelbyggets fløyer har i hovedsak eldre røranlegg fra De eldste delene av røranlegget holder fortsatt en kort periode. Enkelte deler av sanitærutstyret er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra to eldre beredere fra Det er vannbårent varmeanlegg med eldre oljekjele og el-kjele. Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra 2010 med gjenvinning og rikelige luftmengder. Ventilasjonen er ikke forskriftsmessig brannsikret. Det mangler FDV og innjustering av luftmengder. Det støyer i gymbygget langt over forskriftene. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet webbasert system. El-anleggene er oppgradert på 1990-tallet, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Noen av bryterne, stikkontaktene og ledningene er gamle og bør skiftes. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk/vaktmester (internkontroll-elektro). Det er eldre brannalarm- og lede/nødlysanlegg som bør oppgraderes. Det er nytt innbrudds-/ adgangskontrollalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Det er store uteområder som er oppgradert de senere årene både for skolen og for SFO. Det foreligger ingen kjente planer for større oppgraderinger de nærmeste årene etter det OPAK kjenner til. OPAK kan heller ikke se at det er avsatt noen midler i de foreliggende budsjetter til større investeringer/utbedringer ved skolen.

10 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 9 av 51 Generelt vurderes byggets tilstand å være med noe blandet standard både på det bygningsmessige og de tekniske anlegg. Ytterveggene er i god vedlikeholdt stand, men har behov for regelmessig periodisk vedlikehold. Vinduene har generelt lang restlevetid og fremstår også i tilfredsstillende stand. Ytterdørene er generelt store massive tredører, trolig fra 1990-tallet, også med lang restlevetid forutsatt regelmessig vedlikehold. Yttertakene fremstår også i tilfredsstillende stand, med lang forventet restlevetid 50 år (+/- 10 år). De innvendige flater viser imidlertid, en rekke steder, tydelige tegn på slitasje/elde og har behov for periodisk vedlikehold innen 5-10 år, spesielt gulvbeleggene. Det er registrert lite helseplager blant de ansatte ved skolen i følge kommunens egen rapport fra kartlegging av helseplager i Det er OPAKs inntrykk, basert på dokumentasjon og samtaler med brukerne, at innemiljøet ved skolen er tilfredsstillende og at det ikke er spesielle problemer med bruken av bygget. Skolen har også generelt god plass, men det er noe knapt med grupperom og det er heller ikke noe stort forsamlingslokale utenom en liten gymsal, som ikke er spesielt praktisk i så henseende. Hva gjelder energibruken anser vi denne som relativt normal for denne type bygg. Av energibesparende tiltak kan likevel nevnes å skifte til annen, mer miljøriktig energikilde samt diverse driftsrelaterte tiltak. Vi henviser i denne forbindelse til vedlagt enøkrapport og energimerking. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Gamlebygget Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Brannisolering av kanaler Videre anbefaling (1-10år): Skraping og maling av fasader Skrape og male vinduer Oppgradering av innvendige vegger Utskifting av gamle innvendige dører Utskifting av gamle gulvbelegg Oppgradering av gamle himlinger Utskifting av kjøkkeninnredning Skifte belegg i innvendige trappeløp Planlegging og utskifting av gamle røranlegg og sanitærutstyr Skifte olje- og el-kjel (bør vurdere alternativ energikilde) Skifte radiator- og varmerøranlegget Fjerne/sanere gammel oljekjel Innjustering av ventilasjonsanlegg og utarbeide FDV-dokumentasjon Redusere støy fra ventilasjonsanlegget i gymsalen Utskifting av nødlysanlegget Skifte brannalarmanlegget Løpende vedlikehold av utvendige trapper og amfi Utbedre veggene på skjermtaket Oppgradere området rundt lærarbustaden Brannteknisk kontroll av hele skolen

11 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 10 av 51 Liland skole - Gamlebygget Vurdert restlevetid : 2055 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,3 6,7 1,50 433

12 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 11 av 51 Nye paviljongen, ble oppført i 1967 tilbygg 1995 og er et bygg på en etasje + kjeller (tilfluktsrom) under den eldste delen, inneholdende klasserom, korridorer og tre grupperom. Bygget er oppført på en betonggrunnmur. Yttervegger i bindingsverk kledt med liggende trepanel. Den gamle delen har pulttak/flatt tak tekket med takpapp, mens den nye delen har svakt skrånende saltak tekket med Sarnafil. Totalt BTA er m 2. Byggets fasader ble pusset opp i Vinduer og ytterdører er fra ulike år, men mange ble skiftet i 2009, men på den nye fløyen er de fra byggeåret Ytterdører i tre er trolig fra 1990-tallet. Elevtoalettene er fra 1995, inkl. et HC-toalett som benyttes av lærerne. Kjelleren inneholder et kursrom samt et stort lokale som benyttes som musikkrom. For øvrig er det et tilfluktsrom som benyttes til lager. Byggets eldste fløy har i hovedsak røranlegg fra byggeåret De eldste delene av røranlegget holder fortsatt en kort periode. Enkelte deler av sanitærutstyret er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra en bereder fra 1995, med noe restlevetid. Bygget er for øvrig tilkoblet vannbårent varmeanlegg fra sentralen i gamlebygget for den eldste delen. I den nye fløyen er det elektrisk oppvarming. Det er et moderne ventilasjonsanlegg med gjenvinning og rikelige luftmengder. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet webbasert system. El-anleggene er oppgradert på 1990-tallet i gamlefløyen, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Anleggene i den nye fløyen er også i god stand og fra byggeåret. Noen av bryterne, stikkontaktene og ledningene i gamlefløyen er imidlertid gamle og bør skiftes. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk/vaktmester (internkontrollelektro). Det er eldre brannalarm- og lede/nødlysanlegg som bør oppgraderes. Det er nytt innbrudds-/adgangskontrollalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Nye paviljongen Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Ingen tiltak Videre anbefaling (1-10år): Skifte utvendig kledning på gamlefløyen og male hele bygget Tilleggsisolere fasadene (modernisering) Skrape og male vinduer Oppgradering av innvendige vegger Skifte gamle innerdører i gamlefløyen Skifte ut gammelt gulvbelegg Utskifting av himlingsplater Utskifting av gamle rør- og sanitæranlegg Skifte radiator- og varmerøranlegg Etablere vannbåren varme i den nye fløyen (modernisering) Fremskaffe innjusteringsprotokoll og FDV for ventilasjonsanleggene Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere og stikk fra 1967 Utskifting av nødlysanlegget i bygget Utskiftning av brannalarmanlegget

13 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 12 av 51 Liland skole - Nye paviljongen Vurdert restlevetid : 2060 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,4 7,2 1,30 187

14 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 13 av 51 Gamle paviljongen, ble oppført i 1938 tilbygg og er et bygg på to etasjer + en liten kjeller under den eldste delen. Den eldste delen inneholder sløydsal og skolekjøkkensal samt et lite lager for materialer i kjelleren og keramikklubb/verksted for SFO. Tilbygget, som er på to etasjer, inneholder klasserom og garderober samt toaletter. Bygget er oppført på en betonggrunnmur. Yttervegger i bindingsverk kledt med liggende trepanel. Bygget har valmet tak på begge fløyer, med betongtakstein, trolig fra Totalt BTA er 816 m 2. Byggets fasader ble pusset opp i Vinduer og ytterdører er fra ulike år. På den nye fløyen er de fra byggeåret 1995, mens de på den gamle delen trolig er fra 1970-tallet eller eldre. Ytterdører i tre er trolig fra Byggets eldste fløy har i hovedsak eldre røranlegg fra 1960-tallet. De eldste delene av røranlegget holder fortsatt en kort periode. Enkelte deler av sanitærutstyret er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra en bereder, trolig fra Bygget har vannbåren varme med varmtvann levert fra gamlebygget. Det er et moderne ventilasjonsanlegg med gjenvinning og rikelige luftmengder. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet et webbasert system. El-anleggene ble oppgradert på 1990-tallet, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Noen av bryterne, stikkontaktene og ledningene er gamle og bør skiftes. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk/vaktmester (internkontroll-elektro). Det er eldre brannalarm- og lede/nødlysanlegg som bør oppgraderes. Det er nytt innbrudds-/ adgangskontrollalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Gamle paviljongen Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Ingen tiltak Videre anbefaling (1-10år): Skrape og male ytterkledningen Skifte vinduer i gamlefløyen Periodisk vedlikehold av innvendige vegger Slipe og male/lakke dører og vinduer innvendig Ny moderne kjøkkeninnredning i heimkunnskapssalen Utskifting av alle gamle rør- og sanitæranlegg Skifte rør- og radiatoranleggene Skifte ventilasjonsanlegget Fremskaffe innjusteringprotokoll og FDV-dokumentasjon for anlegget fra 1995 Etablere balansert ventilasjon til den gamle fløyen Skifte gamle underfordelere i den gamle fløyen Utskifting av nødlysanlegget Skifte gamle stråleovner til vannbårent varmeanlegg som i resten av bygget Utskiftning av brannalarmanlegget Utskifting av SD-anlegget

15 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 14 av 51 Liland skole - Gamle paviljongen Vurdert restlevetid : 2055 Areal totalt: 817 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V 0 0 U Utendørs V U Dokumentasjon - V 0 0 rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U 0 SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,2 7,3 1,16 134

16 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 15 av 51 Lærarbustad, ble oppført i 1920 Bygget er på to etasjer + kjeller og kaldloft. Totalt BTA er 196 m². Bygget benyttes i dag til SFO og helsesøster. Bygget er et gammelt trehus og det er gjort lite oppgraderinger de siste årene, bortsett fra garderobene i kjelleren og nytt ventilasjonsanlegg for ca. 10 år siden. Bygget fremstår med gammel standard og generelt med meget slitte flater. Det foreligger ingen kjente planer for større oppgraderinger de nærmeste årene etter det OPAK kjenner til. Bygget har, etter OPAKs vurdering, behov for omfattende rehabiliteringsarbeider dersom det fortsatt skal benyttes som skole/helsestasjon. Bygget har en del eldre røranlegg, trolig fra 1950-tallet, men det er foretatt noe utskiftinger/ oppgraderinger de senere årene. Røranlegget har, etter OPAKs vurdering, fortsatt noe restlevetid. Store deler av sanitærutstyret er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra to eldre beredere fra Det er et moderne ventilasjonsanlegg med gjenvinning og rikelige luftmengder. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet webbasert system. El-anleggene ble oppgradert på 1990-tallet og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Noen av bryterne, stikkontaktene og ledningene er gamle og bør skiftes. Det er el-oppvarming ved eldre varmeovner. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk/vaktmester (internkontroll-elektro). Det er eldre brannalarm- og lede/nødlysanlegg som bør oppgraderes. Det er nytt innbrudds-/adgangskontrollalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Deler av uteområdet er fullt av store steiner som utgjør en fare for barna når de er ute og leker. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Lærarbustad Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Ingen tiltak Videre anbefaling (1-10år): Fasadene skrapes og males Skifte vinduer i hele bygget Oppgradere innvendige vegger Skifte ut gamle innerdører Legge om alle gulv i 1. og 2. etasje Oppgradere himlingene Utskifting av kjøkkeninnredninger Utskifting av utdaterte rør- og sanitæranlegg Skifte strålevarmeovner og gamle panelovner til nye oljefylte ovner Utskifting av nødlysanlegget Utskiftning av brannalarmanlegget

17 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 16 av 51 Liland skole - Lærarbustad Vurdert restlevetid : 2050 Areal totalt: 196 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 0 Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U 0 0 Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,4 7,5 1,20 128

18 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 17 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat Driftsmessige forhold (1) Alle bygg Skolen har tilfredsstillende rutiner hva angår renhold og drift. Det er imidlertid en del flater som er vanskelig tilgjengelig for renhold, bl.a. kanaler i himlingen i byggene, synlige takstoler i gamle paviljongen, panel i himlinger og på vegger, samt rom med mange hyller på veggene. Her samler det seg erfaringsmessig mye støv. Rengjørerne har, i følge deres representant ved befaringen, nødvendig spesialutstyr for rengjøring av disse flatene. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. En del nye vinylbelegg er, i følge renholdspersonalet, vanskelig å renholde pga. ru overflate. Det er ellers ikke registrert særskilte mangler ved rengjøringen eller boningen av gulvbeleggene. Det anses ikke å være behov for særskilte tiltak. Dagens rutiner fungerer godt. Ellers bemerkes det at ved energivurdering av de tekniske anleggene fremgår det at servicen på anleggene kan være noe mangelfull. Mange av merknadene er drifts-/servicerelaterte. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner med driften av bygningene, og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak. Dagens rutiner fungerer godt Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Gamlebygget Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur som er antatt fundamentert til fjell. Bygget er et trebygg med valmet tak. Alle hovedbygningsdeler er originale fra byggeåret og anses å være av god kvalitet og utførelse med fortsatt relativt lang forventet restlevetid. Fasadene er kledt med liggende supanel. Mye er byttet ut de senere årene. Vinduene er av noe ulik alder, men generelt fra 1990-tallet eller senere. I følge omviser skal fasadene ha blitt tilleggsisolert i 2010, men OPAK har ikke kunnet dokumentere dette. TG 1 - Bygget vurderes å være i generelt tilfredsstillende bygningsmessig stand, dog med et visst etterslep på innvendige vedlikehold. Oppgradering av innvendige flater, inkl. innerdører. Nye paviljongen Bygget er oppført i to etapper. Det er kjeller under den gamle delen. Bygget står på en betonggrunnmur og er på en etasje + delvis kjeller. Bygget har yttervegger i bindingsverk utvendig kledt med liggende trepanel. Yttertaket på den gamle delen er pulttak over klasserommene med synlige limtredragere i himlingen, mens det over korridoren er flatt tak med platehimling. I påbygget er det synlige takstoler i tre i klasserommene, med saltaksform. Bygget har en enkel standard og det er registrert noe slit og elde på innvendige flater. TG 1 Bygget vurderes å være i tilfredsstillende stand. Det er likevel registrert en del slitte flater innvendig. Det er gamle vinylfliser i kjelleren, trolig fra byggeåret.

19 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 18 av 51 Oppgradering av innvendige flater i løpet av en 10-års periode. Gamle paviljongen Bygget består, som det foregående, av en gammel og en ny del. Den gamle delen er et trebygg på en etasje + kjeller, mens den nye delen er på to etasjer. Bygget er forbundet med gamlebygget med en åpen gangbro. Den eldste delen inneholder sløydsal og skolekjøkken (heimkunnskap). Sistnevnte har en enkel standard. Den gamle delen har gamle vinduer, trolig fra 1970-tallet eller tidligere. I den nye delen er det klasserom, hvorav to har foldevegger. Her er også toaletter og garderober for elevene, inkl. HC-toaletter. TG 1-2 Bygget fremstår i generelt tilfredsstillende stand, men den gamle delen bærer preg av elde innvendig og vinduene her er gamle og utette. Heimkunnskapssalen er dessuten enkelt utstyrt. Den nye delen fremstår i god stand, men det vil være behov for noe periodisk vedlikehold i årene fremover. Skifte vinduer i gammel del og generell innvendig oppgradering/vedlikehold. Lærarbustad Bygget er et gammelt trehus over to etasjer + kjeller og kaldloft. Bygget benyttes i dag av SFO og helsesøster. Bygget ble utvendig pusset opp i 2010, men vinduene er gamle, trolig fra 1960-/1970-tallet. Taket, som er et tradisjonelt saltak, er tekket med sort betongtakstein, trolig fra 1990-tallet eller senere. Innvendig er det gjort svært lite og bygget holder således en enkel standard. TG 1-2 Bygget har behov for til dels omfattende rehabilitering innvendig og vinduene bør skiftes. For øvrig kan bygget ha lang restlevetid forutsatt regelmessig vedlikehold. Rehabilitering/oppgradering av innvendige flater og utskifting av vinduene. 210 Grunn og fundamenter Gamlebygget Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur antatt fundamentert til faste masser. Det er kjeller under en liten del av bygget. Resten er kryp-/blindkjeller. TG 1 Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter bortsett fra noe fuktinntrengning i ytterveggene i fyrrommet og i verksteder. Fuktmålinger viser høye utslag og det er tydelige avskallinger i pussen. Dette skyldes mest sannsynlig sviktende drenering. Fuktforholdene må holdes under oppsikt. Legge om dreneringen langs byggets sørvegg. Nye paviljongen Bygget står på en betonggrunnmur/ringmur av betong. Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Kjelleren er tørr. Dreneringen er fra byggeåret. TG 1 Tilstanden på byggets grunn og fundamenter vurderes som god, med lang restlevetid. Dreneringen har en forventet levetid på 60 år +/- 10 år.

20 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 19 av 51 Dreneringen må legges om ved utgått levetid. Gamle paviljongen Den gamle paviljongen (gamle fløyen) er fundamentert på betonggrunnmur, mens tilbygget er fundamentert på ringmur. TG 1 Det er ingen tegn til svikt eller skader på byggets grunn eller fundamenter. Det er heller ikke registrert fukt i kjelleren. Ingen tiltak medtatt. Lærarbustad Huset er fundamentert på hva antas være en teglsteinsgrunnmur, trolig satt på en krone av naturstein fundamentert til faste masser. Grunnmuren er pusset innvendig og utvendig. TG 1 Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Kjelleren fremstår som tørr, ingen tegn til fuktinntrengning. Ingen tiltak medtatt. 220 Bæresystemer Gamlebygget Bæresystemene i bygget er tre med bindingsverk i begge etasjer. Det er videre et valmet tak med svai. Etasjeskillere er også i tre, trolig med stubloftsleire, bortsett fra mot kjeller hvor det antas å være betongdekke. TG 1 Det er ikke avdekket tegn til svikt i noen av byggets bærende systemer. Bæresystemene har lang forventet restlevetid forutsatt at de ikke påvirkes av uønsket fukt. Ingen tiltak medtatt. Nye paviljongen Paviljongen er oppført i tre. Det er bindingsverk i yttervegger og taket har limtredragere i den gamle delen, mens det i påbygget er benyttet takstoler som ligger synlig fra innsiden. TG 1 Det er ikke avdekket tegn til svikt i noen av byggets bærende systemer. Bæresystemene har lang forventet restlevetid forutsatt at de ikke påvirkes av uønsket fukt. Ingen tiltak medtatt. Gamle paviljongen Den eldste fløyen er oppført i en etasje med bindingsverk og valmet saltak med svai. Tilbygget er et bindingsverksbygg over to etasjer, også med valmet saltak. TG 1 Det er ikke avdekket tegn til svikt i noen av byggets bærende systemer. Bæresystemene har lang forventet restlevetid forutsatt at de ikke påvirkes av uønsket fukt.

21 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 20 av 51 Ingen tiltak medtatt. Lærarbustad Trehus på to etasjer + kjeller og kaldloft. Høyreist saltak med svai. TG 1 Det er ikke avdekket tegn til svikt i noen av byggets bærende systemer. Bæresystemene har lang forventet restlevetid forutsatt at de ikke påvirkes av uønsket fukt. Ingen tiltak medtatt. 230 Yttervegger Gamlebygget Bygget har panelkledte yttervegger. Det er liggende supanel. Kledningen er skiftet de senere årene, og fasadene skal være tilleggsisolert i følge omvisere. Dette syntes ikke å stemme ifølge OPAKs observasjoner ved befaringen. Fasadene ble sist malt i 2009/2010, da også mye panel ble skiftet ut. Vinduene er av noe ulik årgang. Det ble skiftet mange vinduer ifm. med siste fasadeoppussing i Det ble da skiftet til vinduer med tre innvendig og aluminiumsprofiler utvendig. Det er imidlertid også en del vinduer fra 1990-tallet i rent tre. Ytterdører i tre fra 1990-tallet. TG 1 Fasadene fremstår i god vedlikeholdt stand. Likeså vinduene, men trevinduene trenger stedvis maling. Fasadene har behov for maling innen ca. 5 år inkl. trevinduene og dørene. Nye paviljongen Paviljongen har langfasader med liggende trepanel. På gavlveggene er det pusset og malt mur. Panelet er fra de ulike byggeårene. Vinduene er trevinduer fra 1995 og frem til TG 1-2 Fasadene ble sist malt i 2009/2010, da ble også vinduene malt/skiftet. Panelet på den gamle fløyen fremstår noe sprukket og slitt, mens det på nyfløyen fremstår i god stand. Nordvestgavlen fremstår som svært malingsslitt. Vinduene må males. OPAK anbefaler at all panel på gamlefløyen skiftes ut innen 5 år. Samtidig bør all panel på nyfløyen og samtlige vinduer males. Alle pussede flater repareres og males også. OPAK anbefaler at det vurderes å tilleggsisolere fasadene når panelet skiftes, selv om dette ikke er et økonomisk lønnsomt tiltak. Gamle paviljongen Bygget er et bindingsverksbygg utvendig kledt med liggende supanel. Gamle trevinduer fra 1970-tallet eller eldre på gamlefløyen, mens tilbygget har vinduer fra byggeåret Bygget har ytterdører i aluminium fra TG 1 Tilstanden på byggets yttervegger vurderes generelt som god, men de gamle vinduene i den gamle fløyen har tørt trevirke og har etter vanlige levetidbetraktninger utgått på dato.

22 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 21 av 51 Male fasader og vinduer og skifte de gamle vinduene. Panelet forventes å ha en restlevetid lik byggets. Utskifting av panel er således ikke medtatt. Lærarbustad Bygget har yttervegger i tre med nyere, liggende panel. Bygget har gamle trevinduer, antatt fra 1970-tallet. Bygget ble sist malt i 2009/2010. Alderen på panelet er ukjent, men antas å være fra 1980-/1990-tallet. TG 1 Fasadene fremstår i relativt god vedlikeholdt stand. Vinduene har etter vanlige levetidbetraktninger passert forventet levetid. Panelet antas ha en restlevetid lik byggets. Fasadene på bygget trenger maling innen Vinduene bør skiftes innen samme år. 240 Innervegger Gamlebygget De innvendige veggene i bygget fremstår med svært ulik standard og vedlikeholdt stand. Det er malte panel og platevegger, malte striekledte platevegger, noe brystningspanel, spaltepanel i gymsalen og malte betongvegger i kjeller. Innerdørene er generelt av eldre årgang. Det er mye gamle trefyllingsdører, men også noen nyere laminatdører. Det er ytterst få klassifiserte dører. TG 1-2 Som nevnt varierer tilstanden på veggene, fra relativt nyoppusset til mye slit og elde. Det er ikke gjennomført noen planmessig, helhetlig oppussing av de innvendige lokalene, kun enkelt vedlikehold/oppgradering ved behov. Innerdørene varierer også mye, men generelt mangler det brannklassifiserte dører i brannskiller. OPAK anbefaler at det gjøres en planmessig oppgradering/utskifting av alle innvendige vegger, inkl. innerdørene, slik at bygget får et mer enhetlig utseende og den vedlikeholdsmessige standarden heves til et akseptabelt nivå. Nye paviljongen De innvendige veggene i bygget fremstår generelt med standard fra byggeårene. I den gamle delen er det nylig pusset opp i kjelleren med vegger i god stand. I 1. et. er det malte platevegger (systemvegger) samt noe panelte vegger i korridorene. Innerdørene er dører med store glassfelt mellom korridor og klasserom (en branncelle). I den nye delen er det malte platevegger med og uten strietapet. TG 1-2 Generelt bærer de innvendige flatene preg av noe slit og elde, men i stor grad dreier dette seg om malingsslitasje. De innvendige dørene er fra byggeårene og i den gamle fløyen vurderes disse å være gått ut på dato. Generelt trenger de innvendige veggene i den gamle delen en ansiktsløfting pga. slit og elde. Innvendige dører skiftes. I den nye delen er det behov for noe malerarbeider på veggene. Innerdørene har en restlevetid på 10 år +.

23 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 22 av 51 Gamle paviljongen De innvendige veggene i bygget fremstår generelt med standard fra byggeårene. I den gamle delen er det malte platevegger i sløydsalen og i heimkunnskapssalen som fremstår å være relativt nylig pusset opp. I nyfløyen er det striekledte, malte platevegger i korridorer og klasserom. Også noe brystningspanel i korridorene. I to av klasserommene er det foldevegger fra Innerdørene er laminatdører i nyfløyen, mens det i den gamle delen er eldre finerdører. I kjelleren er det pusset opp i senere tid og det er montert nye laminatdører. TG 1 Tilstanden på de innvendige veggene fremstår stedvis som noe slitte. De fleste lokalene har behov for oppussing i løpet av 5-10 år. Det anbefales å skifte innvendige dører i 1. et. i gammel fløy. For øvrig har flatene lang restlevetid, trolig opp mot byggets. Lærarbustad Med unntak av i kjelleren fremstår de innvendig veggene med svært gammel standard og i dårlig vedlikeholdt stand. Mye autentiske overflater/dører gir bygget preg av elde og slitasje. TG 1-2 Det er registrert mye slit og elde på de innvendige flatene i bygget bortsett fra i kjelleren. Bygget trenger en generell innvendig oppgradering dersom dagens bruk skal fortsette. Oppgradering av innvendige vegger i 1. og 2. etasje. 250 Dekker Gamlebygget Bygget har betongdekke over kjeller. De øvrige antas å være i tre, trolig med stubbloft. TG 1 alderen tatt i betraktning fremstår dekkene i meget god stand uten sjenerende trinnlyd og med lang restlevetid (= byggets). Ingen tiltak. Nye paviljongen Det er betongdekke over kjeller/krypkjeller. TG 1 Det er ingen tegn til svikt eller skader i byggets dekker. Ingen tiltak. Gamle paviljongen Det er betongdekke i 1. etasje. I 2. etasje i tilbygget er det etasjeskille i tre. TG 1 Tilstanden på dekkene vurderes som god. Ingen tegn til svikt/skader. Ingen tiltak.

24 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 23 av 51 Lærarbustad Det er etasjeskillere i tre, trolig med stubbloft. I kjellerne er det betonggulv på grunn. TG 1 Tilstanden vurderes som tilfredsstillende, alder tatt i betraktning. Ingen tegn til svikt eller skader, men noe knirk enkelte steder. Ingen tiltak medtatt. 255 Gulvoverflater Gamlebygget Det er ulike typer belegg på gulvene. Hovedsakelig er det mye vinylbelegg av ulik alder, men det er lagt noe nytt. I gymsalen ble det lagt ny parkett i Det er eldre fliser i dusjanleggene for gymsalen og i elevtoalettene. TG 1-2 Tilstanden på gulvene vurderes som generelt lite tilfredsstillende. Det er mye gamle slitte belegg. Noen av de nye beleggene er dessuten vanskelig å rengjøre. Parkettgulvet i gymsalen synes å gli fra hverandre enkelte steder. Flisgulvene har noe restlevetid. Det bør foretas en generell, planmessig oppgradering av gulvbeleggene i nærmest hele bygget, slik at lokalene blir mer helhetlige. Gulvet i gymsalen bør kontrolleres og eventuelt utbedres. Flisgulvene legges om ved utgått levetid. Nye paviljongen Det er ulike typer belegg på gulvene. I tilbygget er det enhetlige vinylgulv fra byggeåret. I gamle delen er det gamle vinylfliser, trolig fra byggeåret i kjelleren og i deler av 1. etasje. Også noe yngre belegg. TG 1 Tilstanden vurderes som generelt slitt i den gamle delen, mens belegget i tilbygget har noe restlevetid, men også her tydelige tegn på slitasje. Skifte ut gulvbelegget ved utgått levetid (0-10 år). Gamle paviljongen Det er ulike typer belegg på gulvene. I tilbygget er det enhetlige vinylgulv fra byggeåret. I gamle delen er det relativt nyere vinylbelegg i sløydsalen og i heimkunnskapssalen. Det samme gjelder for SFO i kjelleren. TG 1 Tilstanden vurderes som generelt tilfredsstillende med noe gjenværende restlevetid. Skifte ut gulvbelegget ved utgått levetid (10 år +). Lærarbustad Det er ulike typer belegg på gulvene. Det varierer fra gammel utslitt linoleum til nyere vinylfliser i kjelleren. Eldre fliser i bad/toalett. TG 2 Gulvene fremstår generelt i dårlig stand. De fleste belegg er utslitt, med noen få unntak.

25 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 24 av 51 Legge om alle gulv i 1. og 2. etasje. 256 Himlinger Gamlebygget Det er i all hovedsak malte platehimlinger i hele bygget. I gymsalen er det spaltepanel og i elevtoalettene panel. TG 1 Himlingene fremstår generelt i god vedlikeholdt stand. Kun vanlig periodisk vedlikehold nødvendig. Nye paviljongen Det er skråhimlinger med synlige dragere/takstoler i 1. etasje med platehimling mellom, trolig fra de ulike byggeårene. I korridorene er det også montert platehimlinger. I kjelleren er det montert nyere systemhimlinger i klasserommene og malte betonghimlinger i tilfluktsrommet. TG 1 Himlingene i bygget fremstår i generelt god vedlikeholdt stand. Restlevetiden på platehimlingene vurderes til å være år. Utskifting av himlingsplater ved utgått levetid. Noe malerarbeider må påregnes. Gamle paviljongen Det er montert perforerte platehimlinger (systemhimlinger) i den nye delen, mens det i den gamle delen er malte platehimlinger i 1. etasje og noe systemhimlinger i kjelleren. TG 1 Himlingene i begge fløyene fremstår i god vedlikeholdt stand med relativt lang restlevetid. De perforerte platene har en restlevetid på år, mens de malte platehimlingene i den gamle delen vurderes å ha en restlevetid lik byggets, forutsatt normalt vedlikehold. Systemhimlingen i kjelleren må skiftes ved utgått levetid, ca. 20 år. Utskifting av plater i ny og gammel del ved utgått levetid. Kun behov for periodisk vedlikehold i 1. et. gammel del. Lærarbustad Det er gamle malte platehimlinger samt noe eldre takessplater i 1. og 2. et. I kjelleren er det eldre, malt panelhimling. TG 1-2 Gamle platehimlinger viser tydelige tegn på slit og elde til tross for at de er malt. Himlingen i kjelleren er i tilfredsstillende stand. Himlingsplatene i 1. og 2. etasje bør skiftes ut ifm. med en generell oppgradering av bygget innvendig. Himlingen i kjelleren males ifm. med periodisk vedlikehold.

26 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 25 av Yttertak Gamlebygget Yttertaket er et valmet saltak tekket med betongtakstein fra Det er tre Velux-vinduer montert i taket der hvor loftet er innredet. Disse antas å være fra samme år som tekkingen. TG 1 Yttertaket fremstår i god stand og tekkingen har lang forventet restlevetid min. 40 år. Forutsatt regelmessig kontroll og ettersyn av taket har tekkingen lang restlevetid, men beslagene, renner og nedløp må forventes skiftet innen år ut fra vanlige levetidbetraktninger. Nye paviljongen Bygget har et todelt tak på gamle delen. Her er det en flat del over korridoren, mens det over klasserommene er pulttak. Nyfløyen har saltak. Det er papptekking, trolig fra 1996, på den gamle delen, mens det på nyfløyen er Sarnafil e.l. fra byggeåret. TG 1 Papptekking har en forventet levetid på 25 år +/- 5 år. Dette betyr at tekkingen, på gamle delen, har en forventet restlevetid på ca. 10 år. På den horisontale delen er det registrert mye «rygger» i belegget, men det er ikke meldt om noen lekkasjer. På pulttaket fremstår belegget i god stand. Tekkingen på nyfløyen fremstår i god stand. Forventet levetid er også for dette belegget 25 år +/- 5 år. Utskifting av tekkingen på alle tak innen år. Gamle paviljongen Bygget har valmet saltak tekket med betongtakstein fra TG 1 Tekkingen har en forventet levetid på ca. 50 år +/- 10 år, hvilket vi anser å være lik byggets restlevetid. Beslag og renner har imidlertid en levetid på ca. 30 år. Ingen tiltak utover utskifting av beslag, renner og nedløp innen ca. 15 år. Lærarbustad Huset har et spisst saltak med to takoppløft. Tekkingen er med sort betongtakstein trolig fra Lakkerte stålbeslag og nedløp. TG 1 Yttertaket på huset fremstår i god stand med lang forventet restlevetid 50 år +. Forutsatt regelmessig kontroll og ettersyn av taket har tekkingen lang restlevetid, men beslagene, renner og nedløp må forventes skiftet innen år ut fra vanlige levetidbetraktninger.

27 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 26 av Trapper og balkonger Gamlebygget Bygget har to gjennomgående trappeløp fra 1. et. til loftet (tre etasjer). Trappene er 180 o rettløpstrapper i tre bortsett fra de fra 1. etasje og ut som er skiferbelagte betongtrapper. Trappene er generelt belagt med vinyl med aluminiumstrappenese. Det er også en svingtrapp i tre mellom 1. og 2. etasje, ved rektors kontor, samt en liten trapp ifm. med gymnastikksalen/garderobene. Det er en utvendig betongtrapp ned til tekniske rom i kjelleren. TG 1-2 Trappene fremstår generelt i tilfredsstillende stand, dog med noen tegn på slit og elde. Betongtrappen ned til kjelleren fremstår i lite tilfredsstillende stand, med mye skader på skiferhellene og betongen. Det må påregnes utskifting av belegg i de innvendige trappene i løpet av ca. 10 år, mens den utvendige betongtrappen bør utbedres innen 3 år. Nye paviljongen Bygget har ingen trapper bortsett fra en utvendig betongtrapp ved utgangen fra tilfluktsrommet. TG 1 Tilstanden på trappen vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak medtatt. Gamle paviljongen Bygget har en innvendig trapp mellom 1. og 2. etasje i tilbygget samt en stor utvendig ståltrapp opp til 2. etasje fra utsiden og en gammel betongtrapp med inngang til 1. etasje fra sør. Det er også en gangbro fra 1995 med overgang fra gamlebygget til 2. etasje i gamle paviljongen. Broen er en trekonstruksjon med stålgitter i dekket. TG 1 Trappene og broen fremstår i generelt tilfredsstillende vedlikeholdt stand, med lang forventet restlevetid. Overflatebehandling av trappene og broen som en del av det periodiske vedlikeholdet. Lærarbustad Huset har en svingtrapp fra kjeller til 2. etasje i tre, trolig fra byggeåret belagt med vinyl i inntrinnene. Det er videre en rettløpstrapp opp til loftet fra 2. etasje, også fra byggeåret. Utvendig er det en ståltrapp ut fra 1. etasje mot sør og en gangbro fra terreng med direkte inngang til 2. etasje. Broen er i tre med stålgitter i dekket. Broen er trolig fra 1990-tallet. Både trapper og bro fremstår i tilfredsstillende stand, alder tatt i betraktning. Innvendige trapper er noe slitt i overflaten. Skifte belegg i innvendig trapp innen ca. 10 år. Utvendig trapp/bro har kun behov for ordinært, periodisk vedlikehold. Trappene har alle lang forventet restlevetid.

28 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 27 av VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjon Gamlebygget Det er ordinære sanitæranlegg med mye gammelt utstyr, men noe ble skiftet i De gamle røranleggene antas å være opprinnelige fra byggeåret Varmt tappevann leveres fra to OSO-beredere på 900 liter fra 1993 plassert i fyrrom i kjelleren. Det er også enkelte mindre beredere som dekker lokalt utstyr. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret, med noen nyere Ma-rør og plastrør fra senere oppgraderinger. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeåret og senere oppgraderinger. TG Det antas å være ca. 60% eldre sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at ca. 70% av sanitæranleggene og ledningsnettet har passert sin forventede levetid. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Dvs. at røranleggene har liten eller ingen restlevetid (ca. 5 år). Dusjanleggene for elevene, ved gymsalen, er oppgradert i senere tid, men både vann- og avløpsledningene ligger skjult i vegger og gulv og tilstanden er derfor vanskelig å bestemme. Basert på normale levetidsbetraktinger antar vi at hoveddelen av vann- og avløpsledningene har utgått på dato. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg og sanitærutstyr. Nye paviljongen Det er ordinære sanitæranlegg med gammelt utstyr fra byggeåret 1967 og 1995 da tilbygget ble oppført (inkl. elevtoaletter + HC-toalett). Røranlegget i de to fløyene er i all hovedsak fra de to byggeårene. Varmt tappevann leveres fra OSO-beredere, henholdsvis en fra 1995 på 300 liter og en 160 liters, nyere OSO-bereder for den gamle delen. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, men noen nyere Ma-rør. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeårene. TG Det antas å være ca. 40% opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at ca. 60% av sanitæranleggene og ledningsnettet har passert sin forventede levetid i den gamle fløyen. I den nye fløyen har anlegget en restlevetid på ca. 30 år. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg og sanitærutstyr. Gamle paviljongen Det er ordinære sanitæranlegg med noe gammelt utstyr fra opprinnelig byggeår 1943 og noe fra 1994, da byggene ble rehabilitert. Røranlegget i de to fløyene er også fra hhv og Varmt tappevann leveres fra OSO-beredere i fyrrommet i gamlebygget. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, med noen nyere Ma-rør. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeårene. TG Det antas å være ca. 50% opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg er 40 +/- 10 år. Det antas at ca. 50% av sanitær-anleggene har passert sin forventede levetid i den gamle fløyen. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør og noen Ma-rør. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Dvs. at de eldste røranleggene har liten eller ingen restlevetid (gamle fløyen). Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg og røranlegg. Skifte ut gammelt sanitærutstyr.

29 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 28 av 51 Lærarbustad Det er enkle, ordinære sanitæranlegg med noe gammelt utstyr, men det meste er nytt fra 2000-tallet. Røranlegget er i all hovedsak fra en oppgradering på 1960 tallet. Varmt tappevann leveres fra to OSO beredere fra 1983 på 200 liter. Det er også en benkeberedere som dekker lokalt utstyr. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, med noe plastrør fra senere oppgraderinger. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeårene. TG Det antas å være ca. 20% gammelt sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg er 40 +/- 10 år. Deler av sanitæranleggene har passert sin forventede levetid. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør og noe plastrør. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Dvs. at røranleggene har en restlevetid på ca. 5 år. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg og sanitærutstyr. 320 Varmeinstallasjon Gamlebygget Det er vannbåren varme fra eget varmeanlegg i kjeller, med en gammel oljekjele fra 1967 med ny brenner fra Det er videre en el-kjel på 220 kw fra Varmeanlegget dekker tre av byggene ved skolen. Anlegget er plassert i teknisk rom i kjelleren. En innvendig oljetank av stål på liter er kontrollert og sertifisert i Varmtvann sirkulerer i stålrør til radiatorer under vinduene i alle rom. De flest radiatorer, og rørene i klasserommene, er fra oppføringen i Varmen styres via termostater tilknyttet SDanlegget. Det er et lukket eldre ekspansjonsanlegg fra TG 2 - Tilstanden på varmeanlegget vurderes som akseptabel, men med liten restlevetid (ca. 5 år på deler av anlegget). Oljekjelen, el-kjelen og ekspansjonsanlegget har passert forventet levetid. Det antas at det er asbest i isolasjonen i røranlegget som snart er 70 år gammelt. Gamle radiatorer fra 1943 har også utgått på dato etter vanlige levetidsbetraktninger. Gamle rør som ikke er i bruk (gammel oljefyr) må fjernes og saneres. Den gamle el-kjelen er 28 år, oljekjelen er 47 år og ekspansjonsanlegget 41 år, og må forventes skiftet innen kort tid. Deler av anlegget er over 70 år og det anbefales skiftet ut med et mer miljøriktig varmeanlegg. Hele anlegget anbefales derfor skiftet. Det bør samtidig vurderes å skifte til annen, mer miljøriktig energikilde (fjernvarme/jordvarme). Gamle radiatorer og rør må skiftes. Oljekjele som ikke er i bruk og rør med asbest må saneres og fjernes. Nye paviljongen Det er vannbåren varme fra fyrrom i gamlebygget. Varmtvann sirkulerer i stålrør til radiatorer under vinduene i alle rom i denne. I nyfløyen er det elektrisk oppvarming. De fleste radiatorer og rørene i klasserommene er fra oppføringen i Varmen styres via termostater tilknyttet SD-anlegget. TG 1- Tilstanden er vurdert som god. Etablering av vannbårent anlegg med radiatorer i den nye fløyen.

30 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 29 av 51 Gamle paviljongen Det er vannbåren varme fra fyrrom i gamlebygget. Varmtvannet sirkulerer i stålrør til radiatorer under vinduene i alle rom. I den eldste fløyen er det tilleggsvarme fra stråleovner oppe på veggen. De flest radiatorer og rørene i klasserommene er fra oppføringen i 1938 og Varmen styres via termostater tilknyttet SD-anlegget. TG Tilstanden er vurdert som god for nyfløyen og dårlig for gamlefløyen. Utskifting av røranlegg og radiatorer i den gamle fløyen. Lærarbustad Bygget har elektrisk oppvarming. 360 Luftbehandling Gamlebygget Bygget har to luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Et på m 3 /h med kryss gjenvinner fra 2009 for gymsalen og et på m 3 /h og 7 m 3 /h pr. m 2 fra 2010, også med roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDVinstrukser/tegninger over de nyeste ventilasjonsanleggene. TG Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. Isolasjonen på kanalene på loftet er for tynn, hvilket er uheldig med tanke på energi og innemiljø. Det er videre krav til brannisolering av kanalen på loftet og en meter på hver side av gjennomføringer, til alle klasserom. Det støyer dessuten langt over forskriftene i gymfløyen. Kort sikt: Brannisolere og tilleggsisolere alle kanaler. Utarbeide komplett FDV-dokumentasjon og innjusteringsprotokoll. Redusere støyen i gymfløyen. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene ved utgått levetid. Nye paviljongen Bygget har to luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det ene er på m 3 /h og 8 m 3 /h pr. m 2, fra 2010 med roterende gjenvinner og et på m 3 /h og 6 m 3 /h pr. m 2 fra 1995, også med roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister, trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDVinstrukser/tegninger for det nyeste ventilasjonsanlegget. TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. Kort sikt: Utarbeide komplett FDV- og innjusteringsprotokoll for det nye anlegget. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene ved utgått levetid.

31 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 30 av 51 Gamle paviljongen Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning for den nye fløyen. Det er på m 3 /h og 3 m 3 /h pr. m 2 og er fra 1995 med roterende gjenvinner. For den gamle fløyen er det bare avtrekksanlegg. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister, og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDVinstrukser/tegninger over de nyeste ventilasjonsanleggene. TG Gamle fløyen, med bare avtrekk, gir dårlig innemiljø og er energi krevende. Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanlegget i nyfløyen som også har lang restlevetid. Kort sikt: Etablere balansert ventilasjon i den gamle fløyen. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanlegget i nyfløyen. Lærarbustad Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning på 500 m 3 /h og 8 m 3 /h pr. m 2 fra 2003 med roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer og trekkes ut via kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanlegg er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanlegget har lang restlevetid. Det mangler kanalisolasjon på alle kanaler på loftet, noe som gir dårlig energiøkonomi og innemiljø. Kort sikt: Isolasjon alle kanaler på loft. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om 20 år Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft Gamlebygget De elektrotekniske anleggene er av forskjellig alder. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer i himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Mye er også forlagt åpent. Mye er av eldre dato, trolig fra rundt 1960-tallet. TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 20 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og blir utført av driftspersonalet. Uutskiftning av føringsveier i løpet av byggets restlevetid. Nye paviljongen De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppføringen i 1967 og Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer i himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent.

32 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 31 av 51 TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 20 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og blir utført av vaktmester. Uutskiftning av føringsveier i løpet byggets restlevetid. Gamle paviljongen De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppgradering i ca og Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 20 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og blir utført av vaktmester. Utskiftning av føringsveier i løpet byggets levetid. Lærarbustad De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppgradering de senere år. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabler som er forlagt åpent. TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og blir utført av vaktmester. Utskiftning av føringsveier i løpet byggets restlevetid. 430 Lavspent forsyning Gamlebygget Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 1980-tallet. For undersentralene er de aller fleste tavlene fra oppgraderingen i 1980/90 tallet, men noen er eldre. De fleste har automatsikringer. Hovedtavlen, som er fra oppgradering i 2010, er utført som stålplateskap. Underfordelingene er utført som innfelte og utenpåliggende stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 1 - Det er noe gamle brytere, stikk og kabler som ikke ble skiftet. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen er 4 år og underfordelerne er ca. 25 år gamle, og har en restlevetid på ca. 10 år. Kort sikt: Gamle brytere, stikk og ledninger må skiftes. Lang sikt: Skifte underfordelere, kabler, brytere og stikk ved utgått levetid. Skifte hovedtavle ved utgått levetid.

33 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 32 av 51 Nye paviljongen Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 1967 og For undersentralene er de aller fleste tavlene fra 1967 og De fleste gamle har skrusikringer, mens de i nyfløyen er med automatsikringer. Hovedtavlen, som er fra 1967, er utført sammen med underfordelingene som innfelte i bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 2 - Det er noe gamle brytere, stikk og kabler som ikke er skiftet. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen og underfordelerne er ca. 47 år gamle, og har ingen restlevetid. Kort sikt: Underfordelere, stigeledninger, brytere og stikk fra 1967 må skiftes. Lang sikt: Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere og stikk fra Gamle paviljongen Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra 1970-tallet og For undersentralene er de aller fleste tavlene også fra 1970-tallet og De gamle fordelerne har skrusikringer. Hovedtavlen, som er fra 1970, er utført sammen med underfordelingene som innfelte i bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 2 - Det er noe gamle brytere, stikk og kabler som bør skiftes. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen og flere av underfordelerne er ca. 44 år gamle, og har således ingen restlevetid. Kort sikt: Gamle brytere, stikk og ledninger må skiftes. Skifte underfordelere, stigeledninger og hovedtavle pga. utgått levetid. Lærarbustad Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra oppgraderingen på 2000-tallet. For undersentralene er alle tavlene fra oppgraderingen på 2000 tallet og har automatsikringer. Underfordelingene er utført som stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG1 - Det er noe gamle brytere, stikk og kabler som ikke er skiftet. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. El-anlegget med underfordelerne er ca. 15 år, og har en forventet restlevetid på ca. 25 år. Kort sikt: Gamle brytere, stikk og ledninger må skiftes. Lang sikt: Skifte underfordelere, kabler, brytere og stikk. 440 Belysningsanlegg Gamlebygget Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet en gang rundt ca TG1 - Belysningen i bygningen vurderes å være generelt god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid.

34 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 33 av 51 Nye paviljongen Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet samtidig som påbygget ble oppført i TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være generelt god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys i alle rom. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid. Gamle paviljongen Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet samtidig som påbygget ble oppført i TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være jevnt over god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid. Lærarbustad Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet en gang på 2000-tallet. TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være generelt god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått restlevetid. 443 Nødlysutstyr Gamlebygget Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg fra 1990-tallet. Enkelte armaturer er skiftet. TG 2 - Tilstanden vurderes som dårlig med kort forventet restlevetid - ca. 5 år. Det må påregnes en utskifting av hele nødlysanlegget innen 5 år. Nye paviljongen Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg fra 1990-tallet. Armaturer er skiftet ved behov. TG2 - Tilstanden vurderes som dårlig med kort forventet restlevetid. Det må påregnes en utskifting av nødlysanlegget om ca. 5 år.

35 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 34 av 51 Gamle paviljongen Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg fra 1990 tallet. Armaturer er skiftet ved behov. TG 2 - Tilstanden vurderes som dårlig med en forventet restlevetid på ca. 5 år. Det må påregnes en utskifting av hele nødlysanlegget om ca. 5 år. Lærarbustad Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg fra 1990 tallet. Armaturer er skiftet ved behov. TG 2 - Tilstanden vurderes som dårlig med kort forventet restlevetid. Det må påregnes en utskifting av nødlysanlegget om ca. 5 år. 450 Elvarme Gamlebygget Vannbårent varmeanlegg, se kapittel 320. Nye paviljongen Som hovedoppvarming vannbårent varmeanlegg, se kapittel 320. I nyfløyen er det elektrisk oppvarming, hovedsakelig basert på panelovner fra byggeåret 1995 (gjennomstrømsovner) plassert under vinduene. TG 2 - Det er gamle varmeovner som i dag er ca. 20 år. Flere er i dårlig stand og må skiftes. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte panelovnene pga. utgått levetid. Det bør av energiøkonomiske og miljøhensyn, vurderes å skifte til vannbårent varmeanlegg som resten av bygget. Gamle paviljongen Som hovedoppvarming er det vannbårent varmeanlegg, se kapittel 320. I gamlefløyen er det elektrisk tilleggsvarme øverst på enkelte vegger. TG 1 - Det er en del stråleovner fra 1995 som er ca. 20 år gamle. Tilstanden vurderes som mindre god. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte gamle stråleovner pga. utgått levetid. Det bør vurderes, av energiøkonomiske og miljøhensyn, å skifte til vannbårent varmeanlegg som i nyfløyen. Lærarbustad Oppvarmingen i bygget er basert på en blanding av strålevarme, gamle panelovner og gjennomstrømsovner plassert under vinduene, av ulik alder og utførelse. TG 1 - Det er en blanding av nye og gamle varmeovner av ulik type. De er i akseptabel stand. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år.

36 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 35 av 51 Skifte strålevarmeovner og gamle panelovner, ved utgått levetid, til nye oljefylte ovner. 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Gamlebygget Fremføring av tele- og automatisering er forlagt på brystningskanaler og åpent forlagt. Anleggene er i tilfredsstillende stand med lang restlevetid dog avhengig av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på arbeidene ifm. dette utføres eventuelt i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Nye paviljongen Fremføring av tele- og automatisering er forlagt på brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand med lang forventet restlevetid - avhengig av brukernes behov i fremtiden. Det er et nyere, trådløst datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader for dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Gamle paviljongen Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand med lang restlevetid dog avhengig av brukernes behov i fremtiden. Det er et nyere, trådløst datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader for arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Lærarbustad Fremføring av tele- og automatisering er åpent forlagt. Anleggene er i tilfredsstillende stand med lang restlevetid - avhenger av brukernes behov i fremtiden. Det er et nyere, trådløst datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Brannalarm Gamlebygget Det er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med ny sentral fra Anlegget har en forventet restlevetid på 5-10 år. TG 1 Anlegget er i akseptabel stand, men adresserbare systemer gir etter OPAKs vurdering raskere og sikrere detektering av brannstedet enn sløyfebasert anlegg. Dessuten er det etter OPAKs vurdering for få detektorer i bygget. Nytt adresserbart brannalarmanlegg etter endt levetid, innen 10 år. Nye paviljongen Det er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med ny sentral fra Anlegget har en forventet restlevetid på 5-10 år. TG 1 Anlegget er i akseptabel stand, men adresserbare systemer gir etter OPAKs vurdering raskere og sikrere detektering av brannstedet enn sløyfebasert anlegg. Dessuten er det etter OPAKs vurdering for få detektorer i bygget. Nytt adresserbart brannalarmanlegg etter endt levetid, innen 10 år.

37 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 36 av 51 Gamle paviljongen Det er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med ny sentral fra Anlegget har en forventet restlevetid på 5-10 år. TG 1 Anlegget er i akseptabel stand, men adresserbare systemer gir etter OPAKs vurdering raskere og sikrere detektering av brannstedet enn sløyfebasert anlegg. Dessuten er det etter OPAKs vurdering for få detektorer i bygget. Nytt adresserbart brannalarmanlegg etter endt levetid, innen 10 år. Lærarbustad Det er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med ny sentral fra Anlegget har en forventet restlevetid på 5-10 år. TG 1 Anlegget er i akseptabel stand, men adresserbare systemer gir etter OPAKs vurdering raskere og sikrere detektering av brannstedet enn sløyfebasert anlegg. Dessuten er det etter OPAKs vurdering for få detektorer i bygget. Nytt adresserbart brannalarmanlegg etter endt levetid, innen 10 år. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Gamlebygget Det er et nytt innbruddsalarmanlegg/adgangskontrollanlegg. Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. TG1 Anlegget er i god stand. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid på år. Nye paviljongen Det er et nytt innbruddsalarmanlegg/adgangskontrollanlegg fra ca Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. TG 1 Anlegget er i god stand. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om ca. 15 år. Gamle paviljongen Det er et nytt innbruddsalarmanlegg/adgangskontrollanlegg fra ca Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. TG1 Anlegget er i god stand. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om ca. 15 år.

38 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 37 av 51 Lærarbustad Det er et nytt innbruddsalarmanlegg/adgangskontrollanlegg fra ca Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. TG1 Anlegget er i god stand. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om ca. 15 år. 560 Automatisering Alle bygg Byggene er tilknyttet et nyere, webtilknyttet SD-anlegg som styrer både varme og ventilasjonen i byggene. Anlegget fungerer godt i følge driftspersonalet og har etter vanlige levetidbetraktninger relativt lang restlevetid. Det stilles imidlertid spørsmål ved innstillingene av varmeanlegget. CO2-målingene viser generelt noe høye innetemperaturer. Se på mulige justeringer av varmeanlegget, alternativt full innregulering. Kort sikt: Justere innetemperaturen. Ingen kostnad medtatt. Lang sikt: Skifte anlegget ved utgått levetid ca. 15 år Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Gamlebygget Det er en heis fra HK-Service med 3 stopp fra 2012 for 5 personer eller 400 kg. Heisen har tilgang fra gangbroen mellom gamlebygget og gamle paviljongen. Det er ikke opplyst om problemer med heisen. Heiser har en forventet levetid på 40 år +/-10 år. Heisen kan ha en restlevetid på ca. 50 år forutsatt fortsatt regelmessig service. TG 1 Heisen fremstår i tilfredsstillende stand med lang forventet restlevetid. Ingen kostnad medtatt da restlevetiden er > byggets restlevetid. Nye paviljongen Ingen heis. Gamle paviljongen Ingen heis. Lærarbustad Ingen heis Utendørs (NS3451 7) Alle bygg Skolen har et stort opparbeidet uteområde rundt alle byggene. Det er anlagt lekeplasser, områder for ballspill, uværsskur, grøntanlegg (mot vei) mm. I tillegg har skolen et område på motsatt side av Lilandsvegen, hvor det i tillegg til parkeringsplasser for lærerne er hageparseller for de fleste klassene, et «uteklasserom» med en liten dam og drivhus.

39 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 38 av 51 Uteområdene fremstår i generelt god stand, men et område på nordsiden av SFO-bygget (Lærarbustaden) har mye store steiner stikkende opp av bakken. Disse vurderes som farlige for elevene. Generelt vurderes uteområdene som bra og tilstanden likeså. Personalet savner imidlertid noen flere parkeringsplasser. TG 1 - Uteområdene fremstår i generelt god stand, men et område på nordsiden av SFObygget (Lærarbustaden) har mye store steiner stikkende opp av bakken. Disse vurderes som farlige for elevene. Generelt vurderes uteområdene som bra og tilstanden likeså. Personalet savner imidlertid noen flere parkeringsplasser. Steinene utenfor lærarbustaden fjernes. Det bør ses på muligheter for å få etablert noen flere parkeringsplasser. Ellers kun periodisk vedlikehold og utskiftinger ved utgått levetid. 710 Bearbeidet terreng Alle bygg Det meste av skolens uteområder er bearbeidet i form av asfalterte plasser/stikkveier, grøntanlegg og lekeplasser. De asfalterte områdene benyttes til opphold i friminuttene, og dels som biloppstilling for de ansatte (ca. 30 parkeringsplasser). Asfaltdekkenes alder er ikke kjent, men antas å være utbedret etter rehabiliteringsarbeidene rundt 1995 og senere. TG 1 - Tilstanden på de asfalterte områdene vurderes som tilfredsstillende. Vanlig forventet levetid for asfaltdekker varierer sterkt avhengig av bruk/belastning, men en levetid på 20 år +/- 10 år kan forventes. Dekkene antas ha en restlevetid på 15 år +. Kort sikt: Reparasjon av sår. Lang sikt: Legge nye asfaltdekker ved utgått levetid. 720 Utendørs konstruksjoner Alle bygg Det er en mindre støttemur mellom Lærarbustaden og den Nye paviljongen samt et nytt, lite amfi i trykkimpregnert trevirke, utenfor den Gamle paviljongen mot sør. Det er også noen mindre betongtrapper i terreng belagt med skiferheller. TG 1 Det er ikke registrert vesentlige avvik på noen av utendørskonstruksjonene som har lang forventet restlevetid. Det anbefales en grundig rengjøring av alle betongflatene. Anbefaler rengjøring av betongflater på trapper og støttemurer. Levetiden antas å være lik byggenes Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt, alle bygg Det foreligger lovpålagt dokumentasjon vedr. brannsikkerheten ved eiendommen samt HMSrutiner for brukerne av byggene. Etter det OPAK kjenner til foreligger det ikke noen brannteknisk rapport for noen av byggene fra de seneste 10 årene. OPAK anbefaler at det utarbeides en uavhengig brannteknisk tilstandsvurdering av alle byggene for å få en komplett oversikt over byggenes branntekniske svakheter og eventuelle behov for tiltak.

40 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 39 av 51 OPAK har ikke fått fremlagt komplett FDV-dokumentasjon, hverken for bygg, VVS eller elektro. Det bør forlanges fremlagt FDV-dokumentasjon for de nyeste ventilasjonsanleggene. OPAK anbefaler, på generelt grunnlag, at det utarbeides et sporbart system som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold/oppgraderinger for alle fag. Universell utforming (UU) er et område hvor det er gjort noen tiltak i senere tid. Det er blant annet etablert flere HC-toaletter, det er installert heis i gamlebygget og det er montert noen ramper. Byggene er imidlertid gamle og det er krevende å få byggene opp på et nivå tilnærmet dagens krav. Ved en oppgradering av innvendige arealer anbefales det at en har fokus på UU og forsøker å få til riktige dørbredder, lysbrytere monteres i riktig høyde m.m. OPAK anbefaler at det gjennomføres et forprosjekt for å se på hvilke muligheter skolen har til å forbedre dette forholdet. Universell utforming Bygningene har trinnfri adkomst til mange av inngangspartiene, med unntak av en inngang på gamlebygget (nordøst) og inngangene til nye paviljongen hvor det er ett- og totrinns adkomst. Gamlebygget og gamle paviljongen har felles heis ifm. med gangbroen mellom de to byggene. Generelt er imidlertid byggene vanskelig tilgjengelige innvendig. Plan- og bygningsloven stiller de samme krav til tilgjengelighet ved ombygginger som ved nybygging. Det er mulig, med relativt enkle midler, og drastisk bedre brukervennligheten i eksisterende bygg, for orienterings- og bevegelseshemmede. TG 2 Skolen er vanskelig tilgjengelig for personer med bevegelseshemninger og svaksynte. Skolen har gjort en del tiltak, men pga. byggenes alder er det svært omfattende å få til ytterligere forbedringer. En kan imidlertid forbedre fargesettinger, dørbredder/dørterskler etc. ved en oppgradering av innvendige lokaler. Foreta enkle utbedringer ved lokalene ifm. med anbefalte bygningsmessige oppgraderinger over. Ingen ekstra kostnad medtatt. Stigninger/nivåforskjeller Eiendommen har trinnfri adkomst til de fleste innganger, med unntak av en på sørsøstsiden av gamlebygget og på gamlefløyen i nye paviljongen. Det er heis i gamlebygget. Det er en del relativt kraftige stigninger utvendig, mellom byggene. Kontrast Fargesettingen på bygningsdelene er ikke tilrettelagt for universell utforming. Hovedinngangene på gamlebygget er trukket noe inn og skyggevirkningen bidrar til at dørene blir noe enklere å lokalisere for f.eks. synshemmede. På de øvrige byggene er derimot ikke dette tilfelle. Trappeløpene er ikke merket mht. øverste og nederste trinn. Dette kan imidlertid bedres ved relativt enkle midler. Overflater Uteområdene er hovedsakelig med asfaltbelegg og noe grus. Trapperommene, korridorer, klasserom m.m. har ulike typer banebelegg, fliser og tregulv. Overflatene vurderes som relativt bra mht. sklisikring, jevnhet og rengjøringsvennlighet. Bredde, høyde, avstand Bredden både på trapper og dører vurderes å være normal i forhold til byggeåret, men tilfredsstiller generelt ikke dagens krav for rullestolbrukere. Trappene vurderes ikke å være brede nok for installering av rullestolheis. Nå- og rekkehøyder Dette er ikke særskilt vurdert, men de aller fleste lysbrytere sitter høyt i forhold til dagens krav.

41 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 40 av 51 Lysforhold Når det gjelder belysningen ved inngangspartier, korridorer og trapper, vurderes denne som tilfredsstillende. Utebelysningen er ikke vurdert, da befaringen fant sted på dagtid. Det er viktig med god belysning utvendig for å skape trygghet og forebygge ulykker. Det anbefales minimum 50 lux i inngangspartier (utvendig). Basert på ovennevnte registreringer er det OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Skolen kan likevel, ved relativt enkle bygningsmessige midler, gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Arbeidene må prosjekteres. Det bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til dagens krav for universell utforming, ved en oppgradering av skolens innvendige lokaler. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Alle bygg Skolen har, som mange av skolene fra samme tidsepoker, en relativt fast/rigid planløsning. Det er gjort enkelte mindre endringer siden byggeåret. I nyfløyen i gamle paviljongen er det fire klasserom som er delt med foldevegger. Her er det også to ekstra store klasserom. I nye paviljongen er det også to rom med foldevegger. Gymsalen vurderes som liten i forhold til dagens normer/krav. Skolen har også få grupperom. Det er imidlertid mulig i dag, ved enkle midler, å endre størrelsen på flere av klasserommene, dersom dette skulle være ønskelig. Det er ikke meldt om særskilte plassproblemer som begrenser de pedagogiske mulighetene, men det er heller ikke optimalt slik det er i dag. Det bemerkes også at lærernes arbeidssituasjon har rom for forbedringer, selv om de i følge kommunens egen kartlegging har ca. 5,5 m 2 til rådighet pr. lærer. Dette ligger ca. 1 m 2 over normen på 4,5 m 2. Brukerne ønsker bl.a. flere møterom og stillerom. Ingen tiltak er medtatt, men skolen har, etter OPAKs vurdering, muligheter for ytterligere utvidelser. Skolen har i prinsippet nok areal, men det har dårlige planløsninger. OPAK har ikke gjort noen nærmere vurdering av dette behovet, men vi gjør oppmerksom på at det er påpekt fra rektor at elevtallet er stadig økende. Fleksibilitet, Arealbruk Alle bygg Etter OPAKs vurdering er bygningene lite fleksible med hensyn til innredning og planløsninger, med noen få unntak noen klasserom i nyfløyen i gamlepaviljongen. Etter OPAKs vurdering er gamlebygget lite fleksibelt med hensyn til innredning og planløsninger, likeså gymnastikkfløyen. De ansatte etterlyser større fleksibilitet, med varierende romstørrelser, men dette er ikke enkelt å få til ved en gammel skole slik som Liland er. Ingen tiltak er medtatt. Enøk Alle bygg OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolen, basert på opplysninger/registreringer fra befaringer og oversendt dokumentasjon. Av lønnsomme tiltak som vil kunne gi noen energibesparelse er etterisolering av fasadene og yttertak. I tillegg er nevnt noen driftsmessige tiltak for de tekniske anlegg. Etterisolering av takene (de flate) bør vurderes ved neste omtekking. Fasadene burde vært tilleggsisolert da kledningen ble skiftet. Dersom dette skal gjøres nå må kledningen skiftes på nytt, hvilket gjør det til et ulønnsomt tiltak. Dette må også vurderes opp mot byggets totale restlevetid. OPAK har foretatt energimerking av byggene i forbindelse med denne tilstandsvurderingen. Gamlebygget har oppnådd energikarakter F farge rød og den nye paviljongen den samme karakteren. Energibruken ved Liland ligger i snitt på ca. 160 kwh/m 2 år i perioden Dette er noe høyere enn normtallet for aktuelt byggeår som er på 152 kwh/m 2 år.

42 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 41 av 51 OPAK har gjennomført en energivurdering av fem tekniske anlegg ved skolen, som alle er ventilasjonsanlegg samt et kjeleanlegg. Det er generelt akseptable luftmengder og ventilasjonsanleggene har relativt lange restlevetider. Luftbehandlingsanlegget i gamle paviljongen, gammel fløy, er imidlertid kun avtrekk, er slitt og utgått på levetid. Vi viser i denne forbindelse til egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer. Tiltakene er dels driftsrelaterte og dels forbedringer til eksisterende anlegg. OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolebygget, basert på opplysninger/- registreringer fra befaringen og oversendt dokumentasjon. Av mulige tiltak nevnes: Tiltak 1: Tilpasning av driftstid etter brukstid. Tiltak 2: Tilleggsisolering av yttervegger på gamlebygget og gamlepaviljongen. Tiltak 3: Tilleggsisolering av taket på gamlefløyen i gamlepaviljongen Helse Det ble foretatt en kartlegging av helseplagene hos de ansatte høsten Ingen av disse avdekker vesentlige avvik ved skolen, men vi registrerer at det kun var 16 av 42 som besvarte helseundersøkelsen. Unormal trøtthet er det symptomet som har hyppigst forekomst, men tallene anses ikke for urovekkende. I følge rektor har ingen av de ansatte sluttet ved skolen de siste 5 årene pga. helseplager. For øvrig vil vi bemerke at antall dusjer for de ansatte ikke tilfredsstiller anbefalingene gitt i Byggforsk ( ). Her anbefales det ikke < enn 10 % av antall garderobeplasser, som vi antar er lik antall ansatte. Det er kun en dusj for de ansatte ved skolen. De ansatte selv anser at det er behov for minst en dusj til, i tilknytning til lærergarderoben. Det foreligger planer for daglig og temporært renhold. Renholdet ved skolen vurderes som bra. Det foreligger også rutiner for inneklimaplan. Her fremkommer rydderutiner, lufterutiner og samhandlingsrutiner mellom drifts- og renholdspersonellet. Dette fungerer bra i følge skolens egne ansatte. Det foreligger ingen enhetlig driftsplan. Problemene løses ettersom de oppstår. Her er det rom for forbedringer. I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger av inneluften i utvalgte rom mht. CO2-konsentrasjoner. Det er en liten overskridelse av anbefalte maks verdi i ett rom, ca. 10 min. midt på dagen. Dette skyldes trolig manglende lufting mellom timene. Hyppig lufting anbefales som et effektivt tiltak for bedre innemiljø. Ingen særskilte bemerkninger hva angår mekanisk miljø. Elevenes garderober består av garderobeskap i korridorene i deler av gamlebygget, mens det i de øvrige bygg er knagger/hyller langs veggene i korridorene utenfor klasserommene. Svømme-/ badeanlegg Ikke relevant. Separat vannforsyning Skolen er tilkoblet kommunal vannforsyning og avløp. Det er ikke meldt om noen problemer i denne forbindelse, hverken hva angår vannkvalitet eller funksjon Miljø OPAK har ikke fått overlevert skolens miljøhandlingsplan for 2014, men dette skal foreligge i følge rektor. Skolen har kildesortering av avfallet. Søppelet plasseres i container plassert i eget søppelskur i nordvest-hjørnet av eiendommen, mellom gamlebygget og ny paviljongen.

43 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 42 av 51 Det opplyses om at alle PCB-holdige armaturer er byttet ut i Alle eldre vinduer er også skiftet ifm. fasaderehabiliteringen i 2009/2010 i følge omvisere. Vi minner imidlertid om at de fleste isolerglassruter produsert i perioden har forseglingslim som inneholder PCB. Også importerte vinduer produsert fram til 1980 inneholder PCB. Isolerglassvinduer produsert i perioden kan inneholde klorparafiner eller andre miljøgifter. Isolerglassvinduer må håndteres som farlig avfall og leveres til miljøstasjonen i kommunen, med mindre det er dokumentert at lim og lister ikke er farlig avfall. Liland skole har vinduer fra 1960/1970-tallet i den gamle fløyen i Gamle paviljongen. Disse inneholder trolig PCB og bør byttes. Det ble foretatt en asbestkartlegging i august I følge rapporten ble det da kun registrert asbestforekomster i teknisk rom i kjelleren i gamlebygget, nærmere bestemt i rørisolasjonen og i den gamle fyrkjelen. Dette syntes ikke å være blitt sanert, men faren for asbeststøveksponering vurderes som svært liten. Det er foretatt radonmålinger med sporfilm i skolebygningene i Vi viser i denne forbindelse til rapport av fra MRM. Det er ikke målt noen verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3. Ingen tiltak nødvendig. I følge overlevert aktsomhetsrapport er skolen ikke et definert aktsomhetsområde. Det er heller ingen nedgravde oljetanker ved eiendommen (innvendig oljetank) Sikkerhet Det er et nyere innbruddsalarmanlegg/adgangskontrollanlegg i alle byggene ved skolen. Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. Sikkerheten ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Det opplyses fra skolen at det foreligger beredskapsplaner og rutiner for varsling ved kriser. Det er opplyst om at det spesielt om morgenen kan være problemer med trafikksikkerheten for elevene, pga. foreldre som leverer barna med bil. Det er ikke utarbeidet noen trafikksikkerhetsplan for skolen. Det anbefales at skolen får utarbeidet dette. Brann Det er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med ny sentral fra Anlegget har en forventet restlevetid på 5-10 år. Etter OPAKs vurdering gir sløyfebaserte anlegg dårligere sikring og bør således ikke brukes i skoler. Det foreligger ingen brannteknisk tilstandsvurdering for skolen. Det er registrert hva vi anser kan være feil/mangler i brannskiller, brannklassifiserte dører og gjennomføringer. OPAK anbefaler at det gjennomføres en full brannteknisk gjennomgang av hele skolen for å få en oversikt over eventuelle feil/mangler i forhold til gjeldende lover/krav. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er et stort tilfluktsrom i kjelleren i den nye paviljongen som benyttes til lager i dag. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for tilfluktsrommet, som ikke har noe krigsventilasjon, eller annet beredskapsutstyr. Det er således usikkert om det er beredskapskrav for anlegget Arealer Det legges til grunn at bruttoarealet (BTA) for skolen er 4 149,5 m 2. Dette er oppgitt i dokumentet «Arealoppgave BTA og diverse informasjon» oversendt fra EBE. Det legges til grunn at bruksarealet (BRA) for skolen er m 2 for skolen, oppgitt i dokumentet «Eiendomsopplysninger fra matrikkelen» oversendt fra EBE. Med et oppgitt BTA areal mindre enn BRA er noe åpenbart noe feil. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 5-10%. OPAK anbefaler EBE å foreta en oppmåling av byggene for å få klarhet i arealene for de ulike byggene.

44 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 43 av 51 Ovennevnte BTA arealer legges inn i tabeller og Excel ark i rapporten, og er grunnlaget for estimerte kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 BTA. Basert på oversendt dokumentasjon/tegninger, antar vi at kommunen ikke har foretatt en nøyaktig oppmåling av BTA og BRA arealer for skolen. En annen feilkilde viser seg i flere tilfeller å være at ulike arealbegreper forveksles (BTA/BRA/NTA/leieareal). Det anbefales å foreta en oppmåling av BRA og BTA arealer for begge bygningene, basert på elektroniske tegninger (dwg-tegninger). Dette er tatt med som et tiltak i tiltaksplanen Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDV-system/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell videre håndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng, bl.a. for innvendige gulvflater, er BRA fra matrikkelen lagt til grunn da dette antas være mest korrekt.

45 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 44 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO2, temp og RF) Målinger foretatt av Cytox AS: Byggnavn Etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO2 max/min CO2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Rom 105 Gamlebygget / / ,4/22,6 49/42,5 Ja Rom 202 Gamle / / ,7/23,5 48,8/41 Ja paviljongen Rom 207 arbeidsrom i / / ,1/23 44,2/40,3 Ja Gamlebygget Adm. norm for CO2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: Senke temperaturen Bedre luftskifte, senke temperaturen Senke temperaturen Rom 105; Rom 202; Rom 207; Registrerte CO nivå samsvarer med anbefalte norm, og indikerer et godt nok luftskifte ved aktuell personbelastning. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og med høyeste temperatur; 24,4 C ca. midt på dagen. Det må gjennom relevante tiltak søkes å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. CO2 nivået overskrider anbefalt norm til sammen ca. 10 minutter midt på dagen. Det er ikke luftet med vinduer mellom timene for den del av dagen hvor overskridelsen av normen oppstår, og personbelastningen i rommet er samtidig den største i forhold til hvordan belastningen er gjennom hele dagen. Overskridelsen er kortvarig og ikke spesielt stor, men det bør gjennomføres tiltak slik at en overskridelse av normen ikke skjer. Lufting med vinduer mellom skoletimene kan, under like omstendigheter ellers, hindre overskridelse av normen. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og med høyeste temperatur; 25,7 C ca. midt på dagen. Det må gjennom relevante tiltak søkes å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Registrerte CO2 nivå samsvarer med anbefalte norm, og indikerer et godt nok luftskifte ved aktuell personbelastning. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og med høyeste temperatur; 25,1 C på slutten av dagen. Det må gjennom relevante tiltak søkes å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier.

46 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 45 av Fuktregistrering Byggnavn Etg. Romnummer Gamlebygget/ kjeller/001 Gamlebygget/ kjeller/002 Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Yttervegg mot skolegård Yttervegg mot skolegård Trolig sviktende drenering Trolig sviktende drenering Legge om dreneringen Legge om dreneringen De utførte målingene viser kun at det er forhøyede fuktverdier i grunnmuren på de aktuelle stedene. Visuell befaring viser tydelig at det er problemer med fukt i veggen.

47 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 46 av Radon Bergen kommune har foretatt radonmålinger i Måleresultatene er gjengitt under. Sporfilmer er analysert av MRM mark radon miljø Sverige i rapport datert Sporfilmnr Bygg/ fløy Gamlebygget Gamlebygget Gamlebygget Gamlebygget Gamlebygget Gamlebygget Gamlebygget Gamlebygget Gamlebygget Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Nye pavilj. Lærarbustad Lærarbustad Lærarbustad Lærarbustad Lærarbustad Lærarbustad Gamle pavilj. Gamle pavilj. Gamle pavilj. Gamle pavilj. Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Logoped <30 Nei Gymnastikksal <30 Nei Arbeidsrom <30 Nei Klasserom <30 Nei Gymnastikksal <30 Nei Klasserom <30 Nei Klasserom <30 Nei Vaktrom <30 Nei Grupperom <30 Nei Musikk/SFO Nei Kursrom Nei Klasserom Nei Klasserom <30 Nei Klasserom Nei Klasserom Nei Klasserom Nei Klasserom Nei Klasserom Nei Klasserom Nei Fellesrom <30 Nei Fellesrom <30 Nei Fellesrom <30 Nei Helsesøster <30 Nei Fellesrom <30 Nei Kjøkken <30 Nei Klasserom Nei Klasserom <30 Nei Sløydsal Nei Klasserom Nei

48 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 47 av 51 Strålevernets anbefalinger for radon ( Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Målt årsmiddelverdi for sporfilm er fra samtlige målepunkter på Liland skole under tiltaksgrensen på 100Bq/m³, og under maksimumsgrensen på 200Bq/m³. Tiltak er ikke nødvendig Lysmålinger OPAK har ikke fått opplysninger om at det skal være dårlig belysning i noen rom/deler av byggene. Vår befaring avdekket ingen områder med dårlig lys, og brukerne melder også om tilfredsstillende forhold. Det er derfor ikke foretatt noen lysmålinger ved skolen Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg; Byggeår: , 1967, 1995 og Befaringsdato: Ledsager ved befaring: T. Toft. Seks materialprøver ble tatt, hvorav tre med påvist asbest. Materialer med asbest: Yttervegg på en paviljong kledd med overflatebehandlet Eternit Glasal (prøve 2); noen plater med skader. Kjeller: Keramikkovn med dørpakning av asbest (prøve 1). En del vannrør i fyrrom isolert med hvit glassvatt innkledd i grå papp med lavt asbest-innhold (prøve 5a). Gammel oljefyrkjel kan ha innvendige asbestpakninger (ikke avklart). Materialer uten asbest: Nybygg/nyoppussete lokaler. o Klasserom, korridorer, sløydsal, skolekjøkken, m.m.: Asbestfrie materialer i tak og vegger (gips- og trefiberplater). o Moderne ventilasjonsopplegg. Moderne rørisolasjon. Gymnastikkpaviljong. o Tak, veggkledning og innkassinger av asbestfrie materialer (mur/ betong, gips, spon, trepanel). Eldre trebygninger. o Klasserom, korridor, lager, apparatrom, toalett, kjeller, kaldloft, ventilasjonsloft: Tak og veggkledning av asbestfrie materialer (mur, tre/trepanel, gipsplater stedvis med striebelegg, spon- og trefiberplater). o Røropplegg: En del vannrør isolert med uvanlig mineralull-materiale innkledd i svart, asbestfri papp (prøve 3); det samme gjelder vanntank på ventilasjonsloft (prøve 4). I fyrrom forekommer også rørisolasjon av eldre type steinull med innenforliggende, til dels rustrød papp uten asbest (prøve 5b).

49 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 48 av 51 Risiko for asbeststøveksponering: I fyrrom: liten. Ellers i bygg: ingen. Anbefalte tiltak: Asbestholdig rørisolasjon i fyrrom påaktes ved rørarbeider. Berøringsutsatte rørpartier omvikles med folie. OPAK bemerker at eternitten på fasadene på paviljongen er sanert. I fyrrommet er det fremdeles asbestforekomster. Fjerning av asbest er medtatt i tiltaksplanen Mugg/sopprapporter Det er ikke foretatt noen målinger mht. mugg- eller soppforekomster etter det OPAK kjenner til. Det er heller ikke registrert forhold som indikerer at dette finnes PCB Iht. dokumentet «Skoler HP5-PCB sanering lysarmaturer oversikt» fikk Liland skole utført PCB-sanering av lysarmaturer i bygget Det ble i gjennomført en telling av hvor mange vinduer som inneholdt PCB. Iht. dokumentene «PCB glass registreringsskjema» og «PCB vindu», ble det registrert 14 vinduer på Liland skole med PCB. Det er imidlertid usikkert hvor mange vindu som inneholder PCB i dag, men trolig gjelder dette vinduene i den gamle fløyen i gamle paviljongen. Disse er ikke skiftet ut Annet Skolen har rutiner for egenkontroll med tanke på forebygging av legionella. Ut fra overlevert dokumentasjon er det umulig å si hvorvidt disse er tilstrekkelige, men det kan synes som om de er noe mangelfulle. Det er viktig med gode og regelmessige kontroller dersom legionella skal forhindres. Vi referer til skjemaer fra Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella.

50 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 49 av Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår 1920/1938/ 1943/1967 Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 7 Antall toaletter er innenfor normene. Ingen Dusjer Skole Byggeår 1920/1938/ 1943/1967 Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 42 Normen tilsier at antall dusjer skal Se tilsvare 10 % av garderobeplassene. kommentar Dersom alle ansatte har en under garderobeplass, bør det være 4 dusjer ved skolen for ansatte, skolen har i dag 1 dusj for de ansatte. Som nevnt i tabellen over er antall dusjer for ansatte under normen. OPAK anbefaler å utvide dusjkapasiteten med minst en dusj for herrer og en dusj for damer. 2.4 Kartlegging og tiltak ifm. lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår 1920/1938/ 1943/1967 Antall m² pr. lærerarbeidsplass 5,41 Det foreligger ingen eksakte krav her, men ulike kommuner opererer med egne normer. Disse ligger vanligvis innenfor 4-4,5 m² pr. lærerarbeidsplass. Skolen tilfredsstiller således normene. Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Ingen tiltak medtatt Brukerne melder imidlertid om ønsker/behov for stillerom og støydempende tiltak.

51 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 50 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Bedriftshelsetjenesten sitt avsnitt om vurdering fremgår likevel her: Vurdering I alt 16 av 42 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 38 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomet unormal trøtthet som har høyest forekomst samlet sett på Liland skole. Av de ansatte angir 3 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 6 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 6 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er en av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 4 av de ansatte som har påvist allergi, en har påvist astma og en begge deler. En vet ikke. Det er 8 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, har rektor oppgitt at ingen har sluttet av helseproblemer. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur og for varmt som peker seg ut. Det er 8 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Videre følger opplevelsen av støy. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f.eks. være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager.

52 Etat for bygg og eiendom Liland skole Sluttrapport Dato: Side 51 av Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan. Fremgår på neste side. 4.0 Del 2 - Vedlegg 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Forenklet enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

53 Gamlebygget Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert LILAND SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Gamlebygget TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 0 1,2 1,9 1,2 1,3 1,0 1,3 1,3 7,4 7,1 7,0 6,8 8,0 7,6 5,8 2,11 2,00 1,00 1,00 1,00 1,38 1, Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,3 6,7 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 13

54 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM LILAND SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Gamlebygget Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 310 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1943 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Bygget antas fundamentert til fjell. Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur med drenering fra byggeåret. Fundamentene har lang restlevetid (50 år +), men dreneringen har passert forventet levetid, men behøver trolig ikke legges om før om år. Det er registrert noe fuktinntrengning i ytterveggene i fyrrommet og i verksteder. Fuktforholdene må holdes under oppsikt. Utskifting av drenering rundt utgravd kjeller Bæresystemer Bygget er et trebygg, med tre i alle bærende systemer over grunnmur. Lang restlevetid forutsatt at bygget vedlikeholdes regelmessig. Ingen indikasjoner på råte. Ingen tiltak medtatt Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Det er ikke registrert eller meldt inn forhold som tyder på feil/avvik ved brannbeskyttelssen av bærende konstruksjoner. Vi antar at trevirke tilfredsstiller kravene til gjennombrenningstid. Ingen tiltak medtatt Yttervegger Ytterveggene består i sin helhet av bindingsverksvegger utvendig kledt Skraping og maling av fasader. med liggende supanel. Kledningen er skiftet i ca Kledningen fremstår i god vedlikeholdt stand, med lang restlevetid forutsatt regelmessig vedlikehold (ca. 50 år = byggets restlevetid). Maling av fasadene anbefales min. hvert 10 år. 1 til Yttervegger Ytterveggene er etter OPAKs vurdering ikke tilleggsisolert, selv om noen av omviserne mente dette. Ettersom eksisterende panel uansett har en restlevetid lik byggets, anser vi det uansett ikke for aktuelt å tilleggsisolere fasadene, selv om dette er et lønnsomt tiltak i seg selv (ref. enøkrapport). Ingen tiltak Utv. vinduer, dører, porter Vinduene er av ulik alder og utførelse, de fleste med sprosser. Det er en del trevinduer fra 1990-tallet og nyere vinduer i tre og aluminium fra Ytterdører i tre, noen nyere og en original. Tilstanden på både dører og vinduer vurderes som generelt tilfredsstillende med en forventet restlevetid fra 20 til ca. 40 år. Sistnevnte holder trolig ut byggets forventede levetid. Skrape og male trevinduer Side 2 av 13

55 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 234 Utv. vinduer, dører, porter Vinduene er av ulik alder og utførelse, de fleste med sprosser. Det er Skifte ut trevinduer ved utgått levetid en del trevinduer fra 1990-tallet og nyere vinduer i tre og aluminium fra Ytterdører i tre, noen nyere og en original. Tilstanden på både dører og vinduer vurderes som generelt tilfredsstillende med en forventet restlevetid fra 20 til ca. 40 år. Sistnevnte holder trolig ut byggets forventede levetid. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Solavskjerming Bygget har kun solavskjerming i form av innvendige gardiner eller persienner. Tilstanden på disse er ikke vurdert. Ingen tiltak medtatt Innervegger De innvendige veggene i bygget fremstår med svært ulik standard og vedlikeholdt stand. Det er malte panel og platevegger, malte striekledte platevegger, noe brystningspanel, spaltepanel i gymsalen og malte betongvegger i kjeller. Mye slit og elde. OPAK anbefaler at det gjøres en planmessig oppgradering/utskifting av alle innvendige vegger, inkl. innerdørene, slik at bygget får et mer enhetlig utseende og den vedlikeholdsmessige standarden heves til et akseptabelt nivå. Oppgradering av innvendige vegger. 5, 7 og 9 til Innv vinduer, dører, foldevegger Innerdørene er generelt av eldre årgang. Det er mye gamle trefyllingsdører, men også noen nyere laminatdører. Det er ytterst få klassifiserte dører. Innerdørene varierer mye mht. standard og vedlikeholdt stand, men generelt mangler det brannklassifiserte dører i brannskiller. Ved en utskifting bør det tilstrebes å beholde utseende på de opprinnelige trefyllingsdørene. Utskifting av utslitte dører og ikke klassifiserte dører. 5, 6 og Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det Medtatt i pkt er imidlertid registrert ikke brannklassifiserte dører i brannskiller i bygget. Ifm. med utskifting av dører i pkt. over er kostnader for utskifting til brannklassifiserte dører medtatt Dekker Bygget har betongdekke over kjeller. De øvrige antas å være i tre, trolig med stubbloft. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende med restlevetid lik byggets. Ingen tiltak medtatt Gulvoverflater Det er ulike typer belegg på gulvene. Hovedsakelig er det mye vinylbelegg av ulik alder, men det er lagt noe nytt. I gymsalen ble det lagt ny parkett i 2011, men parkettgulvet i gymsalen synes å gli fra hverandre enkelte steder. Det er eldre fliser i dusjanleggene for gymsalen og i elevtoalettene. Utbedring av nytt dekke i gymsalen. 15 og 17 til Gulvoverflater Det er mye gamle gulvbelegg som har passert forventet levetid. Utskifting av gammelt gulvbelegg pga. utgått levetid Gulvoverflater Det er eldre fliser i dusjanleggene for gymsalen og i elevtoalettene. Disse har fremdeles noe restlevetid. Utskifting av fliser i dusjanlegg og toaletter ved utgått levetid Himlinger Det er i all hovedsak malte platehimlinger i hele bygget. I gymsalen er Oppgradering av innvendige himlinger. det spaltepanel og i elevtoalettene panel. Himlingene fremstår generelt i god vedlikeholdt stand. Ifm. med oppgradering av innvendige lokaler må det forventes maling og oppgradering av himlinger med f.eks. montering av akustikkhimlinger. 24 og Yttertak Yttertaket er et valmet saltak tekket med betongtakstein fra Det er tre Velux-vinduer montert i taket der hvor loftet er innredet. Disse antas å være fra samme år som tekkingen. Yttertaket fremstår i god stand og tekkingen har lang forventet restlevetid min. 40 år. Tekkingen har en forventet restlevetid lik byggets, men beslag, renner og nedløp forventes å måtte skiftes før dette. Ingen tiltak. 27 og Gesimser, takrenner og nedløp Beslag, takrenner og nedløp er fra 2005 slik som tekkingen forøvrig. Disse er utført i lakkert stål og fremstår i god vedlikeholdt stand, med lang restlevetid. Disse har imidlertid kortere restlevetid enn tekkingen Utskifting av beslag, renner og nedløp ved utgått levetid Side 3 av 13

56 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget TG KT KG S R Score År Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT (V+U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V) (U) (av U) 270 Fast inventar Ikke vurdert. 0 0 Bilde nr Hjemmel 271 Murte piper og ildsteder Bygget har en murtteglsteinspipe til over tak fra fyrrommet. Pipen har kun vært tilgjengelig for inspeksjon fra bakken. Det er ikke registrert feil/mangler ved pipen, eller opplyst om spesielle problemer med denne. Ingen tiltak Kjøkkeninnredning Personalrommet har en noe eldre kjøkkeninnredning, trolig fra tallet. Restlevetiden er ca. 10 år. Utskifting av kjøkkeninnredning ved utgått levetid Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Se pkt Trapper, balkonger mm Bygget har to gjennomgående trappeløp fra 1. et. til loftet (tre etasjer). Utbedring av utvendig betongtrapp. Trappene er 180 o rettløpstrapper i tre bortsett fra de fra 1. etasje og ut som er skiferbelagte betongtrapper. Trappene er generelt belagt med vinyl med aluminiumstrappenese. Det er også en svingtrapp i tre mellom 1. og 2. etasje, ved rektors kontor, samt en liten trapp ifm. med gymnastikksalen/ garderobene. Det er en utvendig betongtrapp ned til tekniske rom i kjelleren. 29 til Trapper, balkonger mm De vinylbelagte trappene har fremdeles noe restlevetid, før belegget må skiftes. Skifte belegg i innvendige trappeløp med vinyl pga. utgått levetid Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Ikke relevant Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,2 7,4 2, SUM BYGNINGSMESSIG NETTO Side 4 av 13

57 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 3 VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1943 (ca. 70 %) og Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. noe gammelt sanitærutstyr. Varmt tappevann leveres fra to Osoberedere, hver på 900 liter og fra 1993, plassert i fyrommet. Det er også enkelte mindre beredere rundt i bygget. Tilstanden generelt på sanitæranleggene vurderes som ikke tilfredsstillende. Det meste (antatt 50 %) av røranlegg og avløpsrør er fra byggeåret. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Sanitærinstallasjoner Det antas at det meste av sanitæranleggene samt vann- og avløpsrørene i bygget har passert sin forventede levetid. Skifte alt gammelt sanitærutstyr og alle to-greps armaturer. 1 og Varmeinstallasjoner Bygget har vannbårent varmeanlegg via en gammel oljekjele fra 1967, Skifte olje-, el-kjeler og ekspansjonsanlegg pga. utgått levetid. Bør vurdere med brenner fra 2012 og en elkjele fra El-kjelen har en forventet alternativ varmekilde. levetid på 20 år +/- 10 år. Det meste av røranlegget er fra Radiatorene i klasserommene er hovedsakelig fra byggeåret. Det er en innvendig oljetank som ble sist sertifisert i Deler av varmeanlegget anses modent for utskifting i løpet av ca. 5 år Varmeinstallasjoner Bygget har vannbårent varmeanlegg via en gammel oljekjele fra 1967, Skifte radiatorer og røranlegg pga. utgått levetid. med brenner fra 2012 og en elkjele fra El-kjelen har en forventet levetid på 20 år +/- 10 år. Det meste av røranlegget er fra Radiatorene i klasserommene er hovedsakelig fra byggeåret. Det er en innvendig oljetank som ble sist sertifisert i Deler av varmeanlegget anses modent for utskifting i løpet av ca. 5 år Varmeinstallasjoner Rør i teknisk rom omviklet med asbest. Fjerne/sanere rørisolasjon og gammel oljekjele med asbest Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfredsstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Bygget har flere luftbehandlingsanlegg. Det er to ulike, balanserte anlegg med gjenvinner for de ulike bygningsdeler. Et i hovedfløyen fra 2010, på m3/h og med roterende gjenvinner. Et i gymbygget fra 2009 på m3/h med kryss gjenvinner. Anleggene har gode luftmengder. Anleggene vurderes å være i god teknisk stand med lang forventet restlevetid. Skifte ventilasjonsanleggene ved utgått levetid. 6 til Luftbehandling Det ble opplyst at anleggene ikke er ferdig innregulert og FDVprotokoll er ikke utarbeidet. Ferdigstille ventilasjon med innjustering og FDV Luftbehandling Isolasjonen på kanalene på loftet er for tynn, hvilket er uheldig med tanke på energi og innemiljø. Det er videre krav til brannisolering av kanalen på loftet og en meter på hver side av gjennomføringer til alle klasserom. Brannisolere og tilleggsisolere alle kanaler. 3 til Luftbehandling Det støyer langt over forskriftene i gymfløyen. Redusere støyen fra ventilasjonen i gymfløyen Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,9 7,1 2,00 86 SUM VVS NETTO Side 5 av 13

58 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak fra en større oppgradering antatt på 1990-tallet. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på åpent forlagte kabler, kabelbruer, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Annlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 10 år Høyspent forsyning Trafo er plassert utenfor bygget. Netteiers ansvar. Tilstand ikke vurdert. Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 1990-tallet. I de fleste Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger i ved utgått underfordelingene er "innmaten" fra 1990-tallet med automatsikringer. levetid. Hovedtavlen, som var ny i 2010, er utført som stålplateskap og plassert i kjelleren. Underfordelingene er utført som innfelte stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Det meste av el-anlegget, dvs. det meste av kabler, brytere og underfordelere er i akseptabel stand med en restlevetid på år. Hovedtavlen er som ny. 1, 2, 3, 5 og Lavspent forsyning Hovedtavlen antas å ha en restlevetid lik byggets, men medtar likevel kostnad for utskifting. Skifte hovedtavle ved utgått levetid Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være av relativt ny dato, rundt ca Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være generelt tilfredsstillende. Brukerne opplever også belysningen som god de aller fleste steder. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget lang restlevetid. Alle armaturene i bygget skiftes ved utgått levetid. 4, 6 og Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg i bygget, antatt fra 1990, som vurderes å være i dårlig stand. Enkelte armaturer er skiftet ved behov. Anlegget har en forventet restlevetid på under 5 år. Utskifting av nødlysanlegget ved utgått levetid Elvarme Vannbårent varmeanlegg se kapittel Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,2 7,0 1,00 22 SUM ELEKTRO NETTO Side 6 av 13

59 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er for det meste åpent forlagt, Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i på kabelbruer og dels i brystningskanaler. Anleggene er i akseptabel fremtiden på dette området. Avsetter budsjettsum for dette. Arbeidene utføres i stand. Noe restlevetid -men avhenger av brukernes behov i fremtiden. sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm I bygget er det et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med en sentral fra Brannalarmanlegget har en forventet levetid på 15 +/- 5 år, men anlegget i bygget, som er sløyfebasert, gir for dårlig sikring. Utskiftning av brannalarmanlegget Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et nytt adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg fra Utskifting av innbruddsalarmanlegget i bygget innen 15 år. Innbruddsalarmanlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år og har således lang forventet restlevetid Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Nyere webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Utskifting av anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 6,8 1,00 20 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant. 620 Person og varetransport I bygget er det en heis fra 2012 fra HK-service. Heisen har 3 stopp og Ingen tiltak. kapasitet for 5 personer eller 400 kg. Heisen fremstår i tilfredsstillende stand. Det er ikke opplyst om problemer med heisen. Heiser har en forventet levetid på 40 år +/-10 år. Heisen i bygget kan fortsatt ha en restlevetid på ca. 50 år forutsatt fortsatt regelmessig service. Heisen har således en restlevetid lik byggets Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 2 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 Side 7 av 13

60 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 7 Utendørs 700 Utendørs generelt Skolen har store, godt opparbeidede utendørsanlegg. Det er en stor Ingen tiltak medtatt asfaltert plass mellom byggene med mulighet for lek og ulike aktiviteter. På ander siden av Lilandsvegen er det parkeringsplasser for de ansatte og hageparseller for de ulike klassene samt et "uteklasserom". Noen forstøtningsmurer og betongtrapper i terrenget. Uteområdene fremstår i generelt god stand. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) 0 0 Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 710 Bearbeidet terreng Ikke relevant Utendørs konstruksjoner Ikke relevant Støttemurer og andre murer Det er noen støttemurer i betong og stablemurer i naturstein. Tilstanden vurderes som generelt tilfredsstillende. Ingen særskilte tiltak. Lang forventet restlevetid. Ingen tiltak medtatt Trapper og ramper i terreng Det er flere mindre betongtrapper i terreng samt et mindre amfi oppført i trykkimpregnert trevirke mellom gamle paviljongen og lærarbustaden. Trappene er belagt med gamle skiferheller. Noen av disse har mindre skader. Generelt fremstår konstruksjonene i tilfredsstillende stand, men noe løpende vedlikehold må påregnes de neste 10 årene. Løpende vedlikehold av trapper og amfi Frittstående skjermtak, leskur mv Det er et relativt nytt, stort frittstående skjermtak med levegger midt på skoleplassen samt en eldre bod/skur i nordvest-hjørnet på eiendommen, inneholdende søppelskur og en redskapsbod. Førstnevnte er satt på en bunnsvil direkte på bakken med finerplater og panel helt nedtil og under bakkeplan, noe som har forårsaket råteskader. 723 Frittstående skjermtak, leskur mv Boden er av eldre årgang, men fremstår likevel i tilfredsstillende stand, med fortsatt lang restlevetid. Utbedre ytterveggene på skjermtaket. Forhøye svillen og avslutte panel/plater min. 15 cm over bakkeplan. Skraping og maling av fasadene på boden inkl. utskifting av taktekkingen Gjerder, porter og bommer Ikke relevant Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke relevant Kummer og tanker for tekniske installasjoner Ikke relevant Utendørs røranlegg Det er overvannshåndtering via kummer til offentlig nett, fra de ulike byggeårene. Det er ikke meldt om problemer med anleggene og tilstanden vurderes som generelt god. Anlegget har trolig lang restlevetid, men det bør kontrolleres med videokamera for å nærmere bestemme tilstanden. Videokontroll av utvendige avløpsledninger for spillvann og overvann Utendørs elkraft Utvendig belysning fra flere armaturer på fasadene, styrt av moderne lysstyring. Anleggene har lang restlevetid > 10 år. Utskifting av de utvendig lysarmatureren pga. alder Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke vurdert Veier og plasser Det er en stor asfaltert plass mellom byggene og en stikkvei/kjørevei inn fra Lilandsvegen langs Gamlebyggets nordside. På andre siden av Lilandsvegen, mot nordøst, er det en asfaltert bilopstillingsplass. I tillegg er det en grusbane/grøntområde i sørenden av eiendommen med lekeplasser til ballspill. De asfalterte områdene fremstår i tilfredsstillende stand. Grusbanen er ikke særskilt vurdert, men har behov for noe opprydding/oppgraderinger. Forventet levetid på asfalterte flater varierer mye, men 20 år anses for min. forventet levetid antatt korrekt utført, telesikret underlag. Avsetter beløp for oppgradering/vedlikehold av veier/plasser. 1, 4 og Side 8 av 13

61 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 770 Parker og hager Det er opparbeidede grøntarealer rundt skolebyggene av noe Oppgradering av området rundt Lærarbustaden. varierende standard. Anlegget rundt gamlebygget fremstår i god stand, likeså hageparsellene og "uteklasserommet". Det er en steinrøys på nordøstsiden av lærarbustaden, som vi anser utgjør en fare ved fall, spesielt for de minste barna. Det er OPAKs vurdering at disse steinene bør fjernes og området pyntes opp med grøntanlegg med busker/planter. Bilde nr 2 og 3 Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Utendørs infrastuktur Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 7,6 1,38 35 SUM UTENDØRS NETTO Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt Det er lagt frem/oversendt mye dokumentasjon ifm. med tilstandsvurderingen av skolen. Kvaliteten på den fremlagte dokumentasjonen varierer sterkt, men generelt vurderer vi denne som dårlig. Den er ofte ikke oppdatert og er generelt mangelfull. Spesielt hva angår egenkontroller er det ikke mulig å si om avvik er lukket eller ikke. HMS er ikke vurdert da det foreligger lite dokumentasjon. Spesielt savnes FDV-dokumentasjon på oppgraderingene utført i 2009/2010. Få orden på dokumentasjonen for eiendommen. Ingen kostnad medtatt. Se for øvrig pkt FDV-dokumentasjon Fremlagt FDV-dokumentasjon er meget mangelfull, både hva angår det bygningsmessige og de tekniske anleggene. 902 Fagrapport bygningsvern kulturminne I følge kulturhistorisk rapport vedr. skolene i Bergen, er skolebyggene Ingen tiltak. tegnet av ark. Erling Ross med unntak av den nye paviljongen, som er tegnet av kommunearkitekten. Gamlebygget har høy verneverdi som et godt bevart eksempel på skolebygg fra rundt 1940, med nyklassistiske trekk. Gamlepaviljongen har middels verneverdi, mens den nye paviljongen har liten verneverdi. Hva angår lærarbustaden har denne høy grad av autentisitet i interiør og har videre høy arkitekturhistorisk og arkitektonisk verdi som ekspempel på lærerbolig fra 1920-årene. Disse forhold legger begrensninger på eventuelle oppgraderinger av byggene og må hensyntas ved slike. Utarbeide et sporbart FDV-dokumentasjonssystem for alle fag. Ingen kostnad medtatt. Se for øvrig pkt Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Det er kun installert heis i gamlebygget, ved broen over til gamlepaviljongen. Annet enn trinnfri adkomst til alle hovedinnganger og HC-toaletter, er ikke byggene særskilt tilpasset dagens krav til UU. Korridorene er dessuten relativt smale, likeså trappeløpene. Skolenes alder tatt i betrakning er dette helt normalt. En kan imidlertid med relativt enkle midler forbedre disse forholdene ifm. med en oppgradering av de innvendige lokalene. Ingen tiltak nødvendig pr. i dag, men situasjonen kan raskt endres avhengig av brukernes behov Fleksibilitet Med unntak av nyfløyen i gamlepaviljongen er byggene generelt lite fleksible mht. planløsninger slik de fremstår i dag. Det er faste klasserom og grupperom, ingen åpne løsninger. Det er imidlertid ikke meldt om særskilte problemer ved bruken, men brukerne kunne ønske seg flere rom med foldevegger, slik at en ved behov kan ha større rom. Dette er fullt mulig å få til, men vi har ikke tatt med noen beløp for dette da behovet er usikkert. Ingen tiltak Side 9 av 13

62 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 905 Arealbruk Arealene benyttes i dag stort sett slik som tiltenkt ved de ulike Oppgradering/utbedring av lærernes garderobe-/dusjforhold er medtatt i byggeårene. Gymsalen er liten i forhold til dagens normer for slike. relevante punkter under kap. 2 og 3 over. Hva angår arbeidsplasser for lærerne, vurderes denne som tilfredsstillende ut fra kartleggngen foretatt av kommunen. Lærerne selv opplever også situasjonen som tilfredstillende. Lærernes garderobe- og dusjforhold anses imidlertid for lite god. Skolen mangler møte- og grupperom i følge brukerne. Dersom elevtallet vokser, noe som er forventet, og likeså antall ansatte, vil situasjonen raskt forverres ytterligere. Skolen har imidlertid, etter OPAKs vurderinger, små muligheter for utbedringer/utvidelser ved å omdisponere arealer. Påbygg/tilbygg anses således for en mer aktuell løsning for å løse fremtidige plassproblemer. Et slikt alternativ er ikke nærmere vurdert i denne rapporten. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 906 Sertifiseringer Skolen er helseverngodkjent den 7. mars Ingen tiltak Enøkrapport OPAK har gjennomført en forenklet enøkrapport ifm. med denne tilstandskartleggingen. I følge denne er det få bygningsmessige tiltak som er aktuelle. Her nevnes: tilleggsisolering av yttervegger på gamlebygget og gamlepaviljongen. Isolering av kaldloftet på gamlepaviljongen er også et mulig tiltak. Dette er tiltak som må prosjekteres og det nøyektige behovet må vurderes nærmere. Bortsett fra isolering av kaldloftet må de ses i sammenheng med utskifting av ytterkledningen. Ingen kostnad medtatt. 912 Energiattest/ Energimerking OPAK har foretatt energimerking av to av byggene ved skolen (> m 2 ). Gamlebygget har fått energimerke F - farge rød, og nye Paviljongen har også oppnådd energimerke F - farge rød. Det er anbefalt en rekke tiltak som går både på driftingen av anleggene og brukeravhengige forhold. 913 Energivurdering av tekniske anlegg OPAK har utarbeidet en energivurdering av de tekniske anlegg, iht. NVE sine krav og skjema. Vi viser i denne forbindelse til egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer.tiltakene er for det meste driftsrelaterte, men også noen forbedringer til eksisterende anlegg. Ingen kostnader medtatt. For varmeanlegget anbefales det å vurdere alternative energikilder. Diverse utbedringstiltak iht. vedlagt energiattest. Ingen kostnad medtatt. Se vedlagte energivurdringsskjemaer. Ingen kostnad medtatt Helsemessige forhold-generelt Arbeidsmiljø Det er foretatt en kartlegging av helseplagene ved skolen i august Utbedring av lærernes dusj- og toalettforhold er medtatt i relevante punkter Denne viser relativt lite helseplager blant de ansatte ved skolen. under kap. 2 og 3 over. Unormal trøtthet er det symptomet som har høyest forekomst. Flertallet opplyser imidlertid at symptomene også forekommer hjemme. Det meldes om skjenerende støy fra ventilasjonsanlegget i det ene arbeidsværelset til lærerne. Toalettforholdene for lærerne vurderes som tilfredsstillende hva angår antallet, men standarden er lite tilfredsstillende. Det er 7 ansatte pr. toalett, men toalettene er gamle og slitte. Det samme gjelder dusjforholdene. Det er 1 dusj fordelt på 42 ansatte. Dusjen er i lærergarderoben i gymsalen. Normen for skolen tilsier 4 dusjer. Lærerne har relativt gode arbeidsplasser, over vanlige normkrav. Etter lærernes vurderinger er forholdene tilfredsstillende. Lærernes dusjforhold bør forbedres med min. en dusj for herrer og en for kvinner, primært i tilknytning til garderobene i gamlebygget. Innemiljøet synes ellers akseptabelt ut fra OPAKs vurderinger. Rapporter fra vernerunder, HMS-tiltaksplan, rapport bedriftshelsetjeneste eller Arbeidstilsynet er ikke fremlagt. Det fremgår således ikke hvor i bygget helseplager oppleves Side 10 av 13

63 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 922 Renholdsplan/ kvalitetsnorm Det foreligger og benyttes planer for daglig og temporært renhold iht. Ingen tiltak medtatt. kvalitetsmål for BK. I følge renholderne er det ingen særskilte problemer bortsett fra en del gamle belegg som er vanskelig å rengjøre pga. mye sprekker i belegget. Renholdet synes å være bra ved skolen. 923 Inneklimaplan Det foreligger inneklimaplan med rutiner for riktig bruk av bygget. Herunder lufterutiner, rydderutiner generelt, rydderutiner av egen arbeidsplass, samhandling med drifts- og renholdspersonell. I følge de opplysninger OPAK har fått, er det ikke mye klager på innemiljøet. OPAK har ellers ikke funnet forhold ved innemiljøet som krever særskilte tiltak. Ingen tiltak medtatt. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant Separat vannforsyning Skolen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Det er ikke fremlagt rapporter fra prøvetaking av drikkevann, men det er ikke meldt om noen problemer med kvaliteten på drikkevannet. Ingen tiltak medtatt Atmosfærisk miljø Det er etter det OPAK har fått opplyst ikke foretatt noen kartlegging av luftkvaliteten ved skolen med tanke på forurensninger. OPAK har imidlertid foretatt noen CO2-målinger i utvalgte rom ifm. med denne tilstandskartleggingen. Disse er omtalt under i eget vedlegg. Rommene har noe høye temperaturer store deler av dagen. Det bør tilstrebes en jevnere romtemperatur. Målingene viser overskridelser i forhold til normen i alle tre rom hvor det ble foretatt målinger. Som et foreløpig tiltak bør det foretas hyppigere luftinger. På sikt må det finnes permanente løsninger på problemet (justere varmeanlegget). Justere varmeanlegget. Ingen kostnad medtatt CO2, CO Det er foretatt målinger av luftkvaliteten i tre rom ifm. denne rapporten. Resultatet fremkommer i egen vedlagt rapport. Oppsummert viser disse ingen unormale verdier i noen av klasserommene. Ingen tiltak medtatt Mugg/sopp/råte/ fukt Det foreligger ingen rapporter/opplysninger om forekomster av mugg, Ingen tiltak medtatt. sopp eller råte i noen av byggene. OPAK har heller ikke registrert noen forhold som indikerer at dette forekommer 9273 Skadedyr Det er ingen kjente problemer mht. skadedyr i dag. Ingen tiltak Legionella Det foreligger enkle kontrollrapporter. Etter OPAKs vurdering er det vanskelig å kontrollere den fremlagte dokumentasjonen. Den kan se Ingen tiltak medtatt da dette tilhører driften. noe mangelfull ut. Anbefaler at kontrollrutiner fra "Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella" benyttes Asbest Det foreligger en asbestrapport for skolen datert Det ble den gang registrert asbestholdige materialer i yttervegg på Se pkt gamlepaviljongen og på rørisolasjon i fyrrommet. Førstnevnte er sanert, mens rørisolasjonen er inntakt. Det er liten fare for asbesteksponering. 928 Termisk miljø Ikke særskilt vurdert. Ref. rapporter om innemiljø over (9271) Temp, RF Vi refererer i denne forbindelse til CO2-målinger foretatt i punkt 9271 Ingen tiltak medtatt. over. Her fremgår at maks CO2-nivå ligger innenfor de tillatte 0 0 maksgrensene hele dagen, i alle rom. 929 Aktinisk mijø Det er ikke meldt om noen klager på belysningen ved skolen. Etter samtaler med brukerne, og befaring av alle byggene, anslås det å ikke være behov for lysmålinger i noen rom. Ingen tiltak medtatt Belysning Belysningen vurderes generelt som tilfredsstillende ved skolen. Ingen tiltak medtatt. Belysningen er relativt ny i alle rom, fra ulike oppgraderinger fra 1995 frem til ca Se for øvrig over Radon Det er foretatt radonmålinger med sporfilm i skolebygningene i Ingen tiltak medtatt. Vi viser i denne forbindelse til rapport av fra MRM. Det er ikke målt noen verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m Elektriske og magnetiske felt Ingen opplysninger foreligger, men det er heller ingen mistanke om slikt (ingen høyspentledninger el.). Ingen tiltak medtatt Side 11 av 13

64 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 930 Akustisk miljø Ikke nærmere vurdert, men ingen særskilte problemer i følge Ingen tiltak medtatt. brukerne. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) 0 0 Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 931 Mekanisk miljø Ikke vurdert Støvdeponi I følge renholderne er det ikke særskilte problemer med støvdeponeier Ingen tiltak. ved skolen. OPAK vil imidlertid bemerke at panel på vegger, spesielt liggende panel, lett kan få støvansamlinger i falsene og på selve panelet. Dette krever ekstra oppmerksomhet ved rengjøringen. Renholderne opplyser at de har nødvendig utstyr til å utføre tilfredsstillende renhold Inngangsparti. Inngangspartiene har stort sett skraperister på utsiden for å hindre inntransportering av skit og støv. Ellers er det noen gamle skiferfliser Ingen tiltak. på gulvet i inngangspartiet i gamlebygget som kan samle støv og skitt, spesielt i fugene. Renholdet er imidlertid bra, ingen problemer Innesko og garderobeløsninger Det er ikke registrert noen garderobeskap for elevene ved skolen, kun for lærerne. Elevene syntes, ved vår befaring, kun i lite grad å benytte innesko i klasserommene. Elevene henger yttertøyet på knagger på veggene i korridorene. OPAK kjenner ikke til hvorvidt er et et problem med vått yttertøy i klasserommene, men under vår befaring var det svært lite tøy i rommene. Det er heller ikke meldt om spesielle problemer i denne forbindelse. Ingen tiltak medtatt Fallsikring Det er ikke registrert mangler ved fallsikringen i noen av byggene. Ingen tiltak medtatt Skoldefare Skoldefaren anses som minimal. Det er montert blandebatterier på alle Ingen tiltak servanter Miljømessige forhold-generelt OPAK har ikke fått fremlagt noen avfallsplan for skolen,men det opplyses at dette foreligger. Det er ingen mistanke om forekomster av miljøgifter, som f.eks PCB, bly, kadmium, kvikksølv, olje, isocyanater, arsen mv. Skolen har en innvendig oljetank, plassert i kjellerne i gamlebygget. Tanken ble sist sertifisert i Ingen tiltak medtatt Sikkerhetsmessige forhold-generelt Branntekniske forhold Bergen kommune foretar regelmessige kontroller av slukkeutstyr, brannalarmanlegg, gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner og branndører. I følge omviser skal eventuelle avvik som oppdages, lukkes snarest mulig. Etter OPAKs registreringer, ved befaringen, er det noen gjennomføringer som ikke er tettet forskriftsmessig. Det foreligger ingen brannteknisk rapport for noen av byggene. OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll ifm. med kartleggingen, men vi Utføre brannteknisk kontroll av alle byggene ved skolen. har likevel registrert forhold vedr. brannskiller og gjennomføringer som vi mener bør undersøkes nærmere. På denne bakgrunn anbefaler vi at det foretas en uavhengig, brannteknisk kontroll av hele skolen for å få en oversikt over mulige feil/mangler og hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes. Ledesystem er medtatt under pkt. 443 over Elektrotekniske forhold OPAK er ikke blitt forelagt noen komplett rapport (Internkontroll) for de Det må etableres et system hvor kontrollene loggføres og kopi oppbevares på elektrotekniske anleggene. Det opplyses at kommunen selv foretar slik skolen. Termografering av alle fordelere inngår som en del av internkontrollen. kontroll regelmessig. Det er et forskriftskrav at det skal kunne dokumenteres å være utført regelmessig kontroll av anleggene og at disse er i forskriftsmessig stand. Ingen kostnad medtatt da dette er en driftskostnad Tilfluktsrom Skolen har et tilfluktsrom i kjelleren i nye paviljongen Det er ingen kriggsventilasjonsanlegg eller sanitæranlegg i rommet. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon på anlegget og ingen omvisere kunne fortelle hvorvidt anleggene har krav til beredskap. Avklare anleggets status. Ingen kostnad medtatt Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant. 0 0 Side 12 av 13

65 Prosjekt Oslo OPAK Gamlebygget BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 966 Trafikksikringsplan Det foreligger, i følge rektor, ingen trafikksikringsplan for skolen. Det er Ingen kostnad medtatt. ingen særskilte trafikale problemer ved skolen bortsett fra ved levering og henting om morgen og ettermiddag. Dette skaper problemer med trafikken i Lilandsvegen. OPAK anbefaler skolen å utarbeide en overordnet trafikksikringsplan og ser på mulige tiltak for å avhjelpe situasjonen, spesielt om morgenen. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 967 Ras- og flomsikring Eiendommen ligger ikke i et ras- eller flomutsatt område. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 5,8 1, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,3 6,7 1, Side 13 av 13

66 Nye paviljongen Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert LILAND SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Nye paviljongen TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 0 1,4 1,5 1,4 1,3 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7,1 8,0 7,0 6,8 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1,07 1,40 1,80 1,33 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,4 7,2 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 6

67 Prosjekt Oslo OPAK Nye paviljongen RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM LILAND SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Nye paviljongen Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 73 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1967 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Bygget står på en betonggrunnmur/ringmur av betong. Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Kjelleren er tørr. Dreneringen er fra byggeåret. Tilstanden på byggets grunn og fundamenter vurderes som god, med lang restlevetid. Dreneringen har en forventet levetid på 60 år +/- 10 år. Dreneringen legges om ved utgått levetid Bæresystemer Paviljongen er et bygg over en etasje oppført i tre. Det er bindingsverk i yttervegger og taket har limtredragere i den gamle delen, mens det i påbygget er benyttet takstoler som ligger synlig fra innsiden. Det er ikke avdekket tegn til svikt i noen av byggets bærende systemer. Bæresystemene har lang forventet restlevetid forutsatt at de ikke påvirkes av uønsket fukt Ingen tiltak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Det er ikke registrert eller meldt inn forhold som tyder på feil/avvik ved brannbeskyttelssen av bærende konstruksjoner. Vi antar at trevirke tilfredsstiller kravene til gjennombrenningstid. Ingen tiltak medtatt Yttervegger Paviljongen har langfasader med liggende trepanel. På gavlveggene er det pusset og malt mur. Panelet er fra de ulike byggeårene. Fasadene ble sist malt i 2009/2010. Panelet på den gamle fløyen fremstår noe sprukket og slitt, mens det på nyfløyen fremstår i god stand. Nordvestgavlen fremstår som svært malingsslitt. OPAK anbefaler at all panel på gamlefløyen skiftes ut innen 5 år. Samtidig bør all panel på nyfløyen males. Alle pussede flater repareres og males også. Skifte panel på gamle fløyen og male hele bygget. 1 til Yttervegger Paviljongen har langfasader med liggende trepanel. På gavlveggene er det pusset og malt mur. Panelet er fra de ulike byggeårene. Fasadene ble sist malt i 2009/2010. Panelet på den gamle fløyen fremstår noe sprukket og slitt, mens det på nyfløyen fremstår i god stand. Nordvestgavlen fremstår som svært malingsslitt. OPAK anbefaler at all panel på gamlefløyen skiftes ut innen 5 år. Samtidig bør all panel på nyfløyen males. Alle pussede flater repareres og males også. OPAK anbefaler at det vurderes å tilleggsisolere fasadene når panelet skiftes, selv om dette ikke er et økonomisk lønnsomt tiltak Side 2 av 6

68 Prosjekt Oslo OPAK Nye paviljongen BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 234 Utv. vinduer, dører, porter Vinduene er trevinduer fra 1995 og frem til Vinduene ble sist Skrape og male vinduer. 3, 5 malt i 2009/2010, noen vinduer ble da også skiftet. Vinduene må og males. 10 Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Utv. vinduer, dører, porter Vinduene er trevinduer fra 1995 og frem til Vinduene ble sist malt i 2009/2010, noen vinduer ble da også skiftet. Vinduene må males. Skifte vinduer på nyfløyen og de eldste på nyfløyen ved utgått levetid Solavskjerming Ikke relevant Innervegger De innvendige veggene i bygget fremstår generelt med standard fra Oppgradering av innvendige vegger i bygget samt vedlikehold av veggene i byggeårene. I den gamle delen er det nylig pusset opp i kjelleren med den nye delen. vegger i god stand. I 1. et. er det malte platevegger (systemvegger) samt noe panelte vegger i korridorene. I den nye delen er det malte platevegger med og uten strietapet. Generelt bærer de innvendige flatene preg av noe slit og elde, men i stor grad dreier dette seg om malingsslitasje. 6, 8, 9, 11 og Innv vinduer, dører, foldevegger Innerdørene er dører med store glassfelt mellom korridor og klasserom (en branncelle). De innvendige dørene er fra byggeårene og i den gamle fløyen vurderes disse å være gått ut på dato. Skifte gamle dører i gamlefløyen Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Brannsikkerheten er ikke vurdert av OPAK ifm. med dette oppdraget Dekker Det er betongdekke over kjeller/krypkjeller. Tilstanden vurderes som god, med lang forventet restlevetid. Ingen tiltak Gulvoverflater Det er ulike typer belegg på gulvene. I tilbygget er det enhetlige vinylgulv fra byggeåret. I gamle delen er det gamle vinylfliser, trolig fra byggeåret i kjelleren og i deler av 1. etasje. Også noe yngre belegg. Tilstanden vurderes som generelt slitt i den gamle delen, mens belegget i tilbygget har noe restlevetid, men også her tydelige tegn på slitasje. Skifte ut alt gulvbelegg innenfor en 10-års periode. Gamledelen bør tas innen til Himlinger Det er skråhimlinger med synlige dragere/takstoler i 1. etasje med platehimling mellom, trolig fra de ulike byggeårene. I korridorene er det også montert platehimlinger. I kjelleren er det montert nyere systemhimlinger i klasserommene og malte betonghimlinger i tilfluktsrommet. Himlingene i bygget fremstår i generelt god vedlikeholdt stand. Restlevetiden på platehimlingene vurderes til å være år. Utskifting av himlingsplater ved utgått levetid, inkl. noe malerarbeider. 7, 11, 12, 17 og Yttertak Bygget har et todelt tak på gamle delen. Her er det en flat del over korridoren, mens det over klasserommene er pulttak. Nyfløyen har saltak. Det er papptekking, trolig fra 1996, på den gamle delen, mens det på nyfløyen er Sarnafil e.l. fra byggeåret. Papptekking har en forventet levetid på 25 år +/- 5 år. Dette betyr at tekkingen på gamle delen har en forventet restlevetid på ca. 10 år. På den horisontale delen er det registrert mye «rygger» i belegget, men det er ikke meldt om noen lekkasjer. På pulttaket fremstår belegget i god stand. Tekkingen på nyfløyen fremstår i god stand. Forventet levetid er også for dette belegget 25 år +/- 5 år. Utskifting av tekkingen på alle tak. 20 til Gesimser, takrenner og nedløp Beslag, renner og nedløp er i lakkert stålutførelsefra de ulike tekkeårene. Forventet levetid er 25 år +/- 5 år. Utskifting av alle beslag, renner og nedløp når takene legges om. Kostnad medtatt i pkt Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Ikke relevant. 0 0 Side 3 av 6

69 Prosjekt Oslo OPAK Nye paviljongen TG KT KG S R Score År Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT (V+U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V) (U) (av U) 273 Kjøkkeninnredning Ikke relevant Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Se pkt Bilde nr Hjemmel 280 Trapper, balkonger mm Bygget har ingen innvendige trapper, kun en utvendig betongtrapp fra Vask og overflatebehandling av betongflatene. tilfluktsrommet i kjelleren på byggets vestside. Trappen brukes ikke og bærer preg av lite vedlikehold/stell. Grundig vask og overflatebehandling av flatene anbefales Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Ikke relevant Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,4 7,1 1,07 61 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1967 og 1995 (fodelt Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg i gamle delen. ca. 60/40) og noe gammelt sanitærutstyr. Elevtoalettene ble oppgradert i Varmt tappevann leveres fra to Oso-beredere, en på 300 liter fra 1995 og en på 160 liter. Tilstanden på sanitæranleggene vurderes generelt som dårlig for den eldste fløyen. Det meste, antatt 60 % av røranlegg og avløpsrør, er fra byggeåret. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. 1 og Sanitærinstallasjoner Det antas at det meste av sanitæranleggene, inkl. vann- og avløpsrørene, har passert sin forventede levetid og er modne for utskifting. Skifte alt gammelt sanitærutstyr og alle to-greps armaturer Varmeinstallasjoner Bygget har vannbårent varmeanlegg via fyranlegget i gamlebygget. Det meste av røranlegget er fra Nyfløyen har elvarme. Radiatorene i klasserommene er fra byggeåret. Deler av varmeanlegget i den gamle fløyen anses modent for utskifting i løpet av ca. 10 år. Skifte radiatorer og rør ved utgått levetid Varmeinstallasjoner OPAK anbefaler at det etableres vannbåren varme også i nyfløyen. Etablere vannbårent varmeanlegg i nyfløyen Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Det er to ulike, balanserte anlegg med gjenvinner. Det er et i den eldste fløyen fra 2010 på m3/h og med roterende gjenvinner og et i den nye fløyen fra 1995 på m3/h med kryss gjenvinner. Anleggene har gode/akseptable luftmengder. Anleggene vurderes å være i god teknisk stand, men det ble opplyst at anleggene ikke er ferdig innregulert og FDV-protokoll er ikke utarbeidet. Skifte ventilasjonen i bygget ved utgått levetid. 4, 5 og Side 4 av 6

70 Prosjekt Oslo OPAK Nye paviljongen TG KT KG S R Score År Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT (V+U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V) (U) (av U) 360 Luftbehandling Se over Fremskaffe innjusteringprotokoll og FDV for anleggene Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Bilde nr Hjemmel Snittverdi pr registrering 1,5 8,0 1,40 24 SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak fra en større oppgradering da nyfløyen ble bygd i Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på åpent forlagte kabler, kabelbruer, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Annlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 20 år+. Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene Høyspent forsyning Trafo er plassert utenfor bygget. Netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 1990-tallet, men også noe eldre. Halvparten av underfordelingene er fra 1995 med automatsikringer. De resterende har skrusikringer, trolig fra Underfordelingene er utført som innfelte stålplateskap og bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Gamle underfordelere med skrusikringer har passert forventet levetid. Skifte gamle underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk fra 1967 pga. utgått levetid. 430 Lavspent forsyning Det meste av el-anlegget, dvs. det meste av kabler, brytere og Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk fra 1995 pga. utgått levetid. underfordelere, er i akseptabel stand med en restlevetid på år+. 3, 6 og Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være forhiolsvis nye opp mot 2010-tallet. Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være generelt tilfredsstillende. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget relativt lang restlevetid. Alle armaturene i bygget skiftes ved utgått levetid. 1, 2 og Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg i bygget antatt fra 1995, som vurderes å være i dårlig stand. Enkelte armaturer er skiftet ved behov. Anlegget har en forventet restlevetid på under 5 år. Utskifting av nødlysanlegget i bygget pga. utgått levetid Elvarme Som hovedoppvarming er vannbårent varmeanlegg, se kapittel 320. For nyfløyen er det elektrisk oppvarming, hovedsakelig basert på panelovner og gjennomstrømsovner plassert under vinduene. Skifte ut gamle ovner til vannbårent varmeanlegg som resten av bygget. Medtatt i pkt Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,4 7,0 1,80 70 SUM ELEKTRO NETTO Side 5 av 6

71 Prosjekt Oslo OPAK Nye paviljongen BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er for det meste åpent forlagt, Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i på kabelbruer og dels i brystningskanaler. Anleggene er i akseptabel fremtiden på dette området. Avsetter budsjettsum for dette. Arbeidene utføres i stand. Noe restlevetid - men avhenger av brukernes behov i fremtiden. sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm I bygget er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med sentral fra Brannalarmanlegget har en forventet levetid på 15 +/- 5 år. Anlegget i bygget som er sløyfebasert gir for dårlig sikring.etter OPAKs vurdering. Utskiftning av brannalarmanlegget pga. utgått levetid Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et nytt adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg fra Utskifting av innbruddsalarmanlegget i bygget. Innbruddsalarmanlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år og anlegget har dermed lang forventet restlevetid Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Nyere webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Utskifting av anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 6,8 1,33 32 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke relevant Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 TILSTAND, TILTAK OG KOSTNADER FOR PKT. 7-UTENDØRS OG 9-DOKUMENTASJON ER MEDTATT I TILTAKSPLANEN FOR GAMLEBYGGET Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,4 7,2 1, Side 6 av 6

72 Gamle paviljongen Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert LILAND SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Gamle paviljongen TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U 0 3 VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 0 1,1 1,6 1,2 1,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7,5 7,6 7,2 6,8 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1,13 1,14 1,17 1,25 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,2 7,3 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 7

73 Prosjekt Oslo OPAK Gamle paviljongen RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM LILAND SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Gamle paviljongen Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): 817 Antall brukere: 60 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1938 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Den gamle paviljongen (gamle fløyen) er fundamentert på betonggrunnmur, mens tilbygget er fundamentert på ringmur. Det er ingen tegn til svikt eller skader på byggets grunn eller fundamenter. Det er heller ikke registrert fukt i kjelleren. Ingen tiltak Bæresystemer Den eldste fløyen er oppført i en etasje med bindingsverk og valmet saltak med svai. Tilbygget er et bindingsverksbygg over to etasjer, også med valmet saltak. Det er ikke avdekket tegn til svikt i noen av byggets bærende systemer. Bæresystemene har lang forventet restlevetid forutsatt at de ikke påvirkes av uønsket fukt. Ingen tiltak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Det er ikke registrert eller meldt inn forhold som tyder på feil/avvik ved brannbeskyttelsen av bærende konstruksjoner. Vi antar at trevirke tilfredsstiller kravene til gjennombrenningstid. Ingen tiltak medtatt Yttervegger Bygget er et bindingsverksbygg utvendig kledt med liggende supanel. Skrape og male trepanelet. Tilstanden på byggets yttervegger vurderes generelt som god. Fasadene ble sist malt i ca. 2009/2010. Panelet er fra 1995 eller nyere og antas således å ha en restlevetid > byggets. 1 til Utv. vinduer, dører, porter Den eldste fløyen har gamle trevinduer fra 1970-tallet eller eldre, mens Skifte vinduene i gamlefløyen (14 stk.) pga. utgått levetid og male vinduene i tilbygget har vinduer fra byggeåret Bygget har ytterdører i aluminium fra nyfløyen (26 stk.) Utv. vinduer, dører, porter Tilbygget har trevinduer fra 1994 og alu. ytterdører fra 1994 Skifte vinduer/dører i nyfløyen pga. utgått levetid Solavskjerming Ikke relevant. 0 0 Side 2 av 7

74 Prosjekt Oslo OPAK Gamle paviljongen BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 240 Innervegger De innvendige veggene i bygget fremstår generelt med standard fra Vanlig periodisk vedlikehold av veggene i begge fløyene. byggeårene. I den gamle delen er det malte platevegger i sløydsalen og i heimkunnskapssalen som fremstår å være relativt nylig pusset opp. I nyfløyen er det striekledte, malte platevegger i korridorer og i klasserommene. Det er også noe brystningspanel i korridorene. I to av klasserommene er det foldevegger fra I kjelleren er det pusset opp i senere tid og det er montert nye laminatdører. Tilstanden på de innvendige veggene fremstår generelt i tilfredsstillende stand, men stedvis som noe slitte. Bilde nr 5 til 10 Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Innv vinduer, dører, foldevegger Innerdørene er laminatdører i nyfløyen, mens det i den gamle delen er Slipe og male/lakkere vinduer og dører. eldre finerdører. Det er foldevegger fra byggeåret i to av klasserommene i nyfløyen. Vinduene innvendig er malte i gamlefløyen og lakkerte i nyfløyen. Tilstanden på vinduene i gamlefløyen er dårlig. De er anbefalt skiftet i pkt. 234 over. Vinduene i nyfløyen og alle innerdører slipes og lakkeres/males Innv vinduer, dører, foldevegger Forventet levealder for innerdører på en skole er 40 år +/- 10 år. Skifte ut innvendige dører ved utgått levealder Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen Dekker Det er betongdekke i 1. etasje. I 2. etasje i tilbygget er det etasjeskille i tre. Tilstanden på dekkene vurderes som god. Ingen tegn til svikt/skader. Ingen tiltak Gulvoverflater Det er ulike typer belegg på gulvene. I tilbygget er det enhetlige vinylgulv fra byggeåret. I gamle delen er det relativt nyere vinylbelegg i sløydsalen og i heimkunnskapssalen. Det samme gjelder for SFO i kjelleren. Tilstanden vurderes som generelt tilfredsstillende med noe gjenværende restlevetid. Skifte ut gulvbelegget ved utgått levetid 5, 6 og Himlinger Det er montert perforerte platehimlinger (systemhimlinger) i den nye delen, mens det i den gamle delen er malte platehimlinger i 1. etasje og noe systemhimlinger i kjelleren. Himlingene i begge fløyene fremstår i god vedlikeholdt stand med relativt lang restlevetid. De perforerte platene har en restlevetid på år, mens de malte platehimlingene i den gamle delen vurderes å ha en restlevetid lik byggets, forutsatt normalt vedlikehold. Sytemhimlingen i kjelleren må skiftes ved utgått levetid, ca. 20 år. Utskifting av plater i ny og gammel del ved utgått levetid. Kun behov for periodisk vedlikehold i 1. et. gammel del. 12 til Yttertak Bygget har valmet saltak tekket med betongtakstein fra Tekkingen har en forventet levetid på ca. 50 år +/- 10 år, hvilket vi anser å være lik byggets restlevetid Ingen tiltak Gesimser, takrenner og nedløp Det er beslag, renner, nedløp og snøfangere i lakkert stålutførelse fra tekkeåret. Beslagene har en forventet restlevetid på ca. 10 år +/- 5 år. Snøfangere holder erfaringsmessig like lenge som tekkingen. Skifte beslag, renner og nedløp Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Ikke relevant Kjøkkeninnredning Det er eldre, enkel kjøkkeninnredning i heimkunnskapssalen i 1. etasje i den gamle delen. Alderen er ukjent, men den er trolig mellom år gammel. Hele heimkunnskapssalens utrustning trenger å oppgraderes. Ny, moderne kjøkkeninnredning monteres i heimkunnskalssalen Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert. 0 0 Side 3 av 7

75 Prosjekt Oslo OPAK Gamle paviljongen TG KT KG S R Score År Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT (V+U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V) (U) (av U) 277 Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Se pkt Bilde nr Hjemmel 280 Trapper, balkonger mm Bygget har to innvendige trapper. Det er en gammel betongtrapp fra 1. Periodisk vedlikehold av trapper. etasje til kjeller i gamlefløyen og en tretrapp i nyfløyen mellom 1. og 2. etasje. Begge trappene fremstår i tilfredsstillende stand, med en forventet restlevetid lik byggets, forutsatt regelmessig vedlikehold. Det er dessuten en stor utendørs tretrapp fra bakkeplan (1. etasje) til 2. etasje. Trappen er oppført i ubehandlet, trykkimpregnert virke med galvaniserte stålrister i inntrinnene. Trappen har lang forventet restlevetid, men bør males inne 5 år Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Ikke relevant Andre bygningsdeler Ikke relevant 0 0 Snittverdi pr registrering 1,1 7,5 1,13 50 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO Side 4 av 7

76 Prosjekt Oslo OPAK Gamle paviljongen BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 3 VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1938 og 1995 Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. (fordelt ca. 50/50). Det er også noe gammelt sanitærutstyr. Varmt tappevann leveres fra to Oso-beredere i fyrommet i den gamle skolen. Vi antar at ca. 50 % av røranlegg og avløpsrør er fra Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at det meste av sanitæranleggene, vann- og avløpsrørene i byggets eldste fløy har passert sin forventede levetid. Bilde nr 1 og 2 Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Sanitærinstallasjoner Tilstanden på sanitæranleggene, i den gamle delen, vurderes som dårlig. Det antas at det meste av sanitæranleggene, vann- og avløpsrørene i byggets eldste fløy har passert sin forventede levetid. Skifte alt gammelt sanitærutstyr og alle to-greps armaturer. 1 og Sanitærinstallasjoner Sanitæranleggene i den nye delen fremstår i god stand, med lang Skifte sanitæranleggene i nye delen pga. utgått levetid. restlevetid. Anleggene i den nye fløyen har en restlevetid på ca. 30 år. 320 Varmeinstallasjoner Bygget har vannbårent varmeanlegg via fyranlegget i gamlebygget. Det meste av røranlegget er fra 1938 og Radiatorene i klasserommene er fra de to byggetidspunktene. Deler av varmeanlegget i den gamle fløyen anses modent for utskifting i løpet av ca. 5 år. Anlegget er også supplert med el-varme pga. for lav kapasitet. Anlegget i nyfløyen har en restlevetid på ca. 40 år +. Ingen tiltak nødvendig innenfor byggets restlevetid. Skifte radiatorer og rør ved utgått levetid i gammel del, samt skifte ut el-ovner til vannbåren varme Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Bygget har et luftbehandlingsanlegg. Det er et balanserte anlegg med gjenvinner, fra 1995, for den nye fløyen på m3/h og med kryss gjenvinner. For den eldste fløyen er det kun et gammelt avtrekksanlegg. Skifte ventilasjonen i nyfløyen ved utgått levetid Luftbehandling Anlegget fra 1995 vurderes å være i god teknisk stand, men det ble opplyst at anlegget ikke er dokumentert med FDV-underlag. Fremskaffe innjusteringprotokoll og FDV-dokumentasjon for anlegget fra Luftbehandling For den eldste fløyen er det kun et gammelt avtrekksanlegg. Avtrekksanlegget er uøkonomisk og gir dårlig innemiljø. Etablere balansert ventilasjon til den gamle fløyen Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,6 7,6 1,14 38 SUM VVS NETTO Side 5 av 7

77 Prosjekt Oslo OPAK Gamle paviljongen BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak fra en større oppgradering da Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene. nyfløyen ble bygget i Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på åpent forlagte kabler, kabelbruer, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Annlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 20 år+. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Høyspent forsyning Trafo er plassert utenfor bygget. Netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra tallet. De fleste underfordelingene har automatsikringer fra 1990-tallet, men noen gamle med skrusikringer i den eldste fløyen. Hovedtavlen, som er ny fra 2010, er utført som stålplateskap og plassert i kjelleren i hovedbygget. Underfordelingene er utført som innfelte som stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Det meste av el-anlegget, dvs. det meste av kabler, brytere og underfordelere, er i akseptabel stand med en restlevetid på år+. Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger ved utgått levetid. 2, 4, 5 og Lavspent forsyning De fleste underfordelingene har automatsikringer fra 1990-tallet, men noen gamle med skrusikringer i den eldste fløyen. Skifte gamle underfordlere i den gamle fløyen Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være forholdsvis nye, trolig fra ca Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være generelt tilfredsstillende. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget lang restlevetid. Alle armaturene i bygget skiftes ved utgått levetid. 1 og Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg i bygget antatt fra 1995 som vurderes å være i dårlig stand. Enkelte armaturer er skiftet ved behov. Anlegget har en forventet restlevetid på under 5 år. Utskifting av nødlysanlegget pga. utgått levetid Elvarme Som hovedoppvarming benyttes vannbårent varmeanlegg - se kapittel 320. For gamlefløyen er det elektrisk tilleggsvarme plassert på vegg. Skifte gamle stråleovner til vannbårent varmeanlegg som i resten av bygget. Medtatt i kap Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,2 7,2 1,17 26 SUM ELEKTRO NETTO Side 6 av 7

78 Prosjekt Oslo OPAK Gamle paviljongen BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er for det meste åpent forlagt, Arbeidene utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt. på kabelbruer og dels i brystningskanaler. Anleggene er i akseptabel 410. stand. Noe restlevetid - avhenger av brukernes behov i fremtiden. Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i fremtiden på dette området. Avsetter budsjettsum for dette. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm I bygget er det et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med sentral fra Utskifting av brannalarmanlegget ved utgått levetid Brannalarmanlegget har en forventet levetid på 15 +/- 5 år, men etter OPAKs vurdering gir sløyfebaserte anlegg for dårlig sikring. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et nytt adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg fra Utskifting av innbruddsalarmanlegget i bygget innen 15 år. Innbruddsalarmanlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år og har dermed lang forventet restlevetid Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Nyere webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Utskifting av anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 6,8 1,25 20 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke relevant Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 TILSTAND, TILTAK OG KOSTNADER FOR PKT. 7-UTENDØRS OG 9-DOKUMENTASJON ER MEDTATT I TILTAKSPLANEN FOR GAMLEBYGGET Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,2 7,3 1, Side 7 av 7

79 Lærarbustad Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert LILAND SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Lærarbustad TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U 0 3 VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 0 1,4 1,8 1,4 1,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7,7 8,0 7,0 6,8 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1,27 1,20 1,20 1,00 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,4 7,5 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 6

80 Prosjekt Oslo OPAK Lærarbustad RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM LILAND SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Lærarbustad Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): 196 Antall brukere: 33 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1920 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Huset er fundamentert på hva antas å være en teglsteins-grunnmur, trolig satt på en krone av naturstein fundamentert til faste masser. Grunnmuren er pusset innvendig og utvendig. Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Kjelleren fremstår som tørr, ingen tegn til fuktinntregning. Dreneringen er muligens utbedret. Ingen tiltak medtatt Bæresystemer Trehus på to etasjer + kjeller og kaldloft. Høyreist saltak med svai. Det er ikke avdekket tegn til svikt i noen av byggets bærende systemer. Bæresystemene har lang forventet restlevetid forutsatt at de ikke påvirkes av uønsket fukt. Ingen tiltak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Det er ikke registrert eller meldt inn forhold som tyder på feil/avvik ved brannbeskyttelsen av bærende konstruksjoner. Vi antar at trevirke tilfredsstiller kravene til gjennombrenningstid. Ingen tiltak medtatt Yttervegger Bygget har yttervegger i tre med nyere, liggende panel. Bygget ble sist malt i 2009/2010. Alderen på panelet er ukjent, men antas å være fra 1980-/1990-tallet. Fasadene fremstår i relativt god vedlikeholdt stand. Panelet antas ha en restlevetid lik byggets. Fasadene skrapes og males. 1 til Utv. vinduer, dører, porter Bygget har gamle trevinduer, antatt fra 1970-tallet eller tidligere. Vinduene har etter vanlige levetidsbetraktninger passert forventet levetid. Skifte vinduer pga. utgått levetid Solavskjerming Ikke relevant Innervegger Med unntak av kjelleren fremstår de innvendig veggene med svært gammel standard og i dårlig vedlikeholdt stand. Mye autentiske overflater/dører gir bygget preg av elde og slitasje. Det er registrert mye slit og elde på de innvendige flatene i bygget bortsett fra i kjelleren. Bygget trenger en generell innvendig oppgradering dersom dagens bruk skal fortsette. Oppgradere innvendige vegger. 4 til Side 2 av 6

81 Prosjekt Oslo OPAK Lærarbustad BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 244 Innv vinduer, dører, foldevegger Det er mange gamle trefyllingsdører i huset samt noen "nyere" Skifte ut alle gamle innerdører. finerdører. Generelt fremstår innerdørene som gamle og skjeve og bør byttes ut. Det bør benyttes trefyllingsdører med mest mulig samme utseende. Vinduskarmene/-rammene er slitte. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen Dekker Det er etasjeskillere i tre, trolig med stubbloft. I kjellerne er det betonggulv på grunn. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende alder tatt i betraktning. Ingen tegn til svikt eller skader, men noe knirk enkelte steder. Ingen tiltak Gulvoverflater Det er ulike typer belegg på gulvene. Det varierer fra gammel utslitt linoleum til nyere vinylfliser i kjelleren. Eldre fliser i bad/toalett. Gulvene fremstår generelt i dårlig stand. De fleste belegg er utslitt, med noen få unntak. Legge om alle gulv i 1. og 2. etasje. 11, 12 og Himlinger Det er gamle malte platehimlinger samt noe eldre takessplater i 1. og 2. et. I kjelleren er det eldre, malt panelhimling. Gamle platehimlinger viser tydelige tegn på slit og elde til tross for at de er malt. Himlingen i kjelleren er i tilfredsstillende stand. Himlingsplatene i 1. og 2. etasje bør skiftes ut ifm. med en generell oppgradering av bygget innvendig. Himlingen i kjelleren males ifm. med periodisk vedlikehold. Oppgradere himlingene. 16 og Yttertak Huset har et spisst saltak med to takoppløft. Tekkingen er med sort betongtakstein trolig fra Yttertaket på huset fremstår i god stand med lang forventet restlevetid 50 år +, forutsatt regelmessig kontroll og ettersyn av taket. Ingen tiltak. 1 og Gesimser, takrenner og nedløp Lakkerte stålbeslag og nedløp. Også snøfangere i samme utførelse. Forventet levetid er 25 år +/- 5 år. Skifte beslag etc. ved utgått levetid Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Bygget har to murte teglsteinspiper. Begge pipene synes å være rehabilitert over tak, men dette er ikke dokumentert. Det er ikke opplyst om problemer med pipene - som ikke er i bruk selv om ildstedene er intakte. Ingen tiltak Kjøkkeninnredning Bygget har to kjøkken med innredning. Det er et i 2. etasje med gammel innredning trolig fra 1950-tallet. I 1. etasje er det et større kjøkken med en mer moderne innredning, trolig fra 1990-tallet. Begge innredningene fremstår som utgått på dato og bør skiftes. Det er uvisst om det er behov for den i 2. etasje. Utskifting av kjøkkeninnredning - medtar utskifting av begge. 7 og Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Se pkt Trapper, balkonger mm Bygget har en innvendig, 180 graders svingtrapp i tre fra byggeåret. Det er også en utvendig ståltrapp mot sør. Den innvendige trappen er meget smal og bratt og belagt med vinyl. Den utvendige trappen er i galvanisert stål og er en enkel rettløpstrapp med rekkverk i stål. Tilstanden for begge trappene vurderes som tilfredsstillende. Den innvendige trappen antas å ha en restlevetid lik byggets, men belegget må skiftes. Den utvendige trappen har også en forventet restlevetid lik byggets. Skifte belegg i innvendig trapp ved utgått levetid Side 3 av 6

82 Prosjekt Oslo OPAK Lærarbustad TG KT KG S R Score År Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT (V+U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V) (U) (av U) 285 Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Ikke relevant Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Bilde nr Hjemmel Snittverdi pr registrering 1,4 7,7 1,27 55 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra ca tallet (ca. 70 %) og noe gammelt sanitærutstyr. Varmt tappevann leveres fra to Osoberedere på 200 liter fra Tilstanden på sanitæranleggene vurderes som dårlig. Det meste av røranlegget er fra byggeåret. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg Sanitærinstallasjoner Det antas derfor at det meste av sanitæranleggene, vann- og avløpsrørene i bygget har passert sin forventede levetid. Skifte alt gammelt sanitærutstyr og alle to-greps armaturer. 1 og Varmeinstallasjoner El-varme - se kapittel Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av et balansert anlegg Isolasjon av alle kanaler på loftet med roterende gjenvinner fra 2003 på ca m3/h (anslått). Anlegget har gode luftmengder. Anlegget vurderes å være i god teknisk stand. Det mangler kanalisolasjon på alle kanaler på loftet, noe som gir dårlig energiøkonomi og innemiljø. 3 og Luftbehandling Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av et balansert anlegg med roterende gjenvinner fra 2003 på ca m3/h (anslått). Anlegget har gode luftmengder. Anlegget vurderes å være i god teknisk stand. Skifte ventilasjonen ved utgått levetid Luftbehandling Det ble opplyst at anleggene ikke har dokmentasjon som innreguleringsprotokoll og FDV-dokumenter. Fremskaffe innjusteringprotokoll og FDV. Ingen kostnad medtatt Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,8 8,0 1,20 22 SUM VVS NETTO Side 4 av 6

83 Prosjekt Oslo OPAK Lærarbustad BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak fra en større oppgradering antatt Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene ved på 2000-tallet. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er utgått levetid. hovedsakelig basert på åpent forlagte kabler, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Anlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 20 år+. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Høyspent forsyning Trafo er plassert utenfor bygget. Netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 2000-tallet. De to underfordelingene ble også oppgradert på 2000-tallet med automatsikringer. Hovedtavlen, som er fra 2010, er utført som stålplateskap og plassert i kjelleren i hovedbygget. Underfordelingene er utført som innfelte/utenpåliggende stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Det meste av elanlegget, dvs. det meste av kabler, brytere og underfordelere er i akseptabe stand med en forventet restlevetid på 20 år+. Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger ved utgått levetid. 4 og Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være forholdsvis nye (fra ca. 2000). Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være i generelt tilfredsstillende stand. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget lang restlevetid. Alle armaturene i bygget skiftes ved utgått levetid Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg i bygget, antatt fra 1990-tallet, som Utskifting av nødlysanlegget. vurderes å være i dårlig stand. Enkelte armaturer er skiftet ved behov. Anlegget har en forventet restlevetid på under 5 år Elvarme Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme, gamle panelovner og gjennomstrømsovner plassert under vinduene. Skifte strålevarmeovner og gamle panelovner til nye oljefylte ovner ved utgått levetid Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,4 7,0 1,20 38 SUM ELEKTRO NETTO Side 5 av 6

84 Prosjekt Oslo OPAK Lærarbustad BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er for det meste åpent forlagt og Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i i rør. Anleggene er i akseptabel stand. Noe restlevetid - men avhenger fremtiden på dette området. Avsetter budsjettsum for dette. Arbeidene utføres i av brukernes behov i fremtiden. sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm I bygget er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med sentral fra Brannalarmanlegg har en forventet levetid på 15 +/- 5 år. Sløyfebaserte anlegg gir, etter OPAKs vurdering, for dårlig sikring. Utskiftning av brannalarmanlegget ved utgått levetid Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et nytt adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg fra Utskifting av innbruddsalarmanlegget i bygget innen 15 år. Innbruddsalarmanlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år og anlegget i bygget har dermed lang forventet restlevetid Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Nyere web tilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Utskifting av anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 6,8 1,00 13 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke relevant Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 TILSTAND, TILTAK OG KOSTNADER FOR PKT. 7-UTENDØRS OG 9-DOKUMENTASJON ER MEDTATT I TILTAKSPLANEN FOR GAMLEBYGGET Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,4 7,5 1, Side 6 av 6

85 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 1 av 10 Bilde nr Bygget sett fra sørvest. Bilde nr Gymsalen sett fra sør. Bilde nr Byggets nordfasade med hovedinngang i bakgrunnen. Bilde nr Det er registrert noe malingsavflassing på vestfasaden. Bilde nr Fra personalrommet i 2. et. Nytt gulvbelegg og relativt nymalte vegger. Bilde nr Vinduer av type H-vindu med tre innvendig og aluminiumsprofiler utvendig fra 2009.

86 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 2 av 10 Bilde nr Enkle, utidsmessige toaletter. Bilde nr Det er mange originale trefyllingsdører i bygget. Bilde nr Det er generelt mange uklassifiserte dører mellom korridor og klasserommene. Bilde nr Lærerarbeidsværelse. Det er mange hyller med mange bøker som samler mye støv. Bilde nr Garderobene i gymfløyen har enkel standard. Bilde nr Flislagte dusjanlegg i gymfløyen av noe nyere dato (trolig 1990-tallet).

87 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 3 av 10 Bilde nr Gymsalen med malte platevegger og spaltepanel nederst. Bilde nr Spaltepanel samler støv. Bilde nr Elevtoalettene har en relativt enkel, men god standard. Bilde nr Det er registrert noe fukt i ytterveggen i fyrrommet i kjelleren. Skyldes trolig sviktende drenering. Bilde nr Nytt gulvbelegg i personalrommet. Bilde nr Det er mye gamle gulvbelegg i bygget ellers.

88 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 4 av 10 Bilde nr Lakkert tregulv på innredet loft. Bilde nr Eldre, slitt belegg. Bilde nr Det er flisgulv i dusjanleggene tilhørende gymsalen. Bilde nr Det er nytt parkettgulv i gymsalen fra De syntes å gli fra hverandre flere steder. Bør utbedres. Bilde nr Originalt skifergulv i inngangsparti. Bilde nr Det er mye malte platehimlinger i bygget.

89 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 5 av 10 Bilde nr Også i klasserommene er det malte platehimlinger Bilde nr Det er kaldloft over store deler av bygget. Loftet er tørt og fint. Bilde nr Yttertaket er tekket med betongtakstein fra medio 1990-tallet. Bilde nr Som bilde nr. 27. Bilde nr Trapp med gammel, slitt vinyl i inntrinnene. Bilde nr Trapp med mindre slitasje.

90 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 6 av 10 Bilde nr Trappenesene er slitt. Bilde nr Gammel skiferbelagt betongtrapp ved hovedinngangen. Bilde nr Gammelt sanitærutstyr modent for utskifting. Bilde nr Gammelt sanitærutstyr modent for utskifting. Bilde nr Kanaler på loftet må av brannhensyn, og av energihensyn, isoleres med minimum 50mm brannisolasjon. Bilde nr Kanaler på loftet må av brannhensyn og av energihensyn isoleres med minimum 50mm brannisolasjon.

91 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 7 av 10 Bilde nr Det er krav om 1m brannisolasjon på hver side av et undervisningsrom (brannskille). Bilde nr.3.06 Gammel overstrøm og frisklufstilførsel bryter branncellene og krever unødvendig energi. Bilde nr Flere gamle, ikke benyttet ventilasjons vifter, bryter klimaskallet og bør fjernes. Bilde nr Det støyer langt over forskriftene fra ventilasjonsanleggene i gymsalen. Ventil er ødelagt. Bilde nr Gammel ikke benyttet fyrkjel, og rør med asbest, bør fjernes. Bilde nr Rørisolasjon med asbest bør saneres.

92 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 8 av 10 Bilde nr Gamle brytere, stikk og kabler bør skiftes. Bilde nr Gamle brytere, stikk og kabler bør skiftes. Bilde nr Eldre kabler åpent forlagt til el-skap. Bilde nr Eldre nødlys og ny kompaktarmatur. Bilde nr Eldre undersentral med skrusikringer og to nye automatsikringer. Bilde nr Eldre glødelampearmatur.

93 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 9 av 10 Bilde nr Lysarmatur. Bilde nr Gammel undersentral med nyere automatsikringer. Bilde nr Oversikt over deler av skolegården sett fra loftet. Bilde nr Lekeplass utenfor Lærarbustaden. Bilde nr Mye stener utenfor Lærarbustaden som barna kan skade seg på ved fall. Bilde nr Gamle Paviljongen med oppgradert uteområde.

94 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole - gamlebygget Lilandsvegen 50 Side 10 av 10 Bilde nr Parkeringsplass på andre siden av Lilandsvegen i forhold til skolen. Bilde nr Ved parkeringsplassen er det opparbeidet hageparseller til bruk for klassene. Bilde nr Her er det også bygget et «utendørs klasserom». Bilde nr Inngangspartiene mot Lilandsvegen er belagt med skiferheller. Bilde nr Som bilde nr. 8. Bilde nr Utvendig betongtrapp har også skiferheller.

95 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole nye paviljongen Lilandsvegen 50 Side 1 av 7 Bilde nr Nye Paviljongen i bakgrunnen, sett fra loftet i Gamlebygget. Bilde nr Inngangsfasade mot nord. Bilde nr Sørfasaden lengst mot vest. Bilde nr Sørfasaden nordenden med utgang fra tilfluktsrommet. Bilde nr Inngang til kjelleretasjen. Dørparti i aluminium av ny dato. Bilde nr Kursrom i kjelleren med gamle vinylfliser på gulvet.

96 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole nye paviljongen Lilandsvegen 50 Side 2 av 7 Bilde nr Kursrommet har ny, nedforet systemhimling. Bilde nr Klasserom i 1. et. har skråhimling (SFO). Bilde nr Vinduer høyt på veggen (over taket over korridoren) på nordfasaden. Bilde nr Inngangsparti til nyfløyen fra Bilde nr Inngangsparti i gamle delen, med vindfang. Bilde nr Korridor i nyfløyen.

97 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole nye paviljongen Lilandsvegen 50 Side 3 av 7 Bilde nr Det er mye gamle vinylfliser, trolig fra byggeåret, på gulvene i den gamle delen. Bilde nr Mye slitte gulvbelegg. Bilde nr Grupperom. Bilde nr Slitt gulvbelegg i gamle fløyen. Bilde nr Mange klasserom har malte platehimlinger. Bilde nr Noen har montert akustikkplater i himlingen.

98 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole nye paviljongen Lilandsvegen 50 Side 4 av 7 Bilde nr I den nye fløyen er det synlige takstoler i klasserommene. Bilde nr Det er papptekket pulttak over klasserommene i den gamle delen. Tekkingen antas være fra Bilde nr Det er viktig med regelmessig rengjøring av renner og sluk. Bilde nr Papptekkingen på det flate taket over korridorene i den gamle delen. Tekkingen her fremstår mer slitt, men er trolig av samme alder som den på forrige bilde. Bilde nr På nyfløyen er det Sarnafiltekking fra Bilde nr Tekkingen har «falske falser».

99 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole nye paviljongen Lilandsvegen 50 Side 5 av 7 Bilde nr Gammelt sanitærutstyr modent for utskifting. Bilde nr Avløpsrør i plast. Bilde nr Den eldste delen med vannbårent varmeanlegg. Den nye delen med el-varme (bør tilknyttes fyranlegget). Bilde nr Moderne ventilasjon og lys i hele paviljongen. Bilde nr Den nyeste delen har balansert ventilasjon fra Bilde nr Den nyeste delen med tilluft via difdon.

100 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole nye paviljongen Lilandsvegen 50 Side 6 av 7 Bilde nr Eldre brannvarsling og nye kompaktlysarmaturer. Bilde nr Eldre nødlys og nye kompaktlysarmaturer. Bilde nr Gamle brytere, stikk og kabler, i den gamle delen, bør skiftes. Bilde nr Lysstoffrør-armatur. Bilde nr Nyfløyen oppvarmes av eldre gjennomstrømsovner. Det anbefales skiftet til vannbårent anlegg, slik som i resten av skolen. Bilde nr Gammel undersentral med skrusikringer i den gamle delen.

101 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole nye paviljongen Lilandsvegen 50 Side 7 av 7 Bilde nr Gammel undersentral med skrusikringer. Bilde nr Ny undersentral med automatsikringer (nyfløyen).

102 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole gamle paviljongen Lilandsvegen 50 Side 1 av 5 Bilde nr Bygget sett fra sørvest. Bilde nr Bygget sett fra vest. Gamle delen i forgrunnen. Bilde nr Det er overbygget gangbro mellom Gamlebygget og Gamle Paviljongen. Bilde nr Tretrapp fra bakkeplan opp til 2. etasje i nyfløyen. Bilde nr Lyse, moderne klasserom i nyfløyen. Bilde nr Korridor i 2. etasje i nyfløyen.

103 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole gamle paviljongen Lilandsvegen 50 Side 2 av 5 Bilde nr Toalettene i nyfløyen har enkel, men god standard. Bilde nr Liten kjøkkeninnredning i nyfløyen. Bilde nr Fra heimkunnskapssalen i gamlefløyen. Salen er liten og dårlig utstyrt. Bilde nr Sløydsalen med vinylgulv. Veggen er relativt nylig malt. Bilde nr Det er gamle, koblede vinduer fra 1970-tallet (eller tidligere) i gamlefløyen. Bilde nr Perforert platehimling i nyfløyen.

104 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole gamle paviljongen Lilandsvegen 50 Side 3 av 5 Bilde nr Malt platehimling i deler av gamlefløyen. Bilde nr I sløydsalen er det synlige taksperrer. Bilde nr Ny himling i keramikkverkstedet for SFO. Bilde nr Alu inngangsdør fra Bilde nr Også gamlefløyen fikk ny taktekking i 1995.

105 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole gamle paviljongen Lilandsvegen 50 Side 4 av 5 Bilde nr Gammelt sanitærutstyr modent for utskifting. Bilde nr Gammelt sanitærutstyr modent for utskifting. Bilde nr.3.03 Radiatoranlegget i den eldste fløyen er supplert med panelovner og strålevarme. Avtrekksventilasjonen energikrevende. Bilde nr.3.04 Den eldste fløyen har avtrekk til over tak med friskluftinntak over vinduene. Eldre lysarmatur og sløyfebasert brannalarm. Bilde nr.3.05 Moderne ventilasjon i den nyeste delen og bra belysning. Bilde nr.4.01 Eldre nødlys (1995) og nyere kompaktarmatur.

106 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole gamle paviljongen Lilandsvegen 50 Side 5 av 5 Bilde nr Gamle brytere, stikk og kabler bør skiftes. Bilde nr Den eldste fløyen er supplert med strålevarme. Friskluftsinntak over vinduene. Bilde nr Gamle brytere, stikk og kabler bør skiftes. Bilde nr Gammel undersentral med noen nyer automatsikringer. Bilde nr Nyfløyen med moderne undersentraler. Bilde nr Utelys med kompaktarmaturer styrt av moderne lysstyring.

107 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole lærarbustad Lilandsvegen 50 Side 1 av 5 Bilde nr Huset sett fra nordvest. Bilde nr Huset sett fra øst. Bilde nr Huset sett fra sør. Bilde nr Huset har generelt en gammel standard innvendig med mye 1970-talls farger. Bilde nr Gamle trefyllingdører i huset. Bilde nr Legekontoret i 2. et. er relativt nylig oppusset.

108 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole lærarbustad Lilandsvegen 50 Side 2 av 5 Bilde nr Gammel kjøkkeninnredning i 2. et. Bilde nr Mer gammel innredning/overflate. Bilde nr I 1. et. er det en nyere kjøkkeninnredning, trolig fra 1990-tallet. Bilde nr Toalettene har meget enkel standard. Bilde nr Gammelt gulvbelegg. Bilde nr Gammelt slitt gulvbelegg.

109 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole lærarbustad Lilandsvegen 50 Side 3 av 5 Bilde nr Lite toalett i 2. et. Bilde nr Gammel tretrapp med vinylbelegg. Bilde nr Loftet er tørt og fint. Taktekkingen er fra ca. år Bilde nr Det er oppgradert garderobe for SFO i kjelleren. Bilde nr Utvendig rømningstrapp i stål på sørsiden. Bilde nr Fellesrom i 1. et.

110 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole lærarbustad Lilandsvegen 50 Side 4 av 5 Bilde nr Eldre varmtvannsberedere fra Bilde nr Eldre røranlegg, over 50 år gammelt. Bilde nr Gammelt sanitærutstyr modent for utskifting. Bilde nr Kanaler på loftet må av brannhensyn, og av energihensyn, isoleres med minimum 50mm brannisolasjon. Bilde nr Moderne ventilasjon og bra belysning i deler av bygget. Bilde nr Eldre nødlys og kabler åpent forlagt og i plastkanal.

111 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom Liland skole lærarbustad Lilandsvegen 50 Side 5 av 5 Bilde nr Oppvarming ved panelovner og strålevarme. Bilde nr Bra belysning og sløyfebasert brannalarmanlegg. Kabler er generelt åpent forlagt. Bilde nr Lærarbustaden har moderne undersentraler. Bilde nr Oppvarming med strålevarme. Bilde nr Moderne undersentral. Bilde nr Trådløst nett i bygget.

112 LILAND SKOLE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Etat for bygg og eiendom Målestokk 1:750 Gnr/Bnr/Fnr: 111/6/0 Dato: Adresse: Lilandsvegen / / / / /2 Lilandsvegen /56 111/2 /56 111/6 /72 111/15 2 /81 51 /81 111/ /79 111/60 # 111/6 111/132 / / / /128 U U 111/6 /58 U U Liland skole 111/6 Liland skole 2 /55 Æ" Æ" / /68 111/69 / B 111/ /129 # /17 111/ /70 11 / y 47 Gamlebygget Nye paviljongen Gamle paviljongen Lærarbustad /74 111/31 111/ B 111