2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest

Transkript

1 2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest Formål Statsbygg skal gjennomføre energimerking av bygninger og få utstedt energiattest etter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) på sine bygg. Energimerkingen skal benyttes i energi og miljø arbeidet. I tillegg skal noen ekstra ytelser utover energimerkingen besvares. Omfang A. Det skal utarbeides en energiattest iht. energimerkeforskriften. 11 angir energiattestens innhold. For beregning av energimerket skal det brukes beregningssystemer som beregner energitilstanden i samsvar med NS 3031, er validert i henhold til denne standarden og kan overføre de nødvendige data til NVEs energimerkesystem, jf. 10. Tiltaksliste: I NVEs energimerkesystem finnes det en liste over energieffektiviseringstiltak med undertekst. Denne listen kan brukes som grunnlag når tiltak skal foreslås. Underteksten kan redigeres. Det er også mulig å foreslå tiltak som ikke står i listen. Energimerkeforskriften krever at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i NVEs energimerkesystem, slik at energiattest kan utstedes, jf. 12. I de fleste tilfeller vil det være rådgiveren som gjør registreringer i NVEs energimerkesystem, men i noen tilfeller vil Statsbygg selv gjøre registreringer. Rådgiveren vil honoreres etter de vanlige timesatsene. B. Det skal gjennomføres to beregninger etter NS 3031: 1) Beregning for energimerket (jf. pkt. A). 2) Beregning med reelle verdier som skal kalibreres mot virkelig energibruk for alle soner. Bygget må deles opp i så mange soner som NS 3031 krever. C. Det skal gis en enkel forklaring på hvorfor det er avvik mellom energimerket og målt energibruk. D. Det skal angis hvilke tiltak fra tiltakslisten i energiattesten som vil gi et bedre energimerke (f.eks. fra D til C). E. Det skal utarbeides en spesifisering av de foreslåtte tiltakene med følgende punkter: beskrivelse av tiltakene energibesparelser (kwh og kr) kostnadene for å gjennomføre tiltakene (investeringskostnader inkl. mva) lønnsomheten for tiltakene (nåverdi kr, tilbakebetalingstid år, energisparepris kr) Statsbygg vil oppgi energiprisen (inkl. mva.) og kalkulasjonsrenten som skal brukes. Side 1 av 7

2 Rapportering For energimerking av bygninger - energiattest skal følgende dokumenter/data leveres: Pkt. A Pkt. A/B Pkt. B Pkt. C Pkt. D Pkt. E Energiattest: Energiattest utstedt av NVE. (Rådgiver registrerer). Nødvendig data og dokumentasjon slik at en energiattest kan utstedes av NVE ved energimerkesystemet. (Statsbygg registrerer). Energiberegning for energimerke: Resultatet må leveres som XML-fil. XML-fil må være kompatibel med NVEs energimerkesystem, slik at nødvendige data kan overføres. Inndata og resultater må leveres som datafil for beregningsprogrammet og på pdf-format. Energiberegninger (årssimulering) med reelle verdier som er kalibrert mot virkelig energibruk: Inndata og resultater må leveres som datafil for beregningsprogrammet og på pdf-format for alle soner. Dokumentasjon som gir en enkel forklaring på hvorfor det er avvik mellom energimerket og målt energibruk. Dokumentasjon som angir hvilke tiltak fra tiltakslisten i energiattesten som vil gi et bedre energimerke. Dokumentasjon som gir en spesifisering av de foreslåtte tiltakene. Tiltakene i pkt. E kan beskrives sammen med tiltakene i pkt. I Energivurdering av tekniske anlegg Formål Statsbygg skal gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg etter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) i sine bygg. Energivurderingen skal benyttes i energi og miljø arbeidet. I tillegg skal noen ekstra ytelser utover energivurderingen besvares. Omfang F. Det skal utføres energivurdering av tekniske anlegg iht. energimerkeforskriften, jf Side 2 av 7

3 Energivurderinger ønskes rapportert på skjemaer (excel ark) utarbeidet av NVE. Se vedlegg E1, F1 og G1. Det kan bli endringer på skjemaene, og til enhver tid gjeldende/oppdaterte skjemaer må brukes. Statsbygg har ført opp flere celler på skjemaet Oppsummering og anbefalinger under punktet Anleggsinformasjon som må fylles ut. Registrering av data kan skje med annet datautstyr og dataprogram, så fremt registrering, vurdering og rapportering skjer på sammenlignbart nivå med det NVE har lagt til rette for i sine skjemaer (jf. 15). Skjema for Oppsummering og anbefalinger må være lik. Dersom annet registreringsverktøy enn NVEs skjemaer ønskes brukt, må dette informeres om og gis aksept fra Statsbygg. Energimerkeforskriften krever at rapporter fra energivurdering registreres i NVEs energimerkesystem, jf. 17. I de fleste tilfeller vil det være rådgiveren som gjør registreringer i NVEs energimerkesystem, men i noen tilfeller vil Statsbygg selv gjøre registreringer. Rådgiveren vil honoreres etter de vanlige timesatsene. G. Det skal utarbeides en samlet oppstilling av de anbefalte tiltakene for kjel-, varme-, ventilasjons- og kjøleanlegg som kommer frem på alle skjemaene under punktet Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser. H. Det skal foreslås et måleropplegg for å kunne måle totalt energiforbruk pr. bygg, slik som el, vannbåren varme, varmtvann, isvann m.m. Prosjektkostnader inkl. mva. må oppgis. I. Det skal utarbeides en spesifisering av de anbefalte tiltakene med følgende punkter: beskrivelse av tiltakene energibesparelser (kwh og kr) kostnadene for å gjennomføre tiltakene (investeringskostnader inkl. mva) lønnsomheten for tiltakene (nåverdi kr, tilbakebetalingstid år, energisparepris kr) Rapportering Statsbygg vil oppgi energiprisen (inkl. mva.) og kalkulasjonsrenten som skal brukes. For energivurdering av tekniske anlegg skal følgende dokumenter leveres: Pkt. F Pkt. G Pkt. H Skjemaer for energivurdering skal leveres både på excel-format og pdf-format. Dersom annet registreringsverktøy enn excel brukes må det avtales hvordan rapporteringen skal skje. Dokumentasjon som viser en samlet oppstilling av de anbefalte tiltakene for kjel-, varme-, ventilasjons- og kjøleanlegg. Dokumentasjon som viser forslag til måleropplegg for å kunne måle totalt energiforbruk. Side 3 av 7

4 Prosjektkostnadene skal spesifiseres på 2-siffret nivå etter NS 3451:2009. Pkt. I Dokumentasjon som gir en spesifisering av de anbefalte tiltakene. Tiltakene i pkt. I kan beskrives sammen med tiltakene i pkt. E. NVE skjemaer for energivurdering noen viktige punkter å merke seg mht. utfylling (vedlegg E1, F1 og G1): Statsbygg har ført opp flere celler på skjemaet Oppsummering og anbefalinger under punktet Anleggsinformasjon som må fylles ut. Det skal brukes et skjema pr. anlegg. Vær oppmerksom på at det er merknader i excel arkene, som kan være til hjelp ved utfylling. Dato for når skjemaene er utfylt må være skrevet på alle skjemaene. (Evt. også navn/signatur og firmastempel). Skjemaene skal ikke leveres som skannet pdf-fil. Skjemaene må være enhetlig utfylt. Skjema Oppsummering og anbefalinger Punkt Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser må være enhetlig utfylt. Det skal settes kryss. Sjekkliste 1; Tekniske data Dokumentasjon (servicerapport) som er yngre enn 2 år kan brukes som grunnlag. Dersom dokumentasjonen er eldre må det gjennomføres målinger. Sjekkliste 2; Liste over dokumentasjon Her skal det under feltet Forevist skrives JA eller NEI. Årstall for siste dokumentasjon må fylles ut. Sjekkliste 3; Fullstendighetskontroll Dokumentasjon (servicerapport) som er yngre enn 2 år kan brukes som grunnlag. Dersom dokumentasjonen er eldre må det gjennomføres målinger. Sjekkliste 4; Funksjons- og dimensjoneringskontroll Dokumentasjon (servicerapport) som er yngre enn 2 år kan brukes som grunnlag. Dersom dokumentasjonen er eldre må det gjennomføres målinger. Feltet Mangel/kommentar på skjemaene/sjekklistene. Det er ønskelig at dette feltet brukes for å gi nærmere forklaring/informasjon. Feltet Avlest Beregnet Målt Nominell på skjemaene/sjekklistene må fylles ut. Dokumentasjon Dokumentasjon for pkt C, D, E og G, H, I kan samles i en felles rapport. I rapporten må det komme tydelig frem hvilke punkter som er besvart. Side 4 av 7

5 2.2.3 Tilstandsanalyse Bakgrunn og formål Statsbygg skal gjennomføre tilstandsanalyse av de fleste av sine bygg. Det skal benyttes fagpersonell til å gjennomføre tilstandsanalysen for å sikre et godt faglig grunnlag. Tilstandsanalysen skal benyttes til å planlegge vedlikehold. Omfang Det skal gjennomføres tilstandsanalyse med registreringsnivå 1 etter NS 3424 av bygningen, tekniske installasjoner og utendørsområde. Det er kun objekter som Statsbygg har ansvar for som skal inngå i tilstandsanalysen. Brukerutstyr som løst inventar, faste møbler, dataanlegg, tele, adgangskontroll, skallsikring, o.l. skal ikke inngå i tilstandsanalysen. Vedlegg B er en orienterende oversikt over utstyr som ikke skal inngå tilstandsanalysen. Oversikten er basert på vedlegg til standard leiekontrakt og angir hva som er Statsbyggs (utleiers) ansvar og leietakers ansvar hva angår vedlikeholdsplikt. Hvert bygg skal rapporteres for seg selv og avgrenses til ca. 1 m utenfor grunnmur. I tillegg skal utendørsområde fra ca. 1 m fra grunnmur til eiendomsgrense også rapporteres. Ønske om endringer initiert av brukerbehov eller endret behov og krav, skal ikke medtas i tilstandsanalysen. Dersom det avdekkes svikt av en slik art at det er nødvendig med undersøkelser på nivå 2 eller 3, skal det kun rapporteres dette behovet og hva kostnadene vil bli for en slik undersøkelse. Tilstandsgrad Alle bygningsdeler skal bedømmes mot tilstanden som når det var nytt. Bygningsdeler skal angis etter bygningsdeltabell NS 3451, 4. utgave Tilstandsgrad skal angis etter følgende: Tilstandsgrad 0 (TG 0): Ingen symptomer, ingen avvik fra opprinnelig nivå Tilstandsgrad 1 (TG 1): Mindre reparasjoner Tilstandsgrad 2 (TG 2): Større reparasjoner, fare for følgeskader Tilstandsgrad 3 (TG 3): Utskifting og følgeskader, tilfredsstiller ikke dagens forskriftskrav der disse har tilbakevirkende kraft eller vil gjelde ved større ombygginger. Gjennomsnittelig tilstandsgrad Det skal vurderes gjennomsnittelig tilstandsgrad pr. bygg. Hensikten er å sammenligne byggene på porteføljenivå og de enkelte bygg over tid. Gjennomsnittelig tilstandsgrad pr. bygg beregnes etter gjennomsnittlig verdi for bygningsdeler på tosiffret nivå etter bygningstabellen NS 3451, 4. utgave Disse bygningsdelene er nr , 31-33, 36-37, 41-42, 44, 56 og 62. For utendørs blir det Side 5 av 7

6 bygningsdelene nr De enkelte bygningsdeler må vurderes til en gjennomsnittelig tilstandsgrad, kvalitativt og/eller kvantitativt. Tilstandsgrad pr. bygningsdel angis med heltall, mens beregnet gjennomsnittelig tilstandsgrad pr. bygg angis med en desimal. Konsekvensgrad Det er økonomisk konsekvens (vedlikehold, utskifting) som skal angis og da som angivelse når tiltaket bør gjennomføres. Om ønskelig kan konsekvensen av registret tilstand utdypes nærmere i beskrivelsen av tilstand eller av tiltaket. Konsekvensgrad 1 (KG 1): Små konsekvenser. Restlevetid på mer enn 6 år. Konsekvensgrad 2 (KG 2): Middels store konsekvenser. Restlevetid på 3-5 år Konsekvensgrad 3 (KG 3): Store konsekvenser. Restlevetid på mindre enn 0-2 år. Umiddelbar utbedring. Kostnadsestimater Kostnader angis på de respektive konsekvensgrader som entreprisekostnader iht. NS Det vil si at prosjekteringskostnader, usikkerhet og finansielle kostnader ikke skal medtas. Det skal ikke medtas kostnader for midlertidige ombygninger av bygningsmassen for å gjennomføre tiltaket. Nye forskriftskrav med tilbakevirkende kraft, f.eks. brannsikring, skal kostnadsestimeres. Eventuelle følgekostnader for å gjennomføre tiltaket må medtas. Forskriftskrav som utløses når det skal gjennomføres større rehabiliteringer, f.eks. krav om større luftmengder for mekanisk ventilasjon, skal det ikke estimeres kostnader for. En kort redegjørelse for hva som inngår i kostnadsestimatet (f.eks. rigg og drift, behov for følgearbeider o.l.) må medtas i beskrivelsen av tiltaket. For registreringer der tilstandgraden og/eller konsekvensgraden er 1 eller bedre, skal det ikke estimeres kostnader. Referansenivå Defineres som tilstanden på objektet når det var nytt. Side 6 av 7

7 Utbedring til TG 1 Ambisjonsnivået for utbedring skal tilsvare tilstandsgrad 1 iht. NS Objekter som ikke tilfredsstiller dagens forskriftskrav der disse har tilbakevirkende kraft, unntatt krav som utløses når det skal gjennomføres større rehabiliteringer, skal kostnadsestimeres for oppgradering til TG 1. Rapportering Databasen drofus skal brukes til rapportering. Demo modell ligger på: Brukernavn: emta-testbruker Passord: Stein1 Database: line Side 7 av 7