Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg ALREKSTAD SKOLE

Transkript

1 Prosjekt Oslo/ A i f.m. Arbeidstilsynspålegg ALREKSTAD SKOLE ÅRSTADSGEILEN 25 Februar 2012

2 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT ALREKSTAD SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Tidligere påkostninger og investeringsplaner Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Målinger og resultater - enkel vurdering Kartlegging og tiltak for toalett og dusj v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerabeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 16

3 Side 2 av 16 TILSTANDSRAPPORT ALREKSTAD SKOLE Skolen er helseverngodkjent. Godkjenningen ble gitt i 2002 da skolen het Årstad skole. Det er i forbindelse med denne kartleggingen avdekket et behov for oppgradering av skolen med et kostnadsestimat på kr. 24 mill. Det er ikke avsatt midler i investeringsprogrammet for. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign BKB/PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Bård Klepsland Mariann Andersen Alvheim Svein Davidsen Bente Selvik Cecilie Abrahamsen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 160/687 Adresse: Årstadgeilen 25 Postnr/Sted: 5029 Bergen Byggeår: 1780/1880 BTA: m² Antall etasjer: 4/2 Reguleringsforhold: Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: Ca m 2 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: Ikke kjent Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Hage Bygningens tidligere bruk: Parkeringsforhold: Asfaltert område, størrelse ikke kjent Større påkostninger: Ikke kjent Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 2 og Kl. 1 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Ja Antall elever/brukere 18 Antall ansatte 25 Andre bruksformål - antall pers

4 Side 3 av Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: Bård Klepsland, BKB Punktene: 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 er utfylt med bistand OPAK AS av: en er kontrollert Harald Blytt en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: Tilstandsregistrering med OPAK AS v/siv. Ing. John Morten Kvam, ing. Ola kostnadsestimater Thingelstad og John-Morten Kvam Finn E. Dahl HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS Bård Klepsland kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt Skolen og BBS v/christian Lampe arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb Utlegging/innhenting av Jan-feb BKB sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Svein Davidsen og teknisk personell Arne Valland Følgende verktøy/ måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO

5 Side 4 av 16 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. BKB vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMSområdet. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1-10 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) - Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.

6 Side 5 av 16 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av BKB til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMS-kartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDV-verktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.

7 Kartlegging Kartlegging Tilstandsrapport Bergen kommunale bygg Side 6 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalettog dusjforhold og lærerarbeidsplasser. - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning , , , , ,- BKB VVS , ,- BKB El.kraft , , ,- BKB Automasjon , ,- BKB Andre installasjoner BKB Utendørs , ,- BKB Dok-rapporter-HMS , ,- BKB Brannteknisk , ,- BKB Temperaturtiltak 1) BKB Ventilasjonstiltak 2) BKB Fuktsanering , ,- BKB Radontiltak 3) BKB Belysning 4) BKB Dusj/toaletter 5) ansatte BKB/BBS Lærerarbeidsplasser 6) BKB/BBS Sum eks. mva , , , , ,- Uforutsett 20% , , , , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , , , ,- MVA , , , ,- TOTALT ESTIMAT , , , , ,- Usikkerhet rundt kostnadsestimeringen og nødvendige tiltak gjør at totalestimat er multiplisert med en usikkerhetsfaktor på 1,3 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. 1) 2) 3) 4) 5) 6) Temperaturtiltak; lufterutiner og temperatursenking Ventilasjonstiltak; kostnad til nytt ventilasjonsanlegg inngår i VVS-kostnad Tiltak ifbm. radon vurderes når rapport foreligger Belysning; Kostnad inngår i El.kraft-kostnad OK standard Normen til lærerarbeidsplasser lar seg ikke oppfylle innenfor dagens arealer Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Ansvar Skole Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Skole

8 Side 7 av 16 Bygningsmassen består av to skolebygg oppført i ca og 1880 bestående av hhv. anneks og hovedbygg. I tillegg er det en gammel garasje og et skur (carport) av ukjent alder. Hovedbygget er fundamentert på natursteinsmurer og teglsteinsmurer på faste masser. Bygget er oppført i tre, trolig med gamle reisverksvegger eller grovt bindingsverk. Veggene er utvendig kledt med en enkeltfalset kledning. Takene har saltaksform og er tekket med takstein. Bygget har utbygget loftsetasje. Det er også utbygget kjeller i bygget. Vinduene er av ulik alder og utførelse. Innvendige vegger består for det meste av malte platevegger. Gulvene er belagt med linoleum eller parkett/tregulv. Bygget holder generelt en tilfredsstillende vedlikeholdt stand både innvendig og utvendig, dog med noe behov for periodisk vedlikehold. Det er også behov for en del oppgraderinger for at bygget skal være funksjonelt i forhold til dagens bruk. Hva angår VVS tekniske anlegg er disse av ulik alder og utførlese. Bygget har ikke luftbehandlingsanlegg og sanitærutstyret er av enkel standard. Her er det behov for moderniseringer/oppgraderinger både av VVS- og elektrotekniske anlegg, for å tilfredsstille dagens krav til innemiljø. - Hovedbygg Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Ansvar Bygning , , , ,- BKB VVS ,- BKB El.kraft ,- BKB Automasjon ,- BKB Andre installasjoner Utendørs ,- BKB Dok-rapporter-HMS ,- BKB Sum eks. mva , , , ,- Uforutsett 20% , , , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , , ,- MVA , , , ,- TOTALT ESTIMAT , , , ,-

9 Side 8 av 16 Annekset har ikke kjeller og er fundamentert med betonggulv på grunn. Sokkeletasjen er i mur, mens det er trekonstruksjoner i 2. etasje og i taket. Bygget har tak med saltaksform tekket med takstein, trolig fra Fasaden i 2. etasje er kledt med liggende trepanel, mens sokkelen er pusset og malt murverk. Vinduene er av noe ulik alder og utførelse, men det er mange gamle sprossevinduer med enkelt glass. Invendige flater består av trevegger kledt med plater og panel. Himlingen er platekledt eller panel. Gulvene er belagt med linoleum, fliser og noe med parkett (tre). Heller ikke annekset har noe luftbehandlingsanlegg. Sanitæranleggene er i tilfredsstilllende stand, men enkle. Likeså de elektrotekniske anleggene Annekset framstår i tilfredsstillende vedlikeholdt stand, alder tatt i betraktning. Standarden er imidlertid varierende. Det har vært utført kontinuerlige oppgraderinger av de innvendige lokalene. Det er enkle anlegg som fungerer greit, men standarden er generelt ikke opp mot dagens krav. Det er også her behov for oppgraderinger for bla. å møte dagens krav til innemiljø - Annekset Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Ansvar Bygning , , BKB VVS ,- BKB El.kraft , ,- BKB Automasjon ,- BKB Andre installasjoner Utendørs ,- BKB Dok-rapporter-HMS BKB Sum eks. mva , ,- Uforutsett 20% 7 000, , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , ,- MVA , , ,- TOTALT ESTIMAT , , ,- Garasjen er oppført med natursteinsfundamenter (vegger) og bindingsverk. Garasjen har saltak tekket med takstein fra Tilstanden vurderes som tilfredsstillende. Skuret (carporten) er kun befart utvendig. Den har et saltak tekket med korrugerte stålplater. Det er registrert et visst vedlikeholdsetterslep på bygget og taket anbefales bygget om slik at det står i stil med øvrig bebyggelse. Uteområdene er ikke nærmere vurdert pga. snø og is på befaringstidspunktet.

10 Side 9 av Tidligere påkostninger og investeringsplaner Hovedbygget og Annekset gjennomgikk omfattende rehabiliterings- og oppgraderingsarbeider i 1975 både innvendig og utvendig. Blant annet ble mange av vinduene skiftet til koblede vinduer og taket på hovedbygget ble lagt om med glasert takstein. De elektriske anleggene ble oppgradert i ca Fasadene ble sist malt i 1999, men noe flikkarbeider ble utført i Innvendig har byggene blitt forløpende vedlikeholdt og oppgradert og framstår i generelt tilfredsstillende stand. 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Bygningsmessig (NS3451 2) Bygningsmassen tilhørende består av et hovedbygg, et anneks, en garasje og et skur m/bod. Eiendommen har vernestatus iht. byantikvaren. Byggene antas oppført i perioden med noen senere påbygg. Hovedbygget har fire tellende etasjer og annekset to. Hovedbygget har fundamenter i naturstein og tegl og det samme har annekset, garasjen og skuret. For øvrig er det tre i alle bærende konstruksjoner. 1. etasje i annekset har teglstein i bærende konstruksjoner. Yttervegger består hovedsakelig av liggende panel, men også noe stående på hovedhuset. Vinduene er av ulik alder og utførelse. I annekset er det en del gamle vinduer med enkelt glass og sprosser. Alle byggene har saltak tekket med takstein. På annekset er tekkingen trolig fra 1975 og det har vært noe lekkasjer. Skuret er tekket med korrugerte stålplater. Det vil være behov for periodisk vedlikehold av utvendige fasader. OPAK AS anbefaler at vinduene på hovedbygget skiftes ut. I denne forbindelse anbefales det å vinduene lages mest mulig like de opprinnelige. På annekset anbefales de gamle vinduene oppgradert, mens de av nyere dato skiftes ut til nye med utseende mest mulig like de gamle. Innvendig framstår både hovedbygget og annekset i tilfredsstillende teknisk stand, men det vil være behov for noe periodisk vedlikehold og oppgraderinger i årene framover for å møte nye krav til innemiljø og nye brukerkrav generelt. Innvendig har det pågått, og pågår fremdeles, kontinuerlig vedlikehold og oppgraderinger. Dette vil måtte fortsette også i de kommende årene VVS (NS3451 3) Sanitæranlegg anbefales oppgradert sammen med en oppgradering av det bygningsmessige. Oppvarming skjer via el-ovner hovedsakelig plassert under vinduene. Det er heldekkende sprinkleranlegg i hovedbygget som er gjennomgått og supplert det seneste året. Det er utplassert brannslanger og pulverapparater som kontrolleres årlig, i begge byggene. Hva gjelder luftbehandlingsanlegg er det kun enkle avtrekksystemer i de to byggene. Dette tilfredsstiller ikke dagens krav til inneluft og må derfor oppgraderes.

11 Side 10 av Elektro/automasjon NS og 5) Elektroanleggene er kontinuerlig fornyet fra 1990 og frem til i dag. Disse er forskriftsmessige og i generelt god forfatning. Svakstrøm-, tele- og alarmanleggene vurderes også å være i god stand og må kun tilpasses nye løsninger og bygningsmessige rehabiliteringer/fornyinger de nærmeste årene Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Det er ingen heisinstallasjoner i de to bygningene Utendørs (NS3451 7) Det er anlagt en stor hage rundt eiendommen samt en stor asfaltert plass mellom byggene som benyttes til parkering. Det er en noen støttemurer i tegl. Det er også to store trær på parkeringsplassen som skaper problemer med takrennene og ødelegger asfalten. Det vurderes også å være fare for at de kan skade fundamentene. Disse bør derfor fjernes Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) Generelt Enøk OPAK kjenner ikke til at det er gjennomført noen enøkanalyse av bygningsmassen. OPAK AS har fått opplyst et energiforbruk på hhv. 208 kwh/m 2 pr. år og 177 kwh/m 2 pr. år. Gjennomsnittsforbruket iht. Enovas statistikk ligger på 166 kwh/m 2 pr. år og normtallet for skolebygg er på 152 kwh/m 2 pr. år. Forbruket anses derfor ikke å være unormalt høyt, byggenes alder tatt i betraktning. Pga. byggenes vernestatus vil det være vanskelig å gjennomføre noen energibesparende tiltak hva angår det bygningsmessige. OPAK AS anbefaler likevel at det gjennomføres en enøkanalyse av byggene slik at en får en oversikt over mulige energibesparende tiltak og deres lønnsomhet. Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Det er ikke medtatt noen tiltak for å bedre byggenes egenskaper mht. universell utforming. Dette anses også som meget vanskelig pga. byggets vernestatus og generelle utforming Helse Svømme-/ bade anlegg Ikke relevant. Det er foretatt kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold ved Bedriftshelsetjenesten Miljø Det er ingen kjente forekomster av noen miljøskadelige stoffer som for eksempel asbest, PCB, radon med flere. Det kan imidlertid være klorparafin i vinduer produsert i perioden Sikkerhet Ikke nærmere vurdert.

12 Side 11 av 16 Brann er i relativt god brannteknisk stand, men det er noen branntekniske mangler som må utbedres. I første rekke er dette manglende branntetting av gjennomføringer, for lav brannmotstand på dører og lagring i rømningsveien. Ved er det planlagt oppgradering av brannsikkerhet med oppstart i Brannteknisk utbedring er estimert til kr ,-(netto). De mest omfattende tiltak vil omfatte: Utbedringer av brannceller (vegger, dører, beslag og vinduer) Utvidelse av sprinkleranlegg. Utbedring av rømningsveier Utskiftning av rømningsstiger til stige med ryggbøyle. Branntetting Brannverntegninger oppgraderes (utføres etter oppgradering bygg) Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Ikke relevant. 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger ifm. pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men BKB ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen:

13 Side 12 av Inneklimalogging(CO 2, temp og RF) v/cytox AS Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Rom- nummer 3(102) Klasserom Hoved-bygg 1.etg. 4(103) Klasserom Hoved-bygg 1.etg 5(204) Klasserom Bygg 2 1.etg Arbeids-rom Hoved-bygg Plan loft Arbeids-rom Hoved-bygg Plan loft Personbelastning ikke oppgitt Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 956/ / / / / 630 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Temp Temp (RF) Temp (RF) CO 2 Temp (RF) CO 2 Temp (RF) Anbefalte tiltak (bedret luftskifte) temperatursenking temperatursenking temperatursenking bedret luftskifte, temperatursenking bedret luftskifte, temperatursenking De undersøkte rommene har hatt en relativ lav personbelastning i måleperioden, men som i utgangspunktet skal representere en "normalsituasjon" for rommene. Likevel er preges romluften tydelig av den bruk som har vært, og da spesielt ved relativt høye CO2-nivåer for rommene 3, 4-6-7, og , samt ved relativt høye romtemperaturer. Årsak er jevnt over et mangelfullt luftskifte. En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte. rapport av fra Cytox AS.

14 Side 13 av Fuktregistrering v/cytox AS Rom- nummer Arbeids-rom Hoved-bygg Plan loft 203 og 204 Toalettrom Bygg 2 Plan underetasje 202 Gang Bygg 2 Plan underetasje 212 Vektrom Bygg 2 Plan underetasje 211 Maling Bygg 2 Plan 1 etg. Rom s.ø. hjørne Bygg 2 Plan 1 etg. Registrert forhøyede fuktverdier Nei Ja Ja Ja Nei Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Vinduer gavlvegg/ fuktmerker, fuktskader i innramming og tilsetninger Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser, muggsopputvikling Takbjelke/ løs maling, dryppmerker Vindu/væte og begrenset muggsopputvikling Utette vinduer Kapillært opptrekk av vann fra grunn/ vanninntrenging gjennom utett yttervegg Kapillært opptrekk av vann fra grunn/ vanninntrenging gjennom utett yttervegg Kapillært opptrekk av vann fra grunn/ vanninntrenging gjennom utett yttervegg tidligere taklekkasje Utett vindu Vinduer har lekket inn vann med påfølgende typiske fuktmerker- og skader i innramming for glass og for karmer og tilsetninger. Utbedringer består i praksis av nye vinduer fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, fuktsikring av yttervegg fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, fuktsikring av yttervegg fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, fuktsikring av yttervegg (skrape av skadet maling, ny overflatebehandling (maling)) Utbedringer består i praksis av nytt vindu Omfanget og lokasjon for fuktmålingene er vurdert utfra det som visuelt er registrert ved flere besiktigelser av skolen. Målingene er primært foretatt i områder hvor det er vurdert som sannsynlig å finne forhøyede fuktnivåer. Undersøkelsene må ikke sees på som fullstendige i forhold til alle skolens arealer. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS Radon Sporfilmer lagt ut i musikkrom (kjeller), klasserom (1. etg.) i hovedbygg og bordtennisrom (kjeller) og klasserom i annekset. Sporfilmene må ligge minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes bli ettersendt.

15 Side 14 av Lysmålinger v/ Pettersson og Gjellesvik AS Ingen målinger foretatt. I følge omviser er det ingen klager på innelyset i noen av byggene. Eventuelle målinger gjøres av annen operatør som fremgår nedenfor: Tavlearmaturer: Klasserom: Arbeidsrom: Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Belysning av skrivetavler er for lav. Se tiltak tabell Generelt god allmennbelysning. Arbeidsområde er generelt lav. I tillegg er det en del reoler som skygger for taklyset. Se tiltak tabell Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 15 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til ,- eks.mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift lysrør og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Estimat eks. mva 07 (2C) Sfo bygg kl. rom 9 stk à 2x36W nedhengt Bra belysning. Noe lav på tavle. Ok lysjevnhet >0,5 Vinkle tavlearmaturer ,- 15 brakke kl. rom 23 base sør kl. rom 113 vest fløy kl. rom 115 arb. rom 123 Hoved bygg kl. rom 9 stk à2x28w 24 stk à 2x35W 9 stk à 3x36W 4 stk à 1x36W 16 stk à 2x36W 4 stk à 2x18 9 stk à 2x35W Bra belysning, bare smartboardtavle. Ok lysjevnhet>0,5 Bra belysning. Lav belysning på tavle Ok lysjevnhet>0,5 Bra belysning Lav belysning på tavle Ok lysjevnhet>0,5 Lav belysning på arbeidsplasser. Vanskelig å belyse pga bokreoler Bra belysning Lav belysning på tavle Ok lysjevnhet>0,5 Ingen tiltak 0,- Montere tavlearmaturer 4 000,- Rengjøre armaturer Flytte tavlearmatur Rengjøre armaturer Montere bordlamper Montere 3 stk tavlearmaturer 4 000, , , Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Det er i rapport fra 1999 ikke avdekket forekomster av asbest i noen av byggene Mugg/ sopprapporter Det foreligger ingen rapporter fra tidligere PCB Det foreligger ingen rapporter fra tidligere Annet Det kan være forekomster av klorparafiner i vinduer fra perioden Disse må i så fall behandles som spesialavfall iht. forskrift fra Klima og forurensningsdirektoratet.

16 Side 15 av Kartlegging og tiltak for toalett og dusj v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Alrekstad (1790) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 5.75 OK forhold. Sambruk. 3 OK standard, 1 bør fornyes. Dusjer Skole Byggeår Alrekstad (1790) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 23 1 bad med dusj og toalett. Sambruk. 1 dusjrom med 3 dusjer og garderobe. 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerabeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Alrekstad (1790) Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 2.9 Arealstørrelse: Må økes ved helseverngodkjenning av skolen. Viktige miljøfaktorer: Vurdert middels på ventilasjon, dårlig tilgang på møterom/stillerom, mye støy, dårlig belysning. Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst under. Vurdering: Miljøfaktorene må vurderes. I antall m 2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m 2 til 6 m 2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b.

17 Side 16 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet Vedlegg 1. Tilstandsrapport med kostnad 2. IK-Bygg 3. Fotoserie 4. Situasjonsplan med byggbenevnelse 5. Cytoxrapport 6. P&G lysmålinger 7. Asbest 8. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten