Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Vi skl svre på spørsmål som dette: Hv etyr det t noe er smfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på smfunnsøkonomisk og edriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning mellom effektivitet og fordeling? Når et lnd åpner for fri hndel er det vinnere og tpere i lndet hvordn kn vi vite om nettoeffekten er positiv? Sktter og vgifter skper en kile mellom den pris kjøper etler og den pris selger får hvorfor kn dette lede til ineffektivitet? Og hvorfor kn det noen gnger lede til økt smfunnsøkonomisk effektivitet som ved miljøvgifter? Både kjøpere og selgere tjener på susidier. Hvorfor gir det likevel lvere smfunnsøkonomisk overskudd? Leseveiledning : Læreok kp.7 og 9 + dette nottet å forelesningen: Vise hv produsentoverskudd (O), konsumentoverskudd (KO) og smfunnsøkonomisk overskudd (SO) er. Forklre kriterier for effektivitet mrginletrktninger (fr side 5 i dette nottet) Eksempler og oppgver: Sktt, hndelsrestriksjoner, 1

Hv etyr smfunnsøkonomisk effektivitet? 1. roduserer med minst mulig ruk v ressurser 2. roduserer optiml mengder v ulike vrer og tjenester 3. Fordele godene etter etlingsvillighet. Hvis ikke 1-3 er oppfylt kn vi gjøre endringer slik t minst én får det edre uten t noen får det verre. En slik endring klles en «reto-foredring». Når vi hr gjort lle slike endringer er llokeringen reto-optiml «reto-efficient» - læreok s.180), det vil si t ingen kn få det edre uten t minst én får det verre. Å finne en reto-optiml llokering inneærer å gjøre smfunnsøkonomisk overskudd (SO) størst mulig: SO = Smlet etlingsvillighet smlede kostnder Uten susidier eller vgifter (sktter) er Smfunnsøkonomisk overskudd lik summen v konsumentoverskudd (KO) og produsentoverskudd (O). Konsumentoverskudd (KO) = etlingsvillighet for et kvntum minus fktisk etling. Mnkiw&Tylor s. 170-175 rodusentoverskudd (O) = Inntekter () minus kostndene ved å produsere. M&T s.176-179 Smfunnsøkonomisk overskudd (SO): M&T s. 179-183 Kort forklring på KO, O og SO på de neste sidene.. 2

Konsumentoverskudd se figur 1 Konsumentoverskudd for et kvntum er det konsumentene er villige til å etle for dette kvntumet, relet cde, minus hv de fktisk etler, relet de (som er lik ) Konsumentoverskuddet lir ltså det skrverte relet cd. c d e Figur 1 3

rodusentoverskudd se figur 2 = Det produsentene får etlt for å produsere, relet cde (som er lik ), minus hv det koster å produsere. c d e Figur 2 Kostndene ved å produsere er lik relet de, det vil si relet under MC-kurven fr 0 til (For de som hr lært integrsjon: Integrlet v mrginlkostndene fr 0 til ). Forklring: Høyden på MC-kurven viser kostnden ved å produsere «en enhet til». Når vi legger smmen mrginlkostnden for lle enhetene får vi relet under kurven. rodusentoverskuddet lir ltså det skrverte relet cd. 4

Smfunnsøkonomisk overskudd se figur 3 og 4 Smfunnsøkonomisk overskudd (SO) for et kvntum er kjøpernes etlingsvillighet for kvntumet minus kostndene ved å produsere kvntumet. De skrverte relene på figur 3 og 4 under er SO for henholdsvis og. T E Figur 3 T E Figur 4 5

Stoffet nedenfor er ikke eksplisitt forklrt i læreok men er en hjelp til å forstå smfunnsøkonomiske vurderinger under temer som Eksterne virkninger og Mrkedsmkt. Læreok nevner etingelsene ovenfor indirekte på side 180-182. Betingelser for en effektiv dvs. reto-optiml- llokering: 1. Mrginlkostnden ved å produsere en vre (tjeneste) må være den smme for lle produsentene. Hvis produsent A hr høyere mrginlkostnder enn B kn mn produsere smme kvntum med lvere kostnder (mindre ressursruk) ved å overføre produksjon fr A til B inntil mrginlkostndene er den smme for egge. å figur 5 ser vi på hvordn en gitt produksjonsmengde skl fordeles på to edrifter, A og B, slik t produseres til lvest mulig kostnder. Kostndene er minimert når mrginlkostndene er like - dvs. når A produserer A og B produserer B. Dersom fordeles på en nnen måte er det mulig å spre kostnder: Ant for eksempel t A og B skulle produsere like mye, dvs. /2 hver. Vi ser v figuren t d er mrginlkostndene høyere i B enn i A. Ved å flytte mengden fr B til A vil A s kostnder øke med de, men dette er mindre enn kostndsesprelsen cde i B. Reduksjonen i kostnder ved å flytte fr B til A er ltså cd. MK B d MK A ½ e ½ A B Figur 5 (rodusert kvntum i A, A, måles fr venstre hjørne mot høyre, og B s kvntum, B, fr høyre hjørne mot venstre. Vi må lltid h A + B = ) 6

2. Mrginl etlingsvillighet for en vre målt i enheter v den ndre vren må være den smme for lle konsumentene = Alle muligheter for gjensidig fordelktig ytte må være utnyttet. Eksempel: To stmmer, A og B. A hr mye nøtter og få spyd omvendt for B. L MBV NS være mrginl etlingsvillighet for 1 kg nøtter, målt i ntll spyd Ant t MBV NS er lik 1 for A og 4 for B. D vil egge tjene på t A ytter ort nøtter mot spyd til en pris pr kg nøtter på mellom 1 og 4 spyd (reto-foredring) Etter hvert som A får flere spyd og færre nøtter og omvendt for B - vil MBV NS øke for A og vt for B. Når de er like er det ikke noe å tjene på å ytte mer. 3. Mrginl etlingsvillighet (MBV) for en vre må være lik mrginlkostnden (MK) ved å produsere vren Hvis MBV>MK er noen villige til å etle mer for én enhet mer v vren enn hv det koster å produsere én enhet mer og d kn minst en få det edre ved t produksjonen økes. Dersom det ikke er mrkedssvikt (eksterne virkninger for eksempel) er MBV=MK i en mrkedslikevekt uten inngrep, susidier eller sktter. å figur 6 ser vi t dersom vi produserer et kvntum til venstre for mrkedslikevekten er MBV>MK. Det vil si t kjøperne er villige til å etle mer for én enhet mer enn hv det koster å produsere én enhet mer. D er det smfunnsøkonomisk optimlt å øke produksjonen: Smfunnsøkonomisk overskudd øker med det skrverte relet når vi øker kvntum fr til : Betlingsvilligheten for økningen i er relet cde, mens de økte kostndene er de. c T d e E Figur 6 7

Et mrked med fullkommen konkurrnse leder til t 1-4 lir oppfylt, dvs. mrkedet gir en effektiv llokering. Hvorfor? Betingelse 1: Siden lle produsentene står overfor smme produktpris p vil hver v dem tilpsse seg slik t p=mk, og dermed lir MK den smme for lle produsentene. Betingelse 2: Hver konsument vil kjøpe mer v vre 1 så lenge de hr en mrginl etlingsvillighet som overstiger prisen p, dvs. de vil velge en mengde v vren slik t MBV = p. Siden lle konsumentene står overfor smme pris på vre 1, p 1, vil MBV være den smme for lle konsumentene. En nnen måte å si det smme på: Det vi hr klt mrginl etlingsvillighet (MBV) er det smme som Mrginl Rte of Sustitution (MRS). Hver konsument vil velge en kominsjon vre 1 og 2 som er slik t MRS 12 = p 1 /p 2, dvs for vre 1 (målt i enheter v vre 2) er lik pris på vre 1 (målt i enheter v vre 2). Siden lle konsumentene står overfor smme prisforhold, p 1 /p 2, vil MRS 12 være den smme for lle konsumentene. Betingelse 3: Mrkedslikevekt: rodusentene tilpsser seg slik t MK = p. Konsumentene tilpsser seg slik t MBV = p. Dette gir: MK = MBV = p. Alle ktørene står overfor de smme prisene. Dersom ulike ktører står overfor ulike priser holder ikke lle etingelsene lenger. 8

Effektivitet og fordeling Effektivitet er ikke noe mål i seg selv men er et middel til å øke innyggernes velferd. I noen tilfeller er det en vveining mellom effektivitet og fordeling. A s velferd c B s velferd Figur 2 Den uede kurven på figur 2 er en såklt «reto-frontier»: Alle punkter lngs kurven er reto-optimle, dvs. det ikke mulig å øke A s velferd uten t B s velferd går ned og vice vers. I ethvert punkt på kurven er produksjon og llokering v produksjonen effektiv, dvs. etingelse 1-3 er oppfylt. Omfordelingspolitikk som sktter kn lede til et punkt innfor kurven, som punkt. I dette punktet er det ineffektivitet, dvs. en eller flere v etingelsene 1-3 er ikke oppfylt. Vi kn vurdere som en smfunnsøkonomisk edre løsning enn, selv om hr effektiv produksjon og llokering mens ikke hr det. Både A og B ville foretrekke c frmfor, men c kn være uoppnåelig med tilgjengelig omfordelingspolitikk 9