snekkerverkstedet, leke med legoklosser, magnetklosser eller bare sette oss ned i lesekroken og kose oss med en bok. Her finnes det gode muligheter

Like dokumenter
Generell informasjon og retningslinjer for rommet

Generell informasjon og retningslinjer for rommet. Hva finnes av materiale her? Hva kan barna oppleve/erfare i rommet?

ROMPLAN. Generell informasjon og retningslinjer for rommet. Hva finnes av materiale her? Hva kan barna oppleve/erfare i rommet?

Kommunikasjon, språk og tekst

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Kropp, bevegelse og helse

Tronstua barnehage

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Progresjonsplan fagområder

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, Hei alle sammen!

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kommunikasjon Språk Tekst

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Årsplan for Trollebo 2016/2017

EVALUERING SØLJE SEPTEMBER 2010:

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Barnehagens progresjonsplan

Evaluering av årsplanen til Salutten

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Månedsbrev for august på Toddlerne

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Plan for Vestavind høsten/vår

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Progresjonsplan Trollungene

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Månedsbrev for januar på Toddlerne

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Meg selv og de andre

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

ÅRSPLAN, SPESIELL DEL 2

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Halvårsplan. For. Tyrihans

Hvordan jobber vi på avdelingen:

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Månedsbrev for Askeladden - November

Periodeplan for ekornbarna august og september 2016

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

MARS PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet

Fladbyseter barnehage 2015

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Småstein posten. November 2015

Månedsbrev for februar på Toddlerne

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

ALLE FÅR SITTE PÅ PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

Røren barnehage Hei, her kommer månedsbrevet for oktober

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Transkript:

ROMPLAN Rom: Torget Mål: Gode samspill og vennskap. Konstruksjonslek. IKT og bøker. Rom for frilek/voksenstyrt lek. Samlinger og bursdagsfeiringer Fløy: Vigeland Periode: januar-juli 2017 Generell informasjon og retningslinjer for rommet Dette rommet synes vi er kjempespennende. Her kan vi leke masse og bruker mye av tiden vår. Her får vi mange anledninger for både frilek og voksenstyrt lek. I leken lærer vi utrolig masse, både innenfor sosial kompetanse, språk og kognitiv utvikling. Vi tester ut erfaringer og opplevelser når vi leker, og derfor er det så viktig at ikke de voksne styrer alt vi gjør, men at vi selv får ta initiativ og bruke vår medbestemmelse. På torget kan vi bestemme på egen hånd hva vi har lyst til å gjøre og vi lærer oss mange sosiale regler som å vente på tur, dele og samarbeide. Vi lærer oss å være venner og leke sammen. Noe utstyr og leker kan vi hente selv og andre leker trenger vi hjelp fra en voksen for å rekke. Det er mest fordi ikke alle leker passer like godt for begge aldersgrupper. Små biler kan for eksempel være litt skummelt for de yngste barna som stort sett utforsker ting med munnen. Rammeplanen sier at barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Det må vi gjøre på torget som i alle andre rom på fløyen. Her møtes to aldersgrupper som har ulike behov og er på forskjellige steder i utviklingen. På torget har vi også samling med 2-åringene hver dag. Da synger vi sammen, snakker sammen eller hører på eventyr. Samlingen er noe vi gleder oss til hver dag, og den gir oss gruppetilhørighet og felles opplevelser. Her feirer vi også bursdager, som er stor stas! Det er moro og litt rart å skulle få så masse oppmerksomhet på en gang! Rommet er også mye i endring ettersom vi stadig trenger nye utfordringer eller nye kroker å leke i. Både materiale og lekekrokene blir endret med jevne mellomrom. Hva finnes av materiale her? Storskjerm til visning av bilder, filmer og musikkvideoer Konstruksjonsmateriale, byggeklosser i ulike størrelser, farger, former og materiale Biler, båter, fly etc. Bilbaner med tunnelrør Togbaner og tog Duplo Magnetbyggesett Speil Lesekrok med lys og bøker Snekkerverksted med skruer, hammer, spiker, sag, skrujern, spiker osv i plast og tre Madrasser Lysbord Hva kan barna oppleve/erfare i rommet? I Rammeplan står det at: Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner. Her er det skapt et miljø som oppfyller akkurat dette. Her kan vi gjøre så mye. Vi kan velge mellom mange ulike leker, om vi vil leke med for eksempel biler, tog, dyr, skru litt i

snekkerverkstedet, leke med legoklosser, magnetklosser eller bare sette oss ned i lesekroken og kose oss med en bok. Her finnes det gode muligheter for frilek ettersom vi har mye tumleplass og varierte leker og vi får mulighet til å velge hva vi har lyst til å gjøre. Noen ganger trenger vi bare sette oss på et ledig fang og lade batteriene. Vi er fremdeles veldig glad i å bruke kroppen vår når vi leker, så de voksne har tatt noen madrasser inn på torget, slik at vi har muligheten til å hoppe og løpe litt også her! På storskjermen kan vi se på en film, høre på musikk og se på musikkvideoer, eller la lys, farger og bevegelse fra skjermen inspirere oss til bevegelse og dans. Barna skal få erfare hvordan teknikk kan brukes i hverdagslivet. De skal få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Hva er den voksne sin rolle i rommet? Når vi er små er det alltid fint å ha en voksen i nærheten. Da føler vi oss trygge og tør å prøve nye ting. Vi liker å få et smil og en oppmuntring når vi mestrer noe, og det er fint når den voksne klapper litt for oss. Noen ganger trenger vi kanskje litt hjelp eller trøst eller en hånd å holde i. Andre ganger trenger vi bare å slappe av på et fang. Det er aldri lang vei til et fang, for de voksne sitter alltid på gulvet der vi er. Det er bra når de voksne følger med på behovene våre og ser når det er på tide å ta fram noe nytt eller sette i gang en aktivitet. Vi som er små barn snakker på ulike måter, både gjennom kroppsspråk, mimikk, lyder og etterhvert med ord og setninger. Det føles så godt når den voksne klarer å forstå meg uansett hvilket språk jeg snakker. På torget skjer det veldig mye. Vi leker og beveger oss rundt i rommet og det skjer at det oppstår konflikter oss i mellom, kanskje særlig når flere vil leke med de samme tingene. Da er det godt at ha en voksen i nærheten som kan hjelpe oss med å løse konflikter eller komme frem til en løsning som alle er fornøyd med. Ettersom vi blir større klarer vi kanskje å ordne opp uten hjelp fra en voksen også Det er mye læring i å skulle leke sammen! Hvilke fagområder ligger til grunn? Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Fremdriftsplan Vi stoler på at de voksne følger med på våre interesser og behov og at de gjør endringer i rommet i forhold til disse observasjonene. Behovene våre kan endre seg fort i takt med den raske utviklingen vår, så da trenger vi plutselig nye utfordringer. Torget er et rom som er spennende og aktuelt for alle barn, da det er et variert tilbud her. Vi er heldige i barnehagen vår som har så god plass til å utfolde oss på så mange måter! Vi som er 2-åringer og bruker denne delen av fløyen aller mest, bruker mer og mer språket når vi kommuniserer med hverandre, også når vi leker. Når vi leker sammen utvikler vi den sosiale kompetansen vår hele tiden. Vi lærer oss å vente på tur, dele, være gode med hverandre, inkludere hverandre, si unnskyld og hjelpe. Det kan være vanskelig, men alle disse egenskapene utvikler vi oss på gjennom leken på Torget og ellers i barnehagen. Vi har dette året et spesielt fokus på vennskap og sosial kompetanse, noe vi kan merke både i samlingene, hverdagssituasjoner og tilgjengelig litteratur. Progresjon Det er forskjellig hvordan vi som er 1 år og 2 år bruker rommet. Her er det gode muligheter for at de største barna kan være rollemodeller for de minste. Noen av barna øver seg for eksempel på å gå eller sette sammen legoklosser, og her er det mange forbilder å strekke seg etter. 1-åringene og 2-åringene kan møtes i lek her, og vi utvikler oss mye i forhold til både

lek og sosialt samspill. Vi lærer mye av å se på hverandre! Gjennom alt vi gjør her har vi gode anledninger til å skape positive relasjoner.

ROMPLAN Rom: Rolleleksrommet Mål: Rollelek og fantasi. Språklig og sosialt samspill. Utkledning Fløy: Vigeland Periode: Januar-juli 2017 Generell informasjon og retningslinjer for rommet På rolleleksrommet skjer det mye spennende. Her prøver vi ut opplevelser og erfaringer fra dagliglivet når vi leker og vi får muligheten til å utvikle forståelsen vår av egen og andres roller og perspektiv. Kanskje jeg vil prøve å være mamma som skal gå på jobben eller pappa som skal handle i butikken. Eller jeg vil mate babyen min og synge go-nattsang for den etterpå. Vi kan prøve ut ord og setninger som vi hører de voksne sier. Det er sånn vi utvikler språket og ordforrådet vårt! Mye av materialene er tilgjengelige for oss hele tiden, mens noe står oppå hyller eller inni skap, som vi kan be de voksne ta ned til oss. Inne på rolleleksrommet skal det bare være 4 barn om gangen når vi leker. Det er fordi at hvis det blir for mange barn her, så blir det lettere konflikter og uro. Leken blir bedre når vi får ro og ikke er for mange. Men vi pleier å være veldig flinke til å vente på tur! Hva finnes av materiale her? Utkledningstøy, hatter og sko Puter og tepper Vogner og dukkeseng Dukker, dukkeklær, bleier, tåteflaske etc. Bord og stoler Redskap knyttet til kjøkken som bestikk, fat, røreredskap, kopper, frukt, kaker, sandwicher med borrelås etc. Bilder til inspirasjon og samtale på veggene Frisørutstyr Hva kan barna oppleve/erfare i rommet? Det er spennende å leke ulike roller og late som om vi er en annen enn vi er. Her kan vi leke masse spennende rollelek, vi kan f. eks. late som vi er en familie, vi kan late som vi lager mat, vi kan synge nattasang for babyen og pakke den inn under et teppe, vi kan late som vi handler og vi kan late som vi er frisører eller være den som går til frisøren. Fantasien vår setter grensene! Her får vi veldig god mulighet for å utvikle sosial kompetanse og skape gode relasjoner gjennom samtaler og lek. Og så kan vi jo ta på oss forskjellige hatter og sko, noe som er kjempegøy i seg selv! I følge Rammeplanen lærer og utvikler barn en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Hva er den voksne sin rolle i rommet? Når vi er små er det alltid fint å ha en voksen i nærheten. Da føler jeg meg trygg. Noen ganger har jeg bare lyst til å se på og da kan det være fint å sitte på den voksne sin fang og observere. Noen ganger er det også fint hvis den voksne deltar litt i leken, lager mat eller går i butikken sammen med oss, mens andre ganger liker vi å leke uten en voksen! Når vi leker med utkledningstøyet kan det hende at vi trenger hjelp til å kle på oss, så da er det fint at en voksen er i nærheten. De voksne må også være flinke til å dokumentere, finne ut hva som interesser oss og tilby oss nye spennende materialer og tilføre nye elementer til rommet. Hvilke fagområder ligger til grunn? Kommunikasjon, språk og tekst

Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Fremdriftsplan På høsten bruker de voksne mye tid på å observere hvordan vi bruker rommet. Det gjør de fordi de vil at rommet skal være tilpasset til oss som bruker det, og at det skal være omgivelser som er inspirerende og spennende for oss som leker der. Kanskje de trenger å gjøre noen endringer? Allerede har vi denne høsten fått nye utkledningstøy i form av hatter og sko. Med høye hæler og greier! Vi skal også få inspirasjon til leken ved hjelp av bilder og dokumentasjoner på veggene, så dette skal de voksne jobbe med fremover. I tillegg er samspillet og den sosiale utviklingen i fokus på rolleleksrommet, og siden vi bare er 4 barn som leker her samtidig så ligger det godt til rette for samtaler og god lek. Progresjon Det er forskjellig hvordan vi som er 1 år og 2 år bruker rommet. Her er det gode muligheter for at de største barna kan være rollemodeller for de minste. De eldste barna har fått mer erfaring med å leke rollelek. Her kan man se stor forskjell på utvikling i forhold til lek. 2 åringene leker mer og mer i roller og direkte sammen med hverandre, mens 1 åringene observerer og utforsker de forskjellige materialene. Her er det mange forbilder å strekke seg etter. Barn lærer mye av å se på hverandre! Gjennom alt vi gjør her har vi gode anledninger til å skape positive relasjoner. ROMPLAN Rom: Språkrommet

Mål for rommet: Språkutvikling og kommunikasjon. Logisk tenkning. Hyggelige og sosiale måltider og feiringer. Fløy: Vigeland Periode: Januar-juli 2017 Generell informasjon og retningslinjer for rommet I dette rommet er det mye som foregår. 2-åringene har alle måltidene sine her og i tillegg har vi ofte små grupper her inne. Når vi har grupper er vi som oftest ikke flere enn 4 barn. Det betyr at vi kan få ro og det er lettere å konsentrere seg om det vi holder på med. Det er mye forskjellig materiale her. Noen ting kan vi hente frem selv, sånn som bøker og permene våre med bilder av oss selv i forskjellige situasjoner og aktiviteter i barnehagen. Andre ting ligger i voksenhøyde sånn at de voksne hjelper oss å hente det frem. Vi liker å få være med å bestemme hva vi har lyst å gjøre. Det står faktisk i Rammeplanen at livet i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Det kan for eksempel bety at vi får være med å ta bestemmelser, gjøre valg og ha innflytelse på vår egen barnehagehverdag. Det er forresten lurt at vi ikke tar ned alt for mye på en gang, for da er det lett å bli litt forvirret og kanskje få lyst å gjøre alt på en gang Og DET er jo ikke så lett å få til! Hva finnes av materiale her? Barnas permer Bøker Puslespill Ulike spill Perler i ulike fasonger og farger Sorterings- og kategoriseringsmateriale Konkreter til eventyr, historier og sanger Bokstaver og tall Lydbøker Hva kan barna oppleve/erfare i rommet? Hele tiden og gjennom hele dagen kommuniserer vi, både oss barna imellom, de voksne seg imellom og selvfølgelig er det masse barn- og voksenkommunikasjon. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold står det i Rammeplanen. Gjennom å pusle, spille spill eller perle med ulike farger og former kan vi utvide ordforrådet vårt og lære nye ord og begreper. Når vi spiser og snakker sammen rundt måltidet får vi øve oss på å lytte og gi respons, både verbalt og nonverbalt. Det er jo veldig ulikt hvor langt vi har kommet i språkutviklingen. Da er det fint at vi hele tiden blir utsatt for språkstimulering i barnehagen. Når vi ser tall og bokstaver på veggen eller i bøker får vi allerede som små barn mulighet til å undre oss over og bli fortrolige med disse rare symbolene som vi helt sikkert kommer til å tolke og forstå bedre når vi blir litt større. På språkrommet har vi også perler og sorteringssett som vi kan bruke til å sammenlikne, sortere og sette sammen like farger, former eller kategorier. Det hjelper oss å utvikle logisk tekning. I språkrommet feirer vi også bursdager og andre fester, og da hender det vi får smake på spennende mat, frukt eller kanskje holde en ispinne for første gang. Hva er den voksne sin rolle i rommet? Siden vi er små barn og holder på å lære oss det norske språket og bli flinke på kommunikasjon er det viktig at vi har noen gode språkmodeller. Det beste er hvis de voksne klarer å snakke rolig, sakte, tydelig og kanskje ikke lage altfor lange setninger. Og så er det lurt at vi ikke snakker i munnen på hverandre. Da er det så vanskelig å høre hva som blir

sagt. På måltidene er hele 2-årsgruppa samlet på språkrommet og da er det viktig at vi øver oss på stemmebruken. Da trenger vi voksne som er gode forbilder og som snakker med oss på en rolig og fin måte. Vi liker godt når de voksne tar seg tid til å forklare eller sette ord på det som ikke vi klarer å si selv. Vi prøver jo hele tiden å si nye ord eller prøve oss på setninger med flere ord. Da er det fint hvis den voksne viser forståelse for hva jeg sier selv om det kanskje ikke er helt grammatisk riktig. Kanskje den voksne kan bekrefte eller fullføre det jeg sa ved å gjenta det på rett måte? For eksempel når vi spiser frukt og jeg peker på eplet og sier PISE EPPE så kan den voksne si; Ja, nå spiser vi eple. Da er det lettere for meg å gjenta og øve meg videre. Hvilke fagområder ligger til grunn? Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Nærmiljø og samfunn Fremdriftsplan Språkrommet er i bruk hver eneste dag. 2-åringene spiser alle sine måltider her og vi bruker også rommet til å ha grupper i. Da er det mye forskjellige aktiviteter som foregår. Fokuset er stadig på kommunikasjon og godt samspill mellom barn og barn/voksne. Det er jo så fint når vi får ro og tid til å snakke sammen og kjenne at vi utvikler språket vårt litt og litt for hver dag. Språket skal jo bli vårt redskap til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og til å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Det står det i Rammeplanen at barnehagen skal legge til rette for at vi får utvikle oss på. På språkrommet er det veldig spennende med alt materialet som gir oss utfordringer på begrepsapparat, logisk tekning, sortering og sammenlikning. Vi har mye spill og perler og andre ting som vi kan ta ned, og vi vil nok få prøve enda flere nye ting etterhvert som vi blir enda litt større. Progresjon Vi som er så små bruker jo ikke bare det verbale språket til å uttrykke oss med ennå. Det går kanskje vel så mye i nonverbal kommunikasjon. Derfor er det så viktig at vi omgir oss med gode språklige rollemodeller sånn at vi sakte men sikkert bygger opp språket vårt. Vi lærer av hverandre. Noen ganger er det 2-åringen som kan bidra til at 1-åringen lærer et nytt ord og noen ganger hjelper de voksne oss å sette ord på det vi ikke får til selv ennå. Uansett så er det godt når vi har fokus på et positivt samspill. På hyllene i språkrommet er det noen leker som passer best til de små barna og noen som passer best til de som er litt større. Det er for eksempel kanskje ikke så lurt at en som nettopp har fylt 1 år leker med de minste perlene. Men 1-åringen kan ha stor glede av å mestre et puslespill med kun en rød, en blå og en grønn brikke. Og så kan det være veldig moro og gi stor mestringsfølelse for vi som er 2 år å sortere røde kameler oppi en rød skål, og lilla biler i en lilla skål. Kanskje vi lærer oss å si rød kamel i samme slengen?