Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksdokumentene til sak RS 2015/6 «Oppdatering av tabeller etter KOSTRA 2014» vil bli ettersendt i en oppdatert versjon av innkallingen i neste uke. Saksdokumentene til sak PS 2015/20 «Fritakssøknad etter hasteparagrafen» vil bli ettersendt i en oppdatert versjon av innkallingen på fredag. I forkant av møtet vil representanter fra Frivilligsentralen orientere om virksomheten og presentere «smakebiter» fra denne. Formannskapets møte settes umiddelbart etterpå. Side1

Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/16 PS 2015/17 PS 2015/18 PS 2015/19 RS 2015/5 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Oppsigelsessakene - økonomiske konsekvenser for kommunen - muntlig orientering RS 2015/6 Oppdatering av tabeller etter KOSTRA 2014 PS 2015/20 Fritakssøknad etter hasteparagrafen PS 2015/21 Økonomirapport pr. februar 2015/761 PS 2015/22 Leirraset ved Refne brl. 23.02.14 - kommunens refusjonskrav etter naturskadelovens 24 mot eier - NVE's distiktsandel/egenandel i utbedrings-sikringstiltaket. 2014/1918 PS 2015/23 Halden bad - fremtidig behov for området. 2015/1094 Side nr. Thor Edquist Ordfører Side2

PS2015/16Godkjenningavinnkalling PS2015/17Godkjenningavsaksliste PS2015/18Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

PS2015/19Referatsaker RS2015/5Oppsigelsessakene-økonomiskekonsekvenserforkommunenmuntligorientering RS2015/6OppdateringavtabelleretterKOSTRA2014 PS2015/20Fritakssøknadetterhasteparagrafen Side4

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2015/761-2 16.03.2015 Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/21 26.03.2015 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for næring og eiendom Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. februar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Rådmannen fremlegger en tallmessig prognose i balanse ved utgangen av året etter to måneders drift. Kommunalavdelingene og deres drift prognostiseres totalt sett i balanse. Prognosen er heftet med usikkerhet, spesielt knyttet til effekt av nedbemanning innenfor helse og omsorg og lavere vekst i skatteinngangen enn budsjettert. Side5

I prognosen pr. februar er det mindre avvik i de ulike kommunalavdelingene. Det er iverksatt flere tiltak, spesielt innenfor undervisning og oppvekst. Når det gjelder etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2014, legges kommunens pensjonsutgifter knyttet til barnehagenes ansatte til grunn. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter reduseres til lovpålagt minimum. Innenfor kommunalavdeling helse og omsorg møtes en utsatt økonomisk effekt av oppsigelsene med ulike tiltak for å øke inntektene. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene for de oppsagte medarbeiderne og venter på rettens avgjørelse i forhold til dette. Fellesinntekter prognostiseres totalt sett i balanse, noe som er forbundet med en betydelig grad av usikkerhet. Skatteinngangen på landsbasis i januar hadde en vekst fra tilsvarende periode i fjor på 1,6 % mot budsjettert 5,0 %. Dersom den lave veksten vedvarer må skatteinntekter og utjevning nedjusteres med om lag 25 mill. kr. Det er få dager til skatteinngangen pr. mars offentliggjøres, og etter en analyse av denne vil rådmannen vurdere behovet for nedjustering av skatteanslaget. Usikkerheten i forhold til den lave skatteveksten har ført til at arbeid med tiltak er påbegynt. De raske effektene av tiltak nevnt i Agenda Kaupang rapporten er satt i verk i budsjett 2015. Tiltak det arbeides med nå er større strukturelle tiltak som nevnt i Økonomiplan 2015-2018. Deler av disse må forsøkes fremskyndet, samtidig som andre konkretiseres ytterligere i 2016-2019 planen. Med bakgrunn i de ovennevnte usikkerhetsmomentene anser rådmannen den økonomiske situasjonen for 2015 som svært krevende selv om prognosen pr. februar viser tallmessig balanse. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten pr. februar tas til etterretning 2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning 3. Følgende budsjettendring gjennomføres: 942 698 kr flyttes fra fellesfunksjoner til sentraladministrasjonen. Saksutredning: Innledning Kommunestyret vedtok 18.12.2014 i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. februar 2015. Økonomirapporten pr. februar viser et tallmessig mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Rådmannen har balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Inneværende år vil bli et svært krevende år med ytterligere nedbemanning for å nå målet om balanse. Fylkesmannen godkjente kommunestyrets vedtak om budsjett 2015 i brev datert 09.02.2015. Fylkesmannen presiserer i brevet at «det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Side6

Årsprognose pr. februar Budsjett Prognose pr. februar Prognoseavvik pr. februar Tall i mkr Fellesinntekter -1 426,20-1 426,20 0,01 Sentral/ Felles 119,78 115,83 3,95 NAV 54,16 56,68-2,52 Undervisning og 571,41 573,69-2,28 oppvekst Helse og omsorg 572,22 572,16 0,06 Teknisk 65,51 65,01 0,50 Kultur 43,11 42,61 0,49 Totalt 0,00-0,23 0,22 Rådmannen har balanse i det totale budsjettet som overordnet mål og ser derfor de ulike områdene under ett. Prognosen viser dermed balanse ved utgangen av året. Det pågår imidlertid arbeid i kommunalavdelingene for å sikre drift innenfor respektive tildelte rammer. Det vil uansett bli nødvendig med budsjettjusteringer og ytterligere tiltak ettersom veksten i skatteinngangen forventes å bli lavere enn budsjettert. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for budsjettjusteringer og fordelingen mellom kommunalavdelingene. Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en prognose i balanse. Det er imidlertid en betydelig usikkerhet knyttet til årets skatteinngang som er beskrevet under usikre elementer. Det er en langt lavere vekst på nasjonalt nivå ved inngangen av året enn hva regjeringen la til grunn i statsbudsjettet for 2015. Rådmannen vil avvente skatteinngangen pr. 15. mars, i forhold til å gjøre en analyse av lokal og sentral skatteinngang. Dersom inngangen i mars viser en videreføring av den lave veksten, vil ytterligere reduksjoner i tjenestetilbudet foreslås. NAV NAV rapporterer et negativt avvik på 2,5 mill. kr i økonomirapporten pr. februar. Årsaken til dette er blant annet at det ikke er samsvar mellom budsjettert økonomisk sosialhjelp og antall brukere ved årets inngang. Det har i februar vært en økning i antall brukere, men flere av disse gjelder engangsytelser. Det er stor usikkerhet knyttet til endringer i antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer pr. februar et positivt avvik på 3,95 mill. kr. Det er budsjettert med oppstart av en ny barnehage i august på rådmannens område. Ettersom det var usikkerhet knyttet til om denne barnehagen skulle starte i 2015 eller ikke, ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke i kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Det har nå kommet melding om at barnehagen ikke skal starte før i 2016. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse ved utgangen av året. Prognosen er imidlertid heftet med en betydelig grad av usikkerhet knyttet til den pågående nedbemanningsprosessen. Side7

Nedbemanning I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 1. mars 2015. I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 1,9 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling også i mars måned. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av april måned. Det signaliseres derfor allerede nå at effekt av oppsigelsene også i april måned vil utebli med ytterligere ca 1,9 mill kr. Nedjusteringen er foretatt mot en forventet økning i refusjonsordningen for ressurskrevende brukere. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingens prognose viser et negativt avvik på 2,3 mill. kr. I denne prognosen er det allerede iverksatt flere tiltak. Når det gjelder etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2014, legges kommunens pensjonsutgifter knyttet til barnehagens ansatte til grunn. Det er også disse utgiftene som er regnskapsført. Dette prinsippet er allerede lagt til grunn i budsjettet for 2015. Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger på institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. Det arbeides derfor med å finne flere fosterhjemsplasser. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter nedskaleres til lovens minimum som følge av at det ikke er nok inntekter til å opprettholde de aktivitetene som har vært tidligere. Kultur Prognosen viser et positivt avvik på 0,5 mill. kr. Teknisk Kommunalavdelingen rapporterer et positivt prognoseavvik på ca. 0,5 mill. kr. Dette er resultatet av et negativt prognoseavvik på nettolønn på 0,9 mill.kr, 0,8 mill. kr på andre utgifter og et positivt avvik i inntekter på ca. 2,1 mill. kr. Avviket i inntekter er hovedsakelig er knyttet til parkering og planavdeling. Side8

Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe 20-40 Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn 10 480 54 094 56 691-2 597 20-40 Variabel lønn 204 1 171 1 237-66 Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn 57 472 313 109 310 311 2 798 20-40 Variabel lønn 3 177 12 812 14 776-1 964 Helse og omsorg 10 Fastlønn 75 285 388 119 390 951-2 832 20-40 Variabel lønn 11 563 64 363 67 428-3 065 Kultur 10 Fastlønn 2 245 12 947 12 899 48 20-40 Variabel lønn 93 613 633-20 Teknisk 10 Fastlønn 10 041 56 607 58 230-1 623 20-40 Variabel lønn 434 1 415 1 595-180 70 Fastlønn vedlikehold 1 836 9 030 9 662-632 Halden Kommune 10 Fastlønn 155 523 824 876 829 082-4 206 20-40 Variabel lønn 15 471 80 374 85 669-5 295 70 Fastlønn vedlikehold 1 836 9 030 9 662-632 Brutto lønn pr. måned Regnskap Budsjett Regnskap 2014 Januar 113 186 113 107 112 517 Februar 118 658 116 428 118 926 Mars 112 589 113 044 April 112 739 113 107 Mai 120 327 113 339 Juni 18 283 19 677 Juli 112 913 117 178 August 115 262 134 710 September 127 153 126 900 Oktober 116 331 114 397 November 116 095 116 473 Desember 89 161 66 916 1 270 388 1 267 185 Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kroner. I februar er bruttolønnsbelastningen 2,2 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Dersom rådmannen finner det nødvendig vil periodiseringen bli endret i løpet av året. Side9

Brutto lønn i februar 2015 er 268 kkr lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med at antall årsverk er redusert i perioden. Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har pr. februar en bruttolønnsprognose noe lavere enn budsjett, øvrige områder har en negativ bruttolønnsprognose. For flere av områdene vil merforbruket medføre tilsvarende merinntekter i forhold til budsjett, men for enkelte vil det også medføre nødvendige reduksjoner i form av avvikling av engasjementer og vikariater. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter -204 407-1 426 197-1 426 203 6 Brutto lønn 228 905 1 255 888 1 264 015-8 127 Refusjoner -11 567-62 432-65 044 2 612 Netto lønn 217 338 1 193 457 1 198 971-5 514 Andre utgifter 111 811 686 135 702 768-16 633 Andre inntekter 9 393-453 394-475 761 22 367 Totalt 134 136 - -225 225 Tall i kkr Usikre elementer Etter to måneders drift er årsprognosen heftet med en betydelig grad av usikkerhet. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til effekten av den pågående nedbemanningsprosessen som er budsjettert med 16,8 mill. kr i helse og omsorg. Skatteinngangen er i denne prognosen i tråd med vedtatt budsjett. Det er imidlertid en betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget. Veksten fra 2013 til 2014 var på 0,4 %. Budsjettert vekst i 2015 er 5 %. Dersom veksten blir 1,6 %, altså 1,2 % høyere enn veksten i 2014, og tilnærmet lik vesten på nasjonalt nivå i januar, vil dette bety en reduksjon i forhold til budsjettet på ca. 20 mill. kr. Da er det ikke tatt hensyn til lavere utjevning som følge av lavere vekst på nasjonalt nivå enn forutsatt i budsjettet. Det må derfor anses som sannsynlig at veksten i skatteinngang kan bli opp i mot 25 mill. kr lavere enn hva denne prognosen tilsier. Rådmannen ønsker imidlertid å avvente en endring av prognosen inntil den nasjonale skatteinngangen pr. mars er kjent. Rådmannens tiltak for å oppnå balanse Rådmannen har et klart mål om å oppnå balanse i 2015. Det vil utarbeides nye tiltak som kan innebære ytterligere nedbemanning, redusering eller forslag om avvikling av enkelte tjenester. Rådmannen har stor oppmerksomhet på stram styring, kostnadsreduserende tiltak og økte inntekter. Budsjettendringer Årets lønnsoppgjør for sentraladministrasjonene er budsjettert med 942 698 kr på området for fellesfunksjoner. Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene er i budsjettet for 2015 splittet på to linjer i budsjettskjema 1B. Rådmannen foreslår at avsetningen for årets lønnsoppgjør flyttes fra fellesfunksjoner til sentraladministrasjon. Side10

Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 1. februar 10. mars: Kommunen fikk i budsjettet for 2015 godkjent en videreføring av trekkrettigheten fra 350 mkr til 450 mkr. Det ble varslet, mot slutten av 2014, at det kunne bli nødvendig å ta denne i bruk for å sikre betjening av kommunens forpliktelser. På grunn av anstrengt likviditet rundt perioder med lønnsutbetaling har rådmannen økt trekkrettigheten fra og med 1. februar 2015. Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. Kommunens likviditet vil være under press i lang tid fremover. Bakgrunnen for dette er gjeldende regelverk knyttet til beregning av pensjonspremier (som innbetales), som langt på vei skjer fra departementet, og kostnadsføringen av pensjonskostnaden. Differansen mellom disse er det såkalte premieavviket. Premieavviket har de siste årene variert fra 30-50 mill. kr årlig. Det betyr at selv om kommunen går i balanse, vil likviditeten svekkes tilvarende. Det tas da ikke hensyn til eventuelle bevegelser i investeringsregnskapet som salg eller finansiering med egenkapital. De årene driftsregnskapet for eksempel viser et overskudd på 45 mill. kr for å dekke inn underskudd, vil fremdeles likviditeten svekks dersom premieavviket er over 45 mill. kr. Kommunes akkumulerte premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift av dette, er 257 mill. kr. Litt forenklet beskrevet, gitt alle andre forhold i balanse ville behovet for trekkrettighet pr. i dag ha vært i denne størrelsen. I 2015 er det budsjettert med en inndekning av underskudd på 10 mill. kr som trekker likviditeten i positiv retning. Ubrukte lånemidler på til sammen 44 mill. kr (investeringer og startlån), samt bundne driftsfond på 35 mill. kr, vil imidlertid belaste likviditeten dersom de benyttes. I tillegg til dette vil altså premieavviket belastet likviditeten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side11

Periode 15/02 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd -139 673 599-833 418 000-830 845 000-2 573 000 Skatt inntekt/formue -73 226 802-607 769 000-607 704 567-64 433 Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd -172 548-7 200 000-7 200 000 0 Sum Statstilskudd -213 072 949-1 448 387 000-1 445 749 567-2 637 433 0 Eiendomsskatt "Verk og bruk" 29 213-39 600 000-39 600 000 0 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" 16 915-40 000 000-40 000 000 0 Sum Eiendomsskatt 46 128-79 600 000-79 600 000 0 Momskompensasjon investeringsregnskapet 0 0 0 0 Overføring investeringsregnskapet 0 0 0 0 Sum netto mva-kompensasjon 0 0 0 0 0 Renter løpende lån 6 532 975 47 349 000 46 800 000 549 000 Renter formidlingslån 731 749 6 290 000 6 290 000 0 Renter driftskonto 0 9 842 000 9 300 000 542 000 Andre finanskostnader 1 168 100 000 250 000-150 000 Avdrag lån 1 356 222 58 840 000 57 840 000 1 000 000 Sum finansutgifter 8 622 114 122 421 000 120 480 000 1 941 000 Renter bankinnskudd fond 0 0 0 0 Renter utlån 0-5 650 000-5 650 000 0 Utbytte fra selskaper 0-4 300 000-5 000 000 700 000 Sum finansinntekter 0-9 950 000-10 650 000 700 000 Motpost avskrivninger 0-20 681 400-20 681 400 0 Andre inntekter -2 245 0-2 245 2 245 Sum Ekstraordinære poster -2 245-20 681 400-20 683 645 2 245 Underskuddsdekning 0 10 000 000 10 000 000 0 Avsetning til/ bruk av bundne fond 0 0 0 0 Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Sum disposisjoner 0 10 000 000 10 000 000 0 Sum Fellesinntekter -204 406 952-1 426 197 400-1 426 203 212 5 812 Side12

Kommentarer til avvikene: Prognosen på skatt og rammetilskudd baseres på en prognosemodell som utarbeides av KS. Etter at Stortinget hadde ferdigbehandlet statsbudsjettet er rammetilskuddet redusert. Dette er også noe Fylkesmannen påpeker i forbindelse med godkjenningen av kommunestyrets vedtak av årsbudsjett. Fylkemannen ber kommunen justere budsjettet i tråd med Stortingets endringer. Sum Statstilskudd Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til årets skatteinngang og prognosen som i denne rapporten er i tråd med vedtatt budsjett. Veksten fra 2013 til 2014 var på 0,4%. En vekst på 1,6% fra 2014 til 2015, noe som er tilnærmet veksten i januar på nasjonalt nivå sett i forhold til samme periode i fjor vil bety en reduksjon i forhold til budsjett på ca. 20 mill. kr. Da er det ikke hensyntatt lavere utjevning som følge av lavere vekst på nasjonalt nivå. Det må derfor anses som sannsynlig at veksten i skatteinngangen vil bli lavere enn det denne prognosen tilsier. Rådmannen vil imidlertid avvente med en endring i prognosen til de nasjonale skattetallene for mars er kjent. Sum Eiendomsskatt Prognosen for eiendomsskatt totalt er tilsvarende budsjett. Sum finansutgifter Prognosen for finansutgifter er redusert med 2,0 mill. kr. Fortsatt forventning om lave renter samt en reduksjon av forventet avdrag for 2015 er årsaken. Sum finansinntekter Forventet utbytte er i prognosen økt med 0,7 mill. kr. Dette er knyttet til kundeutbytte fra Gjensidige som ikke er budsjettert. Disposisjoner Prognosen forutsetter en inndekning av akkumulert merforbruk på 10 mill. kr. Dette er i samsvar med budsjett. Fellesinntektene er i prognosen pr. februar omtrent som budsjett Sum Fellesinntekter Side13

NAV 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 4 182 366 22 091 019 22 347 244-256 225 Refusjoner -300 314-550 000-773 197 223 197 Netto lønn 3 882 052 21 541 019 21 574 047-33 028 Andre utgifter 9 857 888 45 845 000 51 306 196-5 461 196 Andre inntekter -2 092 070-13 230 000-16 204 581 2 974 581 Sum enhet 11 647 870 54 156 019 56 675 662-2 519 643 Totalt: Prognosen er justert med inntekter fra prosjektmidler som blir tildelt NAV-Halden i juni måned. Februar måned viser en økning i antall brukere, men det er flere som har fått engangsytelse, og andre har henvendt seg for å få hjelp til en strømregning dersom det ikke finnes andre muligheter. Antall brukere er forbundet med stor usikkerhet. Dette henger sammen med tilgang på praksisplasser til arbeidstrening og tilgang på jobber både i og utenfor Halden. Ukentlig meldes det om bedrifter som sier opp eller permitterer. Det er store utfordringer for NAV Halden. Prognosen for 2015 viser et avvik på 2,5 mill. kr. NAV fortsetter med igangsatte tiltak fra 2014, sammen med ytterligere tiltak for 2015 er det et mål om at avviket i prognosen ikke økes ytterligere. Alle prosjektene bidrar til at brukerne kommer i aktivitet og flere har fått midlertidig eller fast jobb. I prognosen er også utgifter til prosjektet Arbeid Først, og Kirkens Bymisjon som er to viktige sysselsettingstiltak. Ytterligere tiltak for 2015: Etter en organisasjonsendring tilbys 25 personer forvaltning av sin personlige økonomi. Erfaringen tilsier at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalingsforpliktelser. Formålet er å lære den enkelte til å disponere ytelsene slik at det ikke oppstår husleie- og strømrestanser. Arbeid Først, samarbeidet mellom IPAS og NAV Halden fortsetter, økning til 15 personer i prosjektet til enhver tid. Lov om sosiale tjenester åpner for at sosialhjelpsmottagere skal jobbe for ytelsen. Det igangsettes 10 plasser hvor jobben skal utføres i kommunen. Dette må følges opp og administreres innenfor allerede begrensede personalressurser. Det er etablert et beslutter-team som kvalitetssikrer og godkjenner alle vedtak før godkjenning. Dette teamet har også en internkontrollfunksjon for å forhindre urettmessig utbetaling av økonomisk sosialhjelp og sikre at brukerne får forsvarlig hjelp. Boligoppfølger bidrar til oppfølging av brukere som har store utfordringer med å bo og betale sine regninger. Dette forhindrer utkastelser og restanser. Prosjekt «Mestring gjennom jobben» fortsetter, tett oppfølging av brukerne bidrar til at det skjer en endring og fire har fått arbeid. «Rett ytelse» Side14

Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 13 153 883 79 485 525 81 581 615-2 096 090 Refusjoner -603 426-1 644 875-1 638 499-6 376 Netto lønn 12 550 457 77 840 650 79 943 116-2 102 466 Andre utgifter 18 097 746 131 132 182 126 665 762 4 466 420 Andre inntekter -2 923 534-89 178 345-90 769 562 1 591 217 Sum enhet 27 724 669 119 794 487 115 839 316 3 955 171 Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en positiv prognose på 4,0 mill. kr pr. februar. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,1 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær i økonomi og plan har medført en økning i avviket på brutto lønn fra forrige periode. Refusjoner: Det forventes refusjoner tilsvarende budsjett for 2015. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 2,1 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 4,5 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til utsatt oppstart av en privat barnehage. Barnehagen skulle opprinnelig ha oppstart i august 2015, men på grunn av usikkerhet knyttet til oppstartstidspunktet ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke på kommunalavdelingens. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 1,6 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til bruk av bundne fond. Side15

Undervisning og Oppvekst Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 79 540 836 443 647 121 441 373 097 2 274 024 Refusjoner -3 267 912-21 452 099-22 219 454 767 355 Netto lønn 76 272 924 422 195 022 419 153 643 3 041 379 Andre utgifter 44 751 785 218 074 603 222 864 484-4 789 881 Andre inntekter -16 547 117-68 862 491-68 340 315-522 176 Sum enhet 104 477 592 571 407 134 573 677 811-2 270 677 Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst har et utfordrende år foran seg. Etter to måneders drift rapporteres det om et negativt avvik på om lag 2,3 mkr. Dette er en bedring fra forrige rapportering pr januar 15. Dette skyldes at flere tiltak er iverksatt og er under iverksetting som beskrives under avsnitt «tiltak». Målet vårt er balanse ved årets utløp. Enkelte av utfordringer er de samme som rapportert pr januar 15. Kommunalsjefen vil ha ekstra fokus på disse områdene. Halden kommune fikk pr 17.mars 15 melding om styrking til flere lærere til de yngste elevene. Bevilgningen til Halden kommune er på om lag 3,2 mkr helårsvirkning. Denne satsingen iverksettes fra august 15. Dette forholdet er ikke hensyntatt i rapporteringen pr februar 15. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik pr februar på om lag 2,3 mkr. Vår kommunalavdeling er en personell tung sektor, og størsteparten av våre budsjettmidler er lønnskostnader. Halden kommunale kompetansesenter hadde ved forrige rapportering et overforbruk på brutto lønn. Her er det iverksatt tiltak for å justere nivå og aktivitet ned i tråd med de vedtatt rammer. Dette vil bli nærmere beskrevet under avsnitt «tiltak». Det føres også i 2015 en kritisk og stram bruk av variabel lønn. Refusjoner: Artsgruppen viser et positivt avvik i størrelsesorden 0,8 mkr. Høyere sykefravær gir noe høyere inntekter på refusjoner enn forutsatt i budsjettet. Netto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik pr februar 15 på om lag 3 mkr. Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik i størrelsesorden 4,8 mkr. Denne artsgruppen er endret sett opp imot forrige rapportering da tilskuddet til ikke kommunale barnehager er korrigert for 2015 etter avregning for tilskuddene som ble utbetalt i 2014. På området for barnevern er det et negativt avvik på om lag 2,9 mkr som i hovedsak kommer av en egenandels økning på kr 15 000,- pr barn som ikke er kompensert i budsjettet. Side16

Det er mangel på fosterhjemsplasser som gjør at flere barn bor lengre i institusjoner enn planlagt noe som dekkes i helhet av kommunen. Det er også et stort behov for bistand til hjemmeboende barn og avlastningstiltak for fosterbarn. Resten av avviket skyldes for lave budsjetterte felleskostnader, IKT kostnader, renhold mm. Artsgruppen styres stramt i alle enheter. Rammene er knappe og det er ikke særlig handlingsrom for utskifting av inventar, utstyr og læremidler. Dette er en utfordring da mange års bruk sliter hardt på utstyret i skoler og barnehager. Andre inntekter: Artsgruppen viser totalt sett for kommunalavdelingen et negativt avvik på om lag 0,5 mkr. Halden kommunale kompetansesenter rapporterer alene om et negativt avvik på om lag 4,5 mkr. Dette skyldes mindre inntekter og overføringer fra staten til ulike prosjekter enn forutsatt i budsjettet. At avviket totalt sett bare viser et negativt avvik på om lag 0,5 mkr skyldes høyere inntekter og overføringer i andre deler i kommunalavdelingen. Tiltak for å dekke inn avvik som er iverksatt eller under planlegging: Det har vært foretatt en gjennomgang av Halden kommunale kompetansesenter for å se hva som må gjøres for å få enheten i balanse. Dette har resultert i følgende tiltak; Driften og aktiviteten justeres ned i nivå og omfang. Dette betyr overtallighet og at enkelte ansatte må søkes omplassert til andre steder i kommunen eller over i annet arbeid. Dette arbeidet er startet opp med drøftinger i nært samarbeid med de tillitsvalgte Spesialundervisning til voksne vil bli gitt på stedet der de har sitt dagtilbud. Det betyr at lærerne drar ut. På denne måten sparer vi utgifter til taxitransport for alle brukerne Det letes etter nye lokasjoner til enheten. Leiekostnadene samt felleskostnader utgjør om lag 2,7 mkr pr år. Dette skjer i et samarbeid med eiendom I barnevernet arbeides det hardt for å få barn fra dyre institusjonsplasser til fosterhjem, gjennom å skaffe flere fosterhjem. Den restriktive ressursbruken i barnehager og skoler fortsetter. Det vil bli vurdert eventuelle strukturelle grep i de kommunale barnehagene i forbindelse med hovedopptaket denne våren. Vårt tilbud må tilpasses etterspørsel, og vi ser allerede nå noen utfordringer som vil bli beskrevet nærmere i neste rapport pr mars 15. Side17

Kultur Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 3 000 805 17 479 704 17 407 737 71 967 Refusjoner -53 467-246 170-321 792 75 622 Netto lønn 2 947 338 17 233 534 17 085 945 147 589 Andre utgifter 7 823 283 36 304 372 36 607 307-302 935 Andre inntekter -2 262 369-10 432 213-11 078 181 645 968 Sum enhet 8 508 252 43 105 693 42 615 071 490 622 Totalt: Enheten viser pr februar 15 et positivt avvik på om lag 0,5 mkr. Dette er i samsvar med rapportering pr januar d.å. Brutto lønn: Artsgruppen viser omtrent balanse. Tidligere vakanser er lagt inn i prognosen, og det satses på snarlig tilsetting i disse i henhold til tidligere vedtak. Refusjoner: Artsgruppen viser et lite positivt avvik i prognosen. Netto lønn: Artsgruppen viser et lite positivt avvik i størrelsesorden 0,15 mkr. Dette henger sammen med forklaringer knyttet til artsgruppen «brutto lønn» og artsgruppen «refusjoner». Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 0,3 mkr. Avviket er knyttet til arrangementer i kultursalen og må sees oppimot det positive avviket på artsgruppen «andre inntekter». Andre inntekter: Artsgruppen viser et positiv avvik i størrelsesorden 0,65 mkr. Dette er knyttet til høyere billettinntekter enn budsjettert samt inntekter for salg av historiebøker i forbindelse med Byjubileet. Side18

Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 113 421 774 606 721 113 613 446 748-6 725 635 Refusjoner -6 954 341-36 735 000-37 776 974 1 041 974 Netto lønn 106 467 433 569 986 113 575 669 774-5 683 661 Andre utgifter 19 693 662 165 513 499 175 262 917-9 749 418 Andre inntekter 48 190 226-163 278 043-178 774 449 15 496 406 Sum enhet 174 351 321 572 221 569 572 158 242 63 327 Totalt: Helse og omsorg prognoserer etter to måneders drift en prognose i balanse. Rådmannen understreker sterkt at prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. En vesentlig del av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Bruttolønn prognoseres med et overforbruk av kr 6.725`. Merforbruket knytter seg i det vesentlige til følgende forhold: 1) 1,9` i uteblitt effekt av oppsigelsene for mars måned da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har begjært for Tingretten at oppsagte medarbeidere fratrer sin stilling. Avgjørelse forventes å foreligge fra Tingrettens side siste uke i mars. 2) 1,1` knyttet til utbetaling av lønnsoppgjør relatert til driftsåret 2014. Det er avsatt tilsvarende beløp til inndekning av kostnaden under «andre inntekter». 3) 2` i økte kostnader for hjemmesykepleien relatert et forventet økt press på disse tjenestene. Sykehusets utskrivningspraksis, og det press dette legger på kommunehelsetjenesten, er tidligere grundig omtalt og redegjort for. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 01 mars 2015. I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 1,9 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling også i mars måned. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av april måned. Det signaliseres derfor allerede nå at effekt av oppsigelsene også i april måned vil utebli med ytterligere ca 1,9 mill kr. Av andre forhold knyttet til brutto lønnsprognosen er det nødvendig å trekke frem den usikkerhet som alltid ligger i driftssituasjonen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes Side19

og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det iløpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt knyttet til sykepengerefusjon på kr 1.041. Det vises til at sykefraværsrapporten i januar måned viser et noe høyere fravær enn for tilsvarende periode i 2014. Refusjonsnivået fra NAV i årets to første måneder gir grunn til å øke refusjonanslaget noe. Dette vil imidlertid monitorers fortløpende og justeringer vil måtte forventes. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 5,6 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr 9.749` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.500` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 1.mill i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». Usikre forhold: Rådmannen finner grunn til å understreke en betydelig usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette særlig knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr 15.496`. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.500` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1750` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.096` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd 2014. Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 5,1`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. Usikre forhold: Rådmannen vil også i 2015 fortsatt ha et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres Side20

itråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 5,1 mill utover budsjett. Det understrekes at denne forventede økningen er heftet med usikkerhet da grunnlagsmaterialet på rapporteringstidspunktet ikke er revisjonsgodkjent eller oversendt Helsedirektoratet. Anslaget vil korrigeres og justeres i tråd med revisjonsavslutning og oversendelse til direktorat. Tiltak for å dekke inn avvik: Som redegjort for ovenfor, vil man måtte påregne endringer i prognosen itråd med at nedbemanningsprosessen og de ulike faser denne inneholder kommer til avklaring. I tillegg vil man fortløpende monitorere det generelle driftsnivået opp mot avsatt budsjett og rapportere endringer og tiltak fortløpende. Kommunalavdelingen besetter ikke ledige vikariater så langt dette er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Side21

Teknisk Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 15 605 359 86 463 965 87 858 874-1 394 909 Refusjoner -387 132-1 803 500-2 314 112 510 612 Netto lønn 15 218 227 84 660 465 85 544 762-884 297 Andre utgifter 11 586 486 89 265 240 90 060 863-795 623 Andre inntekter -14 971 702-108 413 207-110 593 794 2 180 587 Sum enhet 11 833 011 65 512 498 65 011 831 500 667 Totalt: Budsjettet til teknisk sektor er noe økt i forhold til fjorårets budsjett. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan ved utgangen av februar rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 500 000,- for 2015. Brutto lønn: Bruttolønn har foreløpig et negativt prognoseavvik på ca. 1,3 mkr for 2015. Dette innebefatter også ekstra utgifter til lønn i henhold til avtale om sikringstjenester på Svinesund kontrollområde. En utgift som igjen dekkes inn av en inntekt som føres i andre inntekter. Refusjoner: Foreløpig et positivt prognoseavvik på ca. 500.000,- på grunn av høyt langtidsfravær. Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et merforbruk på ca. 0,8 mkr pr februar. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr februar tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca 0,8 og skyldes mindre avvik på flere områder, deriblant gatelys, park, veier og gater og miljø og landbruk. Miljø og landbruk totalt sett har en positiv prognose for 2015. Budsjett vedlikehold bygning tilsier en videreføring av vedlikehold i tråd med siste år. I det vesentligste blir det utført arbeid i form av pålegg og absolutt påkrevde tiltak på eiendomsmassen. Veikapitalen i Halden er redusert med ytterligere 4 mkr i løpet av 2014. Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015, men ikke nok til å stoppe et stadig økende etterslep. Pr. i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for 2014-2015. Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til 2016. Side22

Vi står foran feiring av byjubileum. I den sammenheng har teknisk sektor bidratt på flere områder. Det er lagt inn 200 000,- til dette arbeidet i budsjett 2015. Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Andre inntekter: Prognose tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 2,1 mkr og er i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på parkering og ved planavdelingen. Brann rapporterer om en prognose tilsvarende 530 000,- i merinntekt. Denne må imidlertid sees i sammenheng med en økt lønnsbelastning som nevnt tidligere i rapporten. Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca. 500 000,- Side23

Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet februar 2015 2015 pr. februar Fellesinntekter -204 406 823-1 426 197 400-1 426 203 212 5 812 NAV 11 647 873 54 156 019 56 675 662-2 519 643 Rådmannen 4 981 038 34 033 934 30 498 256 3 535 678 IT 4 631 815 18 626 128 18 023 110 603 018 Fellesfunksjoner 1 456 054 21 215 145 21 998 263-783 118 Kommunalsjef personal, økonomi og IT 0 0 0 0 Økonomi & plan 6 303 874 27 152 696 27 110 655 42 041 Personal & Organisasjon 3 439 751 18 766 584 18 209 032 557 552 Sum Sentral/ Felles 32 460 405 173 950 506 172 514 978 1 435 528 Kultur & Idrett 8 508 253 43 105 693 42 615 071 490 622 Sum Kultur & idrett 8 508 253 43 105 693 42 615 071 490 622 Teknisk Forvaltning 5 053 914 42 126 770 42 596 013-469 243 Miljø og Landbruk 400 630 3 153 182 2 712 717 440 465 Plan 117 663 1 942 157 1 236 195 705 962 Brann 4 581 138 22 478 626 21 921 382 557 244 Rokke avfallsanlegg 1 265 571-4 982 649-4 238 909-743 740 Teknisk Drift 375 619 104 239 104 239 0 Kommunalsjef Teknisk 31 664 690 173 680 194 9 979 Sum Teknisk 11 826 199 65 512 498 65 011 831 500 667 Felles grunnskoletjenester 3 368 813 33 473 305 33 413 807 59 498 Tistedal Skole 4 141 196 23 287 307 22 842 291 445 016 Berg skole 3 247 102 19 405 264 19 130 311 274 953 Folkvang skole 2 452 773 13 782 044 13 447 693 334 351 Gimle skole 3 627 560 20 632 682 20 226 300 406 382 Hjortsberg skole 5 164 765 29 260 621 29 191 184 69 437 Låby skole 3 612 596 21 840 764 21 840 764 0 Os skole 3 860 790 22 720 590 22 846 032-125 442 Prestebakke skole 1 457 467 7 922 496 7 928 473-5 977 Idd skole 3 510 463 22 012 496 22 121 763-109 267 Risum skole 3 465 278 24 818 562 24 931 079-112 517 Rødsberg skole 4 917 750 28 141 339 28 089 081 52 258 Strupe skole 5 325 386 38 651 247 38 099 247 552 000 Halden kompetansesenter -764 354 979 992 5 207 843-4 227 851 PPT 1 267 911 8 199 871 7 658 545 541 326 Barnehagene felles/private 36 798 352 146 498 519 144 571 904 1 926 615 Bergknatten barnehage 828 507 4 815 400 4 760 171 55 229 Bjørklund barnehage 727 265 4 597 505 4 484 122 113 383 Karrestad barnehage 872 971 5 844 356 5 605 809 238 547 Stangeløkka barnehage 1 239 345 7 759 301 7 713 187 46 114 Tistedal barnehage 735 916 4 560 907 4 461 737 99 170 Brekkerød barnehage 1 015 335 6 160 098 6 042 787 117 311 Isebakke barnehage 1 230 477 7 080 358 7 025 269 55 089 Familiens hus 12 373 930 68 962 110 72 038 412-3 076 302 Sum Undervisning og oppvekst 104 477 594 571 407 134 573 677 811-2 270 677 Helse og omsorg 63 565 028-66 453 403-68 199 224 1 745 821 Sykehjem 29 334 986 149 438 215 149 471 597-33 382 Hjemmebaserte tjenester 57 688 940 315 023 644 316 758 572-1 734 928 Basistjenester 15 434 895 93 863 493 93 218 215 645 278 Koordinerende fellestjenester 8 327 441 80 349 620 80 909 082-559 462 Sum Helse og omsorg 174 351 290 572 221 569 572 158 242 63 327 T O T A L T 127 216 918 0-225 279 225 279 Vann 3 436 649 0 189 698-189 698 Avløp 5 575 378 0 372 753-372 753 Renovasjon 1 194 875 0-330 656 330 656 Havn -498 980 46 044-476 493 522 537 VAR og Havn 9 707 922 46 044-244 698 290 742 Side24

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: X53 2014/1918-21 16.03.2015 Sven Stranger Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/22 26.03.2015 Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Leirraset ved Refne brl. 23.02.14 - kommunens refusjonskrav etter naturskadelovens 24 mot eier - vedlegg - sakens vesentligste dok. Ikke utsendte vedlegg Sakens øvrige dok. Leirraset ved Refne brl. 23.02.14 - kommunens refusjonskrav etter naturskadelovens 24 mot eier - NVE,s distiktsandel/egenandel i utbedringssikringstiltaket. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Sakens økonomiske størrelser og prinsipielle sider tilsier at kommunen gjør vedtak om å kreve sitt utlegg til distrikstandel som kostende ved sikringstiltaket stor kr. 407.752 refundert av eier Refne brl. jf. naturskadelovens 24. Rådmannens innstilling: 1. I henhold til forhåndsvarsel i brev 18.03.14 og krav med regnskapsdokumentasjon i brev 12.12.14/16.12.14 krever Halden kommune sine dokumenterte utgifter til sikringstiltak for Refnevn. 40 flg. gnr. 60, bnr. 4 og 8, eier Refne brl, med samlet kr. 407.752, dekket gjennom dette vedtaket om å pålegge refusjon med hjemmel i naturskadelovens 24 - med ovenstående begrunnelse. 2. Kommunen konstaterer, og tar til etterretning, at dens utlegg til innkvartering og bespisning av borettslagets beboere kr. 170.425 under evakuering til hotell nektes dekket av andre. 3. For fremtidige saker delegeres kommunens myndighet etter naturskadelovens bestemmelser til rådmannen som tilføyelse under vedlegg 1, pkt. 4.4.1 i kommunens alminnelige delegasjonsreglement. Saksutredning: 1. Bakgrunn. Side25

NVE,s tiltaksplan VV 10945 Stabilisering av elveskråning mot Remmenbekken ved Refnevn. 40 pr. 11.03.14 lyder i sitt sammendrag sitat: Et jordskred har løsnet i skråningen inntil boligblokk i Refneveien 40, 1-lalden. Skredet går ned mot Remmenbekken. Skredet skjedde i tiden søndag 23.02. tirsdag 25.02.2014, da alle beboerne i boligblokka ble evakuert. Basert på foretatte grunnundersøkelser, og foreløpige beregninger utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI) er det nødvendig å gjøre stabiliserende tiltak i elveskråningen før beboerne kan flytte tilbake til blokka. NVE, Region Øst vil umiddelbart starte arbeidet med stabilisering av skråningen med grunnlag i tegninger og beregninger fra NGI. Stabiliseringen vil bestå i å legge ut en motfylling av sprengt stein med fundamentering i foten av skråningen ned mot bekken, og fylling av stein helt til toppen av skråningen. Beboerne i den berørte boligblokka ble evakuert og innkvartert på hotell m.m. Kommunen har etter Naturskadelovens regler et betydelig samordningsansvar i slike saker og påtok seg dette i saken. Et meget betydelig arbeid fra kommunen og dens administrasjons ble nedlagt i saken, mens den stod på. Elveskråningen, eiendommen og bygningen ble sikret gjennom et sikringsarbeid i regi av NVE totalt til en kostnad av 2.360.613. Sikringsanlegget for eiendom og bygning anlegges, ferdigstilles og godkjennes av NVE, og den 04.04.14 kunne beboerne flytte tilbake. For å utløse statsstøtten og gjennomføringen av sikringsprosjektet ble kommunen i brev 12.03.14 fra NVE avkrevd garanti for betaling av den distriksandelen på 20%. Kommunen henvender seg til eier (brl.) og eiers forsikringsselskap Gjensidige med krav om at de dekker dette idet skaden kun berører den private eiendom. Dette nektes. For å få prosjektet igangsatt tvinges så kommunen til å underskrive og tar forbehold om refusjonskravet i sitt brev 17.03.14 til NVE om dette med kopi til eier og parter. Etter krav fra NVE innbetaler kommunen distriktsandelen kr. 407.752 til NVE pr. 17.12.14, men krever denne refundert fra borettslaget i brev 12.12.14. Tilsvarende hadde kommunen i tillegg dekket utgift med kr. 194.385 i hotellopphold på Grand, og krevde dette dekket av borettslagets forsikringsselskap mao. et totalt netto utlegg på samlet kr. 602.137. Borettslaget v/nbbl-adv. og Gjensidige nekter begge å betale tilbake det kommunen hadde forskuttert, og hevder dette er utgifter kommunen skal påta seg med hjemmel i sitt ansvar etter naturskadelovens 20 flg. Kommunen er ikke enig i det, og mener utgifter her må henføres til den private eier og dennes forsikring både pga. den ganske betydelige pengesum i denne saken, og smitteeffekten over mot andre saker vi har hatt om ras på privateiendommer og vil kunne få i kommende slike saker. Kommunen har kommet med i arbeid i regi av KS (Kommunesektorens organisasjon) mht. nødvendige regelavklaringer mht. kommuners ansvar i naturskadesaker, og vår sak reiser prinsippspørsmål som bør få en avklaring. Halden kommune har som kjent i naturskadesammenheng bla. et problem med leirrasfareområder. Neste skritt i denne saken vil nå være et kommunalt vedtak etter naturskadelovens 24 om å pålegge den private eier (borettslaget) refusjonsplikt. Denne myndigheten er ikke tidligere delegert i kommunen derfor sak til kommunestyret nå. For øvrig vises til vedlagte kopi av korrespondansen i saken. 2. Regelverket. Side26

Naturskadelovens 20 og 24 lyder: 20.Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at staten skal hjelpe til med visse slag sikringstiltak. 24.Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert etter reglene i denne paragraf. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade. Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger. Refusjonsplikten for den enkelte refusjonspliktige eiendom er begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen. Ved beregning av verdiøkningen skal det tas hensyn til om tiltaket har medført økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v. Kommunen fastsetter refusjonsbeløpet for hver enkelt eiendom på grunnlag av regnskap med nødvendige legitimasjoner for tiltaket. Tvist om det foreligger refusjonsplikt og om refusjonsbeløpets størrelse kan eier eller fester kreve avgjort ved takst etter bestemmelsene i 8 første ledd og 9 første til tredje ledd. Slik takst må kreves innen tre uker etter at kommunens vedtak er mottatt. Den som eier eller fester eiendommen når refusjonsbeløpet er endelig fastsatt, plikter å betale beløpet fem uker deretter. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i eiendommen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. For øvrig gis plan- og bygningslovens kapittel 18 unntatt 18-10 andre ledd tilsvarende anvendelse. 3. Sikringsarbeid jf. 24? I brev 19.01.15 anfører Refne brl v/nbbl-adv: Det fremkommer av 24, første ledd at kommunen kan kreve «utgifter til sikringstiltak mot naturskade refundert etter reglene i denne paragraf.» Etter borettslagets oppfatning er det ikke snakk om sikringskostnader i dette tilfelle. Det dreier seg om tiltak for å gjenopprette den situasjon som var før raset. Begrepet «sikring» forutsetter at tiltaket iverksettes på forhånd, før en evt. naturskade skjer. Reglene i 24 må sees i samsvar med kommunens ansvar for sikringsarbeid som følger av plan- og bygningslovens bestemmelser. I denne sammenheng gir det god mening å snakke om verdiøkning før og etter tiltaket, idet tiltaket da vil føre til en bedre utnyttelse av eiendommen, og således være til fordel for eieren og dennes mulighet for utnyttelse. Det fremkommer av 24, fjerde ledd at verdiøkning kan være «økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v.» Kostnadene er følgelig gjenopprettingskostnader eller såkalte redningskostnader, og omfattes ikke av naturskadelovens 24. Det at NVE har valgt å dekke kostnadene gjennom sitt tilskudd til sikring endrer ikke på realitetene i saken. Borettslagets poeng er således at arbeidet som ble gjort ikke var et sikringstiltak, men et gjenopprettingstiltak. Gjeldende naturskadelov (lov om sikring mot og erstatning for naturskader fra 1994) har i seg to ordninger kapitel 2 hjemler en rettighetsbasert erstatningsordning for eiere av eiendommer til å få gjenopprettet/dekket naturskader som ikke dekkes av privat forsikring med 85% økonomisk dekning av gjenopprettingskostnad. Kapitel 3 i loven omhandler en statlig skjønnsbasert tilskuddsordning til å få gjennomført sikringstiltak mot naturskader. Stortinget har pga. uklarheten dette har skapt, nå sommer 2014 endret lovverket (ikke ikrafttrådt enda) slik at erstatningsordningen til gjenoppretting nå er lagt til en egen lov om erstatning for naturskader, mens sikringsordningen i kapitel 3 ligger igjen i den gamle loven som er omdøpt til kun å hete lov om sikring mot naturskader. Dette basert på Prop. 80 L (2013-2014 Lov om erstatning for naturskader. I kapitel 13 i denne gjøres det en egen gjennomgang av «Skillet mellom gjenoppretting og sikring» og vi siterer derfra: Side27

13 Skillet mellom gjenoppretting og sikring 13.1 Gjeldende rett Staten har gjennom naturskadeloven påtatt seg et ansvar for å yte erstatning til gjenoppretting av naturskader der skadelidte ikke kan forsikre seg mot skaden eller kreve annen dekning, jf. 1 og 10. Sikring av privat eiendom mot naturskader er derimot ikke lenger et statlig ansvar etter naturskadeloven, jf. omtale i kapittel 6.1. Tiltak som har til hensikt å redusere faren for ny naturskade skal betraktes som sikringstiltak, og holdes utenfor taksten. Skillet mellom gjenopprettingskostnader som kan erstattes og sikringstiltak som faller utenfor lovens dekningsgrunnlag er imidlertid et rettslig spørsmål. Det har vært flere tvister om hvor denne grensen skal trekkes. I en annen sentral kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2005 141641, RG-2007 1074) er skillet omtalt på følgende måte: «I utgangspunktet antar lagmannsretten at grensedragningen mellom gjenoppretting og sikring er klar. Gjenoppretting vil i utgangspunktet bestå i at et skadet område (eller objekt) bringes tilbake til samme tilstand som før skaden, mens sikring vil bestå i ulike tiltak for å forebygge en fremtidig skade, inklusive nye skader på et område som allerede har vært rammet av en naturskade. Sikring etter lovens tredje kapittel kan således være aktuelt uansett om sikringsbehovet har sammenheng med en inntrådt skade eller ikke.» Høyesterett har i dom av 26. januar 2011 (Rt. 2011 s. 105) stadfestet Borgarting lagmannsrett sitt syn på skillet mellom gjenoppretting og sikring i de ovennevnte dommene.. 13.4 Departementets vurderinger Grensen mellom gjenoppretting og sikring som lagmannsretten og Høyesterett har trukket opp, kan oppsummeres med at et hvert tiltak som har til hensikt å hindre eller begrense en fremtidig naturskade i utgangspunktet er et sikringstiltak, og at dette ikke kan takseres som gjenoppretting etter naturskadeloven kapittel 2... Lovforarbeidet til dagens fremdeles gjeldende naturskadelov Ot.prp. 12 (1993-1994) sier under pkt. 2.3, Sikringstiltak mot naturskader: «Sikringstiltak mot naturskade kan bli aktuelt etter at naturskade har skjedd eller i forbindelse med at det blir avdekket fare for slik skade ved sakkyndig vurdering/undersøkelse» Det går her klart frem både av lovforarbeider og rettspraksis opp til Høyesterett at sikringstiltak etter kapitel 3 også er aktuelt å gjennomføre etter at naturskade har skjedd. NVE har således også valgt å håndtere denne saken som det og ikke henvist den til Naturskadefondet som et rent krav om erstatning for gjenopprettingskostnadene. Årsaken til det er ganske åpenbar borettslaget var ubeboelig og verdiløst uten at man også gjennomførte omfattende sikringstiltak i tillegg til gjenopprettingen (som da mer ble en naturlig konsekvens av sikringstiltakene). Borettslagets første anførsel om at dette ikke er et gjennomført «sikringstiltak» kan således ikke være riktig. 4. Verdiøkningsforutsetningen. Det hevdes videre at siden sikringstiltaket kun var en gjenoppretting av den tidligere situasjon så har det ikke medført noen verdiøkning jf. lovens videre krav sitat: Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger. Refusjonsplikten for den enkelte refusjonspliktige eiendom er begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen. Ved beregning av verdiøkningen skal det tas hensyn til om tiltaket har medført økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v. Det hevdes også at ordlyden i bestemmelsen ikke peker i retning av sikringssaker som vår Side28

foreliggende sak idet man vel mener at sikringstiltaket skal ha medført verdiøkning i forhold til situasjonen før rasfaren viste seg, og skjedde. Det er etter vår vurdering åpenbart at sikringstiltaket kun berører èn «eiendom innenfor det området sikringstiltaket har virkning for» - og det er Refne borettslag sin eiendom. Lovforarbeidet i Ot.prp. 12, 1993/94 sier her under merknaden til 24: Når det gjelder beregningen av det totale refusjonsbeløp og det som skal utlignes på den enkelte eiendom, har en tatt utgangspunkt i den verdiøkning som følger av tiltaket. Slik er det delvis også i dag, men en har forlatt «verdien av den sikkerhet som byggverket oppnår» som verdsettelseskriterium. Dette er vanskelig å kvantifisere, og sluttresultatet av vurderingen blir neppe særlig annerledes med det foreslåtte verdsettelsesgrunnlag. At statlige tilskudd skal trekkes fra ved beregning av utgiftene er selvsagt. Forløperen her var LOV-1961-06-09-24 om sikring og erstatning ved naturskader. Dennes nå opphevde 24 og 25 lød: 24. 1 I den utstrekning fondsstyret 2 ikke yter tilskott til dekning av utgiftene til gjennomføring og vedlikehold av et sikringstiltak, dekkes utgiftene av kommunen når det gjelder tiltak som denne har tatt bestemmelse om å iverksette, jfr. 25. Kommunen kan kreve utgiftene refundert fra eiere (festere) etter bestemmelsene i denne paragraf. Refusjonsplikten påhviler eier (fester) av eiendom eller del av eiendom som ligger innenfor grensene for område som anses truet av naturskade. 3 Refusjonsbeløpet utregnes forholdsmessig etter verdien av den sikkerhet som byggverk på den enkelte refusjonspliktige eiendom oppnår ved sikringstiltak og etter den verdistigning som grunnen oppnår ved økte muligheter for anvendelse, f.eks. til bebyggelse, anlegg av veger, jorddyrking og skogreising. Refusjonsbeløpet er begrenset til summen av verdien av den sikkerhet som byggverk oppnår og den verdistigning som grunnen oppnår ved sikringstiltak. Størrelsen av refusjonsbeløpet fastsettes av kommunen, når det er denne som iverksetter tiltaket og ellers av fondsstyret. 2 25. 1 Hvis en eller flere eiere (festere) har gjennomført et sikringstiltak som er godkjent av fondsstyret, 2 kan refusjon av utgifter utover det tilskott fondsstyret har ytt kreves av andre eiere (festere) som har fått økonomisk fordel av tiltaket. Regnskap med nødvendige legitimasjoner skal sendes til kommunen, som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. For beregningen av refusjonsbeløpet, tvist om refusjonsplikten samt panterett for refusjonsbeløpet gjelder tilsvarende regler som fastsatt i 24. Eieren (festeren) kan forlange at kommunen skal kreve inn refusjonsbeløpene. I forarbeidet her Ot.prp. 36, 1960-61 er det lite å finne i motivene til 24. Derimot sies det i motivene til neste følgende sitat: Til ny 25 LOV-1961-06-09-24- 25 Jfr. motivene til 24, tredje avsnitt. Til annet ledd. Med «verdistigning» forstås i denne sammenheng forskjellen mellom eiendommens omsetningsverdi før (jfr. 25 siste ledd, første og annet punktum) og etter gjennomføringen av sikringstiltaket. I denne forbindelse tas også hensyn til de økede muligheter for anvendelse av grunnen, men det er følgelig bare den anvendelse som er så vidt aktuell at den kan spille inn ved fastsettelsen av omsetningsverdien på det tidspunkt skjønnet holdes, som her kan tas i betraktning. Til tredje ledd. Jfr. motivene til 24 annet avsnitt. Det er altså ikke mange holdepunkter i lovtekstenes ordlyd, i deres forarbeider - ei heller har vi funnet i rettsavgjørelser om verdistigningstemaet. Vi mener imidlertid sitatet fra forarbeidet til 1961 loven over: «Med «verdistigning» forstås i denne sammenheng forskjellen mellom eiendommens omsetningsverdi før (jfr. 25 siste ledd, første og annet punktum) og etter gjennomføringen av sikringstiltaket.» må styrke vår oppfatning at det er verdiforskjellen før og etter selve sikringsarbeidet man må ta utgangspunkt i. Det må uansett dog også være ganske opplagt at borettslagets eiendom er tilført en verdistigning i forhold til at naturskaden som skjedde nå ikke bare er gjenopprettet, men at bygning og eiendom i tillegg også da er grundig sikret mot fremtidig stor rasfare. Kjøpere av andeler vil nå ha liten grunn til å frykte nye ras. Side29

Under alle omstendigheter er det åpenbart, som nevnt, at eiendommens omsetningsverdi som ubeboelig i tiden etter raset, men før sikringsarbeidet vil adskille seg helt vesentlig fra omsetningsverdien på eiendommen i dag etter det utførte sikringsarbeider mht. verdiøkning tilført gjennom sikringsarbeidet. Vi mener således også her at sikringstiltaket har medført betydelig verdiøkning på eiendommen langt utover vårt refusjonskrav, og det både i forhold til situasjonen både før raset, og åpenbart etter oppdagede sprekker og utglidninger og til slutt ras - og frem til ferdig full og forskriftsmessig sikret eiendom nå. 5. Kommunens ansvar etter naturskadelovens 20 flg. Fra kommunens side har vi i flere slike ras-naturskadesaker som bare berører en enkelt eier og en enkelt eiendom påpekt at eier selv har hovedansvaret for sikring av egen eiendom. Kommunen har ikke overtatt noe in-blanco ansvar etter naturskadeloven for alle grunnforhold, løse steiner m.m. på samtlige private grunneiendommer i kommunen. Dette er et naturlig utslag av grunnlovens prinsipp om den private eiendomsrett til fast eiendom og det ansvar det medfører for den enkelte eier. Den enkelte eier må selv bære den alminnelige risikoen for skader på sin eiendom. Skal kommunen bli pålagt økonomisk ansvar gjennom lovgivningen i slike saker må kravet jf. det såkalte legalitetsprinsippet minst være at slikt overtatt og overveltet ansvar fra de privates naturlige ansvars-og risikosfære for egen eiendom da fremgår tydelig og klart i en lovtekst. I forarbeidet til dagens gjeldende naturskadelov Ot.prp. 12 (1993-94) pkt. 2.3 sies det bla. sitat: Det praktiske og økonomiske ansvar for gjennomføring av sikringstiltak mot naturskade påhviler eieren av den eiendom som skal sikres, eller et fellesskap av eiere og/eller kommunen dersom flere eiendommer eller et større område skal sikres. I en del spesielle tilfeller har NVE, Vassdragsavdelingen, Vassdragsteknisk seksjon, stått som ansvarlig byggherre for sikringsanlegg langs vassdrag der det også er stor jord- og leirskredfare. Utgiftene har i disse sakene vært fordelt mellom NVE, fondet og vedkommende kommuner. Når en eier eller kommune har bestemt seg for å gjennomføre sikringstiltak, har fondsstyret adgang til å yte tilskudd eller refusjon fra fondet til delvis dekning av utgiftene i henhold til nærmere retningslinjer/forskrifter gitt i medhold av naturskadeloven. De fleste tiltak som fondsstyret har ytt tilskudd til, er av mindre omfang, der eierne av eiendommen har vært byggherre. Det har derfor ikke vært problemer med fordelingen av utgiftene mellom eieren, kommunen og fondet. I de senere årene har det imidlertid vært aktuelt med oppføring av sikringsanlegg for boligområder med gammel bebyggelse, der beboerne ikke har vært villig til å delta ved finansieringen av anlegget. Dette har ført til at anlegget ikke har blitt realisert. I noen tilfeller har kommunen påtatt seg å dekke utgiftene og det er gitt tilskudd fra fondet. Det er hittil ingen kommune som har gått til slik fordeling av utgifter til sikringstiltak som er hjemlet i gjeldende naturskadelov 24. Fondet har i én kommune medvirket til forberedelse av vurdering av den verdistigning som et sikringsanlegg førte til. I Meld. St. 15 (2011-12 Hvordan leve med farene sies det i pkt. 8.2: 8.2 Ansvar for sikring Det har i flere sammenhenger blitt stilt spørsmål om hvem som har ansvaret for sikring av eksisterende bebyggelse som ligger utsatt for naturfare, når dette avdekkes i etterkant av utbyggingen og ingen direkte kan lastes for at sikring ikke var gjennomført. Det grunnleggende ansvaret for å beskytte egen eiendom ligger på den enkelte. Det finnes likevel ingen lovfestet plikt til sikring mot naturskade for eiere av fast eiendom. De har heller ikke rettskrav på bistand til sikring fra det offentlige. Dette skyldes antakelig at det for eksisterende bebyggelse ikke finnes noen lovfestede krav til sikkerhet mot flom- og skredskader, slik det gjør for nybygg i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Kommunene har hjemmel til å nedlegge bygge- og deleforbud med bakgrunn i naturfare, men det finnes ingen regler som gjør det forbudt for folk å bo eller oppholde seg i områder med flom- eller skredrisiko, med unntak av tilfeller der politiet har pålagt evakuering med hjemmel i politiloven 7 andre ledd. Det finnes følgelig ingen regler som gir krav om gjennomføring av sikringstiltak som en forutsetning for fortsatt beboelse eller opphold i områder med risiko for naturskader. Naturskadeloven 20 første ledd lyder: «Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11 8 tredje ledd bokstav a og 28 1, samt ved nødvendige sikringstiltak.» Bestemmelsens ordlyd er knapp og Side30

henviser i stor grad til kommunens plikter etter plan- og bygningsloven. Formuleringen «samt ved nødvendige sikringstiltak» indikerer at kommunen har et ansvar for å treffe forholdsregler mot naturskader også på eksisterende bebyggelse. Hvor langt dette ansvaret går, er imidlertid uklart. Forarbeidene gir begrenset grunnlag for tolking av bestemmelsen, men det er neppe grunnlag for å slutte at kommunen skal ha en juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak for egen regning i alle tilfeller der flom- eller skredfare blir avdekket. Det ville innebære en urimelig stor økonomisk byrde for mange kommuner. Etter sivilbeskyttelsesloven har kommunene en generell beredskapsplikt, men loven pålegger ikke kommunen plikt til å iverksette tiltak av forebyggende karakter. Av forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 femte ledd, følger at kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Dette understøtter at det ikke har vært lovgivers intensjon at kommunen skal ha en generell juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak. Dette kan imidlertid følge av sektorregelverk. På den annen side må det kunne forventes at kommunen engasjerer seg i slike spørsmål. NVEs bistandsordning til sikringstiltak er bygd på at kommunen er den som i første rekke bistår den enkelte borger. Kommunen har de nødvendige hjemler til å gjennomføre sikringstiltak og kan etter naturskadeloven 24 kreve utgiftene refundert av de som nyter godt av tiltakene. I praksis bistår mange kommuner sine innbyggere med gjennomføring av sikringstiltak for beskyttelse av eksisterende bebyggelse. Der utfordringene er så store at det er urimelig å legge ansvaret på den enkelte eller kommunen, er det rimelig at staten ved NVE bistår. NVEs ordning med bistand til finansiering og gjennomføring av sikringstiltak har imidlertid aldri vært rettighetsbasert. NVE må ut fra samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsanalyser gjøre prioriteringer av hvilke tiltak som kan få bistand. Kommunen må for sin del gjøre tilsvarende prioriteringer. Det er viktig for alle parter at ansvarsforholdene knyttet til gjennomføring av sikringstiltak er så klare som mulig. Olje- og energidepartementet vil derfor starte lovarbeid med sikte på å tydeliggjøre ansvarsfordelingen for sikring mot naturskader. Arbeidet vil ta utgangspunkt i en gjennomgang av naturskadeloven kapittel 3 der forståelsen av nåværende 20 vil inngå. Også andre hjemler og forhold knyttet til praktisk og økonomisk ansvar for fareutredning, planlegging, gjennomføring, vedlikehold og tilsyn med sikringstiltak vil det være naturlig å inkludere i et slikt lovarbeid. I tidligere brev i saken har vi således også henvist til en upåanket ganske ny dom fra Eidsivating lagmannsrett som bekrefter at kommunen i lovens 20 ikke blir pålagt noe økonomisk ansvar eller forpliktelse i forhold til sikringstiltak på private enkelteiendommer : Dom LE 2011-190892, datert 23.03.12 hvorfra det siteres i slutningen om kommunens ansvar i slike saker: «Når det konstateres rasfare etter at en eiendom er bebygd, vil det være grunneieres ansvar å iverksette og bekoste nødvendige sikringstiltak. Kommunen har ikke noe ansvar etter naturskadeloven for å gjennomføre slike tiltak. Naturskadeloven er ingen rettighetslov i den forstand at den gir rettsubsjekter rettskrav på kontantytelser eller tilskudd til sikringstiltak fra kommunen. Dersom kommunen velger å gjennomføre sikringstiltak, kan kommunen etter naturskadeloven 24 kreve refundert fra berørte grunneiere den verdiøkning tiltaket har tilført deres eiendommer. Kommunen kan også nedlegge bruksforbud inntil grunneier har gjennomført nødvendige sikringstiltak.» Det foreligger således så langt vi kan se det da heller ikke noe grunnlag i dagens naturskadelov for at kommunen har plikt til å påta seg utgifter til sikring på private eiendommer, noe som igjen da bygger opp under at vi da må ha i behold et refusjonskrav mot den private eier som har nytt godt av sikringstiltaket. I tidligere lignende saker har vi også stilt spørsmålet om hvorfor ikke denne distriktsandelen i det minste kan dekkes av forsikringsytelsene enhver privat eiendomseier tegner under (eiendoms- /brann/naturskadeforsikringen). Å være naturskadeforsikringsselskap for samtlige private eiendomseiere i en kommune er neppe i tråd med kommunens egentlige oppdrag i lokalsamfunnet ei heller har kommunene den kompetanse forsikringsselskapene her har på slike saker. Om det er slik at Refne brl. mener man hadde sluppet en egenandel ved ren gjenoppretting uten sikring dvs. en ren tilbakefylling av masse - naturskadeerstatning fra fondet - så nevnes at man i dag her kun får dekket 85% = egenandel på 15% minst, og at dette i ny lov er foreslått økt til 25%. Borettslaget peker også på at kommunen nærmest aksepterte å ta kostnaden med distrikstandelen ved å undertegne garantien. Det fremgår tydelig av den vedlagte korrespondanse at kommunen ble tvunget til å undertegne garantien og at det ble gjort med klart forbehold om refusjonskravet jf. også garantidokumentets pkt. 1, siste ledd som lyder: Side31

«Kommunen tar selv ansvaret for å videreføre det økonomiske ansvaret for hele eller deler av distriktsandelen til grunneiere som har nytte av tiltaket, dersom kommunen ønsker det.» Det fremkommer således i hele sikringstilskuddsordningens system jf. både lovforarbeider, dommer og garantierklæringen sitert over, at normalt skal kommunen kreve sine utlegg refundert etter lovens 24. Som nevnt er det vår vurdering at det her ikke foreligger noen klar lovhjemmel, som må kreves etter legalitetsprinsippet, for at kommunen her plikter å overta økonomisk ansvar for rassikring fra de private eiere for deres privates eiendommer. 6. Konklusjoner Den naturlige konsekvens er da utfra både rent kommunaløkonomiske hensyn, prinsipielle hensyn (viktig at spørsmålet settes på spissen nå mht. rettsavklaring) og ikke minst likbehandlingshensyn, å pålegge Refne brl. som den private eier som alene nyter godt av sikringstiltaket - å refundere kommunen den forskutterte distriktsandel stor kr. kr. 407.752. Under alle omstendigheter har kommunen i denne saken i stort omfang utført sine oppgaver etter nettopp sitt samordningsansvar etter naturskadelovens 20 med betydelig administrativ og faktisk innsats og hjelp til de som måtte evakueres, mer teknisk bistand m.m. Kommunen vil også sitte igjen med hotellregningen på kr. 170.425 (mat og opphold de første dagene for evakuerte beboere) som fremdeles udekket, og kan etter Gjensidiges avslag i brev nok konstatere at man ikke får dette utlegget refundert. Igjen siteres naturskadelovens 24 de konkrete regler om refusjonsfastsettingen. Kommunen fastsetter refusjonsbeløpet for hver enkelt eiendom på grunnlag av regnskap med nødvendige legitimasjoner for tiltaket. For regnskap og nødvendige legitimasjoner vises til vårt mottak av dette fra NVE i anledning prosjektet. Og videre: Tvist om det foreligger refusjonsplikt og om refusjonsbeløpets størrelse kan eier eller fester kreve avgjort ved takst etter bestemmelsene i 8 første ledd og 9 første til tredje ledd. Slik takst må kreves innen tre uker etter at kommunens vedtak er mottatt. Den som eier eller fester eiendommen når refusjonsbeløpet er endelig fastsatt, plikter å betale beløpet fem uker deretter. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i eiendommen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Vi har en tvist og den videre fremgangsmåte fremgår her om eier skulle ønske det. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Sven Stranger Side32

Side33

Side34

Side35

Side36

Side37

Side38

Side39

Side40

Side41

Side42

Side43

Side44

Side45

Side46

Side47

Side48

Side49

Side50

Side51

Side52

Side53

Side54

Side55

Side56

Side57

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 610 2015/1094-2 27.02.2015 Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom 2015/12 04.03.2015 Formannskapet 2015/23 26.03.2015 Utsendte vedlegg 1 Takst Ikke utsendte vedlegg Halden bad - fremtidig behov for området. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Eier av Halden bad er skal flytte ut av bygningen og det har vært kontakt mellom eier og Halden kommune angående ønske om å kjøpe tilbake Halden bad. På bakgrunn av det pågående sentrumsplanarbeidet vurderer rådmannen det som interessant å sikre seg arealet for en ny mulig sentrumsskole. Rådmannens innstilling: Rådmannen får fullmakt til å inngå forhandlinger med eier av Halden bad for å sikre tilbakekjøp av eiendommen. Fremforhandlet mulig kjøpsavtale fremlegges politisk myndighet dersom den går ut over rådmannens fullmakter. Saksprotokoll i Hovedutvalg for næring og eiendom - 04.03.2015 Behandling: Terje Lie (H) fremmet rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side58