Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009
2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser siden den gang... 4 3 Løsninger Vegvesenet anbefaler å utrede videre... 7 3.1 Utbedring av eksisterende riksveg 305... 7 3.2 Nordre linje... 12 3.3 Midtre linje... 14 4 Løsninger Vegvesenet foreslår å forkaste... 16 4.1 Ny trasé direkte fra Skjeggerød til Solstad... 16 4.2 Trasé for Tunnelalternativet og Midtre dagalternativ mellom Solstad og Napperød i mulighetsanalysen fra 1999... 17 4.3 Tunnelalternativet... 18
3 1 Innledning Denne rapporten er en del av grunnlaget for forslaget til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 305 Kodal - E18. Rapporten redegjør for hvilke vegløsninger som har vært drøftet i forkant av forslaget til planprogram, med begrunnelse for hvorfor de er tatt med eller ikke tatt med i forslaget til planprogram. Kapittel 2 redegjør kort for alternativene som ble vurdert i Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra Andebu grense til Fokserød i Sandefjord i 1999. Videre pekes på et par viktige premisser som er endret siden 1999. Kapittel 3 presenterer vegløsningene Vegvesenet foreslår å utrede videre. Kapittel 4 tar for seg vegløsninger som er vurdert, men som Vegvesenet vurderer å ikke være interessante nok til å foreslå videre utredet. Det gis en begrunnelse for at løsningene er foreslått forkastet.
4 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser siden den gang I 1999 utarbeidet SCC Bruer Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra Andebu grense til Fokserød i Sandefjord. Arbeidet med analysen ble styrt av en samarbeidsgruppe som hadde medlemmer fra Andebu kommune, Sandefjord kommune og Statens vegvesen, samt representanter for forretningsdrivende og grunneiere. En rekke vegløsninger ble vurdert i arbeidet med mulighetsanalysen. Av disse ble flere silt bort på et tidlig stadium. For omtale av disse vises det til rapporten fra 1999, som har et eget vedlegg med omtale av veglinjer som ble silt ut den gang. Fire vegløsninger ble i 1999 ansett som så interessante at de ble utredet nærmere i mulighetsanalysen. Disse hadde følgende betegnelser: Oppgradert eksisterende rv. 305 Tunnelalternativet Midtre dagalternativ Nordre linje Kartet nedenfor er hentet fra mulighetsanalysen og viser veglinjene. Figur 1: Veglinjene som ble vurdert i mulighetsanalysen i 1999 I mulighetsanalysen kommer Nordre linje klart best ut. Premissene som lå til grunn for vurderingen av de ulike vegløsningene i 1999 er dels endret i dag. Det er vedtatt å bygge ny tilknytning mellom rv. 305 og E18 på Natvall som en del av prosjektet E18 Gulli Langåker. Denne tilknytningen vil bli bygd uavhengig av hvilken
5 fremtidig løsning som velges for rv. 305. Figuren nedenfor viser vedtatt reguleringsplan for krysset (vedtatt av Sandefjord kommune 13.12.07). Figur 2: Vedtatt ny tilknytning mellom Rv. 305 og E18 på Natvall En annen endring er at Napperød naturbarnehage er bygget i Bjørndalsveien 3. Barnehagen legger spesielt vekt på at barna skal være ute og bruke naturen i nærområdet. Dette gjør at området ved Napperød er mer sårbart for veginngrep enn det var i 1999. Figur 3: Napperød naturbarnehage (Foto fra barnehagens internettsider)
6 Vegvesenet foreslår følgende for løsningene fra mulighetsanalysen i 1999: Utbedring av eksisterende veg utredes, men med noen endringer. Se kapittel 3 for nærmere omtale. Nordre linje utredes videre. Se kapittel 3 for nærmere omtale. Midtre dagalternativ utredes videre i en bearbeidet versjon kalt Midtre linje. Se kapittel 3 for nærmere omtale. Tunnelalternativet utredes ikke videre. Se kapittel 4 for nærmere omtale.
7 3 Løsninger Vegvesenet anbefaler å utrede videre 3.1 Utbedring av eksisterende riksveg 305 I mulighetsanalysen fra 1999 ble det vurdert et alternativ som ble kalt Oppgradert eksisterende rv. 305. Denne løsningen er imidlertid ikke helt lik alternativet vi nå kaller Utbedring av eksisterende veg. Tabellen nedenfor viser forskjeller og likheter. Tema Tilknytning til E18 Vegstandard Gang- og sykkelveg Alternativet Utbedring av eksisterende veg som foreslås utredet nå Vedtatt ny tilknytning mellom rv. 305 og E18 på Natvall som skal bygges som en del av E18-utbyggingen Ny veg på enkelte delstrekninger for å rette ut kurver, ellers breddeutvide eksisterende veg slik at hele strekningen får vegstandard i tråd med gjeldende krav Bygge parallell gang- og sykkelveg på hele strekningen Alternativet Oppgradert eksisterende rv. 305 fra mulighetsanalysen i 1999 Dagens tilknytning på Natvall (via Raveien og Sandefjordsveien) Ny veg på enkelte delstrekninger for å rette ut kurver, ellers bruke eksisterende veg som den er Bygge parallell gang- og sykkelveg på hele strekningen Tabell 1: Sammenligning av alternativet "Utbedring av eksisterende rv. 305" som foreslås utredet nå og alternativet "Oppgradert rv. 305" fra 1999 Innenfor dette alternativet er det foreslått å bygge ny veg for å rette ut kurver tre steder: I området Gamlestua/Haughem/Bergan I området Vaggestadskogen/Solstad/Rønningbakken I området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg Nedenfor gjennomgås disse tre vegomleggingene. Det understrekes at illustrasjonene er foreløpige og at løsningene vil bli videre bearbeidet i den videre planleggingen. Gang- og sykkelveg er ikke vist på tegningene.
8 Omlegging av vegen i området Gamlestua/Haughem/Bergan Gamlestua Foreslått ny trasé Dagens veg Bergan Figur 4: Omlegging av vegen i området Gamlestua/Haughem/Bergan Figuren viser ny trasé for utbedring av eksisterende veg. Eksisterende veg må tilknyttes ny veg for at boligene i området skal sikres atkomst. Det er ikke avgjort hvordan dette skal løses. Den nye traseen vil få bedre kurvatur enn dagens veg.
9 Omlegging av vegen i området Vaggestadskogen/Solstad/Rønningbakken Vaggestadskogen Rønningbakken Solstad Figur 5: Omlegging av vegen i området ved Vaggestadskogen/SolstadRønningbakken Ved Solstad har dagens veg to svinger på 90 grader. For å bedre kurvaturen foreslås en ny trasé mellom kollene nord for bebyggelsen slik tegningen viser. Det gjøres oppmerksom på at illustrasjonen viser et teoretisk skråningsutslag for løsmasser i grunnen. Kommende undersøkelser vil vise hvor mye fjell det er i området og hvor mye mindre skråningsutslaget i praksis kan bli. Eksisterende veg må tilknyttes ny veg for at boligene i området skal sikres atkomst. Det er ikke avgjort hvordan dette skal løses.
10 Omlegging av vegen i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg Nedre trasé Eksisterende veg Øvre trasé Figur 6: Mulige omlegginger av vegen i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg Begge de vurderte omleggingene av vegen vil gi utbedring av kurvaturen. I mulighetsanalysen fra 1999 er bare den nedre omleggingen omtalt. På et åpent møte på Vaggestad grendehus 23.02.09 la Vegvesenet fram forslag om å kun utrede den øvre traseen. I etterkant av møtet kom det inn flere merknader til planoppstarten
11 som peker på problematiske sider ved øvre trasé. 1 Vegvesenet foreslår derfor å utrede begge løsningene for å få et bredere grunnlag for å velge en av dem. Nedre trasé er noe bearbeidet i forhold til løsningen i mulighetsstudien fra 1999. Det vil bli arbeidet videre med å optimalisere begge traseer. Potensielle sterke sider ved Øvre trasé: Kan gi muligheter for god landskapstilpasning Potensielle svake sider ved Øvre trasé: Betydelig ulempe for driften på Skjelsberg gård Beslag av dyrket mark Forringelse av bomiljøet Potensielle sterke sider ved Nedre trasé: Berører i liten grad bebyggelse Potensielle svake sider ved Nedre trasé: Kan være vanskelig å få til god landskapstilpasning Beslag av dyrket mark Vegvesenet foreslår å utrede begge variantene. Samlet vurdering av Utbedring av eksisterende rv. 305 Sterke sider ved alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305 som gjør at det bør videreføres: Antatt billigste løsning å bygge, gjør i størst mulig grad nytte av vegen som allerede finnes Gir minst mulig økning i drifts- og vedlikeholdskostnadene Gir få inngrep i nye områder Gir et godt tilbud til gående og syklende med parallell gang- og sykkelveg langs hele strekningen God tilknytning til E18 gjennom den nye tilkoblingen på Natvall Potensielle svake sider ved alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305: Vil medføre inngrep langs eksisterende veg i forbindelse med breddeutvidelse og bygging av gang- og sykkelveg Gir ikke kortere reiseavstand mellom Kodal og Fokserød enn i referansesituasjonen (som innebærer at ny tilkobling til E18 på Natvall er bygget) Statens vegvesen foreslår å utrede alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305 videre i konsekvensutredningen. 1 Merknadene til planoppstarten er nærmere behandlet i dokumentet Rv. 305 fra kommunegrensa Andebu/Sandefjord til E18. Sammendrag av innkomne merknader til planoppstart med Statens vegvesen Region sør sine kommentarer, datert april 2009.
12 3.2 Nordre linje Kodal Gamlestua Fokserød Figur 7: Nordre linje Nordre linje kom best ut i mulighetsanalysen fra 1999. Det er tatt utgangspunkt i traseen fra 1999, men den er noe bearbeidet, og det legges til grunn at den skal bearbeides videre som en del av planleggingen.
13 Ved bygging av Nordre linje er det ikke lagt opp til å bygge gang- og sykkelveg, med unntak av strekningen mellom Kodal og Gamlestua der også dette alternativet innebærer utbedring av eksisterende veg. På strekningen mellom Gamlestua og Natvall vil Nordre linje avlaste eksisterende veg for trafikk, og det er tenkt at gang- og sykkeltrafikken kan bruke eksisterende veg sammen med den gjenværende biltrafikken. Sterke sider ved alternativet Nordre linje som gjør at det bør videreføres: Gir kortere reiseavstand mellom Kodal og Fokserød enn i referansesituasjonen, raskeste tilknytning til E18 Avlaster eksisterende veg mellom Gamlestua og Natvall for trafikk, noe som vil være gunstig både for trafikksikkerheten og bomiljøet langs vegen Ingen inngrep langs eksisterende veg mellom Gamlestua og Natvall Potensielle svake sider ved alternativet Nordre linje: Inngrep i nye områder Gir mye ny veg å drifte/vedlikeholde (eksisterende veg blir liggende som i dag) Statens vegvesen foreslår å utrede alternativet Nordre linje videre i konsekvensutredningen.
14 3.3 Midtre linje Midtre linje er en bearbeidet utgave av det som i mulighetsstudien i 1999 het Midtre dagalternativ. Dette alternativet følger eksisterende/utbedret rv. 305 fra Kodal til Napperød. Fra Napperød går vegen i en bue nord for Semsåsen, og deretter mot Fokserød. Traseen vil bli bearbeidet videre i den videre planleggingen. Kodal Napperød Fokserød Figur 8: Midtre linje.
15 Figuren nedenfor viser en mulig tilkobling mellom eksisterende rv. 305 og Midtre linje i en rundkjøring på Napperød. Midtre linje Eksisterende rv. 305 Napperød naturbarnehage Rundkjøring Figur 9: Mulig tilkobling mellom eksisterende rv. 305 og Midtre linje på Napperød Bjørndalsveien må tilkobles de andre vegene i området. Det er ikke arbeidet med hvordan dette skal gjøres. Sterke sider ved Midtre linje: Knytter rv. 305 til E18 på Fokserød, avlaster eksisterende rv. 305 mellom Napperød og Natvall Potensielle svake sider ved Midtre linje: Medfører inngrep ved Napperød naturbarnehage Kostnadene er antatt å bli høyere enn kostnadene ved å oppgradere eksisterende rv. 305, samtidig som reiseavstanden til E18 ikke kortes mye ned Det kan bli noen inngrep sør i Napperødtjern naturreservat Fylkesmannen i Vestfold har i sin merknad til planoppstart påpekt at de mener Midtre linje bør utredes videre. På bakgrunn av dette foreslår Statens vegvesen at Midtre linje utredes.
16 4 Løsninger Vegvesenet foreslår å forkaste 4.1 Ny trasé direkte fra Skjeggerød til Solstad Nordre linje Utbedret eksisterende veg Trasé direkte fra Skjeggerød til Solstad Figur 10: Vurdert trasé direkte fra Skjeggerød til Solstad
17 Vegvesenet har sett på en direkte trasé fra Skjeggerød til Solstad. Denne kan inngå i/kombineres med Utbedring av eksisterende veg og Midtre linje (samt Tunnelalternativet, men dette foreslår Vegvesenet å forkaste). Løsningen vil gi litt kortere veg mellom Skjeggerød og Solstad. Vegvesenet foreslår å ikke utrede denne løsningen videre fordi: Den medfører nye inngrep med nærføring til boliger og beslag av landbruksareal Det blir mer veg å drifte og vedlikeholde (eksisterende veg beholdes) Dyrere å bygge enn en utbedring av eksisterende veg, samtidig som reiselengden ikke blir mye redusert Statens vegvesen foreslår at den vurderte traseen direkte fra Skjeggerød til Solstad forkastes. 4.2 Trasé for Tunnelalternativet og Midtre dagalternativ mellom Solstad og Napperød i mulighetsanalysen fra 1999 Figur 11: Tunnelalternativet (rosa linje) og Midtre dagalternativ (grønn linje) slik de var i mulighetsanalysen fra 1999 I mulighetsanalysen fra 1999 var det foreslått en ny trasé nærmere Goksjø fra Solstad til Napperød i Tunnelalternativet og i Midtre dagalternativ. Denne traseen er justert fordi det vurderes som ugunstig å legge vegen nærmere Goksjø, både av hensyn til vannmiljøet og andre verdier knyttet til innsjøen og fordi grunnforholdene antas å være vanskelige i området. Ved å legge en rundkjøring på Napperød vil det være mulig å kombinere en mer moderat utbedring av eksisterende rv. 305 fra Solstad til Napperød med Tunnelalternativet og Midtre
18 dagalternativ. En slik løsning er lagt til grunn for vurderingen av de to løsningene. Midtre dagalternativ er foreslått utredet videre i en bearbeidet utgave som er kalt Midtre linje (se kapittel 3), mens Tunnelalternativet er foreslått forkastet (se nedenfor). Vegvesenet foreslår at omleggingen av vegen nærmere Goksjø, slik den var foreslått i mulighetsanalysen fra 1999, forkastes. 4.3 Tunnelalternativet Tunnelalternativet følger eksisterende/utbedret rv. 305 fra Kodal til Napperød. Fra Napperød går vegen inn i en tunnel (ca. 450-500 m lang) og videre til Fokserød. Figuren nedenfor viser en mulig trasé. Napperød Tunnel Fokserød Figur 12: Mulig trasé for Tunnelalternativet fra Napperød til Fokserød Vegvesenet foreslår å ikke utrede denne løsningen videre fordi: Tunnel er svært dyrt å bygge, samt å drifte og vedlikeholde. Tunnel bør derfor kun bygges når det gir vesentlige fordeler i forhold til veg i dagen. Etter Vegvesenets vurdering er ikke dette tilfellet her. Løsningen vil medføre inngrep nær Napperød naturbarnehage. Det er vanskelig å tilfredsstille vegnormalenes krav til avstand mellom tunnelmunningen og krysset/rundkjøringen med tilkobling til eksisterende veg på Napperød. Tunnelen vil få maksimal tillatt stigning, 5%, etter rundkjøringen. Dette er ugunstig for tunge kjøretøyer. Vegvesenet foreslår å forkaste Tunnelalternativet.
19
Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 N - 4808 Arendal Tlf. (+47) 815 48 000 E-post: firmapost-sor@vegvesen.no ISSN