Byrådssak 214/16 Kommunereform Sammenslåing av Samnanger, Vaksdal, Osterøy og Bergen kommuner RICT ESARK-102-201427972-49 Hva saken gjelder: Stortinget ga i juni 2014 sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform hvor målet er større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner ble derfor høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg frivillig sammen med nabokommuner. I bystyresak 32-15, «Bergen kommunes arbeid med kommunereformen» ble det redegjort for invitasjonen fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner om å medvirke i arbeidet med kommunereformen. Byrådet fikk et mandat til å utrede grunnlaget for det beslutningsgrunnlag bystyret trenger for å fatte forsvarlige vedtak vedrørende kommunereformen og eventuelle sammenslåinger. I bystyresak 63/16 ble det redegjort for status for arbeidet, hvilke samtaler byrådet har hatt med nabokommunene, og hvilke samtaler en gikk videre med. Med bakgrunn i bystyresak 63/16 gjorde byrådet et vedtak i sak 1096/16 «Kommunereform oppnevning av forhandlingsutvalg», om å oppnevne et forhandlingsutvalg til å gjennomføre forhandlinger med Vaksdal og Osterøy kommuner frem til en eventuell underskrevet intensjonsavtale. Forhandlingsutvalget ble ledet av byrådsleder Harald Schjelderup og bestod i tillegg av ordfører Marte Mjøs Persen, leder av største opposisjonsparti Martin Smith-Sivertsen og kommunaldirektør Robert Rastad ved byrådsleders avdeling. Forhandlingsutvalget har fremforhandlet en intensjonsavtale om kommunesammenslåing, basert på det mandat og de fullmaktene bystyret har gitt byrådet, om etablering av en ny kommune mellom Samnanger (som ble en del av forhandlingene 13. mai 2016), Vaksdal, Osterøy og Bergen kommuner. Denne intensjonsavtalen underskrevet 13. mai 2016, legges nå frem for Bergen bystyre med en anbefaling om å fatte vedtak om sammenslåing. Byrådet stiller seg bak forhandlingsresultatet i intensjonsavtalen. Byrådet og forhandlingsutvalget har opplevd samtalene og forhandlingene som konstruktive med gjensidig respekt for hverandre ståsted, ulikheter og likheter. Det har vært gode diskusjoner om hvordan en skal få til en ønsket utvikling, lokal tjenestestruktur og ivaretakelse av lokaldemokrati med en ny sammenslått kommune. Dette har vært særdeles viktig for kommunene Samnanger, Vaksdal og Osterøy i diskusjonene og forhandlingene med Bergen kommune. For byrådet har det vært viktig at man etablerer en kommunestruktur som er tjenlig for bergensområdet som helhet. Bergensregionens fortsatte vekst og utvikling er avhengig av at Bergen kan tilrettelegge for gode og helhetlige løsninger både for en effektiv organisering av tjenester til innbyggerne, utvikling av infrastruktur, arealplanlegging og gode vekstvilkår for næringslivet. Byrådets anbefaling er at intensjonsavtalen legges til grunn for en sammenslåing, så fremt 2 av de 3 kommunene Samnanger, Vaksdal og Osterøy tiltrer avtalen gjennom likelydende vedtak innen 1. juli 2016. 1
Navnet på den nye kommunen er i intensjonsavtalen fastslått til å være Bergen. Fram til sammenslåingen formelt finner sted, skal kommunen omtales som «nye Bergen». Bergen kommunes byvåpen og grafiske profil i dag videreføres av den nye kommunen. Byrådet legger intensjonsavtalen til grunn og ønsker videre å etablere en ny slagkraftig bydel øst for Bergen bestående av tidligere Samnanger kommune, Vaksdal kommune, Osterøy kommune og Arna bydel i Bergen kommune. Bydelen vil bestå da av omtrent 27 000 innbyggere, og i intensjonsavtalen foreslås navnet Oster bydel. Denne bydelen skal ha et eget bydelsutvalg med delegert myndighet og stedsavhengig tjenestestruktur, som skal sikre nærhet mellom innbyggerne og de folkevalgte. Bydelsutvalget i bydelen skal være direktevalgt, og ha tilstrekkelig delegert myndighet til at det blir et reelt lokaldemokrati, med myndighet og ansvar for saker som er viktig for stedsutvikling og lokal identitet. Bydelsutvalget skal videre ha myndighet innenfor by- og stedsutvikling og skal ha myndighet etter plan- og bygningsloven, og innholdet skal vurderes nærmere fram mot sammenslåing. Bydelsutvalget skal i tillegg være høringsinstans i saker som omfatter tjenestetilbudet til innbyggerne i bydelen. Ved en sammenslåing av flere kommuner blir det et omfattende og betydelig arbeid med ny organisering og tilpasning av tjenestene. I tillegg skal det legges til rette for lokaldemokrati og politisk bydelsutvalg i den nye bydelen. Byrådet ønsker derfor å legge til grunn at minimum 2 av de 3 av kommunene Samnanger, Vaksdal og Osterøy skal gjøre likelydende vedtak om sammenslåing, for at det etableres en fellesnemd og at det arbeides videre med sammenslåing. Sammenslåing av kommuner kan enten vedtas av Stortinget eller av Kongen i statsråd. Bergen er en del av reformens hovedløp, der kommunene skal vedta hvem de ønsker å slå seg sammen med innen 1. juli 2016. Dette skal oppsummeres av fylkesmennene, som kommer med sin tilrådning til departementet om kommunestrukturen i fylket innen 1. oktober 2016. På bakgrunn av dette fremmer departementet en proposisjon til Stortinget med forslag til sammenslåinger våren 2017. Sammenslåingene vedtas av Stortinget før sommeren 2017. Deretter vil detaljer i den enkelte sammenslåing fastsettes i kongelig resolusjon, der blant annet kommunens nye navn angis. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til Inndelingsloven 9 Saksutgreiing, står det at «I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg». I henhold til 1 i oppgaver for Bergen bystyre 2015-2019, vedtatt i bystyret 21.10.15 i B-sak 234-15, vedtar bystyret overordnede oppgaver. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen bystyre gir sin tilslutning til intensjonsavtale av 13. mai 2016 for sammenslåing av Samnanger, Vaksdal, Osterøy og Bergen kommuner. 2. Bergen kommune slår seg sammen med Samnanger, Vaksdal og Osterøy kommuner fra 1. januar 2020, basert på forelagt intensjonsavtale datert 13. mai 2016. 3. Bystyret godkjenner at det opprettes en ny Oster bydel bestående av Samnanger, Vaksdal, Osterøy kommuner og Arna bydel i Bergen, og at bydelen gis myndighet som beskrevet i intensjonsavtalen. 4. Det legges til grunn at minimum 2 av de 3 kommunene Samnanger, Vaksdal og Osterøy gjør likelydende vedtak om sammenslåing, for at det skal etableres en fellesnemd og at det arbeides videre med sammenslåing. 2
5. Bystyret delegerer til byrådet å tilpasse fremforhandlet intensjonsavtale basert på kommunestyrevedtak i Samnanger, Vaksdal og Osterøy kommuner, dersom en av kommunene sier nei til sammenslåing. 6. Byrådet legger frem sak for bystyret om mandat og sammensetting av politisk arbeidsgruppe som skal ivareta politisk styring av den videre planleggingen for den nye kommunen frem til fellesnemda med eget mandat nedsettes etter inndelingslova 26. 7. Melding om vedtak oversendes Fylkesmannen i Hordaland. Dato: 24. mai 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vedlegg: 1. Invitasjon til å delta i reformprosessen fra statsråd Jan Tore Sanner 2. Byrådssak «Kommunereform - oppnevning av forhandlingsutvalg» 3. Intensjonsavtale om etablering av ny kommune mellom Samnanger, Vaksdal, Osterøy og Bergen kommuner datert 13. mai 2016 4. Kunnskapsgrunnlag for kommunereformprosess Samnanger, Vaksdal, Osterøy og Bergen 5. Notat økonomiske nøkkeltall som belyser inntektsgrunnlag og økonomisk status for kommunene Vaksdal og Osterøy og Samnanger 3
Saksutredning: Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform hvor målet er større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner ble derfor høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Invitasjonen er vedlagt saken. I kommuneproposisjon 2015 er følgende nasjonale målsettinger for kommunereformen trukket opp: «Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning.» Regjeringen har satt 4 mål for reformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Bergen bystyre har tidligere fått til behandling to saker som omhandler kommunereformen: - Bystyresak 32-15, «Bergen kommunes arbeid med kommunereformen». Her ble det redegjort for hvordan det forrige byrådet ønsket å svare på invitasjonen fra kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner om å medvirke i arbeidet med kommunereformen. - Bystyresak 63/16, «Status for arbeidet med kommunereformen». Her ble det redegjort for status for arbeidet og hvilke samtaler med nabokommunene som har vært gjennomført, og hvilke samtaler en gikk videre med. 4
Byrådet har gjennomført samtaler med kommunene Samnanger, Vaksdal, Osterøy, Meland, Askøy og Sund. Med bakgrunn i disse samtalene og diskusjon i de enkelte kommunene, valgte Meland og Samnanger kommune gjennom egne kommunestyrevedtak i 2015 å avslutte forhandlinger eller å ikke videreføre samtaler med Bergen kommune. Askøy kommune valgte tidlig å ikke diskutere videre med Bergen om sammenslåing. Samnanger kommunestyre gjorde vedtak 12. mai 2016 om å gjenoppta samtalene med nabokommunene og inkludert samtaler med Bergen. Videre har kommunereformen også vært diskutert gjennom regionsamarbeidet til Bergensalliansen, som har utarbeidet et felles fakta- og kunnskapsgrunnlag med et overordnet perspektiv for følgende kommuner: Bergen, Askøy, Fjell, Os, Osterøy, Meland, Sund, Austevoll, Øygarden, Vaksdal, Fusa og Samnanger. Det har også blitt utarbeidet tilsvarende versjon for Samnanger, Vaksdal, Osterøy og Bergen, som er vedlagt denne saken, datert 1. juni 2015. Til å gjennomføre forhandlingene om kommunesammenslåing på vegne av Bergen, vedtok byrådet i sak 1096 /16 «Kommunereform - oppnevning av forhandlingsutvalg» å oppnevne et forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget ble ledet av byrådsleder Harald Schjelderup, og bestod i tillegg av ordfører Marte Mjøs Persen, leder av største opposisjonsparti Martin Smith-Sivertsen og kommunaldirektør Robert Rastad ved byrådsleders avdeling. Om arbeidet Byrådet har vært positiv til å gjennomføre samtaler og utredninger for å få avklart om det er aktuelt med en frivillig kommunesammenslåing mellom kommunene Osterøy, Vaksdal og Bergen. Byrådet og forhandlingsutvalget arbeidet også etter noen omforente overordnete premisser for samtalene med nabokommunene. Disse handlet om hvordan kommunene skulle forholde seg til hverandre og hvordan en skulle få til en ønsket utvikling, tjenestestruktur og ivaretakelse av lokaldemokrati gjennom diskusjonene. Hovedprinsippene som ble lagt til grunn for arbeidet var at kommunene er ulike, men likeverdige og at en ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av kommunenes forutsetninger, kultur, sterke sider og utfordringer. Likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted, skal legges til grunn ved utredninger og forhandlinger og lokal identitet, nærdemokrati og nærhet til kommunens tjenester skal prioriteres. Målet med en eventuelt ny sammenslått kommune, er å ivareta kommunenes fire funksjoner som myndighetsutøver, demokratisk arena, tjenesteyter og samfunnsutvikler på en best mulig måte, og ha et helhetlig og samordnet samfunnsutviklingsperspektiv. Utdrag fra intensjonsavtalen Byrådet stiller seg bak forhandlingsresultatet i signert intensjonsavtale. Intensjonsavtalen som har blitt inngått, trer i kraft dersom samtlige kommuner vedtar likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer/bystyre innen 1. juli 2016. Intensjonsavtalen legger til grunn at Samnanger kommune, Vaksdal kommune, Osterøy kommune og Bergen kommune har en intensjon om å slå seg sammen fra 1. januar 2020. Byrådets vurdering er også at intensjonsavtalen legges til grunn for en sammenslåing, så fremt 2 av de 3 kommunene Samnanger, Vaksdal og Osterøy tiltrer avtalen gjennom likelydende vedtak innen 1. juli 2016. I intensjonsavtalen slås det fast at navnet på den nye kommunen skal være Bergen, og fram til sammenslåingen formelt finner sted, skal kommunen omtales som «nye Bergen». Bergen kommunes byvåpen og grafiske profil videreføres av den nye kommunen og det skal etableres en ny bydel Oster 5
bydel som skal bestå av Samnanger kommune, Vaksdal kommune, Osterøy kommune og Arna bydel i dagens Bergen kommune. Det er også i avtalen trukket frem noen felles forståelser for samfunnsutfordringer den nye kommunen står overfor, og noen hovedmål for den nye kommunen. Den nye kommunen skal utvikles til å stå godt rustet til å møte framtidens behov, slik at alle innbyggerne både føler tilknytning til sitt nærmiljø og til kommunen som helhet. Den nye kommunen skal være en pådriver for økt samarbeid og fellesskap i regionen, og samtidig være en drivkraft i landsdelen. En viktig del av avtalen er at nye Bergen skal legge til rette for utvikling av hele kommunen, og stedsutviklingen i den nye kommunen skal ta utgangspunkt i og bygge videre på lokale særpreg. Styrkene fra dagens Samnanger, Vaksdal, Osterøy og Bergen kommuner skal bevares og videreutvikles, og det det skal legges til rette for et allsidig botilbud der positive bokvaliteter står i fokus. Innbyggerne skal ha tilgang til gode rekreasjons- og friluftsområder, og bydelene skal være attraktive boog arbeidssteder med sentrumsutvikling i alle bydelene. En mer samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal bidra til effektiv arealbruk, være et overordnet prinsipp for all utbygging og bli sørge for miljøvennlig kommunikasjons- og kollektivtransporttilbud mellom bydelene med god tilknytting til tettstedene/stasjonsbyene. Gjennom en helhetlig arealpolitikk vil det bli en effektiv, bærekraftig og framtidsrettet utvikling i tråd med vedtatte miljø- og klimamål, og det skal satses på grønn mobilitet gjennom utbygging av gang- og sykkelanlegg. Næringsutvikling skal være en prioritert oppgave, med hovedvekt på satsinger som fremmer en miljø- og klimavennlig framtid. Kommunen skal legge til rette for næringer som utnytter lokale, fornybare naturressurser. Nye Bergen skal tilrettelegge for næringsarealer i hele kommunen og være en pådriver for å skape nye arbeidsplasser. Tilrettelegging for næringsarealer i hele kommunen og tilstrekkelig boligbygging skal gi en bedre balanse mellom boliger og arbeidsplasser, og det skal legges til rette for vekst i folketallet i hele kommunen. Demokratiet og nærhet mellom innbyggere og de folkevalgte skal styrkes i nye Bergen gjennom en demokratireform. Byrådet har startet et utredningsarbeid som skal se på hvordan lokaldemokratiet kan sikres på bydelsnivå, og se på tverrfaglig samordning av kommunens oppgaver på bydelsnivå. Utredningen skal svare på hvordan den politiske organiseringen i kommunen kan sikre lokal innflytelse på bydelsnivå og samtidig sørge for gode prosesser og beslutningsdyktighet i spørsmål som gjelder utvikling av kommunen som helhet. Representanter fra Samnanger, Vaksdal og Osterøy vil bli involvert i dette arbeidet. Avtalen omtaler for øvrig også den administrative organiseringen med at nye Bergen skal være en attraktiv kompetansearbeidsplass med sterke og solide fagmiljøer som skal videreutvikles, og med gode tjenestetilbud i alle bydeler. Å etablere nye Bergen kommune betyr at ansatte får ny arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven kap. 16. Ansatte som berøres av kommunesammenslåingen gis en ansettelsesgaranti i kommunen, det vil si at ingen skal sies opp eller miste jobben som følge av kommunesammenslåingen. Eventuelt overtallige skal tilbys andre oppgaver i den nye kommunen. Den nye kommunen skal vektlegge utvikling av et godt trepartssamarbeid. Med trepartssamarbeid menes i denne sammenhengen et tett samarbeid mellom politikere, administrativ ledelse og arbeidstakerforeninger for å utvikle de kommunale tjenestene. 6
Det opprettes et partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de tilsatte, i tråd med bestemmelsene etter kommunelovens 25, arbeidsmiljøloven, inndelingslovens 26 og Hovedavtalen. Den nye kommunens økonomi skal være solid for å sikre gode tjenester til innbyggerne også i framtiden. Byrådet har derfor fått en overordnet vurdering av de økonomiske konsekvensene for Bergen ved en eventuell kommunesammenslåing. I vedlagte notat «Økonomiske nøkkeltall som belyser inntektsgrunnlag og økonomisk status for kommunene Vaksdal og Osterøy og Samnanger», er det gitt en kort analyse av sentrale inntektsforhold, samt økonomisk status basert på rapportering av regnskaper til Kostra. I en sammenslått kommune vil Vaksdal, Osterøy og Samnanger til sammen utgjøre 5,0 prosent av innbyggertallet, mens Bergen vil utgjøre 95,0 prosent. De tre kommunene har imidlertid et noe høyere inntektsnivå enn folketallet skulle tilsi, spesielt gjelder dette for Vaksdal. Hver for seg tilsvarer kommunestørrelsene om lag de årlige endringene i Bergensbudsjettet. I avtalen er det sagt at fellesnemnda skal vurdere harmonisering av, og nivået på, egenbetaling for tjenester, skatter og avgifter. I avtalen er særlige inntekter (kraftinntekter) omtalt ved at konsesjonsavgiften settes av til bundne driftsfond i den nye kommunen til disposisjon for lokale tiltak/områdesatsing/næringsutvikling i de områdene som konsesjonen gjelder for. For Vaksdal gjaldt dette i regnskapsåret 2015 rundt 3 mill. kroner og for Samnanger rundt 0,9 mill. kroner. Ut fra størrelsen på kommunene, og en vurdering av inntektsgrunnlag og økonomiske status, bør ikke en eventuell sammenslåing med en eller flere av de tre nabokommunene innebærer noen vesentlig økonomisk risiko for Bergen kommune. En slagkraftig bydel øst for Ulriken Byrådet ønsker å etablere en ny slagkraftig bydel (Oster bydel) øst for Bergen bestående av tidligere Samnanger kommune, Vaksdal kommune, Osterøy kommune og Arna bydel i Bergen kommune. Dette er beskrevet særskilt i intensjonsavtalen, og det legges til grunn fram mot sammenslåing at administrasjonsmålform skal være nynorsk. Denne bydelen skal ha et eget bydelsutvalg med delegert myndighet og stedsavhengig tjenestestruktur som skal sikre nærhet mellom innbyggerne og de folkevalgte. Den politiske organiseringen skal både sikre lokal innflytelse på bydelsnivå og samtidig sørge for gode prosesser og beslutningsdyktighet i spørsmål som gjelder utvikling av kommunen som helhet. Bydelsutvalget i bydelen skal være direktevalgt, og ha tilstrekkelig delegert myndighet til at det blir et reelt lokaldemokrati, med myndighet og ansvar for saker som er viktig for stedsutvikling og lokal identitet. Bydelsutvalget skal ha myndighet innenfor by- og stedsutvikling og skal ha myndighet etter plan- og bygningsloven. Innholdet skal vurderes nærmere fram mot sammenslåing. Bydelsutvalget skal i tillegg være høringsinstans i saker som omfatter tjenestetilbudet til innbyggerne i bydelen. Ved en sammenslåing av flere kommuner blir det et omfattende og betydelig arbeid med ny organisering og tilpasning av tjenestene. I tillegg skal det legges til rette for lokaldemokrati og politisk bydelsutvalg i den nye bydelen. Byrådet ønsker derfor å legge til grunn at minimum 2 av de 3 av kommunene Samnanger, Vaksdal og Osterøy skal gjøre likelydende vedtak om sammenslåing, for at det etableres en fellesnemd og at det arbeides videre med sammenslåing. Fellesnemnda skal ytterligere detaljere den politiske organiseringen for bydelsutvalget. Byrådet har også fremmet en sak om mandat og fremdrifts til arbeidet med en lokaldemokratireform for Bergen kommune. Den skal vurdere hvordan økt bydelsdemokrati og tverrfaglighet i bydelene kan skape 7
bedre kommunale tjenester for innbyggerne. En etablering av en ekstern «lokaldemokratikommisjon» er et viktig element i dette arbeidet med å legge til rette for et styrket nærdemokrati og en sterkere folkevalgt styring av kommunens virksomhet. I et slikt arbeid med lokaldemokratireform er det naturlig å involvere de kommunene som ønsker å slå seg sammen med Bergen kommune, og dette er det tatt høyde for i intensjonsavtalen. Om sammenslåing Sammenslåing av kommuner kan enten vedtas av Stortinget eller av Kongen i statsråd, og sammenslåing av fylker kan bare vedtas av Stortinget. Bergen er en del av reformens hovedløp, der kommunene skal vedta hvem de ønsker å slå seg sammen med innen 1. juli 2016. Dette skal oppsummeres av fylkesmennene, som kommer med sin tilrådning til departementet om kommunestrukturen i fylket innen 1. oktober 2016. På bakgrunn av dette fremmer departementet en proposisjon til Stortinget med forslag til sammenslåinger våren 2017. Sammenslåingene vedtas av Stortinget før sommeren 2017. Deretter vil detaljer i den enkelte sammenslåing fastsettes i kongelig resolusjon, der blant annet kommunens nye navn angis. Følgende milepæler i figuren under viser hva som gjenstår for ny kommune er etablert. Vedtak kommunestyre Kommunene skal gjøre vedtak innen 1. juli 2016 om og eventuelt med hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Vedtak som fattes innen 1. juli 2016 behøver kun å omhandle hvilke kommuner en ønsker å slå seg sammen med. Det er formelt sett ikke nødvendig å ta stilling til navn på den nye kommunen eller andre tema. Vedtakene skal sendes til Fylkesmannen som så skal oppsummere vedtakene i sitt fylke, vurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med målene for reformen, og gi departementet en tilrådning om den fremtidige kommunestrukturen i fylket. På bakgrunn av dette vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet forberede en proposisjon som legges frem for Stortinget våren 2017. Sammenslåingen er ikke endelig før Stortingets vedtak. 8
Vedtak i Stortinget og utbetaling av engangskostnader I forbindelse med kommunereformen, har regjeringen lagt opp til noen økonomiske virkemidler med engangsstøtte, reformstøtte og inndelingstilskudd. Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. For nye Bergen vil dette utgjøre 55 mill. kroner (beregninger fra kommuneverktøyet www.nykommune.no til kommunal- og moderniseringsdepartementet), og utbetales når Stortinget har behandlet proposisjon om kommunestrukturen våren 2017. Intensjonsavtalen sier at denne engangsstøtten skal settes på bundet driftsfond og benyttes til dekking av omstillingskostnader. Fellesnemnda innstiller på bruk av midlene. Reformstøtte Etter at Stortinget har behandlet proposisjonen våren 2017 og vedtatt hvilke kommuner som skal slå seg sammen, vil kommunene få utbetalt støtte til dekning av engangskostnader etter den standardiserte modellen for dekning av engangskostnader i kommunereformen. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. For nye Bergen kommunene vil dette utgjøre 30 millioner kroner (beregninger fra kommuneverktøyet www.nykommune.no til kommunal- og moderniseringsdepartementet), Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. For nye Bergen vil dette utgjøre 30 mill. kroner. Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. Felles kommunestyre og fellesnemd Fylkesmannen eller departementet vil kalle inn til felles kommunestyremøte etter at Stortinget har behandlet proposisjonen våren 2017. Kommunene skal i disse felles kommunestyremøtene drøfte punktene i inndelingsloven 25, i tillegg til eventuelle andre viktige forhold for kommunene. Disse punktene er å velge navn på den nye kommunen, antall medlemmer i det nye kommunestyret, kriterier for sammensetting og funksjoner til fellesnemd etter 26 i denne loven, valg av revisor for virksomheten til fellesnemden og opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføring av sammenslåingen. Etter felles kommunestyremøte avholdes det møter i det enkelte kommunestyre der det fattes vedtak på punktene som ble diskutert i felles kommunestyremøte og etter inndelingsloven 25. Kommunestyrenes vedtak sendes departementet via fylkesmannen. På grunnlag av disse vedtakene vil departementet lage resolusjoner for hver enkelt sammenslåing. 9
I fremforhandlet og underskrevet intensjonsavtale fremkommer det at navn på den nye kommunen er Bergen og at representasjon fra de enkelte kommunestyrene i fellesnemda er henholdsvis 3 fra Samnanger kommune, 4 fra Vaksdal kommune, 5 fra Osterøy kommune og 13 fra Bergen kommune. Til fellesnemda kan det etter fremlegg fra kommunal- og moderniseringsdepartementet (Prop. 76 L (2015 2016)) til endringer i inndelingslova og kommuneloven, også velges medlemmer av kommuneråd og fylkesråd til fellesnemnda. Sentrale folkevalgte vil dermed kunne sitte i fellesnemnda uansett om kommunen eller fylkeskommunen har parlamentarisk styreform eller formannskapsmodellen. Gjennomføringsfasen Intensjonsavtalen legger opp til at det etableres en politisk arbeidsgruppe så snart kommunene har fattet vedtak om sammenslåing i løpet av juni måned 2016, som skal ivareta politisk styring av den videre planleggingen for den nye kommunen fram til fellesnemnd med eget mandat nedsettes etter inndelingslova 26. Denne politiske arbeidsgruppen kan ikke gjøre vedtak som binder den nye kommunen. Gjennomføringsfasen starter formelt sett etter at sammenslåingen er vedtatt gjennom kongelig resolusjon, og for fellesnemndas arbeid da vil hovedoppgaven være å legge et godt grunnlag for at kommunene formelt blir én kommune. Fellesnemnda har, dersom kommunene ønsker det, mulighet til å starte arbeidet allerede etter felles kommunestyremøte. Fellesnemnda kan imidlertid ikke gjøre vedtak som binder den nye kommunen før sammenslåingen er vedtatt ved kongelig resolusjon. I omstillingsprosesser med mange berørte, slik denne kommunesammenslåing er, vil informasjons- og kommunikasjonsbehovet være ekstra stort. For å sikre innbyggernes tillit, er det viktig med åpenhet og innsyn om arbeidet med kommunesammenslåingen. Byrådet er opptatt av at innbyggerne i nye Bergen får god informasjon om sammenslåingen og vil benytte ulike kanaler for å gi informasjon til, og kommunisere med innbyggere i samarbeid med Samnanger, Vaksdal og Osterøy kommuner. 10