Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr.303-2012 Kan lastes gratis ned som pdf fra www.telemarksforsking.no På entusiastisk oppdrag fra:
UNDERVISNING - FASILITERING Planlegging Reiseliv (Mimir AS) Kultur (og næring) Næringsutvikling (IN Styre, Telemark) Strategi Foresight Regional utvikling
Regional utvikling! Jeg har en plan. 1. Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele - forhåpentligvis 2. Utvalget av 15 suksesskommuner våre case 3. Hva vi har funnet av gode spor? 4. Forskjellen på å være sårbar og å være såret 5. Advarsler mot noen blindspor
Først litt teori.
Fra silosamfunn NÆRING HELSE KULTUR LAND- BRUK FISKE REISELIV REISELIV REISELIV
Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer God tid til å bygge strukturer Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne eller kundene Sektorisering vertikale mønstre, men mye prosjekter En tenkning preget av dem og oss til nettverkssamfunn Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Supplier Supplier NETTVERK TEMPO! Hva Corporation Shareholder Potential Supplier Supplier employee Joint Corporation kjennetegner venture Customer Sub contractor Customer Potential kommunene? customer Govern- 21st century Sharement corporation holder Community Competitor group Government Alliance R&D partner Potential customer Et konglomerat nettverk I 2030 mellom er det et business, vell av kåringer av Årets offentlige mest attraktive aktører, kommune, frivillige men den organisasjoner,, største og mest prestisjetunge nasjonalt er og «Survival internasjonale kontakter of the fittest-bygda». (Oddveig Storstad)
Suksess for lokalsamfunn
Suksess for næringslivet
Hva er et sted?... Folk skaper steder! - Gjennom å bo der Bosetting - Gjennom å jobbe der Utvikling Bedrift Besøk
Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting i næringer UTVIKLING skapt av at det bor folk på stedet Inklusive offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet
Netto innflytting i % av folketall Sammenheng mellom befolkning og næringsutvikling 10 5 Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. 0 Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting -10-30 -10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
10,0 8,0 Perioden 2009-2011 Eksempel: Telemark 6,0 4,0 2,0 Porsgrunn Bø Nissedal 0,0 Vinje -2,0 Kviteseid -4,0-6,0 y = 0,1278x + 1,7747 R² = 0,1351-8,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Kun fire kommuner med arbeidsplassvekst over landsgjennomsnittet, kun to med bostedsattraktivitet over middels
Attraktivitet: SELJORD Bosted 323 NB?... 2000 2010 317 389 Bedrift 266 18 9 Besøk Suksess! Faller i bostedsattraktivitet bedre på næringsutvikling, god på besøk/handel!
NOK VINJE TEORI! Bosted 1 51 101 193 151 201 251 301 351 227 2000 2010 357 359 401 73 68 Bedrift Besøk Stillstand i næringsbasert attraktivitet - noe bedre på bostedsattraktivitet
Nasjonale case De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle 187 174 7 Bosted Træna 12 81 16 Bosted Hitra 18 8 15 Bosted Frøya 52 30 50 Bosted Gol 344 238 98 Besøk Hemsedal 265 4 44 Besøk Lyngdal 66 1 76 Besøk Evje og Hornnes 136 7 94 Besøk Seljord 77 10 233 Besøk Flå 43 9 136 Bedrift Austevoll 11 162 127 Bedrift Sandøy 25 33 55 Bedrift Vikna 10 49 190 Bedrift Sirdal 20 21 148 Bedrift Meløy 21 122 328
Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av årsaksfaktorer samlet sett
En god nyhet: Vi har funnet noen faktorer som ser ut til å skape suksess!
En dårlig nyhet (?) Det er nesten umulig i alle fall temmelig uvanlig og derfor vanskelig å lage politiske strategier av det vi har funnet!
Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens næringsarbeid er strukturert! Det er samspills-kultur som betyr mest!
Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er stedets nettverk vilkårlig?
Eksempel på nettverkskart (Seljord) Flest næringsaktører i nettverkene Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt Informasjonsnettverkene har en kjerne uttrykk for tillit? - Men med en mer åpen periferi Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene er svært fleksible Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: 40-50 år, Lys grønn: 30-40 år; Gul, under 30 år (ingen).
Utviklingskultur
Internt orientert Fleksibilitet Klan Adhocrati Hierarki Marked Eksternt orientert Stabilitet
Har kommunene noen politikk for å stimulere sin utviklingskultur?!
Andre funn i full fart Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Finnes det noen entreprenørskapspolitikk ivaretakelse av ildsjeler? Både innenfor og utenfor «systemet» Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. Kan man skape/utnytte sine smådriftsfordeler? Er det lov? Stabile tillitsfulle samhandlingsnettverk med en trygg kjerne og åpne porter er viktig Finnes det eksempler på strategisk nettverkspolitikk?
Med spesiell relevans? Ildsjeler og innovasjon Innovasjon er noe nytt som virker Som derfor blir tatt i bruk som skaper endring
Relevant kunnskap fra innovasjonsfaget Kraften i enkeltindividers og gruppers nyskapningsevne og vilje. Begge deler! Nødvendighet med impulser utenfra Behov for lokal buzzing Kompetanse-komplementaritet Tillit i nettverk (eks. i klynger)
STEDSINNOVASJON Fokus på for samfunns-entreprenørskap
Samfunnsentreprenørskap Samfunnsentreprenørskap er en aktivitet eller prosesser hvor noen oppdager, definerer og videreutvikler en ny idé, der målet er å skape økte positive, kollektive verdier for et lokalsamfunn. Samfunnsentreprenørene er de «noen» som utfører den entreprenørielle aktiviteten!
Seks karakteristikker 1. Kollektive prosesser! Folk som jobber sammen på et sted. Ikke én ensom ildsjel! 2. Flere roller må fylles urimelig at ett menneske fyller alle! (Fem roller, som vi om litt kommer tilbake til) 3. Brudd med vanetenkning skaper ofte motstand! Ildsjeler tåler motstand, håndterer motstand 4. Sensitivt overfor stedets kultur. Den er ikke er fastspikret, den er dynamisk og derfor under påvirkning påvirkes! 5. Lokale innovative prosesser tar derfor mål av seg og forandre verden litt, på dette stedet 6. Finnes i alle bransjer og sektorer
Samfunnsentreprenørskapets seks funksjoner 1. Ser nye muligheter dukker som oftest opp under markante anledninger ofte i en krise/problem 2. Kobler sammen folk og ressurser 3. Mobiliserer sprer engasjementet 4. Etablerer arenaer og nettverk 5. Skaper tillit men må ha et minimum av støtte/oppbacking (Klapp på skulderen) 6. Bringer en eller flere ideer over i aksjon (prosjekt, tiltak, kjøp, organisasjonsetablering..)
Samfunnsentreprenørskapets fem roller OPPDAGEREN ADMINISTRATOREN MOTIVATOREN SAMLEREN BROBYGGEREN
Er suksess farlig? Er kommuner med suksess spesielt sårbare?
Hva er sårbarhet? Kan måles med tre indikatorer: Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift Avhengighet av en enkelt bransje Kontakt med arbeidsmarked utenfor
Er suksesskommunene sårbare? Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Bykle 111 128 118 100 125 133 151 191 289 279 261 Gol 138 146 145 166 145 155 186 174 160 143 193 Evje og Hornnes 321 306 293 307 180 188 194 198 167 154 167 Seljord 194 192 184 168 143 151 155 177 155 135 164 Lyngdal 146 162 171 172 154 135 97 95 108 115 120 Flå 301 351 335 362 315 307 214 166 146 120 102 Hemsedal 277 259 228 223 193 172 272 189 152 199 82 Sirdal 88 85 85 96 90 73 80 75 85 90 79 Austevoll 24 45 27 27 9 10 10 9 90 69 69 Vikna 134 148 150 157 132 91 112 103 89 85 56 Hitra 127 144 127 76 71 74 63 58 59 60 49 Frøya 3 4 4 4 16 29 35 29 25 16 21 Meløy 44 43 39 33 73 66 70 74 71 38 19 Sandøy 34 29 30 25 21 23 20 21 14 13 14 Træna 10 7 6 7 7 7 4 8 8 2 1 Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar Ja, 11 av de 15 suksesskommunene har blitt mer sårbare siden 2000. Distriktskommuner er generelt mer sårbare enn andre. 02.11.2012 TELEMARKSFORSKING
Kommuner med sterk nedgang i næringslivet Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling Lebesby 15 24 41 38 36 37 44 40 29 49 43-30,1 Stordal 1 1 1 1 1 1 1 3 6 9 8-25,8 Vardø 32 53 319 296 304 336 325 296 292 203 205-24,8 Loppa 73 96 57 85 82 98 95 147 105 133 95-20,9 Fedje 26 80 51 68 150 156 178 193 219 185 171-20,7 Båtsfjord 12 9 8 13 13 16 16 15 13 12 13-20,0 Granvin 89 75 88 79 54 111 101 97 114 145 145-19,5 Høyanger 36 25 34 34 25 28 34 20 38 87 78-17,5 Selje 113 121 139 155 222 246 276 290 201 174 208-16,8 Vaksdal 20 20 38 50 75 95 105 160 266 263 286-15,9 Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar. Siste kolonne viser nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000-2010 De ti kommunene som har hatt størst nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet, har alle fått redusert sårbarhet 02.11.2012 TELEMARKSFORSKING
2000-2010 Snitt vekst Andel m. nedgang Andel m. sterk vekst Mest sårbar -1,6 21 13 Nest mest 3,1 3,5 16 Middels 3,3 0,0 17 Nest mest 5,3 0,0 20 Mest robust 6,7 0,0 24 02.11.2012 TELEMARKSFORSKING
Sårbarhet i 2000 Sammenhengen mellom vekst og sårbarhet Alle med sterkt fall i næringslivet siste ti år hadde relativt høy sårbarhet i 2000 Likevel; noen med høy sårbarhet har vekst, blant annet fem av våre suksesskommuner 60 50 40 30 20 Frøya Træna Sandøy Meløy Austevoll y = -0,2376x + 10,872 R² = 0,0762 De fleste med lav sårbarhet har vekst, eller bare svak nedgang 10 0-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 50 60 Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av samlet sysselsetting 02.11.2012 TELEMARKSFORSKING
Tre avsluttende poenger om sårbarhet 1 Suksess handler ofte om å bli bedre der en er god fra før. Det gir oftest økt spesialisering og dermed økt sårbarhet. 2 3 Kommuner med høy sårbarhet har langt høyere risiko for fall enn andre. Suksesskommuner med høy sårbarhet i dag, kan med andre ord bli omstillingskommuner neste år. Sårbarhet gir ikke økt sannsynlighet for framtidig vekst, det er de minst sårbare kommunene som også har høyest vekst. 02.11.2012 TELEMARKSFORSKING
Avsluttende poeng, med sideblikk på noen blindspor
All About Money?...
Det er ikke nok å være rik! Det er sannsynligvis ikke nødvendig Det er i alle fall ikke tilstrekkelig!
Det er heller ikke nok å være vakker! Eller å ha en spesielt heldig plassering Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig
Det er folk som skaper steder! Ildsjeler Entreprenører Næringsaktører Kulturfolket Politikere Saksbehandlere og byråkrater Innbyggere for øvrig I tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk! Folk som oppfører seg som folk!!
Det var det Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under <publiseringer>