Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Like dokumenter
Forsterket midtoppmerking i Norge

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge

Forsterket vegoppmerking

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring

Trafikksikkerhetseffekt av forsterket midtoppmerking

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

&INTNU. Trafikksikkerhetseffekten av forsterket vegoppmerking. Ann-Trine Braaten Odd Anders Magnussen. Kunnskap for en bedre verden

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Er det noe du lurer på eller ønsker å kommentere Ta kontakt på telefon eller mail.

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Teknologidagene Er breddeutvidelse lønnsomt?

Evaluering av midtfelt

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

NA-rundskriv 2018/10 - nye fartsgrensekriterier gjeldene fra 1. november 2018

Ulykkesstatistikk Buskerud

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Status for etappemål og tilstandsmål

Rapport. Forsterket midtoppmerking forsøk med rumleriller i øvre Buskerud. Forfatter(e) Thomas Engen Terje Giæver Frode Haukland

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge

På vei mot nullvisjonen Tiltak på veg?

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

Temainspeksjon. Tiltak mot utforkjøringsulykker. Tihomir Drec Region Øst Trafikkteknikk og analyse

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Rapport fra TS-revisjon

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Forsterket midtoppmerking og møteulykker med utgangspunkt i studie av E6 Mjøsbrua Vingnes i Oppland

Innst. 387 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Svenn Fjeld Olsen, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Ny metode til å beregne effekten av fartsreduserende tiltak

Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden

Inspeksjon av vegens sideområderforenklet

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

Høringsnotat Grunnlagsdokument NTP

Konseptvalgtutredning E18

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

fra møte i Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) på MIND-senteret i Bodø torsdag 25. februar 2016.

Avslutning/ Oppsummering

PROSJEKTLEDER. Roger Pedersen OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Grunnlag for revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming : Skulder- og kjørebanebreddens betyding for trafikksikkerheten

Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

Nedfreste kantlinjer på rv 3

Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen

Overskrift linje Endring to av fartsgrenser i 2001

Referat fra utvalgsmøte 02/2013

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Nytte- kostnadsberegning av elektronisk kant- og midtlinje med utgangspunkt i reduksjon i antall skadde og drepte

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Etterlevelse av fartsgrensene

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Ny vegnormal betydning for sykling

Hvilke trafikksikkerhetstiltak har virket og virker fortsatt? Er det nok for å nå målet?

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Trafikksikkerhetspotensialer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Vegdirektoratet Høringsutgave

Maskinlæring for tryggere veger

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune

ITS og vegutforming. Jan Erik Engstrøm

Kriterier og simuleringer for modulvogntogstrekninger i Norge. Cathrine Thorbjørnsen Vegdirektoratet i Norge

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Trafikksikkerhet og sykkel

Midtfelt Lillehammer langtidsevaluering. Terje Giæver. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk

Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Kost-Nytte-Analyse Økt skulderbredde på vegen

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Aktuell informasjon fra Norge

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Transkript:

Vegoppmerking fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Asfaltdagen 2016

Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet Forsterket vegoppmerking kan være: Midtoppmerking Kantoppmerking Kombinasjon av kant- og midtoppmerking Mål om å redusere møte- og utforkjøringsulykker

Policy-vedtak Statens vegvesen vedtok i 2013 en policy for bruk av forsterket vegoppmerking på eksisterende veg. Følgende forhold inngår: Fartsgrenser Vegbredder, inndeling av tverrprofil Utforming av fresespor Forhold til gående og syklende Kvalitet på asfaltdekke Kan nå benyttes på både ny og eksisterende veg

Forsterket midtoppmerking (FMO) Det bør vurderes å etablere forsterket midtoppmerking på veger som ikke er møtefrie, som har fartsgrense 70 km/t og høyere og asfaltert bredde minimum 7,55 m Ved etablering av forsterket midtoppmerking forutsettes det at vegens skulder ikke gjøres smalere enn den i utgangspunkt er før tiltak Forsterket midtoppmerking skal ikke benyttes dersom potensialet for antall gående og syklende langs vegen overstiger 50 i et normaldøgn, eller dersom strekningen er skoleveg

Nedfrest sinus Det anbefales å benytte nedfreste sinusriller ved forsterket vegoppmerking tilstrekkelig varsel til bilfører lite støy til omgivelser vegoppmerkingen ligger beskyttet mot mekanisk påkjenning bedre synlighet av vegoppmerkingen mm 15,0 10,0 5,0 0,0 0,00 0,30 0,60 0,90 1,20 1,50 1,80 m

Utforming av fresespor bredder midt Bunn sinusrille Topp sinusrille 55 cm 13 mm 5 cm 15 cm 15 cm 15 cm 5 cm 6 mm 55 cm 100 cm 5 cm 22,5 cm 15 cm 15 cm 15 cm 22,5 cm 5 cm 100 cm

Forsterket midtoppmerking ved ulike vegbredder Vegbredde 7,55-9,95 m 0,50 3,00 0,55 3,00 0,50 7,55 Vegbredde fra 10 m 1,00 3,50 1,00 3,50 1,00 10,00

Utforming av fresespor bredde kant 35 cm 13 mm Kantlinje Bunn sinusrille Topp sinusrille 6 mm 5 cm 10-15 cm 10-15 cm 5 cm 35 cm

Krav til asfaltdekke/midtskjøt Nytt dekke Tilstrekkelig tykkelse God midtskjøt Midtskjøt midt i vegen

Forsterket vegoppmerking -prøvefelt Prøvefelt etablert i 2013 på Rv3 (Rena) og Rv7 (Flå i Hallingdal), med mål om å samle erfaringer/kunnskap: Fresemetoder Grunnlag for kravspesifikasjon for fresespor Krav til midtskjøt/eventuelle skader som følge av fresing/ behov for forsegling Vinterdrift (snø/is i fresespor) Vannansamling i fresespor Skader/synlighet av vegoppmerking Støybilde ved ulik utforming

Forsterket vegoppmerking -prøvefelt God utførelse av asfaltskjøt, og dette er en forutsetning for godt freseresultat Rv3 (Ab22) Rv7 (Ab11)

Forsterket vegoppmerking -prøvefelt Erfaringer så langt (2015, etter 2 år) Rv3, ingen behov remerking Rv7, kun mindre behov for remerking

Forsterket vegoppmerking -prøvefelt Fresespor Ingen synlige skader i asfaltdekket Ingen forskjell i spor med eller uten forsegling Noe vannansamling ved regnvær Noe snø/is om vinteren

Forsegling Norge: Ingen krav til forsegling av midtskjøt, og det er noe varierende praksis Sverige: Krav til forsegling Danmark: Forsegler (kommuner)

Trafikksikkerhetshåndboka antyder stor effekt Basert på Meta analyser

Omfang av forsterket midtoppmerking Bruk av forsterket midtoppmerking har økt betydelig fra 2006 og frem til i dag Ulykkesevaluering var derfor mulig i 2014

Databearbeiding -beregningsmetode Datamaterialet er delt opp i 423 strekninger som er enhetlige med tanke på Antall kjørefelt Vegbredde Fartsgrense Rekkverk ATK (automatisk trafikkontroll fart) Forbud for gående Av ulike grunner faller en del vegstrekninger bort og en står tilbake med 240 km veg (omtrent 1/3 av all forsterket midtoppmerking) Ved bruk av en ulykkesmodell beregnes normale og forventede ulykkes- og skadetall for strekningene

Oppsummering av ulykkesanalyse Dette er en relativt liten analyse Men den er statistisk robust og lite kan endre hovedresultatet Forsterket midtoppmerking er et meget godt TS tiltak 66% ulykkesreduksjon (personskadeulykker) 50% reduksjon i antall drepte 73% reduksjon av hardt skadde Videre arbeid og analyser Lengre perioder større materiale Fartsgrenser Ulykkestyper Reduksjon av skadekostnader Ulike oppmerkingstyper

Forsterket midtoppmerking virker Video: Steinar Svensbakken

Forsterket vegoppmerking Fremtidig TS-tiltak på veger hvor det ikke er plass til midtrekkverk terje.giaver@vegvesen.no