A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 1 Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Berit Nordskog / berit.nordskog@planteforsk.no May Bente Brurberg / may-bente.brurberg@planteforsk.no Vinh Hong Le / vinh.le@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Grønn kunnskap 2 Sammendrag NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 21-2 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet Skimmelstyring er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid. Innledning Tørråte har de siste årene vært mer problematisk for potetdyrkerne enn normalt i flere potetdistrikt. Hva som er årsaken til dette er ikke alltid like entydig. Momenter som gunstig klima for tørråtepatogenet, endringer i patogenpopulasjonen og økt bruk av tørråtesvake potetsorter er aktuelt å ha i tankene i denne sammenheng. For å øke kunnskapen om både patogenet og dets samspill med vert og miljø er det nødvendig med innsats på flere fronter.
1 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap 2 I denne artikkelen vil vi orientere om to nye samarbeidsprosjekter innen tørråte i potet hvor Planteforsk er deltaker. Vi vil også komme med noen nye resultater fra norske forsøk med ulike strategier for bruk av fungicider i tørråtebekjempelsen og om resultater fra overlevelse av hvilesporer til tørråteorganismen. Nordisk og europeisk samarbeid NorPhyt I 2 startet et treårig nordisk NKJ forskningsprosjekt med finansiering fra de nasjonale forskningsrådene. Bakgrunnen for prosjektet er de store forandringene som har skjedd med tørråtepatogenet i de siste årene med introduksjon av begge krysningstyper (Hermansen et al. 2) og dermed mulighet for kjønnet formering og større genetisk variasjon (Brurberg et al. 1999). De eksisterende varslingsmodellene er basert på hvordan patogenet oppførte seg på 19 og - tallet. Selv om varsler etter en noe justert Førsunds modell fortsatt fungerer brukbart i Norge (Hermansen & Amundsen 2), er det behov for en forbedring av varslingsmodellene. Målet med prosjektet er å studere og kvantifisere epidemiologiske parametere hos den nye populasjonen av Phytophthora infestans i de nordiske landene. Resultatene fra dette arbeidet vil bli implementert i eksisterende og nye varslingsmodeller for tørråte. Det vil også bli arbeidet med en felles ramme for utviking av et internett-basert beslutningsstøttesystem for tørråte. På denne måten kan ulike komponenter i varslingssystemene lettere utveksles mellom landene. I 2 er det samlet inn tørråteinfiserte potetblad fra ulike deler av landet via forsøksringene. Vi har isolert tørråtepatogenet fra disse, og er nå er i ferd med å karakterisere de forskjellige isolatene med ulike metoder. Ut fra disse undersøkelsene vil det bli valgt ut forskjellige isolat som skal gå videre til klimakammer- og feltforsøk. Basert på data fra slike forsøk vil det bli laget varslingsmodeller som igjen skal testes ut før de tas i bruk. Mye av arbeidet i NorPhyt passer svært godt inn i Eucablight (se nedenfor). Eucablight Eucablight er navnet på et nytt nettverk for personer som arbeider med potettørråte i Europa. Nettverket er et såkalt Concerted Action som finansieres via EU, og har som formål å støtte en koordinering av eksisterende nasjonale forskningsprosjekter. Eucablight koordineres av The Scottish Crop Research Institute (SCRI) og konsortiet består av 2 europeiske institusjoner fra 1 forskjellige land. Prosjektet er organisert ved en oppdeling av medlemmene i tre geografiske regioner. I de nordiske landene koordineres aktivitetene via Arne Hermansen, Planteforsk. I tillegg
A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 17 er det to tematiske grupper: Karakterisering av sortsresistens og Karakterisering av patogenets variasjon som går på tvers av regionene. Karakterisering av sortsresistens Et mål i potetproduksjonen i EU er å minimere fungicidforbruket ved bruk av integrerte bekjempelsesmetoder. Et viktig problem i den sammenheng er at resistensen i kommersielle sorter ofte er ustabil. Det finnes mange kilder til resistens i ville, primitive og utviklede sorter, men resistensens natur er ofte dårlig kjent og kvantifisert. Dette prosjektet vil samle ekspertisen i Europa på området, sammenligne eksisterende metoder og deretter foreslå nye og harmoniserte screeningsmetoder for en rasjonell og objektiv sammenligning av genetiske ressurser for resistens. Tilgjengelige data i Europa om sortsresistens er spredt, og ofte er de metodene som er benyttet til å samle inn og analysere data ikke særlig godt dokumentert. Målet er derfor å samle inn tilgjengelige data i en harmonisert og søkbar database, slik at foredlere og genetikere best mulig kan sammenligne og utnytte kilder til resistens i sine foredlingsprogrammer. Grønn kunnskap 2 Karakterisering av patogenets variasjon En effektiv utnyttelse av resistens mot tørråte kan bare skje hvis vi forstår strukturen av lokale og regionale tørråtepopulasjoner og vi kan forutsi hvordan utvikling og endringer vil skje. Forskningen har hittil fokusert på innsamling og karakterisering av tørråteisolater på nasjonalt nivå, og en paneuropeisk beskrivelse og analyse av tørråteisolater i Europa mangler. I USA har man utviklet et standard navnesystem basert på molekylærbiologiske (RG7 og mtdna) og fenotypiske (krysningstype og fungicidresistens) data. Dette system har vist seg å være velegnet til å følge utviklingen av tørråteraser og dermed en overvåkning av populasjonsstrukturen til tørråtesoppen i USA. Kjønnet formering utvisker grensene mellom veldefinerte raser, og en anvendelse av nye molekylærbiologiske metoder (f.eks. nye markører) vil være nødvendig for å imøtegå denne utfordringen. Der er et stort behov for å standardisere og utbre bruken av molekylærbiologiske metoder, først mellom laboratorier i Europa og dernest i global skala. Innsamling og analyse av molekylærbiologiske data (basert på markører som RFLP, AFLP, SSR og SNP), informasjon om aggressivitet (effektivitet av infeksjon, mycelvekst og sporedannelse), krysningstype og fungicidresistens er viktige mål i prosjektet. Dette vil gjøre oss i stand til å bestemme mekanismer og tempoet for genetiske forandringer i tørråtepopulasjoner, samt å bestemme romlige fordelinger og migrasjonsmønstre til tørråtepopulasjoner i Europa. Nye resultater vil bli formidlet primært via Eucablight hjemmesiden (http:// www.eucablight.org)
18 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap 2 Strategiforsøk Selv om det arbeides med utvikling av nye varslingsmodeller (blant annet i NorPhyt prosjektet) har vi en kontinuerlig validering og forsøk på praktisk utnyttelse av eksisterende modeller. I 21 ble det satt i gang en forsøkserie for å prøve og integrere bruk av ulike fungiciddoser med varsling (Hermansen & Nordskog 22). En forsøksplan med forsøksledd (ledd 1- nedenfor) ble gjennomført i 21 og 22. I 2 ble det i tillegg lagt inn to ekstra forsøksledd (ledd 7 og 8 nedenfor) hvor vi tester ut danske modeller/systemer (Hansen et al. 2). Materiale og metoder Strategiforsøk i forbindelse med tørråtevarsling 2 Det ble lagt ut felter (Jæren forsøksring, Vestfold forsøksring, Jeløy og omland forsøksring, Hedmark forsøksring, Solør-Odal forsøksring og Stjørdal og omegn forsøksring) etter en plan som hadde 8 forsøksledd: 1. Kontroll ubehandla 2. Rutinesprøyting: 1 2 dose fungicid, 1 dagers intervall. Rutinesprøyting: 1/1 dose fungicid, 1 dagers intervall. Sprøyting etter Internett varsling A a) : 1 2 + 1/1 dose fungicid b). Sprøyting etter Internett varsling A a) : 1/1 dose fungicid ved varsel. Sprøyting etter Internett varsling A a) : Dynamisk fungiciddose c) 7. Sprøyting etter varsel B d) 8. Sprøyting etter varsel C e) a) Fast beskyttelsestid av fungicidet i 1 dager, behandling i front av prognoser (Førsunds modell) eller etter en dag har passert med varsel etter Førsunds modell. b) 1 2 dose fungicid fra første varsel (første etter radlukking eller når akkumulert risikoverdi beregnet ut fra Negativprognosemodellen (Ullrich & Schrødter 19) har nådd 1), full dose fungicid ved varsel etter påvist angrep i kontroll. c) 1 dag med varsel etter Førsunds modell: Bruk av 1 2 dose fungicid (7 dager beskyttelsestid av fungicidet, dvs sprøyting etter 7 dager hvis nytt varsel gis). 2 påfølgende dager med varsel etter Førsunds modell: Bruk av 1/1 dose fungicid (1 dager beskyttelsestid av fungicidet, dvs sprøyting etter 1 dager hvis nytt varsel gis). d) Varsel B innebærer 1 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og at temperaturkriteriene i Førsunds modell er oppfylt. Bruk av 1/1 dose fungicid. Fast beskyttelsestid av fungicidet i 1 dager, behandling i front av prognoser (Varsel B) eller etter at en dag med Varsel B har passert.
A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 19 e) Varsel C innebærer 1 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og bruk av Skimmelstyring via Pl@nteinfo (Hansen et al. 2). Bruk av 1/1 dose fungicid. Fast beskyttelsestid av fungicidet i 1 dager, behandling i front av prognoser (Varsel C) eller etter at en dag med Varsel C har passert. I alle felt ble det benyttet Shirlan (fluazinam) og ml/daa ble satt til 1/1 fungiciddose. Forsøksplanen var lagt opp som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Forsøksfeltene ble sprøytet med Norsprøyta, bortsett fra på Særheim hvor en spesialkonstruert traktormontert sprøyte ble benyttet. Væskemengde var l/daa. Grønn kunnskap 2 Angrep av tørråte på riset ble gradert av feltstyrer flere ganger gjennom sesongen. I tillegg ble feltene inspisert og gradert av personell fra Planteforsk Plantevernet i slutten av sesongen (månedsskiftet august/september). Det ble det tatt ut en knollprøve på ca. kg pr. rute fra alle feltene. Disse ble sendt til Planteforsk Plantevernet for analyse og vurdering av knollangrep. Resultater Strategiforsøk 2 Ved de klimastasjoner som ble benyttet i forsøkene (Moelv, Gjennestad, Kvithamar, Roverud, Særheim og Rygge) var det -8 varsler etter Førsunds modell i juni, -12 varsler i juli og -11 varsler i august. Det var mer enn 2 varsler ved alle stasjoner, men totalt flest varsler ved stasjonene på Særheim og Kvithamar (28 varsler). Mer detaljert oversikt over tørråtevarsler i 2 finnes under Historiske varsler på www.vips-landbruk.no/varsling. Den akkumulerte risikoverdien på 1 beregnet etter Negativprognosemodellen ble nådd sist i juni på Særheim og første del av juli ved de andre lokalitetene bortsett fra Moelv. Her ble grensen på 1 nådd sist i juli (Tabell 1). Dette var før tørråte ble påvist i de respektive feltene. Det var angrep av tørråte på riset i alle felt. Tidligste angrep ble funnet i feltet på Særheim 9. juli, og angrepet hadde trolig startet noen dager tidligere. I Stokke ble det funnet tørråte i Beate 1. juli. Første angrep i feltene i Rygge (Beate) og Solør (Asterix) ble påvist henholdsvis 2. og 29. juli. Angrepet i Stjørdal (Pimpernel) og Moelv (Peik) ble påvist etter midten av august (Tabell 1). Det var mange tørråtevarsler ved de ulike lokalitetene og det ble sprøytet fra ganger etter rutine, og 2 ganger etter varsel. På slutten av sesongen var det bare svake angrep i feltene i Stokke og Moelv, mens i de andre feltene var det middels til sterke angrep i ubehandla ruter. I alle feltene var det mer tørråte på riset i kontrolleddet (ubehandla) enn i behandlingsleddene. I
2 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap 2 Moelv ble imidlertid riset svidd ned i kontrollrutene når angrepet ble påvist. I flere felt ble været mindre gunstig for utvikling av tørråte i august enn i juli, noe som førte til at epidemiutviklingen i disse feltene gikk relativt seint. I feltene i Moelv, Stokke og Stjørdal var det 2 % eller svakere angrep i behandla ledd, mens det i de tre andre feltene ble betydelig angrep også der det var sprøyta. Det var ikke signifikante forskjeller i angrep av tørråte på riset mellom bruk av halv dose (ledd 2) og full dose (ledd ) Shirlan etter rutine, bortsett fra i Solør hvor det var det tydelig dårligere effekt av halv enn hel dose. I feltet i Solør ble det mer tørråte der det ble sprøytet etter Førsunds varsel enn etter rutine, men det var ikke sikre forskjeller mellom rutinesprøyting og behandlingene etter de nye varslingsmodellene med bladfuktighet som varslingskriterium (ledd 7 og 8). I feltene i Rygge og Særheim var det også en tendens til bedre effekter av sprøyting etter de nye modellene enn etter Førsunds modell. Det ble funnet angrep på knollene i alle forsøksfeltene, men det var ikke sikre forskjeller i knollangrep mellom noen av forsøksleddene (Tabell 1 ). I de fleste feltene var det også signifikante avlingsutslag for sprøyting (data ikke vist). Forskjellene viste i hovedsak utslag som kan relateres til ulikt angrep av tørråte på riset. Bruk av halv dose etter rutine medførte lavere kjemikalieforbruk enn varselsprøyting med full dose i to av strategifeltene. I to av feltene medførte halv dose lik mengde forbruk av Shirlan som varslingsleddet med lavest kjemikalieforbruk, mens i et felt var det lavest forbruk av fungicid i enkelte varslingsledd (Tabell 1).
A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 21 Tabell 1. Data om sort, begynnende tørråteangrep, akkumulert risikoverdi (ARV), fungicidbehandlinger og prosent tørråte på ris og knoller i strategifelt mot tørråte i potet i 2 Lokalitet, sort (ca. dato for beg. angrep) Stokke Beate (1.7) ARV1: 2.7 Moelv Peik (19.8) ARV 1: 27.7 Solør Asterix (29.7) ARV 1: 12.7 Stjørdal Pimpernel (2) ARV 1:.7 Rygge Beate (2.7) ARV 1: 9.7. Særheim Beate (ca..7) ARV 1: 28. Ledd.Rutine, 1/1 dose. 1 2 + 1/1. 1/1.dynam..Rutine, 1/1 dose. 1 2 + 1/1. 1/1.dynam..Rutine, 1/1 dose. 1 2 + 1/1. 1/1.dynam..Rutine, 1/1 dose. 1 2 + 1/1. 1/1.dynam..Rutine, 1/1 dose. 1 2 + 1/1. 1/1.dynam..Rutine, 1/1 dose. 1 2 + 1/1. 1/1.dynam. Dato for første behandling 17.7 17.7 17.7 17.7 17.7 18.7 18.7 1.7 1.7 21.7 21.7 21.7 21.7.7.7.8.8 1.7 1.7 19.7 19.7 19.7 1.7 1.7 18.7 18.7 29.7 29.7 29.7 18.7 18.7 1.7 1.7 1.7 1.7 1.7 1.7 1.7 Dato for siste behandling 1.9 1.9 2 2 18.8 18.8 2.8.9.9 17.8 17.8 17.8 2 2.8 28.8 28.8 2.8 2.8 2.8 2.8 2.8 8.9 8.9 8.9 8.9 8.9 12.8 12.8.9.9.9.9.9.9 18.8 1.9 1.9 2.8 2.8 2.8 2.8 2.8 Antall sprøytinger 2 Forbruk av fungicid (ml Shirlan) pr. daa 7 1 1 12 12 12 12 9 18 9 9 7 12 9 9 7 9 9 7 1 9 12 7 9 9 9 18 9 9 9 1 12 9 18 1 1 1 1 1 Tørråte %* Ris 1.c.9ab.8ab 1.bc.a.9b.a.7ab **. 98.e 1.d.8a 8.c 8.bc 1.d.ab 7.abc 71.b.1a.a 1.a.1a.8a.a.a.8c 1.a 12.a 2.b 17.ab 17.ab 8.a 9.a 8.b.a 7.a 8.1a.1a.a.a.8a Knoller 8.2.8 1. 1.2..9 1. 1..7. 1.2 1..9.7 1.2 1.1.9. 1.1 1.2. 2.8. 2...2 1.9 1.7.7 2. 2. 2. 2. Grønn kunnskap 2 * Angrep på riset er gradert på slutten av vekstsesongen. Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD %). Det var ikke signifikante forskjeller i prosent knollinfeksjoner ** Riset ble svidd ned etter at tørråte ble påvist
22 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap 2 Strategiforsøk 21-2 I figur 1 er data fra de forsøksleddene som har vært med i alle 1 feltene i perioden 21-2 presentert. % tørråte i riset 2 1 Kontroll (% tørråte i riset) Rutine, 7 Rutine, 1 1/2+1/1 dose 82 1 dynam. 8 Sprø testrategi og forbruk av Shirlan i ml/daa Avling i kg/daa 2 1 29 28 27 Kontroll Rutine, 7 Rutine, 1 1/2+1/1 dose 82 1 dynam. 8 Sprø testrategi og forbruk av Shirlan i ml/daa Figur 1. Angrep av tørråte på riset (øverst) og knollavling (nederst) etter forbruk av fungicid og ulike sprøytestrategier i 1 forsøksfelt i 21-2
A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 2 Det var klare forskjeller mellom kontroll og behandling med hensyn til tørråteangrep og avling, men ikke signifikante forskjeller mellom ulike behandlingsledd. Det var tendenser til svakest angrep og høyest avling ved bruk av full dose Shirlan ved faste intervall. Bruk av halv dose Shirlan etter rutine gav lavest forbruk av fungicid og ikke mer angrep enn sprøyting etter varsling. Ved gruppering av feltene ut fra resistens mot tørråte i riset, ble det for svake sorter ( felt; Asterix, Bruse (2) og Santana) signifikant bedre effekt av hel enn halv dose Shirlan ved faste intervall. Hel dose Shirlan ved faste intervall var også statistisk sikkert bedre til å redusere angrepet i riset enn den dynamiske varslingsmodellen. Det var imidlertid ikke sikre avlingsforskjeller (data ikke vist). I de sterke sortene (1 felt; Beate (), Peik () og Pimpernel) var det ikke signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingsleddene. Grønn kunnskap 2 Diskusjon og konklusjon I flere av forsøksfeltene i 2 burde første sprøyting vært gjennomført tidligere. Selv om det ikke var radlukking og negativprognoseverdien heller ikke hadde nådd 1 i forsøksfeltene på grunn av sein setting, vil tørråtesmitte fra andre felt kunne infisere unge planter når klimaet er passe for tørråtepatogenet. Dette var trolig årsaken til relativt dårlig effekt av varselsprøytingene i feltet i Rygge og Solør. I feltet i Rygge ble leddene med Førsunds varsel (ledd, og ) sprøytet seinere enn andre varselledd på grunn av en kommunikasjonssvikt. Bruk av halv dose Shirlan ved faste intervall gav både i 2 og i sammendrag over tre år et godt resultat med hensyn til tørråteangrep, avling og kjemikalieforbruk. Det er imidlertid verdt å merke seg at i sorter med svak resistens mot tørråte på riset var det en klar tendens til at halv dose var dårligere enn full dose. Dette viser at det er vanskeligere å redusere fungicidforbruket i sorter som er svake mot tørråte. Vi beveger oss derfor i feil retning med hensyn til soppmiddelforbruket ved å ta i bruk tørråtesvake sorter som Asterix og Folva på bekostning av Beate. Både resultatene fra 2 og sammendragstallene viser tendenser til noe mer angrep av tørråte på riset ved varselsprøyting enn ved rutinesprøyting med full dose, selv om det ikke har vært signifikante forskjeller. Angrepet av tørråte på knollene har oftest vært lite i forsøksfeltene, og det har ikke vært sikre forskjeller i knollinfeksjoner mellom ulike behandlingsledd. Forsøkene i 21-2 har vært gjennomført i relativt tøffe år med hensyn til smittepress og tørråtevær. Resultatene viser at både bruk av reduserte doser av Shirlan og sprøyting etter varsling kan redusere fungicidbruken i forhold til full dose ved faste datoer i tørråtesterke sorter uten å øke risikoen for avlingstap nevneverdig.
2 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap 2 Bruk av reduserte doser etter faste intervall har gitt lavest fungicidforbruk i gjennomsnitt og vil av mange potetdyrkere føles sikrere og/eller være mer praktisk enn sprøyting etter varsling. En vil trolig kunne spare mer fungicider ved å sprøyte etter varsel enn etter rutine med reduserte doser i mindre tøffe tørråteår enn 21-2. Vi vil forsette forsøkene med å utvikle og teste nye varslingsmodeller. Bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium var interessant (ledd 7 og 8) og systemet Skimmelstyring fungerte bra som en visuell måte å beskrive beskyttelsestid for fungicidet relatert til sprøytetid og varsler. Utvikling og bruk av all tilgjengelig kunnskap om tørråtesoppen og dens samspill med ulike potetsorter, fungiciddoser og klimaet er viktig for en mest mulig optimal strategi i framtida. Oosporer (hvilesporer) Tørråtepatogenet kan danne oosporer (hvilesporer) dersom begge krysningstyper er tilstede på samme plante. Oosporer gjør at patogenet kan overleve utenom potetplanta fra et år til et annet. I tillegg til å gi oosporer er den kjønna formeringen en kilde til økt genetisk variasjon. Vi har tidligere informert om at vi finner begge krysningstyper i de viktigste potetdistriktene i Sør-Norge (Hermansen et al. 2), og at oosporer er vanlig å finne i blader innsamlet fra ulike potetfelt (Hermansen et al. 21). Vi har siden 1998 undersøkt overlevelse av hvilesporer i jord. I 1998 ble det produsert hvilesporer i potetblad under laboratorieforhold. Disse ble plassert 1 cm ned i jord under et grasdekke samme høst. Seinere, etter 18, 1 og 2 måneder i jord, ble oosporene testet for levedyktighet ved bruk av en fargetest. Undersøkelsene viser at mer enn 2 % av oosporene produsert i Norge var levende etter 2 mnd i jorda, noe som viser at fire vintrer ikke er nok til å sanere smitten. Metoden som er brukt gir ikke svar på evnen de nedgravde oosporene har til å spire og dermed smitte planter, men sannsynligheten for at de også kan det er stor. Det er fortsatt viktig å redusere faren for at oosporer blir dannet i potetriset ved å foreta en effektiv tørråtebekjempelse. I tillegg er vekstskifte uten potet i flere år (minst år) fornuftig for å redusere faren for jordsmitte av tørråtesoppen. Vi har ingen funn av tørråte i Norge som er sikkert knyttet til smitte fra oosporer i jorda, men dette er også meget vanskelig å påvise. Potensiell smitte fra oosporer er sannsynligvis størst i småhager hvor tørråte vanligvis ikke bekjempes og vekstskifte ofte er mangelfullt. I våre naboland har de imidlertid flere tilfelle hvor jordsmitte ser ut til å forekomme hos yrkesdyrkere.
A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 2 Litteratur Brurberg, M.B., A. Hannukkala & A. Hermansen. 1999. Genetic variability of Phytophthora infestans in Norway and Finland as revealed by mating type and fingerprint probe RG7. Mycological Research 1(12): 19-11. Hansen, J.G., I. Thysen, B.J. Nielsen, L. Bødker & H. Hansen. 2. Udvikling af Skimmelstyring for bekæmpelse av kartoffelskimmel. 2. Danske Planteværnskonference. DJF rapport. Markbrug nr. 89: 7-2. Hermansen, A. & T. Amundsen. 2. Evaluation of old potato late blight forecasting rules during 199-1999 in fields with the new Phytophthora infestans population in Norway. Acta Agriculturae Scandinavica, Sect. B, Soil and Plant Sci. : 118-128. Grønn kunnskap 2 Hermansen, A., T. Amundsen, B. Nordskog, R. Nærstad & A.K. Bergjord. 21. Tørråte i potet nytt fra inn og utland. Grønn forskning 2/21: 9-1. Hermansen, A., A. Hannukkala, R. Hafskjold & M.B. Brurberg. 2. Variation in populations of Phytophthora infestans in Finland and Norway: mating type, metalaxyl resistance and virulence. Plant Pathology 9: 11-22. Hermansen, A. & B. Nordskog. 22. Nye fungicider og strategier mot tørråte i potet. Grønn forskning 2/22: -7. Ullrich, J. & H. Schrödter. 19. Das Problem der Vorhersage des Auftretens der Kartoffelkrautfäule (Phytophthora infestans) und die Möglichkeit seiner Lösung durch eine Negativprognose. Nachrichtenblatt Deutsches Pflantzenschutzdienst (Braunschweig) 18: -.