Handlingsprogram 2014 2017 Strategiske mål og økonomiske rammer vedtatt av kommunestyret 10. desember 2013 1
I arbeidet med årets handlingsprogram har Asker kommunestyre stått sammen om grunnleggende verdispørsmål, og jeg er glad for at vi har vedtatt et budsjett for de neste årene der vi verner tilbudene til dem som sliter. Jeg er også glad for at vi satser videre på folkehelse, etikk og innovasjon. Vi har gjennom de siste årene definert fire hovedutfordringer for kommunens tjenester, som fortsatt vil bli prioritert og som ligger som en føring for all vår virksomhet: Kommunestyret har vedtatt Asker kommunes handlingsprogram for 2014 til 2017. Handlingsprogrammet er den viktigste beslutningen kommunestyret fatter i løpet av et år. Her vedtar vi de målene og rammene som hele kommuneorganisasjonen skal styres etter, og som på ulike vis påvirker hverdagen til våre drøyt 58 000 innbyggere og kommunes om lag 4000 ansatte. Handlingsprogrammet er tuftet på lokale politiske føringer gjennom mange år, men statsbudsjettet er også avgjørende for kommunenes tjenestetilbud. For årets budsjett er det sågar to ulike regjeringer som har fått påvirke den endelige rammen som dessverre denne gangen blir 7,5 millioner mindre enn beregnet. Ambisjonen for handlingsprogrammet er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes behov. Samtidig skal handlingsprogrammet sikre Asker kommunes økonomiske handlingsrom i årene som kommer. For å oppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden har vi vedtatt å redusere driftsutgiftene med 16 millioner kroner. Det er også viktig at vi tilpasser investeringsnivået til kommunens økonomiske bæreevne, gjennom en større grad av egenfinansiering som ikke belaster vårt driftsbudsjett. Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling Høy kvalitet Riktig kompetanse Den viktigste oppgaven for Askers folkevalgte er å se og forstå politikken opp mot de økonomiske realitetene, og prioritere ressursene så klokt vi klarer. Innsparinger til tross i Asker har vi mye å være takknemlige for. Med vennlig hilsen Lene W. Conradi Ordfører Likevel med de politiske og administrative prioriteringene dette handlingsprogrammet legger opp til, vil vi fortsatt ha et godt tjenestetilbud i Asker kommune, og en behovsdekning som på mange områder ligger over landsgjennomsnittet. En stor andel av innsparingene skal gjøres gjennom omstillinger og effektiviseringstiltak. 2 3
Innhold Ordførerens innledning... 3 1 Vedtak... 9 1.1 Handlingsprogram 2014 2017... 9 1.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015 2017... 9 1.3 Låneopptak... 9 1.4 Utliknet skatt... 9 1.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger... 9 1.6 Ordførers lønn... 9 1.7 Budsjettfullmaktene...10 1.8 Bosetning av flyktninger...10 1.9 Tilleggsinnstillinger...10 1.10 Kommunestyrets vedtatte endringer...13 1.11 Verbale vedtak...14 2 Organisering...17 2.1 Politisk struktur...17 2.2 Asker kommune konsern...18 2.3 Administrativ styring...18 2.4 Eierstyring...19 2.5 Konkurranseeksponering...20 3 Virksomhetsstyring...23 3.1 Prinsipper for virksomhetsstyring...23 3.2 Styringsmodell...24 3.3 Planlegge...25 3.4 Utføre...27 3.5 Følge opp og forbedre...27 3.6 Etikk og samfunnsansvar...30 4 Budsjett og økonomiplan...33 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger...33 4 3
4.2 Driftsbudsjettet...34 4.3 Investeringsbudsjettet...38 4.4 Balanse...41 5 Fokusområde Samfunn...43 5.1 Mål for fokusområdet...43 5.2 Satsningsområder i kommuneplanen...43 5.3 Vekst og utvikling...44 5.4 Areal og transport...47 5.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet...49 5.6 Folkehelse...50 5.7 Tettsteder og knutepunkter...51 6 Fokusområde medvirkning...53 6.1 Mål for fokusområdet...53 6.2 Status...53 6.3 Sentrale utfordringer...55 7 Fokusområde Brukere...59 7.1 Mål for fokusområdet...59 7.2 Status...59 7.3 Sentrale utfordringer...60 8 Fokusområde Medarbeidere...63 8.1 Mål for fokusområdet...63 8.2 Status...63 8.3 Sentrale utfordringer...67 9 Fokusområde Økonomi...73 9.1 Mål for fokusområdet...73 9.2 Status...73 9.3 Sentrale utfordringer...75 10 Fokusområde Læring og fornyelse...77 4 5
10.1 Mål for fokusområdet...77 10.2 Status...77 10.3 Sentrale utfordringer...78 11 Tjenesteområdene...81 11.1 Felles gjennomgående utfordringer...81 11.2 Fordeling av driftsutgiftene...83 11.3 Økonomisk profil og prioriteringer...84 11.4 Nøkkeltall...84 12 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse...87 12.1 Status...87 12.2 Sentrale utfordringer...89 12.3 Driftsbudsjettet...92 12.4 Investeringsbudsjettet...94 13 Tjenesteområde Oppvekst...95 13.1 Mål for tjenesteområdet...96 13.2 Status...97 13.3 Sentrale utfordinger...100 13.4 Driftsbudsjettet...104 13.5 Investeringsbudsjettet...107 14 Tjenesteområde Helse og omsorg...109 14.1 Mål for tjenesteområdet...109 14.2 Status...110 14.3 Sentrale utfordringer...112 14.4 Driftsbudsjettet...116 14.5 Investeringsbudsjettet...119 15 Tjensteområde Kultur, frivillighet og fritid...125 15.1 Mål for tjenesteområdet...123 15.2 Status...124 6 5
15.3 Sentrale utfordringer...125 15.4 Driftsbudsjettet...130 15.5 Investeringsbudsjettet...132 16 Tjenesteområde Teknikk og miljø...137 16.1 Mål for tjenesteområdet...137 16.2 Status...138 16.3 Sentrale utfordringer...141 16.4 Driftsbudsjettet...145 16.5 Investeringsbudsjettet...147 17 Tjenesteområde Eiendom...151 17.1 Mål for tjenesteområdet...151 17.2 Status...152 17.3 Sentrale utfordringer...155 17.4 Driftsbudsjettet...158 17.5 Investeringsbudsjettet...160 18 Vedlegg...163 18.1 Budsjettfullmakter...163 18.2 Hovedoversikt drift...166 18.3 Endringer i driftsregnskapet per målgruppe...167 18.4 Eksisterende investeringsprosjekter...171 18.5 Nye investeringsprosjekter...172 18.6 Selvkostkalkyle...172 18.7 Spillemidler...174 18.8 Prioriterte planoppgaver...175 18.9 Brukerbetalinger...178 6 7
8 7
1 Vedtak 1.1 Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 1.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015 2017 1. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven på tjenesteområdene. 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på prosjekter i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 18.4 Eksisterende investeringsoversikter og vedlegg 18.5 Nye investeringsprosjekter. 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. 1.3 Låneopptak 6. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2014 på 532,8 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 7. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 100 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner. 9. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 1.4 Utliknet skatt Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 1.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Det gjøres visse unntak der Asker kommune sine gebyrer ligger langt under gebyrene hos sammenlignbare kommuner. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 18.9 Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 01. januar 2014 dersom ikke annet er fastsatt. 1.6 Ordførers lønn Ordføreres lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. 8 9
1.7 Budsjettfullmaktene Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret 20.11.2012 gjøres gjeldende for årsbudsjettet 2014. 1.8 Bosetting av flyktninger Tidligere vedtak om bosetting av 50 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige, hvert år i perioden 2014 2017 opprettholdes. 1.9 Tilleggsinnstillingen Driftsbudsjettet Tjenesteområde oppvekst a) Økte driftsutgifter til SFO innarbeides i handlingsprogrammet med 1,4 mill. kroner. b) Midler til utvikling av Borgenområdet innarbeides i handlingsprogrammet med 1,5 mill. kroner i 2014. Tjenesteområde Helse- og omsorg c) Økt utgift til ressurskrevende brukere innarbeides i handlingsprogrammet med 7,9 mill. kroner. Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid d) Tilskudd til Trafo Kunsthall innarbeides med 800 000 kroner i 2014. Deretter trappes tilskuddet ned til 700 000 i 2015 og 600 000 videre i perioden. e) Tilskuddet til Hasselbakken frivillighetssentral videreføres med 250 000 kroner hvert år i perioden. Tjenesteområde Eiendom f) Driftsutgifter Mellom-Nes paviljonger innarbeides i handlingsprogrammet med 200 000 kroner. g) Driftsutgifter til Holmen Turnhall innarbeides i handlingsprogrammet med 800 000 kroner. Sentrale poster h) Avsetning lønnsreserven reduseres med 13,65 mill. kroner i 2014, 12,05 mill. kroner i 2015 og 11,95 mill. kroner videre i perioden til inndekning av tilsvarende økninger i driftsbudsjettet. Omstilling/effektivisering driftsbudsjettet i) Omstillings- og effektiviseringstiltak vedtas i henhold til tabell 1;»Effektiviserings- og omstillingstiltak HP 2014 2017». j) Vedlegg 18.2 og 18.3 i rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 endres i henhold til nytt vedtak i punkt i). Investeringsbudsjettet k) Budsjett til investeringsprosjekter i henhold til tabell 2; «Overføring av midler investeringsprosjekter fra 2013 til 2014 overføres med 242,2 mill. kroner. Låneopptak l) Lånerammen for 2014 utvides tilsvarende overføringer av budsjett til investeringer med 242,2 mill. kroner. 10 9
Vedleggene m) Vedlegg 18.7 spillemidler oppdateres i den grad det er kommet nye opplysninger. n) Vedlegg 18.9 brukerbetalinger, pris for morgensvømming Risenga tas inn. Oppdateres for øvrig i henhold til vedtak i punkt 9 i). Tabell 1 - Effektiviserings/omstillingstiltak HP 2014-2017 2014 2015 2016 2017 Målgruppe (tall i 1.000) ADMINISTRASJON OG LEDELSE Arbeidsgiverpolitikk -500-500 -500-500 Konsulenttjenester -500-500 -500-500 Forsikring for ansatte -600-600 -600-600 Digitalisering/effektivisering adm. ressurser -1 000-1 000-1 000-1 000 Næringsutvikling -500-500 -500-500 Netto Administrasjon og ledelse -3 100-3 100-3 100-3 100 OPPVEKST Barnehagetilbud Bemanningsressurser i barnehagene -2 000-2 000-2 000-2 000 Base- og vikarordning i familiebarnehagen - omorg. -1 500-1 500-1 500-1 500 Grunnskole Bemanningsressurser i skolene -4 000-4 000-4 000-4 000 Alternative skoleplasser -2 000-2 000-2 000-2 000 Barn og unge Barnevernet -1 000-1 000-1 000-1 000 Barne- og familieenheten -2 500-2 500-2 500-2 500 Netto Oppvekst -13 000-13 000-13 000-13 000 HELSE OG OMSORG Eldreomsorg Hjemmebaserte tjenester -1 000-1 000-1 000-1 000 Vikarressurser -2 000-2 000-2 000-2 000 Egenandeler -500-500 -500-500 Helsetjenester Øyeblikkelig hjelp-plasser -3 000-6 000-6 000-6 000 Netto Helse og omsorg -6 500-9 500-9 500-9 500 KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Idrett og friluft Svømmehaller -500-500 -500-500 Kulturskolen Redusert tjenestetilbud innenfor kulturområdet -500-500 -500-500 Kirken Kirken og livssysnorganisasjoner -300-300 -300-300 Netto kultur, frivillighet og fritid -1 300-1 300-1 300-1 300 TEKNIKK OG MILJØ Samferdsel Parkeringsgebyrer -4 500-4 500-4 500-4 500 Energikostnader -500-500 -500-500 Brann og redning Tekniske tjenester -700-700 -700-700 11 10 Netto Teknikk og miljø -5 700-5 700-5 700-5 700 EIENDOM
Kulturskolen Redusert tjenestetilbud innenfor kulturområdet -500-500 -500-500 Asker kommune vedtatt handlingsprogram 2014 2017 Kirken Kirken og livssysnorganisasjoner -300-300 -300-300 Netto kultur, frivillighet og fritid -1 300-1 300-1 300-1 300 TEKNIKK OG MILJØ Samferdsel Parkeringsgebyrer -4 500-4 500-4 500-4 500 Energikostnader -500-500 -500-500 Brann og redning Tekniske tjenester -700-700 -700-700 Netto Teknikk og miljø -5 700-5 700-5 700-5 700 EIENDOM Konsulentutgifter -500-500 -500-500 Gjengs leie -2 000-2 000-2 000-2 000 Netto Eiendom -2 500-2 500-2 500-2 500 SUM -32 100-35 100-35 100-35 100 Tabell 2 - Overføring av midler mellom 2013 og 2014 Tall i 1.000 Bleikerfaret barnehage - 6 avd 14 000 Nesøya skole 68 700 Omsorgsboliger Gullhella 30 000 Heggedal skole 23 500 Fusdalbråten botiltak 13 000 Nesbru sykehjem 4 200 Skustadgata 78 botiltak 4 500 Boligsosial handlingsplan 12 000 Solli skianlegg inkl Solliveien 5 000 Vardåsen skianlegg 6 000 Føykaområdet utvikling -2 700 Beredskapssystemer skoler 2 000 Rehabilitering vann og avløp 28 900 Vassdragsanlegg 1 800 Fyllplass, gassanlegg. Miljøtiltak 2 000 Returpunkter 1 000 Sentrumsutvikling Heggedal 6 100 Gang og sykkelvei - Otto Blehrsvei/Østre vei 6 700 Nye Otto Blehrsvei/Østrevei 15 500 SUM 242 200 12 11
1.10 Kommunestyrets vedtatte endringer Kommunestyrets vedtak - Endringer driftsbudsjett 2014 2015 2016 2017 (tall i 1.000) ADMINISTRASJON OG LEDELSE Administrasjon Næringsutvikling, reversere rådmannens forslag 500 500 500 500 Netto Administrasjon og ledelse 500 500 500 500 HELSE OG OMSORG Styrke hjemmesykepleien, hjemmetjenester, velferdsteknologi 5 000 5 000 5 000 5 000 Styrke lavterskeltilbud psykisk helse 800 800 800 800 Styrke arbeid/aktivitet ungdom, primært Modus 400 400 400 400 Øke driftstilskudd, hjemler fysioterapi 600 600 600 600 Egenandel trygghetsalarm, øke fra 195,- til 225 pr mnd -160-160 -160-160 Egenandel trygghetsalarm, øke fra 195,- til 225 pr mnd, reversere rådmannens forslag 500 500 500 500 Netto Helse og omsorg 7 140 7 140 7 140 7 140 KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Kr 100 000 til 3 frivillighetssentraler og 5 menigheter 800 800 800 800 Videreføre gatefotballprosjektet 150 150 150 150 AIR Idrettsglede for alle prosjektet videreføres 200 200 200 200 Økt bidrag samarbeidsavtale Asker Turlag/DNT 200 0 0 0 Svømmehaller, øke voksentakst på hverdager fra 105,- til 115,- -150-150 -150-150 Svømmehaller, øke voksentakst på hverdager fra 105,- til 115,-, reversere rådmannens forslag 500 500 500 500 Kirken, ikke kutte ekstra men styrke med halv diakon Østenstad 600 600 600 600 Ikke kutte Kulturskolen 500 500 500 500 Asker seilforening, garderobe og toalettanlegg 700 0 0 0 Netto kultur, frivillighet og fritid 3 500 2 600 2 600 2 600 TEKNIKK OG MILJØ Parkeringsgebyrer, reversere rådmannens forslag 4 500 4 500 4 500 4 500 Netto Teknikk og miljø 4 500 4 500 4 500 4 500 SUM 15 640 14 740 14 740 14 740 Kommunestyrets vedtak - Endringer investeringsbudsjett 2014 2015 2016 2017 (tall i 1.000) KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Østenstad kirkegård, driftsbygning 0 5 000 0 0 Netto Administrasjon og ledelse 0 5 000 0 0 EIENDOM Salg av eiendom -3 000-3 000-3 000-3 000 Netto Eiendom -3 000-3 000-3 000-3 000 SUM -3 000 2 000-3 000-3 000 12 13
1.11 Verbale vedtak 1. Rekrutteringsstrategi for lærere Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak for komité oppvekst om rekrutteringsstrategi for lærere. Vi ønsker spesielt å vurdere mulige arbeidsgiverpolitiske tiltak kommunen kan ta i bruk. 2. Realfagsløft Kommunestyret ber rådmannen komme med en sak til komité oppvekst om realfagsløft, som følger opp vedtak fattet i 2012 om matteløft. Her bør det hentes inn erfaringer fra samarbeid med næringslivet, slik som ble gjort med stor suksess i mattekursene i sommerskolen. I forlengelsen av dette bør man vurdere mulighetene for å utvikle temaskoler i ungdomsskolen, for eksempel en realfagsskole. 3. Forsering av skolefag på videregående nivå, for elever på mellomtrinnet Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med egen sak om hvordan ordningen med forsering av fag fungerer. Hvor mange elever i Asker-skolen som deltar, fordelingen på ulike fag, hvor mange som fullfører og hvor mange som takker nei etter å ha fått tilbud om forsering. Konsekvensene for annen undervisning og fordelene i forhold til videre utdanningsløp bes vurdert. 4. Seniorsentre Asker kommunes seniorsentre opplever økende besøkstall, og flere av sentrene har utfordringer knyttet til lokalenes størrelse. Seniorsentrene er en viktig arena når det gjelder å forebygge ensomhet, bidra til fysisk og kognitiv trening, og å stimulere til riktig kosthold. Kommunestyret ber rådmannen vurdere behovet for større lokaler, eventuelt et endret tilbud, som følge av at det blir flere eldre og det er en økt interesse. 5. EST (Etter skoletid for funksjonshemmede) Elevene har i dag transport fra sine respektive videregående skoler til Bondi for å tilbringe et par timer på EST før ny transport hjem. Kommunestyret ber rådmannen undersøke muligheten for at EST kan finne sted på skolene, fordi transport er tidkrevende og i tillegg en slitsom del av hverdagen for denne gruppen. 6. Tiltak for å bedre ernæring for eldre i institusjon og hjemmeboende I følge Helsedirektoratet er det blant syke hjemmeboende eldre rundt 10 % som er rammet av underernæring og det antas at mellom 20 50 prosent av pasienter på institusjoner er underernært. Underernæring øker risikoen for medisinske komplikasjoner, reduserer immunforsvaret og øker tiden for rehabilitering fra andre sykdommer eller skader. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak for helse og omsorg, for å gi status og foreslå tiltak for å bedre ernæringen for eldre i institusjon og hjemmeboende. 7. Asfaltering av rulleskibane på Dikemark Kommunestyret ber rådmannen gå i dialog med Dikemark Idrettsforening for å etablere en asfaltert rulleskibane på Dikemark. Herunder vurdere kommunal garanti og/eller tilskudd. 14 13
8. Leikvollhallen Kommunestyret ber rådmannen femme en sak for utvidelse av Leikvollhallen for å muliggjøre bl.a plass til tribuner for en hjemmearena for håndball og basketball, ref. høringsuttalelse fra AIR. 9. Øvingslokaler for korps og lagring av utstyr: Kommunestyret ber om at det fremmes en sak om øvingslokaler og lagringsbehov for korps gjennom komité for teknikk, kultur og fritid. 10. Brukerundersøkelser og dialogmøter Brukerundersøkelser og dialogmøter er viktige verktøy når kommunen skal måle hvor fornøyd brukerne er med kommunens tjenester. Men den praksisen som har vært fulgt de siste årene har sine svakheter. Særlig kan det stilles spørsmål om måten dialogmøtene gjennomføres på er den mest hensiktsmessige? På dialogmøtene sitter brukerne ved siden av ledelsen og skal fortelle politikerne om hvor fornøyd de er med skolen eller sykehjemmet. Er dette den beste måten å få ærlige svar på? Det har kommet tilbakemelding fra brukerne om at spørsmålene er vanskelige å forstå, og at mange spørsmål er veldig like. Flere grupper etterspør et mer lettfattelig språk. Dessuten så er svarprosenten svært lav på flere av områdene. Det er også viktig å kvalitetssikre prosessen med brukerundersøkelsene, for å sikre at anonymiteten og personvernet blir godt ivaretatt. I tillegg er det viktig at den gruppen som normalt ikke svarer på denne type undersøkelser også fanges opp og får sagt sitt om kommunens tjenester. Rådmannen bes sette i gang et arbeid med en evaluering av hvordan hele ordningen med brukerundersøkelsene og dialogmøtene fungerer på? 11. Til pkt 5.4 Areal og transport Låsbare sykkelrom ved alle innfartsparkeringer Kommunestyret ber rådmannen samarbeide med Jernbaneverket/Ruter om flere låsbare sykkelrom ved alle kollektivknutepunkt i Asker. 14 15
16 15
2 Organisering 2.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til reglementet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring og Utvalg for plan, samferdsel og næring. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg. Asker kommune har følgende tre kommunestyrekomiteer, jf. kommunelovens 10a: Komité for helse og omsorg, Komité for oppvekst og Komité for teknikk, kultur og fritid. Komiteene er saksforberedende organer for kommunestyret. De har ingen beslutningsmyndighet, men avgir innstillinger i saker som vedtas av kommunestyret. Bygningsrådet behandler saker i henhold til delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innvandrerrådets arbeidsform og mandat skal evalueres etter utløpet av 2013. 16 17
2.2 Asker kommune konsern Tjenesteproduksjonen i Asker kommune er organisert på to ulike måter og det benyttes ulike styringsformer. Hoveddelen av tjenesteproduksjonen er organisert i basisorganisasjonen som består av rådmannen og 58 virksomheter. Den øvrige tjenesteproduksjonen utøves av selskaper som kommunen eier helt eller delvis. Selskapene styres av de folkevalgte gjennom eierstyring. 2.3 Administrativ styring Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Politisk struktur og fordeling av fullmakter skal evalueres våren 2015. Rådmannens ledergruppe består av fem direktører, økonomisjef og HR-sjef. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder på fullmaktsnivå 1. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et administrativt delegeringsreglement knyttet til fullmaktsnivå 2. Dette innebærer at virksomhetslederne har myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes drift; både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 59 virksomheter i Asker kommune. 18 17
Kommunens virksomheter er inndelt i seks tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og direktørenes ansvarsområder. Rådmannens administrasjons- og ledelsesfunksjoner, samt politisk sekretariat, inngår i tjenesteområde Administrasjon og ledelse. 2.4 Eierstyring Asker kommune har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andre offentlige instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som kommunen har et ansvar for, og som videre tilbys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret vedtok i 2010 (sak 123/09) en eiermelding som omhandler de forskjellige selskapsformene, gjennomgang av de selskaper kommunen har eierinteresser i og forslag til tiltak for å forbedre dialogen med og oppfølgingen av selskapene gjennom aktivt eierskap. Eiermeldingen skal revideres i 2014. Det skal fremmes sak om revisjon av kommunens eiermelding. Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) er kommunens eierstyre, og ivaretar kom munens eierinteresser i selskaper/foretak og eierstrategier for kommunalt eide selskaper/foretak. Rådmannen er sekretariat for eierstyret, og legger til rette for løpende politisk oppfølging av den kom munale selskapsporteføljen gjennom utredning av saker og oppfølging av representantskapsmøter og generalforsamlinger. Fra og med inneværende kommunestyreperiode blir styresammensetningen i selskapene ikke lenger vedtatt av kommunestyret i forbindelse med konstitueringen. Selskapenes styresammensetning blir i stedet løpende vurdert, hovedsakelig ut fra behovet for riktig kompetansesammensetning i forhold til selskapenes virksomhet. Kommunestyret/formannskapet gjennomfører hvert år en egen eierdag der alle de kommunale selskapene presenterer status og utfordringer. Eierdagen bidrar sammen med eiermeldingen til å styrke kommunens eierrolle overfor kommunale selskaper. For bedre å kunne følge opp selskapene, vil rådmannen utarbeide en mal for selskapenes årsrapport til kommunen. Asker kommune har eierinteresser i følgende selskaper: Selskap Eierandel Asker Produkt AS 100,0 Asker Eiendomsforvaltning AS 100,0 DI-Gruppen AS 20,8 Asker og Bærum Brannvesen IKS 33,3 Asker og Bærum Vannverk IKS 50,0 Bråset bo- og omsorgssenter IKS 50,0 VEAS 8,0 Asker Sentrum AS 4,0 Rekom AS 1,0 Vestfjorden vann og avløp AS 2,4 Asker kommune har vedtatt å selge seg ut av Rekom AS. Asker kommune har sammen med Bærum kommune vedtatt å omgjøre VEAS til et interkommunalt selskap (IKS). Omorganiseringen vil bli gjennomført når den tredje eieren, Oslo kommune, vedtar det samme. Asker Eiendomsforvaltning AS er 18 19
vedtatt evaluert når Skatteetaten har truffet endelig vedtak om hvorvidt selskapet er berettiget til momskompensasjon. Kommunens deltakelse i Asker Sentrum AS vil også bli vurdert. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i handlingsprogrammet. Både Asker og Bærum Vannverk IKS og VEAS produserer såkalte selvfinansierte tjenester som dekkes gjennom vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer. Det samme gjelder feietjenester utført av Asker og Bærum Brannvesen IKS. DI-Gruppen AS finansierer sin virksomhet ved å selge tjenester i markedet, vesentlig til NAV. Asker Eiendomsforvaltning AS leier ut omsorgsboliger, og får sine inntekter i form av husleie fra beboerne. 2.5 Konkurranseeksponering Konkurranseeksponering benyttes ofte som en fellesbetegnelse på følgende forhold: Konkurranseutsetting (anbud) Brukervalg Benchmarking Kommunestyret behandlet i sak 83/09 områder egnet for konkurranseutsetting. Som det fremgår av saken, er konkurranseeksponering ett av flere mulige tiltak som skal bidra til at en organisasjon løser sine oppgaver på en effektiv, fleksibel og innovativ måte. Det påpekes videre at det er en nær sammenheng mellom prinsippene for konkurranseeksponering og det generelle omstillingsarbeidet som pågår i kommunen. Som en oppfølging av saken skal rådmannen vurdere driftsform for Gullhella omsorgsboliger og Gartnerveien sykehjem, herunder om driften skal settes ut i markedet eller drives i egenregi. Konkurranseutsetting (anbud) Asker kommune kjøper varer og tjenester i markedet for ca. 1 mrd. kroner årlig over driftsbudsjettet. Mange av de tekniske tjenestene har et betydelig innslag av private utførere. Det er videre enkelte konkurranseutsatte tjenester innenfor helse- og omsorgsområdet. De fleste investeringene i kommunen blir utført gjennom kontrakter med private utførere. Kommunen investerer for ca. 0,5 mrd. kroner årlig ved kjøp av tjenester i markedet. Kommunestyret vedtok i sak 120/11 Anskaffelsesstrategi for perioden 2012 2015. Det vises til tjeneste område Administrasjon og ledelse for en nærmere beskrivelse av oppfølgingen av anskaffelsesstrategien. Brukervalg Konkurranseeksponering i form av fritt brukervalg, der flere leverandører konkurrerer om oppdraget hos brukeren, er utvidet for praktisk bistand i hjemmet i løpet av 2012. Dette vil gjelder alle som mottar denne tjenesten i kommunen. Fra 2012 er i tillegg fritt brukervalg bli gjort gjeldende for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Prosessen med innføring av fritt brukervalg for BPA er gjennomført i samarbeid med Vestregionen. 20 19
Benchmarking Systematisk benchmarking (sammenligning) av sentrale nøkkeltall knyttet til tjenesteproduksjonen er den formen for konkurranseeksponering som Asker kommune i størst grad benytter. Benchmarking gjøres på bakgrunn av blant annet KOSTRA-analyser, og kan omfatte sammenligning med andre relevante kommuner og sammenligning av utviklingen i egen kommune. Gode sammenligninger forutsetter god kvalitet på datagrunnlaget. Det er gjennom 2012 og 2013 arbeidet med å bedre kvaliteten på egne KOSTRA-tall. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen alle tjenesteområder og de seks fokusområdene. Arbeidet med å bedre kvaliteten på nøkkeltallene videreføres i 2014. 20 21
22 21
3 Virksomhetsstyring 3.1 Prinsipper for virksomhetsstyring Virksomhetsstyring kan defineres på følgende måte: Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak, prioriteringer og mål, og å skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene. Virksomhetsstyringen omfatter begge fullmaktsnivåene og skal sikre at styringen skjer likt og samordnet mellom og innen tjenesteområdene. God ledelse er en forutsetning for virksomhetsstyring. Asker kommune har definert seks felles prinsipper for god ledelse. Disse er gjengitt i Lederplakaten for Asker kommune. Kommunen følger opp lederne gjennom en egen lederskole og systematisk lederutvikling. Kommunens arbeidsform er teamledelse og medarbeiderskap. Asker kommune har definert seks likestilte prinsipper for virksomhetsstyring. Virksomhetsstyringen skal: baseres på mål- og resultatstyring sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak sikre etterlevelse av lover og forskrifter baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse sikre læring, forbedring og innovasjon Prinsippene skal sikre rett kvalitet i forvaltningen og tjenesteytingen, og bidra til riktig forvaltning av delegert myndighet. Prinsippene skal også understøtte Asker kommunes visjon og verdier. Det skal arbeides videre med å konkretisere de ulike prinsippene. Det er en målsetning at virksomhetsstyringen skal forenkles og bli mer effektiv, samtidig som organisasjonens forståelse og modenhet på området skal styrkes. Risikostyring og internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen, men dette er områder som særlig skal styrkes. 22 23
3.2 Styringsmodell Asker kommune benytter følgende styringsmodell for å sikre en god og effektiv virksomhetsstyring: Prinsippene i den såkalte PUFF-sirkelen benyttes både på strategisk nivå og i den direkte tjenesteproduksjonen. Gjennom plan- og styringsprosessene Planlegges og Utføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene Følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å Forbedre tjenestene og forvaltningen. God og effektiv virksomhetsstyring sikres gjennom kommunens system for kvalitetsledelse. Systemet er felles for all tjenesteproduksjon og for administrative prosesser, og er sertifisert i henhold til krav i ISO-standardene (International Organization for Standardization) for Kvalitetsstyring (9001), Ytre miljø (14001) og Informasjonssikkerhet (27001). I tillegg er Samfunnsansvar (26000) implementert som en veiledende standard. Kvalitetsledelsessystemet har fokus på bruker- og innbyggertilfredshet, prosesser i organisasjonen og kontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Sertifiseringene utstedes av ekstern organisasjon på bakgrunn av regelmessige vurderinger av systemet. Kommunen har for tiden avtale med Det Norske Veritas om ekstern revisjon og sertifisering av kvalitetsledelsessystemet. Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og handlingsprogrammet (1-årshjulet). Tidspunktet for de ulike aktivitetene i 1-årshjulet vedtas årlig i egen sak. Det skal fremmes sak om årshjulet for 2014. 24 23
3.3 Planlegge Figuren under viser Asker kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. 24 25
Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Gjeldende kommunale planstrategi for Asker kommune 2012 2015 ble vedtatt av kommunestyret 6. mars 2012 (sak 17/12). Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 ble vedtatt av kommunestyret høsten 2012 (sak 88/12). Formannskapet vedtok i september 2013 å legge forslag til kommuneplan for Asker kommune 2014 2026 ut til offentlig ettersyn (sak 97/13). Kommuneplanen blir endelig vedtatt av kommunestyret i januar/februar 2014. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammet en rekke måleindikatorer basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS). Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens mange temaplaner, jf. planstrategien, må innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. Strategidokumenter Asker kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter som inngår i kommunens styringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet til de enkelte strategiene innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. De sentrale strategidokumentene er: Arbeidsgiverpolitisk plattform 2011 2014 «Asker kommune mer enn en jobb» IKT-strategi for perioden 2011 2014 «Digitalt løft» Asker kommunes kommunikasjonsstrategi for perioden 2012 2015 Anskaffelsesstrategi for perioden 2012 2015 26 25
Arbeidsgiverpolitisk plattform og IKT-strategien skal revideres i 2014. I tillegg skal det i 2014 utarbeides en innovasjonsstrategi for Asker kommune. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanen er et administrativt dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal blant annet definere tiltak som bidrar til at virksomheten når BMS-mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Lederavtaler Virksomhetsplanen danner grunnlaget for lederavtaler. Det inngås lederavtaler mellom virksomhetsleder og rådmannen/direktør, samt mellom virksomhetsleder og mellomleder. Hensikten er å forplikte partene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt. I tillegg inngår rådmannen en årlig lederavtale med Politisk forhandlingsutvalg (PFU). 3.4 Utføre Asker kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtalene og virksomhetsplanene utgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av kommunens tjenester. 3.5 Følge opp og forbedre Internkontroll og kvalitetssikring Internkontroll inngår som et sentralt prinsipp i virksomhetsstyringen. God internkontroll skal bidra til at organisasjonen når mål, overholder lover, vedtak, økonomiske rammer og interne rutiner, for slik å forebygge styringssvikt, feil og mangler. KS har definert «Rådmannens interkontroll orden i eget hus» med følgende hensikt og formål med internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler Arbeidet med virksomhetsstyring og internkontroll i Asker kommune tar utgangspunkt i sentrale prinsipper fra følgende tre rammeverk: ISO 9001 (International Standard for Organization) fokus på kontinuerlig forbedring COSO (The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) fokus på risikostyring BMS (Balansert målstyring) fokus på måloppnåelse 26 27
Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumentene blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kom muneloven 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. Kommunen skal videreutvikle internkontrollarbeidet i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen vil i 2014 ha særlig fokus på følgende aktiviteter: Implementere prinsipper for virksomhetsstyring. Videreføre arbeidet med risikoanalyse og risikostyring. Videreføre arbeidet med å utvikle og øke modenhetsnivået for internkontroll. Gjennomføre interne revisjoner ut fra analyse av risiko og vesentlighet. Delta i korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge. Figuren under illustrerer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Asker kommune er vurdert av Veritas til å være på nivå 4 innen ulike områder. Kilde: Pricewaterhouse Coopers (PwC) Kommunens system for kvalitetsledelse er innrettet slik at det skal sikre at internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen med løpende oppfølging og kontinuerlig forbedringsarbeid (nivå 5). Også sær skilte internkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder skal være innarbeidet i systemet. ISOsertifiseringen av kvalitetsledelsessystemet bidrar til å sikre at kommunen har god internkontroll. Risikostyring, balansert målstyring, nøkkeltall, lederdialog, revisjoner, systematisk oppfølging av forbedringsforslag og rapportering er sentralt i internkontrollarbeidet, og beskrives nærmere nedenfor. 28 27
Risikostyring Vurderingen av områder og arbeidsprosesser som skal være gjenstand for internkontroll skjer ut fra vurdering av vesentlighet og risiko. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å sikre at mål nås, lover og rammer overholdes og at arbeidsprosesser er effektive. Hensikten er å iverksette tiltak for å sikre ønsket utvikling og forebygge uønskede hendelser. Det gjennomføres ROS-analyser for virksomhetene og for tjenesteovergripende områder. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet identifisert mulige områder med risiko for manglende måloppnåelse innenfor fokusområdene og tjenesteområdene. De mulige risikoområdene er identifisert med bakgrunn i BMS-resultatene for 2011 og 2012 i gjennomgående og unike målekart. Disse om rådene vil bli nærmere vurdert og fulgt opp gjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå. Gjennom resultat oppfølging og lederdialog vil rådmannen følge opp at det iverksettes effektive tiltak for å håndtere og redusere risikoen. Balansert målstyring Mål- og resultatstyring er et sentralt prinsipp for virksomhetsstyring i Asker kommune. Mål- og resultatstyring innebærer at det planlegges og settes mål for hva virksomhetene skal oppnå, og at resultatene måles og følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Balansert målstyring (BMS) inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Gjennom å sette tydelige mål og foreta syste matisk måling av resultatene, bidrar BMS til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Det er utarbeidet felles gjennomgående mål for alle kommunens virksomheter, samt unike mål for fem av de seks tjenesteområdene. Det ble som en del av Handlingsprogram 2013 2016 foretatt en større revisjon av BMS-målene for Asker kommune. BMS-målene for 2013 videreføres i 2014. Som en del av arbeidet med innovasjonsstrategien og folkehelseplanen skal det utarbeides nye måleindikatorer om innovasjon og folkehelse. Disse vil bli innarbeidet i målekartene når planene er politisk vedtatt. Nøkkeltall Som et supplement til BMS-målene benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking med andre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen de seks fokusområdene og tjenesteområdene. Det er i hovedsak benyttet nøkkeltall basert på offentlig tilgjengelig statistikk og som gir grunnlag for sammenligning med andre kommuner. I enkelte tilfeller benyttes også interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer. Sammen med målene skal nøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdene og tjenesteområdene. Lederdialog Ved inngåelse av lederavtaler gjennomføres det samtaler mellom virksomhetslederne og direktørene. I tillegg gjennomføres det oppfølgingssamtaler hvert halvår. Hensikten med dette er å vurdere status for måloppnåelse og avklare behovet for å iverksette eventuelle korrigerende tiltak. 28 29
Revisjoner Asker kommune gjennomfører årlig interne revisjoner for å avdekke om kvalitetsledelsessystemet er i samsvar med gjeldende krav, om kravene etterleves og om forbedringer iverksettes. Som en del av ISO-sertifiseringen gjennomføres det også årlige eksterne revisjoner. Forbedringsforslag og avvik Systematisk oppfølging av forbedringsforslag og håndtering av avvik inngår som et viktig element i internkontrollen. Asker Dialogen er kommunens verktøy for håndtering av forbedringsforslag og avvik. Forbedringsforslag og avvik meldes inn i Asker Dialogen fra både innbyggere og ansatte. I tillegg legges funn fra tilsyn og revisjoner inn i systemet for oppfølging. Rapportering Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god virksomhetsstyring. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporter, tertialrapporter (endres fra 2014) og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Det kan i tillegg vedtas behov for særskilt rapportering. 3.6 Etikk og samfunnsansvar Asker kommune implementerte i 2011 ISO-standard 26000 Samfunnsansvar som en veiledende standard. Allerede i 2008, da Asker kommune ble deltaker i FN-initiativet Global Compact», gjorde Det Norske Veritas en omfattende undersøkelse av kommunens systematiske arbeid for å forebygge korrupsjon og uetisk adferd. Det ble i denne forbindelse utarbeidet en såkalt integritetsprofil («Corporate Integrity Profile») som viser kommunens motstandsdyktighet mot korrupsjon og uetisk adferd. I 2013 ble det gjort en ny og noe enklere gjennomgang som viser hvordan kommunen har utviklet seg på området. Figuren nedenfor viser Asker kommunes integritetsprofil. Resultatet for 2008 er markert med gult, mens resultatet for 2013 er markert med grønt. Gjennomgangen i 2013 viser tydelige forbedringer innenfor alle elementer som er vurdert. Det har siden 2008 vært en omfattende satsning på etikk, noe som har styrket kommunens robusthet mot korrupsjon og uetisk adferd. Det Norske Veritas har påpekt at kvalitetsledelsessystemet styrker evnen til å arbeide systematisk også innenfor etikk. Temaet har fått stor oppmerksomhet på ledernivå, og flere tiltak er gjennomført for å skape bevissthet og forståelse i resten av organisasjonen. Det er imidlertid et potensiale for ytterligere å styrke det systematiske arbeidet med etikk, spesielt i den tjenesteproduserende delen av organisasjonen. 30 29
Rådmannen vil følge opp arbeidet med etikk og samfunnsansvar som en del av den videre implementeringen av ISO-standarden Samfunnsansvar. I tillegg deltar kommunen fra høsten 2013 i et nytt korrupsjons forebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge. Det skal fremmes sak om handlingsplan knyttet til arbeidet med antikorrupsjon. 30 31
32 31
4 Budsjett og økonomiplan 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger Statsbudsjettet 2014 I Statsbudsjettet for 2014, fremlagt av regjeringen Solberg, er det lagt opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,5 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten vil 5,5 mrd. kroner være frie inntekter, hvorav 4,3 mrd. kroner overføres til kommunene. Departementet har anslått at om lag 2,8 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2014 vil gå med til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Beregninger utført av teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen på 3,3 mrd. kroner. I tillegg til den demografiske utviklingen har kommunesektoren store utfordringer knyttet til blant annet økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon og finansiering av statlige reformer. Handlingsprogrammet 2014 2017 De økonomiske rammene for bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 2013-2016, Kommuneproposisjonen for 2014 (St.prp.146 S) og Statsbudsjettet for 2014 med endringer (St.prp. 1S). For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomisk politikk for Asker kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 4 prosent hvert år i perioden. Et investeringsnivå tilpasset handlingsregelen for investeringer slik at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. En varig innsparing på driftsbudsjettet for å oppnå målet om netto driftsresultat. Eventuelle nye driftstiltak forutsetter omstilling gjennom bortfall av tjenester reduksjon i dekningsgrad redusert kvalitet økte egenandeler effektivisering 32 33
4.2 Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Kommunestyrets vedtak innebærer en reduksjon i driftsrammen på ca 15 mill. kroner. Regnskap Reg. bud Vedtak i løpende priser HP 2014-2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Skatt og rammetilskudd -2 729 082-2 908 063-3 073 361-3 203 430-3 352 877-3 496 548 Gebyrer og brukerbetaling -512 688-513 990-521 206-532 616-549 902-569 617 Andre inntekter -466 155-397 769-273 965-272 420-271 780-271 710 Sum driftsinntekter -3 707 925-3 819 822-3 868 532-4 008 466-4 174 559-4 337 874 Lønn og pensjonskostnader 2 038 557 2 166 422 2 085 395 2 087 234 2 088 343 2 089 302 Varer og tjenester 1 140 252 1 148 330 1 142 314 1 168 863 1 191 129 1 213 381 Andre driftsutgifter 415 574 436 795 499 113 620 984 728 656 836 691 Sum driftsutgifter 3 594 383 3 751 547 3 726 821 3 877 081 4 008 128 4 139 373 Brutto driftsresultat -113 542-68 275-141 710-131 384-166 431-198 501 Eksterne finansinntekter -148 594-101 570-101 874-106 310-110 970-115 865 Eksterne finansutgifter 280 505 262 451 273 251 295 351 311 451 321 351 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 131 912 160 881 171 377 189 041 200 481 205 486 Motpost avskrivninger -183 755-170 884-170 884-170 884-170 884-170 884 Netto driftsresultat -165 385-78 278-141 217-113 227-136 834-163 899 Bruk av avsetninger -83 804-92 129-24 120-25 219-25 198-23 167 Avsetninger 194 900 170 407 165 338 138 446 162 031 187 066 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -54 288 0 0 0 0 0 Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntektene 5,7 prosent fra regulert budsjett 2013 til budsjettet for 2014. For årene 2015 2017 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,4 prosent per år. 34 33
Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Asker kommunes skatteinntekter er i 2014 beregnet til 148,3 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 452 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Asker kommune er en relativt lettdrevet kommune gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Asker kommune er denne på 0,99 i 2014. Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Asker kommune 41 mill. kroner. Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost- og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. I Handlingsprogrammet 2014 2017 er det lagt opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Brukerbetalinger for sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Asker kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon feiing, plan- og byggesak. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Asker kommune har hittil ikke beregnet seg fakturagebyr på utsendelse av papirfaktura. Det er tilrettelagt for at innbyggere kan motta e-faktura gjennom flere forskjellige kanaler, og målet er å få flest 34 35