288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Sammendrag Kontaktgjødsling er et system for gjødseltildeling som har blitt aktuelt etter at flere såmaskiner med dette prinsippet er introdusert på det norske markedet. I en forsøksserie som har gått i to år er effekten av kontaktgjødsling på avling og kvalitetsparametre hos bygg og hvete undersøkt. Resultatene så langt tyder på at kontaktgjødsling ikke nødvendigvis gir utslag på avling i gjennomsnitt over flere år, men at det enkelte år og/eller steder kan være forskjeller på denne metoden og radgjødsling Innledning Kontaktgjødsling er ett av flere prinsipper for tildeling av gjødsel. Metoden innebærer at gjødsel tildeles gjennom sålabbene ved såing, dvs. sammen med såfrøet. Følgelig blir såfrø og gjødsel liggende svært nær hverandre i jorda. Bruk av kombisåmaskin som plasserer såfrø og gjødsel hver for seg er den absolutt vanligste metoden for såing og grunngjødsling til korn og oljevekster i Norge i dag. Det er utført mange forsøk med kontaktgjødsling de siste 50 år. Spesielt i Storbritannia, Finland og Canada har dette vært et tema for undersøkelser. Resultatene er ikke helt entydige. Følgende forhold er det likevel stort sett enighet om: Spiringen blir forsinket ved kontaktgjødsling i forhold til andre gjødslingsstrategier Det er stor forskjell på hvor spirehemmende de forskjellige gjødselslag virker Spirehemmingen øker vanligvis med økende mengde gjødsel tilført som kontaktgjødsel
M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) 289 Det er forskjell på hvor sensitive vekstene er for kontaktgjødsling Hovedårsaken til forsinkelsen i spiringen ved kontaktgjødsling er den høye saltkonsentrasjonen rundt frøet. Økt gjødselmengde gir høyere saltkonsentrasjon og derfor økt spirehemming. Ulike gjødseltyper har ulik saltindeks og forskjellige bindemidler. Dermed vil forskjellige typer gjødsel gi forskjellig grad av spirehemming ved samme mengde. I Norge har Ekeberg (1977) og Riley (1985) tidligere utført forsøk der kontaktgjødsling har inngått. I disse forsøkene ble det funnet at kontaktgjødsling førte til forsinket spiring, færre planter og færre aks i det endelige bestandet. Likevel ble det ikke funnet avlingsreduksjon av betydning. Abrahamsen & Tandsether (2004) fant omtrent det samme. Materiale og metoder Totalt er det resultater fra 11 felt med i sammendraget. Forsøksplanen er vist i Tabell 1. Den var lik i 2003 og 2004. Det var ti ledd, disse var kombinasjoner av kontaktgjødsling og vanlig radgjødsling, og kontaktgjødsling og breispredning. I praksis vil det være aktuelt å gi all gjødsla som kontaktgjødsel, eller gi noe som kontaktgjødsel og resten breispredd, oftest på et noe senere tidspunkt. Kombinasjonen av radgjødsling og kontaktgjødsling er tatt med for å kunne eliminere effekter av forskjellen på å plassere gjødsla nede i jorda sammenliknet med breispredning. Alle forsøksledd fikk totalt 12 kg N pr. daa. Med unntak av ledd 10 ble all gjødsla gitt som Yara Fullgjødsel 21-4-10. Ledd 10 ble gjødslet med Yara Kalksalpeter. Ledd 10 fikk også fosfor (P) og kalium (K) gjennom gjødseltypen Yara OPTI-PK 0-5-17 i mengder som gav tilnærmet samme mengde P og K som 21-4-10 gav på de andre leddene i 2004. PK-gjødsel ble ikke gitt i 2003, uten at dette ser ut til å ha påvirket resultatet sammenliknet med 2004.
290 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 1. Forsøksplan. All gjødsel gitt som Yara Fullgjødsel 21-4-10, unntatt ledd 10 som fikk Yara Kalksalpeter + Yara OPTI-PK 0-5-17 Kg N pr. dekar gitt på ulike måter og tidspunkt Tilført ved såing Tilført på 3-bladstadiet Ledd Radgjødsling (R) Kontaktgjødsling (K) Breispredd (B) 1 12 2 9 3 3 6 6 4 3 9 5 12 6 12 7 3 9 8 6 6 9 9 3 10 6 6 Resultater og diskusjon I denne artikkelen presenteres sammendrag av resultatene fra 2003 og 2004. Avlingsresultatene fra enkeltårene presenteres ikke. Disse finnes i Abrahamsen & Tandsether (2004) og Bakkegard & Abrahamsen (2005). Antall dager fra såing til spiring varierte i 2003 fra 5 til 13 dager. For 2004 var de samme observasjonene 7 til 10 dager. Forskjellene skyldes varierende temperatur og nedbør. Mai måned i 2003 var relativt fuktig, mens mai 2004 var nokså tørr på de fleste lokaliteter for forsøksfeltene. Gjennomsnittet av døgnmiddeltemperaturene for tidsrommet rundt såing var ganske likt for de to årene, men det var til dels stor variasjon fra felt til felt innen samme år. På tidlig sådde felt har temperaturen i noen tilfeller vært relativt lav. I 2003 var det en antydning til meravling for kontaktgjødsling sammenliknet med radgjødsling mellom såradene. I 2004 var resultatet stikk motsatt, med en antydning til reduksjon i avling ved kontaktgjødsling. Avlingsutslagene var imidlertid stort sett ikke statistisk sikre. Den positive effekten av kontaktgjødsel i 2003 har naturlig nok oppveid noe av den negative effekten i 2004 i sammendraget av resultatene fra de to årene. I sammendraget er det ingen ledd som har høyere avling enn ledd 1, all gjødsla gitt som radgjødsling ved såing (Tabell 2). Imidlertid er det bare ledd 6, 7 og 10 som har signifikant lavere avling enn ledd 1. For ledd 6 og 7 skyldes dette i stor grad den forsinkede tildelingen av hele eller en stor del av gjødsla. For ledd 10 er mye av
M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) 291 forklaringa at kalksalpeter er brukt som kontaktgjødsel. Rutene som fikk kalksalpeter som kontaktgjødsling var godt synlig på mange av feltene etter spiring, med forsinket spiring og gule planter, og det viser seg altså også i avling. Dette er i samsvar med resultatene til Ekeberg (1977). I samme undersøkelse fant Ekeberg også at urea er lite egnet til kontaktgjødsling. Dette er også funnet i andre undersøkelser. Tabell 2. Sammendrag resultater 2003 og 2004 N- gjødsl. Avling Vann% Spiring 1) Legde Hlv Tkv Ledd R K B kg/daa Relativ v/høst. % % kg 1 12 619 100 21,4 84 0 75,1 37,9 2 9 3 617 100 21,4 74 2 75,1 39,0 3 6 6 613 99 21,4 63 1 75,1 38,5 4 3 9 609 98 21,9 53 2 74,9 37,7 5 12 609 98 21,9 47 0 75,0 37,9 6 12 557 90 24,6 83 18 74,0 36,5 7 3 9 581 93 23,0 77 13 74,6 37,5 8 6 6 600 97 22,5 63 6 74,7 36,9 9 9 3 603 97 21,9 53 2 74,9 37,9 10 6 2 6 2 569 91 25,1 50 4 73,9 37,2 P% 0,2 0,5 0,7 1,5 0,2 i.s. LSD5% 21 1,2 11 13 0,6 - Ant. felt 11 11 11 9 3 11 11 1) I 2003 ble dette vurdert 1-2 dager etter spiring, i 2004 4-5 dager etter spiring 2) Kalksalpeter Det er sikre forskjeller i vannprosent ved høsting i forsøkene. Imidlertid ser det ikke ut til at forskjellig mengde gjødsel gitt ved kontaktgjødsling har gitt forskjeller i vannprosent. I hovedsak er det leddene med en stor del av gjødsla gitt ved 3-bladstadiet som har fått en høyere vannprosent, i praksis vil det si noe forsinket modning. Det er små forskjeller i hektolitervekt. Bare ledd 6, som har fått all gjødsla som overflategjødsel på 3-bladstadiet, og ledd 10, der kalksalpeter er brukt som kontaktgjødsel, har signifikant lavere hektolitervekt enn ledd 1. Plantedekket er registrert 4-5 dager etter spiring og 8-10 dager etter spiring i 2004. I 2003 ble dette gjort på noen av feltene 1-2 dager etter spiring. Resultatene fra 2003 er slått sammen med registreringene 4-5 dager etter spiring i 2004. Kort tid etter spiring så man tydelig forsinket spiring ved økt mengde
292 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) kontaktgjødsel. Det er bare leddene 2, 6 og 7 som ikke er signifikant forskjellig fra ledd 1. Disse leddene har fått bare 0 eller 3 kg N som kontaktgjødsel. Fuktigheten og temperaturen i jorda den første tida etter såing har betydning for avlingsutslag av kontaktgjødsling. Analyser viser signifikant effekt av nedbørsmengde i perioden fra såing og 3 uker fram i tid på differansen mellom avling på ledd 1 (12 kg N pr. daa radgjødslet) og avling på ledd 5 (12 kg N pr. daa som kontaktgjødsling) (Figur 1). Ved fuktige forhold om våren vil det oppstå liten spirehemming og skade på plantene, men er det derimot tørt i denne perioden er faren for dårligere etablering og noe avlingstap til stede. Dette er i samsvar med det Heinonen & Huhtapalo (1978) har funnet. Det er ikke funnet sammenheng mellom lufttemperatur og avlingsutslag ved kontaktgjødsel. Dessverre er det ikke mulig å undersøke om det er noen sammenheng mellom jordtemperatur og avlingsutslag for gjødslingsstrategi, da jordtemperaturen ikke er målt på forsøksfeltene. Figur 1. Sammenhengen mellom avling ledd 5 (12 kg N/daa som kontaktgjødsling) og nedbør de tre første ukene etter spiring. Avling er oppgitt som % av ledd 1 (12 kg N/daa radgjødslet)
M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) 293 Konklusjon Etter to år med forsøk er det ikke mulig å påvise signifikant forskjell på avling eller kvalitetsparametre i bygg og hvete ved bruk av fullgjødsel som kontaktgjødsling isteden for radgjødsling. Det er imidlertid funnet at bruk av kalksalpeter brukt som kontaktgjødsel gir større spirehemming og dårligere avling enn fullgjødsel brukt på samme måte. Kontaktgjødsling gir en viss risiko for skader på kornet. Ved å redusere vårtildelinga reduseres risikoen noe. Resultatene i forsøkene tyder imidlertid på at det er en dårlig strategi å gjødsle svært svakt om våren med kontaktgjødsling for så å gi nokså mye ved en tidlig delgjødsling. En fordeling med 75 % ved såing og 25 % noe senere kan være riktig. Ved vårkorndyrking i områder der det er vanlig med tørke i tiden etter såing, bør man antagelig fortsette å bruke radgjødsling mellom såradene. I områder med fuktig klima om våren vil kontaktgjødsling egne seg bedre. I tillegg er trolig kontaktgjødsling godt egnet ved høstkorndyrking, der gjødselmengden tilført ved såing er lav i tillegg til at det ofte er mer nedbør på høsten. Referanser Abrahamsen, U. & Tandsether, T. 2004. Kontaktgjødsling. I: Bakkegard, M. (red). Jord- og plantekultur 2004. Grønn forskning 8(1): 119-124. Bakkegard, M. & Abrahamsen, U. 2005. Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004. I: Bakkegard, M. (red). Jord- og plantekultur 2005. Grønn forskning 9(1). In press. Ekeberg, E. 1977. Forsøk med radgjødsling til korn i Hedmark og Oppland 1968-1973. Forsk. Fors. Landbr. 36: 213-228. Heinonen, R. & Huhtapalo, Å. 1978. Fertilizer placement for small grains. Dept. of Soil Sci., University of Agric. Sci., Uppsala, Sweden, 1978. (seminar paper, Dept. of Agric Eng., Th University of Alberta, Edmonton, Canada). 14 p. Nyborg, M. 1961. The effect of fertilizers on emergence of cereal grains, flax and rape. Can. J. Soil Sci. 41: 235-239. Riley, H. 1985. Redusert jordarbeiding til vårkorn. Ulike såmaskiner og såtider. Forsk. Fors. Landbr. 36: 61-70.