TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Granvollen - Lyngbakken GNR. 221, BNR. 1416 Lyngbakken mot Tollnes idrettanlegg (planområdet). Retning vest.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 221 Bruksnummer: 1416 Tiltakshaver: Ottar Arkitekter AS Adresse: Rosenborggt. 19 0356 Oslo Navn på sak: Granvollen Lyngbakken Saksnummer: 09-3614 Registrering utført: 3 og 4.11.2009 Ved: Anna McLoughlin og Bjørn Kristian Edvardsen Rapport utført: 9.11.2009 Ved: Anna McLoughlin Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: 2 dager registrering + 1 dag etterarbeid - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 10 UNDERSØKELSEN... 11 deltagere og tidsrom... 11 KONKLUSJON... 11 Ingen kulturminner... 11-2 -
Bakgrunn og sammendrag Som følge av reguleringsplanarbeid, er det iverksatt kulturhistorisk registrering del av Granvollen ved Lyngbakken i Skien kommune. Formålet med planen er å legge til rette for bygning av bo- og behandlingssenter og et framtidig skoleanlegg. Intet automatisk fredet kulturminne ble funnet innenfor planområdet. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike - 4 -
kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 og 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 1 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca 8250 6350 fvt - 5 -
Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 2: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling (fvt.= før vår tidsregning). Området Tollnes Idrettsanlegg ligger ved Lyngbakkvegen mellom Nordre Bjørntvedt gård til sør, boligfelt til øst og Bugten Sandtak til nord og vest for planområdet. Området er et idrettsanlegg med idrettsbane og travbane, og omringende skogsområde. Det er også en mindre travbane lagd av løs sand TERRENGET Vegetasjonen innen planområdet er konsentrert rundt idrettsbanen, et lite skogsholt på nordvestre hjørnet, og hele det østlige siden som skiller området fra boligfeltet. Vegetasjonen rundt travbanen og idrettsbanen består av blandingsskog, kratt samt gress og røsslyng. Grunnen består stort sett av sand og planeringsmasse. Mellom idrettsbanen og travbanen er den en høy voll og grøft som står delvis rundt anlegget. Vegetasjonen inne i skogen var hovedsakelig bjørk, med innslag av furu og gran, samt mose. Man kunne også se tydelig at det vært flyttet masse rundt siden det var store jordhauger spredt rundt omkring. En grusvei skjærer gjennom skogen, langs boligene. - 6 -
Skogsveien som skjærer gjennom skogen som ligger mellom travbanen og boligfeltet. Lyngbakkvegen mot Tollnes idrettsanlegg og Bugten sandtak. Travbanen; den sørøstlige svingen, sett mot sørvest. Nordre Bjørntvedt i bakgrunnen. Travbanen; den sørøstlige svingen, sett mot nordøst; en mindre bane av løssand innerst med en grøft i mellom. Travbanen; den sørøstlige svingen, sett mot nordøst; skogsholtet til høyre. - 7 -
Sørvestlig svingen, sett mot sørvest, og en mindre travbane som består av løs sand. Sett mot sør/sørvest. Utsikt mot vollen mellom idrettsbanen og travbanen. Idrettsbanen ligger på toppen. Sett mot nordvest. Travbanen, sørsiden av idrettsbanen. Sett mot sør. Vegetasjonen i skogen mellom boligfeltet og idrettsanlegget. - 8 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Innenfor planområdet ble det funnet på 1950-tallet et blad av flint som trolig var en del av en dolk fra steinalderen. Den er registrert i Riksantikvarens database Askeladden og har id nr. 3946. Nærområde er rikt på kulturminner fra så tidlig som steinalder. Sør og vest for planområdet ligger flere gravfelt fra jernalder. I nærheten av Rødmyr er det også gjort funn av hulveier. Under flateavdekking på Kongerød i 2006 ble det gjort funn av flere kokegroper, samt spor etter hus fra jernalder. Oversiktskart overfor kulturminner innenfor og i nærheten av planområdet. Askeladden id nummer er i parentes. - 9 -
Strategi og metode Planområdet ligger i en del av kommunen med stor tetthet av automatisk fredet kulturminner fra jernog middelalder. Innenfor planområdet har det tidligere blitt funnet et blad av flint fra steinalder. Så hovedfokuset vårt var å se etter kulturminner fra jern- og middelalder som er synlige på overflaten samt å prøvestikke for å finne spor av aktivitet i steinalder. - 10 -
Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Vi gjennomgikk området først, og startet med det lille skogholtet nordvest for planområdet, og deretter gikk rundt travbanen og idrettsbanen. Til slutt gikk vi gjennom skogen som ligger på østsiden av planområdet, mellom travbanen og boligfeltet. Så begynte vi å prøvestikke rundt funnområdet til flintbladet. Det var vanskelig å se hva som er igjen av det opprinnelige terrenget, siden det er tydelig at det har blitt gjort diverse inngrep i terrenget da travbanen og idrettsplassen ble bygd. Men, ved hjelp av blant annet høydekurvene på kartet, valgte vi områder å prøvestikke. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt den 3. og 4. November 2009. Deltakere var Anna McLoughlin (feltleder) og Bjørn Kristian Edvardsen. Den første dagen regnet det konstant, men det var ingen hindring i å fullføre registreringen. Den andre dagen var oppholdsvær, men regnfritt. INGEN KULTURMINNER Konklusjon Intet automatisk fredet kulturminne ble funnet innenfor planområdet. SKIEN 9.11.09 Anna McLoughlin Feltleder - 11 -