Bamble kommune Liråker Boligfelt

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Liråker Boligfelt GNR. 18, BNR. 1 Figur 1: Artefakter frå steinalderlokalitet funnet under registreringen

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Bamble Gardsnavn: Gardsnummer: 18 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Boligfelt Liråker Saksnummer: Registrering utført: Ved: Ulrikke Etternavn, Joakim Wintervoll og Trond Vihovde Rapport utført: Ved: Trond Vihovde Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: 1: En lokalitet fra steinalder : Løsfunn av flintavslag Nyere tids kulturminner i området: Ryddingsrøyser. Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt x Planen er i konflikt Antall dagsverk: 7,5 Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 3 OMRÅDET... 6 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN Automatisk fredete kulturminner Løsfunn Steinalderlokalitet KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I sammenheng med planlagt boligfelt på Liråker i Bamble kommune ble det gjennomført en registrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Det ble funnet en automatisk fredet lokalitet fra steinalder, og et løsfunn fra steinbrukende tid. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger

5 Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2-4 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Ca fvt Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca fvt Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 3: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. Figur 4: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

7 Området Planområdet ligger mellom Rønningen og Linna langs fv. 206 ca 1km sør for Findal i Bamble kommune. Herfra strekker planområdet seg ca. 500m sørøstover over åsen her og ned på andre sida av denne. Figur 5 Telemark. Sett frå romstasjonen MIR. Planområdet indikert

8 Figur 6 Planområdet og omegn. Figur 7 Planområdet og lokal topografi

9 TERRENGET Lokalt kan planområdet delast inn i tre hoveddeler: Den vestre delen består i hovedsak av ei åpen noe myrlendt slette lengst vest og sør, og nord for dette en brattere skråning med mange raviner. Vegetasjonen her er åpen, da det har vært hoggd plantet gran her. Midtre del består av et nord sørgående høydeparti, med toppen av åsen og flere terrasseformasjoner på hver side. Her er noke berglendt og steinete enkelte steder. Området framstår ellers som rydda, og det finnes mange ryddningsrøyser her. Området er bevokst med blandaskog og plantet gran. Østre del av planområdet består av en nordøst/sørvestgående bergformasjon, med en slakt hellende dal på vestsiden og et område med hyller og slake flater på østsiden. Her er mer løsmasser en de resterende områdene, og enkelte av flatene på østsiden av bergformasjonen virker å være gammel åkermark. Vestsiden av dette området er noe oppkjørt av hogstmaskiner, og er noe fuktig da det renner en bekk her. Vegetasjonen her består i hovedsak av gress og hasseltre. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert automatisk freda eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Derimot er det kjent to gravhauger (askeladden id og 23172) fra området m sør og sørvest for planområdet. En av disse var en gravhaug med hellekiste, og skal ha inneholdt flere gravgaver. Ca. 100m øst for planområdet er det også gjort funn av gravhauger (bla. Askeladden id ). Videre er det kjent et større antall lokaliteter fra steinbrukende tid ca. 750m nord for planområdet (bla askeladden id ). Det er også kjent en rekke tilsvarende lokaliteter innen en radius av 2km

10 Strategi og metode På grunnlag av tettheten av kjente kulturminner fra både jernalder og steinalder ble det først utført en systematisk visuell overflateregistrering for å påvise synlige kulturminner i området. Under denne undersøkelsen ble områder der det skulle prøvestikkes med spade etter lokaliteter fra steinbrukende tid. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. I dette tilfellet ble massene stort sett tørrsåldet på grunn av manglende tilgang til store nok mengder vann, selv om regnvær gjorde dette vanskelig å gjennomføre. STRATEGI FOR VALG AV STEDER MED POTENSIALE FOR FUNN AV LOKALITETER FRA STEINBRUKENDE TID I både nær og fjern fortid har havet stått høyere en nå på grunn av landheving etter siste istid. Havet har på det høyeste stått m høyere en dagens ved slutten av istida og så gradvis sunket (dvs. i realiteten er det landet som har hevet seg på grunn av at tyngden av isen er blitt borte) til dagens nivå. Se vedlegg for strandlinjekurven som er lagt til grunn. Dette er relevant for søk etter steinalderlokalitetene fordi disse svært ofte (nærmest utelukkende) har ligget nesten rett i strandkanten. Her har de ligget ofte i lune viker, eller på sadler i terrenget med en bølgebryter eller et nes foran mot sjøen. Ellers har tilgang til rennende vann, tørr undergrunn, oversikt over områder rundt og ressurser som mat og redskapsråstoff vært svært viktige. Dette gjør at en kan, på grunnlag av kartdata, nærmest plukke ut potensielle steder for å lete etter steinalderlokalitetene på kart, eller ved å lese terrenget når man går overflateregistrering ved å visualisere seg hvor vannet har stått til ulike tider (i steinalder fra ca m over dagens nivå). Selvsagt bør en helst prøvestikke overalt, men i praksis har et begrenset antall dager i felt så det er derfor viktig å prioritere områder med høyest potensiale for funn først

11 Vestre del av området viste seg å ikke inneholde noen egna flater for prøvestikking, med eit unntak. Området er noko for flatt og til dels svært fuktig og myrlendt, mens det i nord er bratt. Figur 8 Flater plukket ut som egnet for prøvestikking. Midre del av området (rundt høyeste punkt i planområdet) inneholdt en del flater som kunne se ut som egna bosettingsflater, men undergrunnen her var såpass skrinn, enkelte steder berglendt, at potensialet var ble vurdert lavt. På havnivå over 80 meter har planområdet stort sett vært under vann, med unntak av de høysteliggende områdene midt i planområdet som har ligget på en liten øy. Dette gir lav tilgang

12 på ressurser fra fastlandet og lite tilgang på ferskvann. Videre finnes det ved dette nivået nok mer Figur 9 Planområdet vil være en liten øy ved vannstand over 80 meter. attraktive bosettingsflater i nærområdene. Området ble derfor nedprioritert I østre del av planområdet var det flere potensielle flater som ble undersøkt. Hele området har ligget sentralt i forhold til et relativt trangt sund (figur x under) som har gått fra nord til sør rett øst for planområdet ved et havnivå over ca 52m. Dette har gjort at ressurstilgangen her i forhold til fisk eller sjøpattedyr har vært høyere som følge av strøm- og næringsforhold her. Dette er grunnen til at området ble høyt prioritert. Totalt ble det gravd 59 prøvestikk. DOKUMENTASJON Innmåling ble gjort digitalt med PDA + gps for innmåling av prøvestikk. Områdene og enkelte prøvestikk ble fotografert, ellers ble kulturminnene og landskapet rundt dem beskrevet i notatform i feltjournalen

13 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjennomført fra til av Ulrikke Topffer, Joacim Wintervoll og feltleder Trond Vihovde. Det regnet et par av dagene og dette gjorde at tørrsoldinga gikk tregt, og at enkelte prøvestikk ikke lot seg dokumentere da de fylltes opp med vann. Det ble brukt til sammen ca 7.5 dagsverk der 1.5 var utvida tid som var nødvendig for å få undersøkt området forsvarlig. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble funnet en automatisk fredet lokalitet fra steinalder og ett løsfunn i undersøkelsen. Figur 10 Positive og negative prøvestikk, og plassering av kulturminnene. LØSFUNN Løsfunnet består av et flintavslag funnet på en flate helt øst i området. Flaten ligger på en sandvoll over dalbunnen i øst her. Flaten er naturlig avgrenset med raviner i sør og nord, skråninga ned mot dalbunnen i øst og åssida i vest. Her ble gravd fire prøvestikk, der bare ett var funnførende. Det er usikkert om avslaget stammer fra selve lokaliteten eller om det er havnet her senere. Flaten ser ut til å ha vært dyrket og profil av prøvestikkene viser et moderne kullbitblandet pløyelag (illustrasjon til høyre) Dateringa er vanskelig å avgjøre, men avslaget er tydelig slått intensjonelt, så Steinbrukende tid (fra år 0 og eldre) er rimelig, men mer er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Nærmere kartfesting i vedlegg

14 STEINALDERLOKALITET - LOK. 1 Ved prøvestikking på sadelformasjonen øverst i den østre del av planområdet, vart det påvist en lokalitet ved fire positive prøvestikk. Flaten er ca. 18x12cm og dekker 188m².Sørover og nordover er lokaliteten avgrenset med negative prøvestikk. Vestover er lokaliteten avgrenset naturlig ved hellinga her og østover ved neset som er berglendt. Plasseringen ved roten til neset som har vært her ved en vannstand på meter er typisk for eldre steinalderlokaliteter. Nordover og Sørover har det gått inn to bukter som har gjort det lett å legge til land med båter uansett værforhold, og neset har fungert som beskyttelse mot vind frå nordøst og øst, samt fungert som bølgebryter. Lokaliteten har ligget sentralt i forhold til fjorden i nord, og sundet som har vært her ved aktuelle havnivå Det ble påvist tilsammen 15 funn: 7 Avslag av flint (2 brennt) 1 Flintflekke 3 Avslag av kvartsitt 2 usikre fragmenter av sandsteinsartefakt (tykkelsen indikerer slipeplate) 1 Stikkel laget på større fekkefragment i flint med kantretusj 1 Mikrolitt av typen skjevtrekant (ikkje framstilt med mikrostikkelteknikk) Figur 11 Skjevtrekant-mikrolitt (t.v.) og stikkel (t.h.) Begge frå prøvestikk 5. DATERING Ut i frå strandlinjekurven utarbeidet for vestfoldbaneprosjektets årsrapport 1 gir en datering på 64- meter koten på ca fvt. Dette er noko usikkert sidan planområdet ligger 8km lenger sør og 6-7km lenger vest en Langangen som kurven er utarbeid for, og det er mulig at dateringa skal være litt eldre. Uansett passer dette med funnet av trekantmikrolitten som ofte finnes på mellommesolittiske lokaliteter og stikkelen kan vise til høy alder. Dateringa er derfor mest sannsynlig samsvarende med strandlinjekurven det vil si første del av mellommesolittikum. 1 Persson, Per (red.) 2011 Vestfoldbaneprosjektet, Arkeologiske utgravinger i Porsgrunn kommune, Telemark fylke. Årsrapport Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Fornminneseksjonen. Februar

15 Figur 12 Lokaliteten ved samtidig strandlinje. Viser sammenhengen med innland og potensielle ressurser her og nærhet til det nord/sør-gående sundet øst for planområdet. Figur 13 Lokaliteten og dens plassering på sadelformasjonen ved antatt samtidig havnivå. Nummer 2-5 er nummerrekefølgen av funnførende prøvestikk

16 STRATIGRAFI LOKALITET 1 Vestre del av lokaliteten består av 20-30cm tjukkt lag med lys grov sand over undergrunn, medan østre del består av finere sand som er anrika. Funnene ble gjort fra 5 til 30cm dybde under markoverflata. NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble funnet en mengde nyere tids kulturminner og alle disse var ryddningsrøyser. De fleste av disse lå i midtre del av planområdet. Her sto også igjen de støpte grunnmurene etter et hus. Dateringen er vanskelig å si, men rydningsrøysene virker lite nedgrodd så veldig gamle er de neppe. Konklusjon Det ble funnet en automatisk fredet steinalderlokalitet. Denne har fått askeladden id Videre ble det funnet et løsfunn av flint. Denne har fått askeladden id Løsfunnet har begrenset verdi som kulturminne, men steinalderlokaliteten har større verdi i det den er intakt. Denne føyer seg inn i det økende antallet lokaliteter fra steinalderen i Telemark generelt, men også inn i det mindre antallet tidlig mellommesolittiske lokaliteter i fylket (og landet ellers). Kunnskapen om lokaliteter fra perioden er mangelfull, så den vitenskaplige verdien er derfor langt høyere en lokaliteter fra senere perioder. Topografien rundt lokalitet vil,alt ettersom hvordan området bebygges, påvirke opplevelsen av kulturminnet og hvordan dette har ligget i landskapet i sin samtid. SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: Strandlinjekurve Kartfesting løsfunn Prøvestikkliste Fotoliste