INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapprt til prgramutvalg fr kirkemusikkstudier (PUKM) Kandidatstudiet i kirkemusikk Årsstudium i kirkemusikk I Årsstudium i kirkemusikk II Tne Jrdhus, Kvalitetskrdinatr Rapprt: 05/2015

Innhld Samlerapprt til prgramutvalget fr kirkemusikkstudier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015... 1 Samlerapprt til prgramutvalg fr kirkemusikkstudier (PUKM)... 1 1. Innledning... 3 Sammendrag kandidatstudiet i kirkemusikk... 3 Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I... 4 Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk II... 4 2. Søkertall... 5 Kjønnsfrdeling... 6 3. Studiegjennmføring... 8 4. Studentevaluering av studieprgram... 9 4.1. Innledning... 9 4.2. Svarprsent... 9 4.3. Spørreskjemaet... 9 4.4. Resultatfremstillingen... 10 5. Evaluering av kandidatstudiet i kirkemusikk... 11 6. Evaluering av årsstudium i kirkemusikk I... 22 7. Evaluering av årsstudium i kirkemusikk II... 24 Vedlegg... 31 Søkere g pptak... 31 Kjønnsfrdeling... 32 Avvik fra nrmal studieprgresjn... 32 2

1. Innledning Samlerapprt til prgramutvalget fr kirkemusikkstudier 2015 I henhld til ved Nrges musikkhøgskle (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprgram fregå sm en rullerende rdning blant NMHs ulike studieprgram. Alle NMHs studieprgram skal evalueres minst hvert 3. år, g følgende studieprgram mfattes av denne rapprten: Kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM) Årsstudium i kirkemusikk I (VUKM I) Årsstudium i kirkemusikk II (VUKM II) Denne samlerapprten innehlder nøkkeldata m søkertall g studiegjennmføring samt resultater fra studentevaluering av studieprgram 2015. Samlerapprten utgjør bakgrunnsmateriale fr prgramutvalgets interne evaluering av studieprgram mene. Prgramutvalgene, fagseksjnsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapprtene, g de blir bedt m å freslå tiltak i henhld til resultatene. Studiekntaktene g studentene på de respektive studieprgram får gså tilsendt samlerapprten til rientering. Prgramutvalgene har ansvaret fr helheten i studieprgrammene, mens fagseksjnene har ansvar fr undervisning g enkeltemner/ fagmråder sm hører til i seksjnen. Tallmaterialet sm fremstilles i kapittel t g tre er hentet fra rapprtens vedlegg. Dersm man ønsker mer utdypende infrmasjn til tallmaterialet i kapittel t g tre finnes dette i vedlegget samt i rapprtene søkertall 2014 g rapprt m studiegjennmføring 2015. En del tall er gså hentet fra database fr statistikk m høgre utdanning (DBH). Sammendrag kandidatstudiet i kirkemusikk Søkertall Søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk har ligget svært jevnt de siste fem årene, med unntak av unrmalt høye søkertall i 2012. Dette var fr øvrig et år med generelt stre søkertall på alle studier ved NMH samt ellers i sektren. Søkertallene fr studiet er lave, ne det er pekt på gså tidligere. I diagram 2.2.a. ser vi en ppgang i kvinneandelen søkere g tatt pp fr kandidatstudiet i kirkemusikk, med unntak av andel tatt pp i 2013. Kvinneandelen ligger i 2014 på 58 % av søkerne g 60 % av de sm ble tatt pp. Studiegjennmføring Samlet tall fr alle kandidatstudiene de siste fem år viser at 43 % gjennmfører på nrmert tid mens 63 % gjennmfører ttalt 1. Fr kandidatstudiet i kirkemusikk viser tallene fr de siste fem årene at 34 % fullfører på nrmert tid mens 52 % fullfører ttalt. Studiet ligger under de samlede tallene fr kandidatstudiene g det bør settes inn tiltak fr å bedre disse tallene. Studentevaluering av studieprgram Fr emneevalueringene er det satt sm mål at hvedemnene får en gjennmsnitt på minst 4 g støtteemnene på minst 3,5. Kandidatstudiet i kirkemusikk har gså ne sm heter kirkemusikalske emner g i denne sammenheng regnes disse sm hvedemner. Alle de kirkemusikalske emnene skårer under måltallet på enten faglig innhld, undervisning eller begge deler, med unntak av bruksklaver g liturgisk rgelspill. Både de andre hvedemnene (rgel g rgelimprvisasjn) g støtteemnene skårer fr det meste tilfredsstillende. Tallene 1 Tall fra studiegjennmføringsrapprten 2015 3

viser at studentene er svært delt i sine meninger. Hele skalaen er benyttet g der nen er svært frnøyd er andre svært misfrnøyd. Det må settes inn tiltak fr å frbedre de aktuelle emnene. Det er gså interessant at studentene har ne ulik ppfatning av muligheten lærerne gir fr å evaluere undervisningen. Også her er skalaen fra ingen lærere til alle mine lærere benyttet. Studentene er middels frnøyd med studieprgrammet i sin helhet, g de mener det svarer middels til frventningene. Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I Søkertall Studiet har svært varierende søkertall g pptakstall, g det er derfr ikke mulig å se nen tendenser i utviklingen. Studiet har generelt få søkere g få studenter. Studiegjennmføring Studiegjennmføringstall fr videreutdanningene framstilles samlet g viser et dramatisk fall i 2013 i andel studenter sm fullfører studiet. Med flere studenter tatt pp (11) enn de siste fire årene er det svært mange sm ikke har fullført. Sju av disse 11 er frtsatt registrert sm aktive, men det er uvisst m det er sannsynlig at de kmmer til å fullføre utdanningen. Studentevaluering av studieprgram En av en (100 %) student på studiet svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respndenten skulle svare i fritekst. Et sammendrag av svarene fins i kapittel 7 g det gis derfr ingen ytterligere sammendrag. Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk II Søkertall Søkertallene til årsstudium i kirkemusikk II ligger relativt stabile på 11 søkere, mens antall tatt pp på studiet varierer strt fra 3 i 2014 til 11 i 2013. Studiegjennmføring Se sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I ver. Studentevaluering av studieprgram Fire av ti (40 %) studenter svarte på undersøkelsen. Orgelspill g krledelse skårer høyt i emneevalueringen. Av emnene sm kmmer dårligst ut finner vi kirkemusikkfrum, rgelkunnskap (undervisning) samt liturgikk g hymnlgi (undervisning). Studentene syntes studiet er relevant i frhld til målene, men etterlyser enda mer sammenheng mellm de ulike delene av studiet. De pplever at ingen eller nen lærere har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen. På trss av nen dårlig emneevalueringer sier studentene at de er gdt frnøyd med studieprgrammet i sin helhet, g at det samsvarer gdt med deres frventninger. Alle respndentene ville anbefalt studiet videre til andre. 4

2. Søkertall Samlerapprt til prgramutvalget fr kirkemusikkstudier 2015 De følgende diagrammene viser ttalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprgrammet sm første priritet (blå) samt antall studenter sm ble tatt p p (gul). Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg 5

Diagram 2.1.c. Tall fra vedlegg Søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk har ligget svært jevnt de siste fem årene, med unntak av unrmalt høye søkertall i 2012. Dette var fr øvrig et år med generelt stre søkertall på alle studier ved NMH samt ellers i sektren. Søkertallene er lave, ne det er pekt på gså tidligere. Både søkere g antall tatt pp til videreutdanningene i kirkemusikk varierer. Kjønnsfrdeling De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprgrammene (grønn), samt kvinneandelen av de sm ble tatt pp (blå). Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg 6

Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg I diagram 2.2.a. ser vi en ppgang i kvinneandelen søkere g tatt pp fr kandidatstudiet i kirkemusikk, med unntak av 2013. Både fr dette studiet g fr videreutdanningene er det så få søkere g så få tatt pp at en persn vil gjøre stre utslag på prsentandelen kvinner. 7

3. Studiegjennmføring Diagrammet nedenfr viser en versikt ver andel studenter sm fullfører på nrmert tid (grønn) samt andel studenter sm har fullført studiet ttalt (blå). Studiegjennmføring - KAKM 70 % 60 % 50 % 57 % 57 % 63 % 63 % 50 % 50 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 % 0 % 0 % 2006 2007 2008 2009 2010 Fullført nrmert tid Fullført ttalt Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg Studiegjennmføring - VUKM I g II Andel fullført 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 83 % 78 % 67 % 60 % 18 % 2009 2010 2011 2012 2013 Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg Samlet tall fr alle kandidatstudiene de siste fem år viser at 43 % gjennmfører på nrmert tid mens 63 % gjennmfører ttalt 2. Fr kandidatstudiet i kirkemusikk viser tallene fr de siste fem årene at 34 % fullfører på nrmert tid mens 52 % fullfører ttalt. Studiet ligger under de samlede tallene fr kandidatstudiene g det bør settes inn tiltak fr å bedre disse tallene. Når det gjelder videreutdanningene viser tallene et dramatisk fall i andel studenter sm fullfører studiet. Med flere studenter tatt pp (11) enn de siste fire årene er det svært mange 2 Tall fra studiegjennmføringsrapprten 2015 8

sm ikke har fullført. Sju av disse 11 er frtsatt registrert sm aktive, men det er uvisst m det er sannsynlig at de kmmer til å fullføre utdanningen. 4. Studentevaluering av studieprgram 4.1. Innledning Sm tidligere nevnt skal alle NMHs studieprgram evalueres minst hvert 3. år, g studieprgrammene sm mfattes av denne rapprten ble sist evaluert i 2012. I henhld til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater sm kan identifisere enkeltlærere g studenter ffentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfr gjennmgått g eventuelt redigert fr å skjerme enkeltlærere g studenter. 4.2. Svarprsent Nedenfr vises en versikt ver alle 13 studieprgrammene sm ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart g svarprsent. KA MA VU Studieprgram Antall inviterte Antall svar Svarprsent Kandidatstudiet i dirigering 17 13 76 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 21 13 62 % Kandidatstudiet i kmpsisjn 15 10 67 % Kandidatstudiet i utøving - imprvisert musikk/jazz 30 19 63 % Mastergradsstudiet i dirigering 2 1 50 % Mastergradsstudiet i kmpsisjn 2 2 100 % Administrasjn g ledelse 19 13 68 % Anvendt musikkteri 2 1 50 % Ensembleledelse I 15 11 73 % Ensembleledelse II 5 1 20 % Årsstudium i kirkemusikk I 1 1 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 10 4 40 % Kultur, kritikk g kmmunikasjn 12 6 50 % Ttalt 151 95 63 % Studieprgrammene sm mfattes av denne rapprten er uthevet med grått. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-pstadresse den 9. mars med t autmatiske purringer g svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennmført en kampanje på nettsidene g i ssiale medier fr å få pp svarprsenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennmført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennmføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respndentene. 4.3. Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med prgramutvalget fr kmpsisjns - g musikkteristudier, g innehldt spørsmål inndelt i følgende kategrier. A. Bakgrunnspplysninger 9

B. Emneevaluering C. Relevans g sammenheng D. Arbeidsmengde g studiepeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kmmentarer Skjemaet fr kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk II best både av spørsmål med graderte svaralternativer g spørsmål med mulighet fr fritekstkmmentarer. Skjemaet fr årsstudium i kirkemusikk I best kun av spørsmål der respndente ne måtte svare med fritekstkmmentarer. 4.4. Resultatfremstillingen I rapprten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert g gjengitt i fet skrift. Der det anses sm hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen sm ble gjrt i 2012, samt resultater fra de andre undersøkelsene. Fr undersøkelsen til kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk II er det er gjrt både frekvensrapprter g gjennmsnittsrapprter av resultatene. Frekvensrapprtene måles i % mens gjennmsnittsrapprtene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst g 5 er best. Gjennmsnittsrapprtene er laget ved spørsmål der infrmantene skal krysse av på en 5 - punktsskala. Fr emneevalueringene er det satt sm mål at hvedemnene får en gjennmsnitt på minst 4 g støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre rd først vurderinger ver 3 sm indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvr vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktrer sm kan være årsak g hva sm kan gjøres fr å frbedre emnet. Det bør gså tas hensyn til antall respndenter g m det er strt sprik i svarene. Fr hved- g støtteemner ppgis derfr både gjennmsnittskår samt frekvensrapprter sm viser hvrdan svarene frdeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet fr å skrive utdypende fritekstkmmentarer. Nen steder er fritekstkmmentarene gjengitt sm sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en ppsummering av kmmentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respndenter gir uttrykk fr det samme er det satt x g et tall etter kmmentaren sm angir hvr mange ganger kmmentaren frekmmer. Fritekstkmmentarene er satt inn i den sammenhengen hvr de ble skrevet inn i. Der hvr persnene skriver på en annen målfrm/ språk enn bkmål eller engelsk er fritekstkmmentarene skrevet m til bkmål. Rektratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, g fritekstkmmentarene er fr øvrig presentert fr prgramutvalget g fagseksjnsledere sm et vedlegg til rapprten. Det er viktig å huske på at en fritekstkmmentar kun tilsvarer en enkeltpersns mening. Fr undersøkelsen til årsstudium i kirkemusikk er det laget et sammendrag av svarene. 10

5. Evaluering av kandidatstudiet i kirkemusikk 13 av 21 studenter (62 %) svarte på undersøkelsen. En student har kun svart p å de første t spørsmålene. Disse svarene er gså tatt med. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnspplysninger Studentene ble bedt m å ppgi startår. 7 av respndentene har startår i 2012 eller tidligere mens 6 respndenter har startår 2013 eller 2014. Emneevaluering Studentene ble bedt m å evaluere alle emnene på en skala fra 1-5, der 1 er svært lite frnøyd g 5 er svært frnøyd. 1. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.1.a. Diagram 5.1.b. 11

2. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.2.a. Diagram 5.2.b. 3. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.3.a. 12

Diagram 5.3.b. 4. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.4.a. Diagram 5.4.b. 13

FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 5. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.5.a. Diagram 5.5.b. FOR ALLE: 6. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.6.a. 14

Diagram 5.6.b. FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 7. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.7.a. Diagram 5.7.b. 8. Dersm du ønsker å kmmentere faglig innhld eller undervisning i nen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så knkret sm mulig. Fire studenter svarte på dette spørsmålet. Videre følger en ppsummering av svarene. Kirkemusikkr (x2) Rtete g ustrukturert, lite kntinuitet, manglende tydelighet i frhld til hvem sm har ansvar, dårlig kmmunikasjn mellm lærerne g høyt fravær blant studentene. Få g lange økter fungerte ikke så bra. Emnet lagt pp etter målgruppen prfesjnelle kr langt unna nivået de aller fleste kmmer til å møte i det alminnelige menighetsliv. En mer bjektiv sensrrdning burde være på plass. Kmpsisjn: 15

2014-15; dårlig struktur, ikke fått undervisning sm lvet (gså digital undervisning) Orgelimprvisasjn: Fr lite frihet Digital kmpetanse: Bør ha mer faglig innhld, lærte mindre enn frventet Satslære Skulle ønske vi kunne lære mer av litt av hvert. Det andre året ble veldig spesifikt én retning Gehørtrening Faget burde vært adskillig mindre. Mange ting skulle heller vært tatt i hvedinstrumenttimen, i praksis. Musikkfrståelse Skulle ønske at undervisningen i andre år var gruppevis instrumentrettet. At man kunne lære m sitt eget instruments ev. instrumentgruppens histrie, utøvere g kmpnister. Da kunne det vært lettere å verføre kunnskap til eget spill. I tillegg til disse kmmentarene km det gså psitive kmmentarer på enkeltlærere g emner samt en kmmentar på generelt gde lærere g gdt faglig innhld. STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite frnøyd g 5 er svært frnøyd, ber vi deg vurdere valgemnetilbudet ved NMH 9. Hvr frnøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Diagram 5.9.a. Diagram 5.9.b. 10. Har du frslag til ytterligere tema sm burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? barkkdans mer prestasjns-frberedelse? 16

Relevans g sammenheng FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: Ved fullført kandidatstudium i kirkemusikk er det frventet at kandidaten kan begrunne, planlegge, gjennmføre g vurdere kirkemusikalsk virksmhet, alene g sammen med andre kan realisere g frmidle sine kunstneriske intensjner på et prfesjnelt nivå kan dkumentere g anvende relevant teretisk g praktisk musikkunnskap tar ansvar fr egen faglig, kunstnerisk g kreativ utvikling kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid g frskning innenfr fagmrå det g kan relatere dette til sitt arbeid har bred kunnskap m kirkemusikerens ansvar g ppgaver i en kulturell g samfunnsmessig helhet kan kmmunisere muntlig g skriftlig mkring faglige prblemstillinger kjenner til g kan frhlde seg reflektert til fag- g yrkesetiske retningslinjer g prblemstillinger STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE Mål fr alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle selvstendig kunstnerisk kmpetanse kreativitet g frmidlingsevne bred frståelse av musikk sm kunstart g dens funksjn i et kulturelt g samfunnsmessig perspektiv innsikt i så vel kunstnerisk sm vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjn g nyskapende tenkning kvalifikasjner fr ulike yrker g ppgaver sm er meningsfulle fr dem selv g sm samfunnet har behv fr Mål fr kandidatstudiet i kirkemusikk er at studentene skal utvikle hldninger g skaffe seg nødvendig kunnskap fr å kunne gjøre tjeneste sm kantr i Den nrske kirke g andre kirkesamfunn begrunne, planlegge, gjennmføre g vurdere ulike frmer fr liturgisk arbeid i en menighet g andre kirkesamfunn ta ansvar fr ulike kirkemusikalske ppgaver på en yrkesetisk, knstruktiv g samarbeidsvillig måte arbeide selvstendig g skape frnying innenfr det liturgiske g hymnlgiske emnefeltet se kirkemusikerens ansvar g ppgaver sm ledd i en større kulturell g samfunnsmessig helhet 17

11. I hvilken grad Samlerapprt til prgramutvalget fr kirkemusikkstudier 2015 Diagram 5.11.a. Diagram 5.11.b. Studentene fikk gså tilbud m å kmmentere relevans g sammenheng i studiet. Ingen av respndentene benyttet seg av muligheten. Arbeidsmengde g studiepeng i studiet Et emne har et visst antall studiepeng. 1 studiepeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid fr deg sm student. Dette inkluderer både undervisning g selvstudier/øving i emnet. Studentene ble frelagt en versikt ver studiepeng i alle emner. 12. Med utgangspunkt i tabellen nedenfr, er det emner der du føler at arbeidsmengde g studiepeng ikke samsvarer? Av studentene sm startet i 2012 eller tidligere er det en sm har kmmentert dette. Studenten sier: Liturgikk g hymnlgi I (3 studiepeng) utgjør en mye større arbeidsmengde enn pengene tilsier. Tre studenter med startår 2013 eller 2014 har kmmentert spørsmålet. Svarene gjengis nedenfr: Gehørtrening g satslære har fr lave vekttall Gehørtrening II Av g til kan det være litt vanskelig å jbbe knkret g målrettet i Orgel. Jeg vet det er et strt fag med mye selvstudium, men da må man j vite hva man skal øve på... Jeg savner mer knkrete arbeidsmål sm tilsvarer antallet studiepeng. 18

Savn av tema Samlerapprt til prgramutvalget fr kirkemusikkstudier 2015 13. Er det ytterligere tema du mener bør inn sm en bligatrisk del av kandidatstudiet i kirkemusikk? Diagram 5.13. 14. Hvilke tema mener du bør inn sm en bligatrisk del av kandidatstudiet i kirkemusikk? Tre studenter svarte på spørsmålet. Svarene gjengis nedenfr: Synes man burde lære mye mer m registrering på rgelet. Pedaggikk Mer kirkemusikkhistrie, da denne blir sløyfet i EXMUS. Kunne fr eksempel mhandlet kmpnister g rganister gjennm ulike tider så man får en dypere innføring enn det sm går på repertarkunnskapsdelen i selve rgelundervisningen. Altså et rent rgelhistrisk fag. Kunne kanskje vært mulig å fått inn sm frelesninger i kirkemusikkfrum? Ville vært et fint supplement til rgelkunnskap sm fungerer meget bra. Kntinuerlig evaluering 15. Hvr mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram 5.15. 19

16. Hvrdan ble evalueringen gjennmført? (mulig å krysse av på flere) Diagram 5.16. 17. Dersm du har ytterligere kmmentarer ang kntinuerlig evaluering kan du skrive dem her: Persnlig har jeg ikke hatt behv fr å gi mye evaluering, håper det finnes gde plattfrmer fr dette. Avsluttende kmmentarer 18. Hvr gdt frnøyd er du med ditt studieprgram i sin helhet? Diagram 5.18.a. Diagram 5.18.b. 19. I hvilken grad svarer studiet til dine frventninger? Diagram 5.19.a. Diagram 5.19.b. 20

20. Dette er evalueringens siste punkt. Dersm du har synspunkter på studieprgrammet sm du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig i dine tilbakemeldinger. Fire studenter svarte på dette spørsmålet. Svarene gjengis nedenfr: Bra! Når studieprgrammet i større grad legger pp til en bredde innen liturgisk musikk,salmesang sv. er det uhyre viktig at vi gså ivaretar det kirkemusikk ved NMH i dag er blant de eneste institusjner i landet sm underviser i, nemlig den gregrianske sangen. Hvis man kun skal fkusere på det nyere minsker frsvinner bredden. En slid sklering i gregrianikk er viktig m arven skal leve videre. 2) Kirkemusikkret må være ukentlig, ikke så spredt sm det har vært høst 2014/vår 2015. Det blir ingen kntinuitet i undervisningen, g sm den er nå er det mer sm en "wrkshp" i ny g ne, ikke sm et trygt g gjevnlig øvingskr fr dirigenter g sangere. 3 timersøvelser, sm fra høst 2014, er gså alt fr lange. Det hadde vært greit med tydeligere arbeidsmål, sm da gså ville mtivert til mer øving. Nen ganger virker det sm m vi er "utlært" g læreren frnøyd, g vi spiller repertar, kun fr å spille - ikke fr å lære. Studiet trenger høyere nivå, g høyere krav til elevene. Det er demtiverende at elevene ikke bryr seg. 21

6. Evaluering av årsstudium i kirkemusikk I Dette studiet har kun en student studieåret 2014-15. Denne studenten svarte på undersøkelsen g videre gis det et sammendrag av svarene. Bakgrunnspplysninger Studentens mtivasjn fr å ta studiet var å få kmpetanse til å jbbe sm kantr/ kirkemusiker. Emneevaluering Studenten ble bedt m å evaluere emnene i frhld til undervisningen, det faglige innhldet samt egen innsats i emnet. Orgelspill: Gd, variert g tilpasset undervisning. Faglig innhld har gså passet gdt i frhld til studentens nivå. Liturgisk spill: Undervisningen har vært gd, g vi har vært innm mye liturgisk musikk på krt tid. At undervisningen fregår i grupper (vanligvis mellm 3-5 persner m gangen) har både psitive g negative sider. Det kan være nyttig å lytte til andre å høre på tilbakeme ldingene de får. Likevel blir det av g til litt lite spilling per persn, slik at det kan føles sm m man ikke får nk tilbakemelding på sine egne ting. Kirkemusikkfrum: Spennende med ulike lærere g tema, lærerne virker gdt frberedt. Interessant å høre studenter g lærere spille. Orgelkunnskap: Undervisningen fregikk en uke i februar, ne sm jeg syns var fint. Det var greit å ha det samlet, slik at man fikk fkusert skikkelig på emnet. Undervisningen var gd, med en bra variasjn på teri g praksis. Vi fikk sett en del på rgelet g prøvde selv å stemme det, g finne ut av feil, ne sm var veldig spennende g lærerikt. Turen til Tønsberg dmkirke var gså veldig givende, hvr vi fikk se nærmere på, g prøve rgelet. Liturgikk/ hymnlgi g liturgisk sang: Det faglige innhldet er bra, hvr lærerne har vist str kunnskap m emnene. Undervisningsfrmen har vært klassermsundervisning, med mye snakking g tavlentering/pwerpint. Vi har vært en veldig liten klasse, der vi har pleid å være mellm 1-3 persner på timen. Dette føler jeg går litt ut ver undervisningen. Det blir fte litt mye snakking, g litt lite respns fra studentene ettersm vi er så få. Derfr føles fte timene lange, med mye infrmasjn på en gang. Studenten har ikke hatt bruksklaver, gehørtrening samt musikkteri g satslære, g har derfr ikke evaluert emnene. Relevans g sammenheng Mål fr studiet Gjennm studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper g ferdigheter sm setter ham/henne i stand til å innfri minimumskrav fr å fungere sm rganist i Den Nrske Kirke eller andre kirkesamfunn. Respndenten sier at det ppleves at studiet gir de kvalifikasjnene sm er nevnt i målene, g at emnene er relevante i frhld til et kirkemusikals studium. Respndenten pplever gså at det er sammenheng mellm emnene g utdyper det med disse kmmentarene: Orgelspill g liturgisk spill har en sammenheng. Jeg kan prøve ut ting sm jeg har jbbet med på den rgel - time i liturgisk spill g mvendt. 22

I liturgikk g hymnlgi lærer jeg mer m bakgrunnen til kirken g til musikken, ne jeg gså kan ha i tankene når jeg jbber med spillingen Arbeidsmengde g studiepeng Respndenten pplever at studiepeng g arbeidsmengde i emnene samsvarer. Tilbakemelding/ veiledning (herunder kntinuerlig evaluering) Respndenten beskriver nen utfrdringer i frhld til å avklare hvilke eksamener han/hun skulle ha g når. Det etterlyses mer infrmasjn g tydelighet rundt studieplaner g eksamener. Respndenten nevner en lærer sm har åpnet fr tilbakemeldinger i undervisningen. Denne tilbakemeldingen ble gjrt på timen eller på slutten av timen samme dag. Avsluttende kmmentarer Studenten pplever at ppfølgingen er gd i alle fag. Studiet kan anbefales til andre, det er et studium sm er det det utgir seg fr å være. Er det rganist man vil bli, så er dette en gd vei å gå. Studenten ble spurt m tema sm burde være en del av et slikt studium samt team sm ppleves verflødig. Respndenten svarte følgende: Kirkemusikkstudiet sm helhet kunne ha nytte av praksis utenfr sklen, altså i kirker. Det kunne vært relevant å ha ne temaer rettet mt samarbeid mellm rganist g prest. Og gså administrative temaer i frhld til kntrarbeid g andre ting sm følger med en rganist/kantr-jbb utver musikken. Emnet liturgikk g hymnlgi er relevant i frhld jbb sm kirkemusiker. Men jeg anser det sm litt verflødig i frhld til studiets mål m at man skal "fungere sm rganist" etter utdannelsen. Jeg trr man kan fungere sm rganist uten emnet. Med fast jbb i kirken sm rganist eller kantr anser jeg det sm mer relevant. I undersøkelsens siste spørsmål var det mulighet fr ytterligere kmmentarer. Respndenten benyttet dette spørsmålet til å evaluere t emner han/hun hadde fulgt g sm ikke var inkludert i denne undersøkelsen. Kmmentarene gjengis nedenfr: Emnet krledelse har jeg pplevd veldig psitivt, men gd undervisning individuelt g i gruppe. Vi er såpass få at vi får gd ppfølging en g en. Det er gså nyttig at vi får praktisere dirigeringen med kirkemusikkret. Krtimene kan være krevende ettersm de er lagt til klkkeslettet 15-18. Det blir lange dager, når man har undervisning tidligere på dagen. Jeg synes gså at det kunne fungert bedre med litt krtere timer, men heller ftere. I høst hadde vi knsert i Fredrikstad med kret. Øvelsene til knserten var intense, men med flere ukers mellmrm. Det at det var lett å glemme det man hadde jbbet med fra gang til gang. 23

7. Evaluering av årsstudium i kirkemusikk II Fire av ti studenter (40 %) svarte på undersøkelsen. Bakgrunnspplysninger Studentene nevner følgende grunner sm mtivasjn fr å ta studiet: vil bli mer prfesjnell, musikk, jbb g få kantrkmpetanse. De utdyper ikke svarene sine. Emneevaluering 1. Hvr frnøyd er du med Diagram 7.1.a. Diagram 7.1.b. 2. Hvr frnøyd er du med Diagram 7.2.a. 24

Diagram 7.2.b. 3. Hvr frnøyd er du med Diagram 7.3.a. Diagram 7.3.b. 4. Hvr frnøyd er du med Diagram 7.4.a. 25

Diagram 7.4.b. 5. Hvr frnøyd er du med Diagram 7.5.a. Diagram 7.5.b. 6. Dersm du ønsker å kmmentere faglig innhld eller undervisning kan du gjøre det her. Vi ber deg være så knkret sm mulig. T studenter har kmmentert dette, g følgende nevnes i kmmentarene: Orgelkunnskap: gå igjennm innhld i emnet Liturgisk sang/ hymnlgi: gå igjennm eksamensfrm/ innhld med tanke på frhldet mellm disse. Liturgisk spill: Meget bra lagt pp faglig g undervisningsmessig Burde rganiseres bedre i frhld til spilletid fr hver enkelt student. Jeg kunne tenkt meg en plan med dater g klkkeslett når hver student skulle 26

spille g hva de skulle spille. Nå blir det litt tilfeldig fra time til time. En slik plan ville skapt mer frutsigbarhet fr studentene. Det ville gjrt undervisningen strammere g hver student ville fått mer lik spilletid Krledelse: etterlyser gså her en plan fr når g hva hver enkelt student skulle dirigere. Relevans g sammenheng Mål fr studiet Gjennm studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper g ferdigheter sm setter ham/henne i stand til å fungere sm rganist/kantr i Den nrske kirke eller andre kirkesamfunn. 7. I hvilken grad Diagram 7.7.a. Diagram 7.7.b. 8. Dersm du har ytterligere kmmentarer til relevans g sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig. En student har svart på dette spørsmålet. Studenten savner temaet bransjekunnskap i studiet. Hva skal til fr å bli en gd rganist, rent brtsett fra det å spille rgel. Stikkrd sm nevnes er samarbeid g kmmunikasjn med alle sm man sm rganist skal frhlde seg til (her nevnes bla.a prester, dirigenter, kirketjener, begravelsesbyrå, pårørende, kulturetaten, frivillige lag g freninger, slister/andre musikere etc.) Det nevnes gså at det er behv fr en del kirkekunnskap fr å frstå sin rlle sm rganist. Studenten ppsummerer med stikkrdene kmmunikasjn g kirkekunnskap. Arbeidsmengde g studiepeng i studiet Et emne har et visst antall studiepeng. 1 studiepeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid fr deg sm student. Dette inkluderer både undervisning g selvstudier/øving i emnet. 27

Med utgangspunkt i tabellen nedenfr, er det emner der du føler at arbeidsmengde g studiepeng ikke samsvarer? På hvilken måte? Ingen studenter svarte på dette spørsmålet g man kan da anta at de pplever at studiepeng g arbeidsmengde samsvarer. Savn av tema 9. Er det ytterligere tema du mener bør inn sm en bligatrisk del av videreutdanningen kirkemusikk II? Diagram 7.9. 10. Hvilke tema mener du bør inn sm en bligatrisk del av videreutdanningen kirkemusikk II? Tema sm mulig kan integreres: Hvrdan legge pp en gudstjeneste, rent praktisk - valg av salmer, liturgi, praktiske prblemstillinger man kmmer pp i en arbeidssituasjn. Liturgiske ledd g kirken i dag - veien videre, fr mye histrisk fkus, lite grunnlag fr refleksjn i fellesskap. Bransjekunnskap. Den gde kantren. Hva gjør en kantr til en gd kantr? Hva kreves fr at en kantr skal lykkes i jbben sin. Evaluering, tilbakemelding g rganisering 11. Har du fått tilbakemeldinger fra lærer dette studieåret? Diagram 7.11. 12. I hvilken grad var disse verdifulle fr ditt videre arbeid? Diagram 7.12. 28

13. Hvr mange av dine lærere har gitt deg muligheten til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram 7.13. 14. Dersm du har ytterligere kmmentarer ang evaluering g tilbakemelding kan du skrive dem her: En student svarte på dette spørsmålet. Respndenten etterlyser mer systematiske tilbakemeldinger i krdireksjn g liturgisk spill. Det etterlyses en krt skriftlig tilbakemelding per semester der det ppsummeres hva sm er styrker g svakheter hs student en, g hva man skal jbbe videre med. 15. Har du fått tilstrekkelig infrmasjn underveis m f.eks undervisning, pensum g arbeidskrav? Diagram 7.15. 16. På hvilke(t) mråde sviktet infrmasjnen, g hva mener du kan gjøres fr å bedre dette? F.eks rgelkunnskap fikk vi beskjed m at skulle fregå tre uker i frkant. Det er fr krt tid. Ellers er det mye bra med den "nye" timeplan-funksjnen, g ikke minst at eksamens-datene kmmer i gd tid. Bra! Avsluttende kmmentarer 17. Hvr gdt frnøyd er du med Kirkemusikk II i sin helhet? Diagram 7.17.a 29

Diagram 7.17.b. 18. I hvilken grad svarer studiet til frventningene dine? Diagram 7.18.a. Diagram 7.18.b. 19. Kan du anbefale studiet videre til andre? Diagram 7.19. 20. Dette er evalueringens siste punkt. Dersm du har synspunkter sm du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig i dine tilbakemeldinger. En student kmmenterte dette, g kmmentaren går på ønske m mer praktisk undervisning g mindre teri. 30

Vedlegg Tabeller søkertall, tatt pp, kvinneandel g studiegjennmføring. Søkere g pptak Antall søknader (både 1. g 2. priritetssøknader) til kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk I g II. Også pptakstallene er gjengitt, samt prsentandel av dem sm søkte sm ble tatt pp. KAKM Antall søknader Antall tatt pp (g begynt) 2010 14 5 36 % 2011 14 8 57 % 2012 30 7 23 % 2013 14 4 29 % 2014 12 5 42 % SNITT 16,8 5,8 35 % Tabell 0.1.a. Brutt søkertall, tall hentet fra DBH VUKM I Antall søknader Antall tatt pp (g begynt) 2010 5 4 80 % 2011 14 3 21 % 2012 13 2 15 % 2013 5 0 0 % 2014 10 2 20 % SNITT 9,4 2,2 23 % Tabell 0.1.b. Brutt søkertall, tall hentet fra DBH VUKM II Antall søknader Antall tatt pp (g begynt) 2010 10 5 50 % 2011 10 6 60 % 2012 11 7 64 % 2013 14 11 79 % 2014 11 3 27 % SNITT 11,2 6,4 57 % Tabell 0.1.c. Brutt søkertall, tall hentet fra DBH %-andel tatt pp (g begynt) %-andel tatt pp (g begynt) %-andel tatt pp (g begynt) 1.priritetssøkere i periden 2010 til 2014. Studieprgram 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt KAKM 13 12 20 10 10 13 VUKM I 3 10 8 3 4 5,6 VUKM II 9 10 10 12 8 9,8 Tabell 0.2. 1. priritetssøkere. Tall fra rapprt m søkertall 2014 31

Kjønnsfrdeling Samlerapprt til prgramutvalget fr kirkemusikkstudier 2015 Kjønnsfrdeling blant søkerne g pptatte i periden 2010 til 2014. Tallene angir prsentandel av hhv søkere g pptatte sm er kvinner. 2010 2011 2012 2013 2014 søkere tatt pp søkere tatt pp søkere tatt pp søkere tatt pp søkere tatt pp KAKM 21 % 20 % 36 % 25 % 33 % 43 % 57 % 25 % 58 % 60 % VUKM I 60 % 0 % 29 % 33 % 54 % 0 % 60 % 0 % 50 % 0 % VUKM II 40 % 20 % 50 % 50 % 55 % 43 % 43 % 27 % 45 % 67 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH Avvik fra nrmal studieprgresjn Tabellen viser en versikt ver antall aktive studenter blant dem sm begynte sine studier ved NMH i periden 2006-2010 g 2009-2013 (ett-årig videreutdanning). Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2014 i henhld til nrmal studieprgresjn. I tabellen brukes inndratt/utgått dersm studenten har mistet retten til å frtsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i fr mange emner eller bruk av f r lang tid på studiene, fr eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Nen av disse vil nrmalt ta pp igjen studiene på et senere tidspunkt. Kvinneandeler Studieprgram Kandidatstudiet i kirkemusikk Årskull Antall startet Fullført på nrmert tid Fullført ttalt Sluttet inndratt utgått vergang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % 2006 7 4 57 % 4 57 % 2 29 % 0 0 % 1 14 % 2007 8 1 13 % 5 63 % 2 25 % 1 13 % 0 0 % 2008 8 4 50 % 5 63 % 3 38 % 0 0 % 0 0 % 2009 2 1 50 % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 % 2010 4 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 4 100 % SUM 29 10 34 % 15 52 % 8 28 % 1 3 % 5 17 % Tabell 0.5.a Tall fra rapprt m studiegjennmføring 2015. Studieprgram Årskull Antall startet Årsstudium i kirkemusikk I g II Fullført Sluttet inndratt Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % 2009 12 10 83 % 2 17 % 0 0 % 2010 10 6 60 % 4 40 % 0 0 % 2011 9 6 67 % 3 33 % 0 0 % 2012 9 7 78 % 1 11 % 1 11 % 2013 11 2 18 % 2 18 % 7 64 % SUM 51 31 61 % 12 24 % 8 16 % Tabell 0.5.b Tall fra rapprt m studiegjennmføring 2015. 32