Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats Tromsø 26. 27. november 2013 Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør
Innhold Fokus på småbarn Tidlig samspill Tilknytning Ulike intervensjonsmetoder
Barn i barnevernet mellom 0 og 5 år i perioden 1995 til 2008 ( Clausen og Valset, 2012) Det har vært en fordobling i antall spedbarn som mottok tiltak fra barnevernet, fra 289 til 546. Også for 1 og 2-åringene har økningen vært stor både i absolutte tall og relativt i forhold til totalpopulasjonen Ifølge SSB har antall årsverk i barneverntjenesten økt fra 2360 til 3294 i denne perioden
Omsorgssvikt Vel 1/3 av de yngste barnevernsbarna har vært utsatt for omsorgssvikt. Andelen barn utsatt for omsorgssvikt var størst for 0- åringer. Foreldres rusmisbruk, psykisk helse og manglende omsorgsevne er de viktigste grunnene til undersøkelsessaker i barnevernet. Det er også sannsynlig at det skjuler seg mange tilfeller av omsorgssvikt i den store samlekategorien forholdene i hjemmet.
Er samspill og tilknytning to ulike Et vanskelig skille fenomener? Samspill handler om en grunnleggende ivaretakelse av barnets behov for emosjonsregulering og støtte i utforskning og lek Tilknytningsteori har tradisjonelt fokusert på barnets reaksjoner i stressende situasjoner og hvordan omsorgspersonen evner å ivareta barnets behov for trøst og støtte i slike situasjoner Imidlertid handler tilknytning også om støtte når barnet utforsker omgivelsene, etablerer nye relasjoner og tilegner seg relasjonell kompetanse
Tidlig utvikling og samspill (Vibeke Moe) Barns utvikling handler om samspill mellom barnet og miljøet, hvor transaksjoner mellom barnets genetisk betingede styrke og sårbarhet, prenatale faktorer, forhold ved fødsel, og tidlige utviklingsfremmende og -hemmende stimuleringer påvirker utviklingsutfallet (Calkins & Fox, 2002). Hjernen har en enorm vekstspurt fra fødsel og inn i de første leveårene, og er i denne prosessen svært følsom for både god og skadelig påvirkning (Hart, 2009). Utviklingspsykologien setter i dag det tidlige samspillet sentralt i forståelsen av nervesystemets modning og barnets sosio-emosjonelle utvikling (Hart, 2009).
Sped- og småbarnsalderen: også mulighetenes tid (Vibeke Moe) Selv om sped- og småbarnsalderen kan være en særlig sårbar periode, representerer denne tiden også et mulighetenes vindu Det er i de første leveårene at det finnes størst muligheter for å rette opp en begynnende skjevutvikling Formbarheten hos barn i den første levetiden er stor og hjernens utvikling er til å begynne med i høy grad modifiserbar Nettopp fordi barnets utvikling i de første leveårene er så rask og modifiserbar, vil man kunne ta utgangspunkt i og løfte fram, barnets positive utviklingspotensial og benytte det som en viktig faktor i det terapeutiske arbeidet
Betydningen av sensitive og responsive omsorgspersoner (Vibeke Moe) Selv om spedbarnsforskningen har vist at spedbarn er sosialt kompetente individer, er det likevel viktig å understreke at de er fullstendig avhengige av emosjonelt tilgjengelige (sensitive og responsive) omsorgspersoner for at utviklingen skal forløpe normalt (jf. Biringen o.fl., 2005) For sårbare barn vil manglende sensitivitet, responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet, kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige vansker dersom de ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer Kvaliteten på det tidlige samspillet mellom barn og deres nærmeste omsorgspersoner er derfor av stor betydning for den psykososiale og kognitive utviklingen (Gopnik, Meltzoff, & Kuhl, 1999)
Still face http://www.youtube.com/watch?v=apzxg EbZht0
«Still-face» eller «blanke ansikter» som omsorgserfaringer (Braarud & Nordanger, 2011; Vibeke Moe) I den virkelige verden kan et «blankt ansikt» tilsvare uttrykket til en ruset eller dypt deprimert omsorgsgiver Det kan også være ansiktet til en mor som er paralysert av frykt på grunn av vold i familien, eller som dissosierer på grunn av sin egen traumatiske belastningshistorie Sistnevnte situasjon kan forstås som en form for vikarierende traumatisering, gjennom effekten omsorgsgivers symptomer har på relasjonen i form av redusert sensitivitet for barnets behov (Scheeringa & Zeanah, 2001)
Implikasjoner for klinisk arbeid (Vibeke Moe) Kunnskapen om det tidlige samspillet har ikke bare gitt oss et grunnlag for tidlig innsats og klinisk arbeid med sped- og småbarn og deres familier Denne kunnskapen har også bidratt til et økt fokus på barn relasjonelle erfaringer og på tilknytning
Hva er tilknytning? Barnets nære emosjonelle bånd til sine omsorgsgivere Trygg base og Sikker havn Atferds- og indre komponenter Hensikten med tilknytning er beskyttelse av barnet fra ytre fare og.. beskyttelse ved å hjelpe barnet til å regulere hans/hennes indre følelser og atferd Tilknytning er diskriminerende Tilknytning handler om barnet, men vel så mye om relasjoner og dansen mellom omsorggiver og barnet (fra foredrag av Robert Marvin) og tilknyntingsmønstre kan endres
Definisjon av tilknytning Tilknytning kan defineres som: - Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og varer over tid, og kommer til uttrykk i forskjellige former for tilknytningsatferd (Ainsworth, Bell & Stayton, 1991)
Tilknytningsmønstre Trygge barn opplever mor som tilgjengelig søker mor for trøst og lar seg lett trøste (65 %) Unnvikende barn opplever ikke mor som tilgjengelig søker ikke mor for trøst trekker seg tilbake (20 25 %) Ambivalente barn opplever mor både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig vil ha trøst av mor - samtidig som barnet viser sinne og lar seg vanskelig trøste (10 15 %) Desorganiserte barn mangel strategi for å mestre stress omsorgspersonen er den som skal trøste men er også den som er truende (15 % - 85 %)
Desorganisert mønster Motstridende atferdsmønster Fravær av hensiktsmessig og målrettet atferd, avbrutte bevegelser og uttrykk - sterk stress kombinert med å bevege seg fra heller enn til mor/far Stereotypier, asymmetriske bevegelser, dårlig timede bevegelser, unormale kroppsholdninger for eksempel snuble uten grunn Fastfrosset stilling undervann bevegelser Vandrer rundt uten grunn, forvirrede uttrykk, mange og raske endringer i affektive uttrykk (Prior & Glaser, 2006)
Tilknytningsmønstre 2 ½ - 5 år Samme mønstre som for 12 18 måneder, men mindre tydelig uttrykk Det desorganiserte mønster blir videreført i en mer kontrollerende form: Utrygg/kontrollerende /omsorgsfull Utrygg/kontrollerende /straffende
Samspill/tilknytning og indre arbeidsmodeller På bakgrunn av samspillsog tilknytningserfaringene utvikler barnet indre arbeidsmodeller el. generaliserte mentale representasjoner av både seg selv («jeg er elsket» eller «ingen elsker meg») og av omsorgspersonen («mor er tilgjengelig når jeg trenger henne» eller «ingen kommer når jeg søker trøst»).
Omsorgspersonens egen trygghet Omsorgssystem Arbeidsmodeller av barnet (Working Model of the Child Interview) Egne arbeidsmodeller (Adult Attachment Interview)
Komponenter i relasjonen mellom barnet og foreldrene Stern-Brushweiler & Stern, 1998 Indre Repr. barn Interaktiv Atferd barn Interaktiv Atferd forelder Indre Repr. forelder
Metoder Circle of Security Attachment and Biobehavioral Catch-Up Foreldres tilknytningsdagbok
Circle of Security (COS) Virginiamodellen (Robert Marvin, University of Virginia og the Parent Child Attachment Clinic, Charlottesville) Implementeres av Spedbarnsnettverket, RBUP Øst og Sør Familemodellen og Gruppemodellen Omfattende opplæring Kodekurs og kurs i selve intervensjonen Veiledning over 1 til 2 år Antall som er opplært til nå: 146 totalt over hele landet
Circle of Security (COS) Et rammeverk for å forstå og intervenere når det er problemer i foreldre barn relasjonen Foto: Sverre Aurstad
Hvorfor bruke COS? Hjelpe foreldre til å lære en enkel modell om barns atferd og emosjonelle utvikling. Gi foreldre erfaringer som kan hjelpe dem til å føle seg trygge og i stand til å trøste og organisere barnet sitt. Ta imot og organisere foreldrenes uro, beskytte deres følelser og støtte dem til å være så kompetente foreldre som mulig. Hjelpe foreldre til å bli i stand til å beskytte barnet sitt og støtte barnets kompetente utforsking så godt de kan. Forstå barnets haimusikk
Gruppemodellen (Robert Marvin, Ph.D, Virginia, USA) o 10 ukentlige møter o 2 oppfølgingsmøter (booster sessions) o Utredning av tilknytnings- og omsorgsmønstre o Bygger på bruk av arkiverte videoopptak av andre dyader o Fokus er på barnets tydelige signaler og barnets villedende signaler o Og fokus er på barnets behov rundt på sirkelen, inkludert barnets Shark Music o Bruk av sirkelhistorier hjelper foreldre til å praktisere og bruke modellen overfor egne barn
Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Jeg trenger at du Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar imot meg når jeg søker deg Alltid: vær større, sterkere, klokere og god. Så sant det er mulig: følge mitt barns behov. Når det er nødvendig: ta ledelsen
Utrygghetssirkel Jeg trenger deg men du er så skremmende eller skremt så jeg har ingen jeg kan støtte meg til og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Desorganisert tilknytning representerer det forferdelige paradoks når forelderen er kilden til barnets frykt og trygg havn samtidig. Dette paradokset gjør barnet kronisk redd og i fare for å miste emosjonellog atferdsmessig kontroll, og reduserer tilliten til at forelderen er en kapasitiet. 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell
Attachment and Biobehavioral Catch-Up (ABC) Mary Dozier Hjemmebasert intervensjon for barn i alderen 0 20 måneder 10 hjemmebesøk 1. Bidra med nærende omsorg 2. Bidra med nærende omsorg : hva med barnet gjør det vanskelig? 3. Følge barnets initiativ i lek 4. Hjelpe barnet å ta initiativ 5. Lytte til barnets signaler 6. Skremmende atferd 7. Bidra med nærende omsorg: Gjenkjenne stemmer fra fortiden 8. Bidra med nærende omsorg: Selv om du hører stemmer fra fortiden 9. Betydningen av berøring 10. Det lille barnets emosjoner
Fokus for tilknytningsintervensjon Nærende (kjærlig) omsorg (Nurturance) Følge barnets initiativ Overstyre egne forhold Ikke truende atferd
Det nytter med tidlig innsats til fosterbarn/foreldre 10 hjemmebesøk ABC Utvalg: 60 + 104 barn Alder: 3.6 39.4 måneder Målte døgnutskillelse av stresshormon Fosterbarn i ABC gruppen normaliserte nivået av stresshormoner Færre atferdsproblemer hos eldre fosterbarn vs. yngre i ABC gruppen Foreløpig resultater Dozier et al., (2006) Videre viser resultater fra forskning at metoden hjelper fosterbarn til å stole på sine nye omsorgspersoner ved at de viste signifikant mindre unnvikende tilknytningsatferd i relasjonen (Dozier et al., 2009
Forskning fts. 120 barn som var i fare for å bli utsatt for neglekt ble randomisert til 2 grupper intervensjon ved hjelp av ABC og en kontrollintervensjon Etter intervensjonen ble 32% av barna i intervensjonsgruppen (ABC) klassifisert som desorganiserte og 52% som trygge i Fremmedsituasjonen I kontrollgruppen ble 57% klassifisert som desorganiserte og 33% som trygge (Bernard et al., 2012)
Foreldres tilknytningsdagbok (rev.) (Dozier, 2005) Strukturert dagbok Tre episoder: - Barnet slo seg - Barnet ble skremt - Barnet var atskilt Viktig: Beskrive episoden med 3 setninger - få frem hva som skjedde før/under og etter - verifisere hva forelderen har krysset av Faste avkrysningsspørsmål som graderes ettersom atferden oppsto Barna kan klassifiseres som trygge/unnvikende/ambivalente
Stovall & Dozier, 2000; McClough & Dozier, 2004) Fosterbarn viste allerede etter 14 dager tilknytningsatferd til sine nye omsorgspersoner Barn som flyttet i fosterhjem før 12 måneders alder viste større grad av ensartet tilknytningsatferd enn barn som flyttet senere De viste større grad av trygg tilknytningsatferd og mindre grad unnvikende atferd Fosterbarn som ble plassert før 12 måneders alder kunne innen 2 måneder etter plassering vise en ensartet type tilknytningsatferd
Foster care - an opportunity for young children: A longitudinal and prospective study of foster children s attachment and development Heidi Jacobsen Hovedveileder: Vibeke Moe Biveileder: Tord Ivarsson (Medforfattere: Lars Smith, Tore Wentzel-Larsen) Nasjonalt kompetansenettverk RBUP Øst og Sør Seminar PSI november 2013 Photo: Sverre Austad
Formålet med studien Å undersøke fosterbarns tilknytning til sine fosterforeldre og deres kognitive utvikling og sosioemosjonelle fungering ved 2 og 3 års alder sammenlignet med barn i lavrisikofamilier
Fosterhjem i Norge: I Norge er fosterhjem det mest brukte tiltaket når omsorgen for barn blir overtatt av barnevernet. Totalt 9632 (age 0-18) bodde i ulike former for fosterhjem per 31. desember, 2012 og av disse var 513 (5.3%) barn i aldersgrupen 0 2. Adopsjon av norske fosterbarn er nesten ikke eksisterende I Norge. I 2012 ble 40 fosterbarn adoptert og 20 av disse var 18 år og eldre. (SSB, 2013)
Tidligere forskning på barn/fosterbarn I typiske utvalg har 62% blitt klassifisert som trygt tilknyttet and 15% som desorganiserte (van IJzendoorn et al., 1999) I fosterbarnsutvalg har ca 50 % blitt klassifiert som trygt tilknyttet (bl.a. Stovall-McClough & Dozier, 2004) Imidlertid har flere barn blitt klassifisert som desorganiserte (van den Dries et al., 2009)
Fosterhjem som en mulighet for små barn: En longitudinell, prospektiv studie av fosterbarns tilknytning og utvikling Utvalg: 2 år: 60 barn i fosterhjemsgruppen 42 barn i sammenligningsgruppen Fosterhjemsgruppen: Sammenligningsgruppen: Jenter: 24 21 Gutter: 36 21 Norsk etnisitet: 46 (76.7%) 39 (92.9%) 3 år: 56 (55) deltakere i fosterhjemsgruppen 40 deltakere i sammenligningsgruppen Fosterhjemsgruppen: Sammenligningsgruppen: Jenter: 21 21 Gutter: 35 19
Foster foreldres karakteristika Tidligere erfaring som fosterforeldre: 13.3% (n=8) Ett annet fosterbarn: 18.3% (n=11) Veiledning: Mødre 75.9% (n=41) Fedre 74.5% (n=44) PRIDE trening: Fostermor: 87.9% (n=51) Fosterfar: 86.0% (n=49) Biologiske barn: 0: 35% (n=21) 1: 25% (n=15) 2: 20% (n=12)
Fosterbarnas karakteristika Alder første plassering: Gj.snitt 4.7 mnd. Alder endelig plassering: Gj.snitt 8.3 mnd. Årsak til plassering: - Rusmisbruk og manglende omsorgsevne: 20% - Manglende omsorgsevne: 55% - Rusmisbruk og andre årsaker: 18.3% - Andre årsaker: 6.7% Antall plasseringer: Gj.sn. 1.8
Oppsummering Det nytter med tidlig innsats til små barn i barnevernet Bør det benyttes ulike intervensjonstiltak for ulike formål? Viktig med kunnskap i barnevernet Hvordan skal barnevernet tilegne seg tilstrekkelig kunnskap?
Takk for meg!