Hvordan kan vi organisere et godt tilbud for de minste barna i kommunene?
|
|
- Ole Arntzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan vi organisere et godt tilbud for de minste barna i kommunene? Nasjonal nettverkssamling 2016 Norma Vågstøl Klinisk sosionom/familieterapeut/master i barnevern
2 Dagens tema Kartlegging, utredning og behandling av barna og familiene deres. Hvorfor dette er viktig og hvordan en bør gjøre det.
3 Kartlegging og behandlingsplan -Innebærer å ha en analyse/forståelse av hva man skal veilede i forhold til, før man avgjør hvordan - Hva er foreldres uttrykte behov, hva er andre eventuelle henvisende instanser bekymring, hva oppdager vi selv i kartleggingsfasen
4 Kartleggingsverktøy; -Tilknytningsintervju ( f.eks COSI, WMCI) - Standariserte samspillsobservasjoner (Fremmedrom, Crowell ) -Andre strukturerte og ustrukturerte samspillsobservasjoner som f.eks måltid,lekser, leggesituasjon vs fri lek (NB! Sikre filming av utforskingsatferd og tilknytningsatferd) -PSI
5 Behandling; Ulike metodiske tilnærminger/veiledningsforløp; - ICDP - COS- terapeutisk tilnærming - Martemeo - DUÅ - Narrativ ( Livets tre/livets elv)
6 Kasus En tilknytningsrelatert tilnærming Et eksempel ifht kartlegging, behandlingsplan, veiledningsforløp -> Hva foreldre lærer i et veiledingsforløp og hvilken endring som kan oppnås
7 Hvorfor bruke tilknytningsbasert metodikk som tilnærming - Som kunnskapsbase og et analytisk redskap for å kartlegge samspillet og tilknytningskvaliteten mellom barn og foreldre, styrker og utfordringer. Ut fra det kan vi lage konkrete mål for utviklingsstøttende behandling / veiledning - Gir innsikt og forståelse ifht betydningen av egen tilknytningshistorikk i relasjon til andre - Hva ligger bak foreldres oppfatninger og vurderinger, og hvordan påvirker det omsorgsutøvelsen
8 Et kasuseksempel - Far og datter på ca 10 mnd - Far hadde nylig overtatt omsorgen for barnet alene pga samlivsbrudd - Både barneverntjenesten og far var enig om at det var nødvendig med veiledning - Innledningsvis ble det filmet fremmerom og gjennomført tilknytningsintervju, som dannet utgangspunktet for en behandlingsplan for COSveiledningen. - -Supplering med martemeoveiledning
9 Hva er COS? COS = Circle of Security = Trygghetssirkelen COS ble utviklet i USA av Robert Marvin, Glenn Cooper, Bert Powell og Kent Hoffman i 1999 COS er basert på omfattende forskning innen tilknytningsfeltet, utviklingspsykologi og hjerneforskning
10 Hva er COS? en brukervennlig modell om tilknytning og barns utvikling og atferd, som bidrar til å trygge tilknytningen mellom foreldre og barn. et verktøy for å analysere barns atferd, behov og følelser, og for å øke omsorgspersonenes forståelse for de signalene barna sender ut om sine behov. COS hjelper omsorgspersonene til å forstå hvorfor barn oppfører seg som de gjør og hvordan barnet kan hjelpes på en utviklingsstøttende måte. På denne måten skaper COS en varig endring av barnets atferd gjennom å endre omsorgspersonens forståelse og representasjon av barnet.
11 Trygghetsirkelen
12 Trygghetsirkelen 2 grunnleggende atferdssystemer Topp: Eksploreringssystemet - behovet for støtte til utforskning Hender Bunn: Tilknytningssystemet behovet for å få fylt den emosjonelle koppen
13 Spørsmål ifht analyse av samspill 1. Beskriv samspillet Gi en konkret og detaljert beskrivelse av samspillet (slik at vi kan nærmest kan se det på video). Prøv å legg merke til følgende for å beskrive samspillet: Handling - Hva gjør barnet og hva gjør omsorgspersonen? Verbalt innhold Hva sier barnet og hva sier omsorgspersonen? Fysisk avstand/nærhet til deg Hvor nært el hvor langt ifra er omsorgspersonen i forhold til der barnet er? Beveger barnet seg mot omsorgspersonen eller bort fra omsorgspersonen? Kroppsorientering - Hvor er barnet i i forhold til omsorgspersonen? Er barnet vendt mot omsorgspersonen eller bort fra omsorgspersonen? Fysisk kontakt / Kroppskontakt - Er det noe fysisk kontakt mellom barnet og omsorgspersonen? Kroppsspråk Hvordan er barnets/omsorgspersonens kroppsspråk? Ansiktsutrykk Hvordan er barnets/omsorgspersonens ansiktssuttrykk? Blikkontakt - Er det korte blikk, lange blikk el ingen blikkontakt? Stemmebruk / stemmeleie / toneleie Hvordan er barnets/ omsorgspersonens stemme?
14 Spørsmål ifht analyse av samspill 2. Fortolkning av samspillet Beskriv hva observasjonen forteller deg om samspillet mellom barnet og omsorgspersonen. Bruk Trygghetssirkelen som et kart. I tillegg kan følgende spørsmål kan være til hjelp: Er barnet på toppen av sirkelen (eksploreringssystemet er aktivert) eller er barnet på bunn av sirkelen (tilknytningssytemet er aktivert)? Topp/ Eksploreringssystemet: Barnet har behov for støtte til utforskning Bunn: Tilknytningssystemet: Barnet har behov for å bli tatt imot av omsorgspersonen og få fylt sin emosjonelle kopp NB! Hvor skulle man forvente at barnet er på sirkelen utifra situasjonen? Bruker barnet omsorgspersonen som en trygg i base for utforskning? Bruker barnet omsorgspersonen som en sikker havn som det søker tilbake til når det har behov for å bli tatt imot og å få fyllt sin emosjonelle kopp? Hva signaliserer barnet om egne behov, tanker og følelser» hvilke behov har barnet, jfr. Trygghetssirkelen?» Hvilke tanker og følelser ser det ut til at barnet har? Sender barnet veiledende eller villedende signaler? Dersom barnet sender villedende signaler, hvordan gjør barnet dette og hvilke behov, tanker og følelser tenker du at barnet egentlig har? Hvor er omsorgspersonen på sirkelen? Er forelderen innenfor eller utenfor sitt toleransevindu?
15 Spørsmål ifht analyse av samspill Hvordan møter omsorgspersonen barnets behov? Oppfatter omsorgspersonen barnets signaler? Hvis barnet sender villedende signaler, oppfatter omsorgspersonen hva barnet egentlig trenger eller ikke? Responderer omsorgspersonen på barnets signaler/behov? Både veiledende signaler og/eller villedende signaler? Hvis barnet er på toppen av sirkelen og utforsker, følger omsorgspersonen barnets initiativ og støtter barnet i dets utforskning eller tar omsorgspersonen styringen eller abdiserer omsorgspersonen og overlater ansvaret for å organisere i samhandlingen til barnet? Hvis barnets er på bunnen av sirkelen, tar omsorgspersonen imot barnet når barnet søker omsorgspersonen og tar ledelsen eller følger omsorgspersonen barnets initiativ og lar barnet styre eller abdiserer omsorgspersonen og overlater ansvaret for å organisere samhandlingen til barnet? Hvis det skjer eller har skjedd et brudd i relasjonen, og det er behov for reparasjon (på bunnen av sirkelen), hvem tar initiativ til og / eller ansvaret for reparasjonen? Omsorgspersonen eller barnet? Er trøst effektivt?
16 Tilknytningsintervju (COSI) Fars opplevelse av fremmeromopptaket Spørsmål knyttet til relasjonen mellom forelderen og barnet Spørsmål knyttet til forelderens relasjon til egne foreldre og egne barndomsopplevelser i inkl traumer -> Far forteller om egne traumatiske opplevelser i barndom, og egne utfordrende tilknytningserfaringer. Han har lite forståelse for barnets atferd og dets behov. Han uttrykker en stor kjærlighet for jenten.
17 Hjemmebesøk -Filmklipp fra hjemmebesøk nr 1: stellesituasjon, lek og mating -Filmklipp fra hjemmebesøk nr 2: medisin
18 Hjemmebesøk Film hjemme\
19 Hjemmebesøk Film hjemme\
20 Filmklipp fra Fremmedrom Lek far og barn sammen 2. separasjon far går ut og barnet blir alene Fremmed kommer inn 2. gjenforening - far kommer inn
21 Filmklipp fra Fremmedrom Far og datter.mpg
22 Fasene i COS- behandlingen Fokuset endrer seg gjennom de ulike fasene i veiledning. I starten er det viktig å etablere en trygg og omsorgsfull atmosfære for å gjøre far i stand til å ta imot veiledning altså få far til å være på toppen av sirkelen. Det er ikke bare barna som beveger seg rundt på sirkelen, det gjør vi alle. Derfor starter vi med et filmklipp av barnet for å (gjen)oppdage gleden over barnet.
23 YASB.ferdig.mpg Filmklipp - YASB
24 Fasene i Cos behandlingen forts. - Lære om sirkelen for å kunne lære å se sitt eget barns behov i ulike situasjoner topp og bunn - Det blir gjennomgående brukt filmklipp av andre foreldre og barn med fokus på å trene seg i å observere og deretter fortolke før man konkluderer ifht barnets behov
25 Den vitenskapelige metoden Vi gjør ofte Å observere atferd Vi skal trene på Å observere atferd vs. tolke barnets tanker og følelser konkludere om barnets behov og handle deretter konkludere om barnets behov og handle deretter
26 Fasene i Cos behandlingen forts. - Far fikk også lære om betydningen av traumer og hjernens utvikling, som ga far en forståelse for både egne og barnets (manglende) reaksjoner og indre arbeidsmodeller. - Gjennom å lære om ulike tilknytningsstrategier, klarte far å gjenkjenne sin egen tilknytningsstrategi og hvordan det igjen påvirket barnets tilknytning til far i et gjensidig samspill - Far ble også introdusert for begrepene cue og miscue og haimusikk
27 Fasene fortsetter... - Med sirkelen som et analytisk redskap ble far bedre i stand til å gjennomskue barnets miscue og kjenne igjen egen haimusikk, og dermed i stand til å møte barnets egentlige behov på sirkelen. - Etter hvert som far fikk økende kunnskap og innsikt, ble far introdusert for filmklipp fra fremmedromopptaket for å selv oppdage styrker og utfordringer i samspillet med barnet
28 Filmklipp: Det empatiske skiftet - Far analyserer eget samspill, på bakgrunn av kunnskapen han har tilegnet seg og observasjonsferighetene han har utviklet - Far og datter.mpg - Fom 05.55
29 Filmklipp: Samspill etter COS-behandling - Filmklipp fra bunnen av sirkelen - Filmklipp fra toppen av sirkelen - Far og datter.mpg - Fom 09.42
30 Kommentar: Samspill etter COS-behandling For denne jenten ble livet et helt annet etter å ha fått en bevissthet om at det var trygt å kommunisere ut sine behov, både ovenfor far og i andre sosial situasjoner. Barnets forventinger til far endret seg pga at barnet har fått nye erfaringer som igjen har endret barnets indre arbeidsmodeller.
31 Virginina- / Ainsworth-modellen Oversikt over de ulike COS modellene COS Gruppemodell COS Familiemodell COS Gruppemod. (COS-P) Foreldrekurs i gruppe over 12 ganger à 1 ½ - 2 timer pr uke Psykoedukasjon, terapeutiske prosesser, men ikke terapi. Gruppeveileder treffer i utgangspunktet ikke barnet Sirkelhistorier bringer barnet inn i veiledningen. Hjemmelekser til hvert treff Materialet kan brukes individuelt og tilpasse s den enkeltes behov. Er mulig å kombinere det med filming av fremmedrom og COS intervju mm i forkant og evt i etterkant. Individuell COS behandling over ca ganger á ca 90 min hver uke Filming av fremmedrom før og etter intrervensjon COS intervju Behandlingsplan Psykoedukasjon og terapi Gruppeveileder treffer i utgangspunktet ikke barnet, utover ved filming av fremmedrom. Sirkelhistorier bringer barnet inn i veiledningen. Hjemmelekser til hvert treff Spokane-modellen / COS International Foreldrekurs over 8 ganger à 1 ½ - 2 timer pr uke ledet av COS-kursholder (COS-P) Kurset er manualbasert der det også brukes en ferdig DVD med videomateriale Ingen filming av barnet og omsorgspersonen i forkant, underveis eller i etterkant Materialet kan brukes individuelt og tilpasses den enkeltes behov. COS Gruppeterapimodell Individuell COS behandling i gruppe, evt. individuelt, over ca. 20 ganger ledet av (sertifisert) COS gruppeleder
32 Hvordan lære mer om COS Opplæring i COS i regi av RBUP Øst og Sør 4 dagers opplæring i COS P DVD «Trygghetssirkelen» av Powell, Cooper, Hoffmann og Marvin «Mikroseparsjoner» av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Lars Smith «Se barnet innenfra hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen?» av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad «Se eleven innenfra» av av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad
33 Kort oppsummert Tilknytning handler om de små tingene som er blant de aller viktigste
34 Kinesisk visdomsord; «Tell me and I'll forget; show me and I may remember; involve me and I'll understand.
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerÅrskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage
Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde
DetaljerManual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.
Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008
DetaljerSommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v
Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE. TRYGGHETSSIRKELEN Erfaringsseminar
KONGSVINGER KOMMUNE TRYGGHETSSIRKELEN Erfaringsseminar16.03.018 Kommunalt kompetansehevingsprosjekt i barnehage, sfo, skole, barnevern og helsestasjon 2017 Kristin Bjertnes Skirbbekk, Anita Berg og Kjersti
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerNy rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT
Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerSe barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!
DetaljerSe eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson
Detaljer2 Fosterhjemskontakt 1/16. Om forfatteren
Veiledning Om forfatteren Heine Vihovde Vestvik er utdannet barnevernspedagog og har mastergrad i sammenlignende europeisk sosialpolitikk. Han er sertifisert som COS-veileder i gruppe- og familiemodellen
DetaljerKva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen
Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby
DetaljerTrygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre
DetaljerNORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23
NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport
DetaljerTrygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.
Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. april 2016 UTFORDRINGER I FORELDREROLLEN FORELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerTilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS
Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerIladalen barnehage. Se, jeg kan. Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim
Iladalen barnehage Se, jeg kan Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 MEDVIRKENDE : BARN FRA AVD. SMIA FØDT
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerHenvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerÅrsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager
Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager Varteig barnehage Hafslundsøy barnehage Fosbyløkka barnehage Stasjonsbyen barnehage Innhold Innledning... 2 Barnehagens formål og innhold... 3 Progresjon...
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerLæringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
DetaljerTverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom helsestasjon og barnehage i Molde for å fremme psykisk helse for dei minste barna
Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom helsestasjon og barnehage i Molde for å fremme psykisk helse for dei minste barna Gunvor Ruset, Torill Skjevik Blakstad, Hilde Anne Kjørsvik PILOTPROSJEKT - Hvordan
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerSE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage
SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage Arbeidsmodellen har en «turnus» som består av at 8 barnehager er inne i en periode på tre år. Kommunepsykologene
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerMarte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
DetaljerSystemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage
Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerSTYRKET BARNEHAGETILBUD
STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer
DetaljerTilbakeblikk av august.
Tilbakeblikk av august. August har hatt stort fokus på å komme tilbake til den «vanlige» barnehagehverdagen. Med alle endringene fra det vanlige, alle som slutter og alle som begynner, har vi hatt fokus
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerTilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerVerdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen
Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift
DetaljerHOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA
HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA Det psykososiale miljøet Tilvenning og tilknytning Trygghet, omsorg og nærhet Relasjoner Mellom barn-voksne og barn-barn Lek Læring gjennom lek Begynnende samspill/rollelek Fellesskap
DetaljerTilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S
Tilknytning og tilknytningsvansker Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode vs. dårlige
DetaljerTrygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog
Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Hvordan vi traff hverandre - skolelederen og psykologen Hvordan hindre branner
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerRelasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.
Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Norsk Barnevernkongress 2014 Kristin Dahl Rådgiver/ Familieterapeut Definisjon Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerUtvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan
t mål: Gi uttrykk for egne ønsker/behov med lyd eller bevegelse Har tydelig kroppsspråk, men trenger hjelp til å sette ord på egne ønsker/behov. Sier tydelig ja/nei når det er noe det vil/ikke vil Stille
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerTelemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
DetaljerOslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn
Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Tilknytning...5 Trygghet og tilknytning... 5 Trygghetssirkelen...5 Trygg og utrygg tilknytning...6
DetaljerRKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - forskning, utdanning, fagutvikling og formidling om barn og unges psykiske helse og barnevern Formålet er å bidra til å øke kvaliteten på tjenestene
DetaljerTrygge Voksne. Workshop TBO
Trygge Voksne Workshop TBO 21.10. 2016 Pink Family Portrait Hva-Husker-Vi-Fra-Tidligere-Refleksjon Trygge voksne Målsetting Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst Trygge og tydelige voksne Felles traumebevisst
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerBra Br V a o! V «Bra voksne»
BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerBarn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT: Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Nettside: Postboks 8001, 4068 Stavanger Torgveien
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerMÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE
HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerKan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart?
Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? I tradisjonell tilvenning er foreldrene sammen med barna i barnehagen to til fire
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;
DetaljerTidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning
Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats Tromsø 26. 27. november 2013 Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør Innhold
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing FOR RINGSAKER KOMMUNES BARNEHAGER Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: «Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud.»
DetaljerTrygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP)
Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Ålesund, 15. november 2017 Grete Flakk, seniorrådgiver Utfordringer i foreldrerollen foreldre med innvandrerbakgrunn
DetaljerKonferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!
Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016 Støtte til asylsøkere og flyktninger i foreldrerollen gjennom bruk av International Child Development Programme (ICDP) l TEMA: Hva er ICDP? Bruk av ICDP i arbeid
DetaljerHENVISNING til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (Henvisningsskjemaet skal brukes for barn under skolepliktig alder)
HENVISNING til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (Henvisningsskjemaet skal brukes for barn under skolepliktig alder) Revidert januar 2014 Etternavn Fornavn Mellomnavn GJELDER Fødselsnummer - 11 siffer Gutt
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerDen nødvendige (og vanskelige) samtalen - med foreldre Med barnet i mente
Den nødvendige (og vanskelige) samtalen - med foreldre Med barnet i mente 29.09.2015 www.rus-ost.no 1 Barnehagen og skolens rolle Å formidle en bekymring basert på observasjoner av barnet Sørge for et
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerLæringsverkstedet. - en god start på barnehagetiden!
Læringsverkstedet - en god start på barnehagetiden! Innhold Læringsverkstedet - en god start Tilvenning, tilknytning, tilhørighet og trygghet Individuelle hensyn og god tid til hvert enkelt barn Sammen
DetaljerTilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon
Tilknytningspsykologene Kunnskapsformidling og klinikk Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon Tilknytning - en dypfølt forbindelse. Ainsworth, 1973 Psykologspesialistene Brandtzæg og Torsteinson
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
for Ringsaker kommunes barnehager Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud. I barnehagenes felles visjon
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
DetaljerRelasjonelle konsekvenser
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerKultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1
Kultursensitiv omsorg BERIT ZACHRISEN, UIS 22. FEBRUAR HH - LUH - BZ 1 Omsorg Omsorgsbegrepet har og har hatt en sentral plass i rammeplanen for barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg
DetaljerHvorfor er følelser så viktig
Hvorfor er følelser så viktig Forskning viser at de menneskene som lytter til egne og andres følelser, og bruker det som viktig veiviser i livet har kvalitativt ulike opplevelser/erfaringer sammenlignet
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
Detaljer