Nrsk adpsjn Metderapprt SKUP-prisen 2012 Bergens Tidende Helle Aarnes Ingvild Rugland Gunnar Wiederstrøm
Redaksjn g redaksjnsadresse/tlf: Bergens Tidende Krinkelkrken Pstbks 7240 5020 Bergen Tlf: 05500 Jurnalistenes kntaktinfrmasjn Helle Aarnes, mbil 47 83 31 74, helle.aarnes@bt.n Ingvild Rugland, mbil 98 29 84 43, ingvild.rugland@bt.n Gunnar Wiederstrøm, mbil 95 73 93 21, gunnar.wiederstrm@pus.n Pstadresse: Sm redaksjnens Bildet på side 1 er av distriktsjrdmr Jhanne Nygaard g ble funnet i Marie Skutlaberg: Då kvemmingar flest var heimfødingar, Bygdejl 2002, Kvam sgelag. Barnets identitet g ftgrafens navn er ikke kjent.
1. Fullstendig publiseringsliste 24. mars: Mellm symaskiner g sykler ga mødre brt flere tusen barn. (Førstesideppslag/BTMagasinet) 24. mars: Det vakre, herlege barnet mitt! H var så glad i meg -g eg i henne. Men kva skulle eg gjera? (BTMagasinet) 24. mars: Frem til 1986 var det fem års angrefrist på adptivbarn (BTMagasinet) 24. mars: Digitaliserte, søkbare årsrapprter fra Bergen Mødrehjem 1917-1970 (bt.n) 24. mars: Adpsjnsstatistikk 1940-1979 (bt.n) 25. mars: Ikke en dag uten tanke på barnet (Førstesideppslag BT) 25.mars: Margits far truet med å drepe både henne g barnet (vide/stillbildemntasje på bt.n) 25. mars: Mrs siste hilsen 26. mars: Tålte ikke dagens lys 31. mars: Vi får nu daglig nyfødte av bra nrske freldre. Skal vi reservere en liten pike fr dem? (BTMagasinet) 31. mars: Mna ble adptert brt. (vide/stillbildemntasje på bt.n) 31. mars: Ingen frskning på nrsk adpsjn 31. mars: Bak hver adpsjn ligger en unik histrie. Her er fire av dem. 1. april: Over heile landet std jrdmødre klare til å hjelpe ulykkelege gravide sm skulle adpterte brt barnet ditt. Nærmare 200 drg til jrdmr Jhanne Marie Nygaard i Nrheimsund fr å gøyme seg i månadene før fødselen. (Førstesideppslag BT, videintervju bt.n) 1. april: Tjente på manglende kntrll 4. april: De styrte adpsjnsnettverket i Bergen (BTMagasinet) 6.april: Adpsjnene sm aldri ble registrert 6.april: Histrien m en helsesldat (bt.n) 7.april: Kvinner g barn sist! (leder av sjefredaktør Trine Eilertsen m adpsjn) 12.april: Adptertes klassereise 12. april: Nen attester var nk til å bli gdkjent sm freldre 21.april: Adpterte nektes innsyn 21. april: Da mren km på besøk, var sønnen adptert brt (BTMagasinet) 30. april: Statsarkiv får støtte 8. desember: Adpterte får nei til støtte 14. desember: Håper å finne slekt med ny lv Blgginnlegg på http://blgg.bt.n/nrskadpsjn/ : 15.februar: En pike De kan få 20.februar: Ingen mr maa til tidsfrdriv sitte med sit barn paa fanget (bt.n) 14.mars: Histriens ansikt Artikler publisert i Aftenpsten gjennm stffutveksling: 1.april: Del 4 (ap.n) 28.juli: Del 1
2. Når g hvrdan km arbeidet i gang. Hva var ideen sm startet det hele? 2.1 Ide 2.1.1 Spr 1 I januar 2010 fikk Helle Aarnes et brev fra Mna Herland, daværende leder i Freningen Adpterte. Herland hadde lest Helles artikkelserie g bk Tyskerjentene, g tilbød Helle å skrive bk m nrskadptertes histrie. (Ordet adpterte bruker vi heretter m nrskfødte adpterte.) Helle takket nei til bktilbudet, men påpekte at materialet var jurnalistisk interessant g at hun gjerne ville jbbe med temaet. Hun hadde tidligere gått gjennm stre deler av Nasjnalbiblitekets samling av Alle Kvinners Blad. De fleste utgavene på førti- g femtitallet innehldt rubrikkannnser der frtvilte kvinner ville gi brt nyfødte eller småbarn. Barnløse annnserte gså, de ønsket barn de kunne verta sm sine egne. Annnsene hadde hun kpiert g arkivert. Nå gikk hun på ny til Nasjnalbibliteket g Alle Kvinners Blad. Det var tydelig at det gså fantes prfesjnelle, private aktører i dette markedet. Flere navngitte jrdmødre, sakførere g private adpsjnskntrer henvendte seg til gravide g ptensielle adptivfreldre. De lvet billige plasser g diskresjn. 2.1.2 Spr 2 Da Gunnar Wiederstrøm i 1985 jbbet sm ssialkuratr, fikk han høre at sentrale persner innen ffisiell adpsjnsfrmidling skulle ha frmidlet barn til adpsjn privat. Sm jurnalist i BT, tk Gunnar i 2008 pp igjen dette spret. Han fikk kartlagt litt av adpsjnens mfang, men km i løpet av sine fire tilmålte uker ikke til bunns i materialet. 2.2 Starten på arbeidet Det ble raskt klart at temaet ville kreve ekstra ressurser. Helle fikk midler fra BT til fire ukers arbeid. En viktig utfrdring var å finne ut hvr mange nrske barn sm er adptert brt av enslige kvinner. Ingen så ut til å ha de ttale antall slike adpsjner; SSBs versikt startet i 1960. Barne-, g likestillingsdepartementets tall, 60.000 adpsjner (1917-1998), inkluderte utenlandsadpsjner, stebarns- g barnevernsadpsjner. I et par hvedppgaver fantes lkale tall. Heller ikke Freningen Adpterte kjente til et ttaltall. Helle bestemte seg fr å la tallspret hvile. Hun visste nå nk til å ha en hyptese m at titusenvis av nrdmenn hadde en adpsjnshistrie i nær familie. 47.000 av departementets registrerte adpsjner var innenlandsadpsjner. En str del av disse måtte nødvendigvis være vår type adpsjner. I tillegg tydet mer enn hundre private rubrikkannnser fra ett ukeblad på et strt mfang. Resten av tiden gikk med til å prøve å skaffe versikt ver et enrmt, men påfallende dårlig belyst tema. Prsjektet ble deretter midlertidig lagt til side. Høsten 2010 ble Ingvild Rugland kplet på. Begge jbbet med temaet parallelt med annen jbbing. Januar 2011 gikk Helle i fødselspermisjn, g i samråd med nyhetsredaktør bestemte vi ss fr å utsette prsjektet til høsten samme år. Da prsjektet ble gjenpptatt, leverte alle tre jurnalistene en prsjektskisse til BTs ledelse 24. januar 2012 g ba m tid til å realisere fem hvedspr:
1) Samfunnet g institusjnene rundt kvinnene 2) Mødrene sm adpterte brt barna 3) Jrdmødrene sm drev private fødeklinikker 4) Barna sm ble adptert brt 5) Adpsjnsfrmidlingen 3. Hva var den sentrale prblemstilling ved starten av prsjektet? Spørsmålet sm var det aller viktigste var i januar 2012: Hva fikk tusenvis av nrske kvinner til å adptere brt barna sine? Andre spørsmål var: Hvr mange nrske barn ble brtadptert av sine mødre? Hvilken rlle spilte nrske myndigheter i kvinnens valg? Adpsjnstallene eksplderte på 1940-tallene. Hvrfr? Hvrdan fungerte adpsjnsnettverket i Bergen g megn? Hva slags rlle spilte jrdmødre i den private adpsjnsfrmidlingen? 4. Ble prblemstillingen endret underveis, i så fall hvrfr g hvrdan? I punkt fem i vår pprinnelige prsjektbeskrivelse, skulle vi kartlegge det vestlandske adpsjnsnettverket. Det gjrde vi. Men ett av våre viktigste mål under dette punktet, var å dkumentere hvrvidt sentrale ffentlig ansatte faktisk hadde misbrukt sine stillinger g blandet rller under adpsjnene. Fra arbeidet i 2008 hadde vi dkumenter sm viste at Ssial-g justisdepartementet g barnevernet hadde kritisert en av de sentralt ansatte ved et ffentlig adpsjnsrgan. Vedkmmende skulle ha blandet rllene sine. Dkumentene sa imidlertid lite spesifikt m hvrdan dette skulle ha fregått. Dermed var vi avhengig av muntlige kilder fr å pplyse saken. De vi snakket med sa de ikke husket detaljer rundt kritikken. Den ffentlig ansatte sm var gjenstand fr kritikken, sa, da vi knfrnterte henne med den, at hun ikke husket ne. Mange andre ptensielle kilder var døde. Denne delen ble lagt brt. Isteden valgte vi å knsentrere ss m adpsjnsnettverket i Bergen g megn. 5. Hva er genuint nytt i saken? Vårt arbeid med nrsk adpsjn har frembragt følgende ny infrmasjn: Rundt 30.000 nrskfødte barn ble adptert fra 1918 til slutten av 1970-tallet. Vi er de første sm innhenter, beregner g sammestiller alt tilgjengelig tallmateriale. Anslaget er frsiktig, g kan vanskelig bli helt presist, men er likevel verdifull. Dette var et av arbeidets viktigste mål. Vi har fr første gang dkumentert at adptivfamiliers inntekt var betraktelig høyere inntekter enn andre familier. På ppdrag fra BT undersøkte Bergen Byarkiv adptivfedres inntekt. Den var gjennmsnittlig 47 % høyere enn nrmal årslønn. Den viste gså at arbeiderfreldre havnet bak i adptivkøen. Bare 2 % av adptivfreldrene i utvalget var arbeidere.
Nrske myndigheter har ikke infrmasjn m en str, g ptensielt sårbar barnegruppe. De vet ingenting m hvrdan det gikk med de brtadpterte barna. De vet heller ikke hvrdan det gikk med kvinnene sm ga brt barna sine, eller familiene sm tk i mt dem. Det har ikke vært gjrt frsøk på å innhente denne infrmasjnen. Det finnes heller ingen frskning på nrskadpsjner. Enslige fødende ble systematisk annerledes behandlet enn andre fødende. Kvinnene måtte føde med en bleie eller laken ver ansiktet. Barn av ugifte kvinner fikk navlestrengen kuttet raskere enn andre nyfødte. Fødeseng g jurnal ble merket spuria (betyr uekte g falsk). Praksisen var brukt ved de største, nrske sykehusene. De gravide ble ikke ppmuntret til å behlde barnet, slik de etter lven skulle bli. Mange adpsjner ble frmidlet g gjennmført på en kritikkverdig måte. Fylkesmannens kntrll av adptivhjemmene var mangelfull. Fire kvinner styrte g kntrllerte egenhendig private g ffisielle adpsjner i Bergen g megn. Systematikken g mfanget var ukjent. Kvinnene i nettverket pererte med dekknavn g dekkadresser fr å skjule adpsjnene. En lkal jrdmr leverte minst 200 barn til adpsjn fra sin private klinikk i Nrheimsund. Hun leverte gså barn til adpsjnsnettverket i Bergen. Hun huset et strt antall gravide kvinner hjemme hs seg, i tillegg fikk hun innlsjert gravide hs andre i bygda. Til slutt tar vi med et funn vi syntes var rørende, en av de sentrale kvinnene i adpsjnsnettverkets private arkiv; et ftalbum med bilder av alle barna hun hadde frmidlet til adpsjn. I albumet var barna uten navn, men utstyrt med et nummer. 6.0 Mtstand Vårt arbeid skiller seg fra mye annen mderne jurnalistikk, rett g slett frdi det ikke finnes digitale, søkbare databaser med relevant infrmasjn m temaet. Dette, g mangelen på frskning g infrmasjn, var av arbeidets største utfrdringer. Vi snakket med mange, g maste på mange. Fr å få tilgang til klausulert materiale vektla vi gjennm hele prsessen å skaffe ss velvilje hs en lang rekke arkivarer, g å dyrke kntakten med dem sm viste ss tillit g vilje til samarbeid. Mer m dette under punkt 7 Metde. 6.1 Arkiver: Ødelagte, usrterte, spredte g ulikt systematiserte Mange privatarkiver er ødelagt frdi nen har fryktet at sensitive pplysninger skulle kmme på feil hender. Nrheimsund-jrdmr Jhanne Nygaards private arkiv fant vi aldri. Om det er destruert, vet vi ikke, men dette gjrde det vanskeligere fr ss å få versikt verdet øknmiske aspektet ved hennes bidrag til adpsjnsfrmidling. Andre arkiver er ødelagt eller ufullstendige frdi viktig innhld er frsvunnet. Arkivet etter Bergen Kmmunale Spebarnshjem er et eksempel på dette. Flere av de fire sentrale kvinneskikkelsene i adpsjnsvirksmheten i Bergen hadde egne, private arkiver, sm de selv dispnerte. Atter andre er ikke systematisert g derfr ikke tilgjengelige. Fødselslege Inger Haldrsens enrme private arkiv var et eksempel på dette. Arkiver med pplysninger m adpsjn eller adpterte befinner seg hs en rekke ulike instanser ver hele landet. At de er ulikt systematisert, gjør de ekstra vanskelig tilgjengelig, g materialet viser seg fte lite sammenlignbart.
6.2 Taushetsklausul Ingen saker er strengere taushetsklausullert enn adpsjnssaker. Taushetsplikten gjelder i hundre år. Bare den adpterte selv har innsynsrett. Om den adpterte dør, er infrmasjnen likevel taushetsbelagt i hundre år, selv fr barn, barnebarn - g jurnalister. Fr ss var de adpterte selv i utgangspunktet vår eneste måte å kmme inn i enkeltsakene. 6.3 Kilder sm trakk seg Tidlig i prsessen hadde vi presentert vårt prsjekt til Bjørn Steinar Meyer, frfatter av bka Mødre uten barn m jrdmr Maghild Lunders på Mysen. Han ga ss navnet på en kvinne bsatt i Bergen. Sm ung, ugift jente hadde hun i hemmelighet født et barn på Mysen. Barnet ble adptert til USA. Histrien var ikke mtalt i Meyers bk. Vi kntaktet kvinnen, sm stilte til åpent intervju med ft, g deretter gdkjente intervjuet sm hun fikk versendt på mail. Hun har i dag gd kntakt med sin datter. Temaet ble likevel temaet fr følelsesmessig sterkt fr den eldre damen. Gamle sår ble revet pp igjen. Hun trakk intervjuet før publisering. Kilder sm lar seg intervjue, men sm i løpet av prsessen blir verveldet av sterke følelsesmessige reaksjner, har dessverre vært en gjenganger i arbeidet. Ne lignende skjedde da vi ville frtelle histrien til en frent adptert familie, g hentet pp igjen et lagret tips fra våren 2011 m en kvinne sm lette etter sin bilgiske familie. Hun hadde kntaktet BT fr hjelp. Jurnalist g ftgraf møtte kvinnen, men saken ble aldri trykket, av hensyn til kvinnens bilgiske mr. Da vi ett år senere, våren 2012, kntaktet kvinnen, hadde hun fått kntakt med sin bilgiske familie. Både hun g familien ville gjerne stille pp i avisen. Intervjuavtalen med samtlige var spikret, g den adpterte kvinnen selv skulle flys inn fra sitt hjemsted. Kvelden før intervjuet skulle finne sted, ringte kvinnen g avlyste. Familien rket likevel ikke søkelyset en artikkel ville medføre. 6.3 Dødsfall Mange av dem adpsjnshistriene mhandler, er døde. En av kildene i Nrheimsund døde en uke før vi skulle besøke ham. Kilder vi hadde intervjuet, døde før vi hadde arbeidet ferdig. Blant annet hadde enkelte ikke fått gdkjent sitater til artikler. Vi kunne derfr ikke bruke disse. Tidsvitner viste seg å være demente eller ellers ute av stand til å la seg intervjue. 7. Krt beskrivelse av rganiseringen av arbeidet, metdebruk, kildebruk, prblemer underveis. 7.1 Organisering av arbeid Temaet var strt, g det framst naturlig å hlde fast ved den femdelte prsjektskissen fra 24. januar 2012. Vi tk ansvar fr hver våre deler av prsjektet. Helle jbbet med del 1 (det verrdnede bildet med adpsjnshistrien g institusjnene) g del 3 (saken med barneperspektiv). Ingvild jbbet med del 2 (mødrenes histrie) g del 4 (jrdmrvirksmheten). Gunnar jbbet med del 5 (adpsjnsnettverket i Bergen). 7.1.1 Ggle-dcs Emnene fløt naturlig ver i hverandre, g vi hldt tett kntakt gjennm hele arbeidet. Med delte dkumenter i Ggledcs kunne vi lett følge hverandres arbeid g unngå repetisjn g dbbelarbeid. Vi hadde egne dkumenter fr kildepplysninger, daglig arbeidslgg, ideer til ekstra nyhetssaker, g en tidslinje sm systematiserte den kmpliserte adpsjnshistrien. Tilbakemelding på blgginnlegg g etter hvert gså publisering av sakene ble gså lggført g systematisert.
Regnearket med kildelisten ble flittig brukt. Hver gang vi hadde snakket med nen, markerte vi hvem sm hadde gjrt det g stikkrd på hva sm km ut av det. Ettersm Helle Aarnes har sitt arbeidssted i Osl, var det ekstra viktig at vi ppdaterte digitale arbeidsverktøy kntinuerlig, etter sm vi ikke fysisk satt sammen. Hver mandag hadde vi et fast møtetidspunkt fr å ppdatere hverandre. Ofte møttes vi alle i Bergen. 7.1.2 Ringpermer Vi satt etter hvert med mengder av papirkpier fra riginaldkumenter, arkivmateriale g bøker. Dette ble arkivert g systematisert i ringpermer. 7.1.3 Egne faktadkumenter Vi jbbet med en rekke kmpliserte saker, med mange aktører g mye dkumenter. I ekstra kmpliserte eller papirrike saker sammenfattet vi det vi kunne lese ut fra papirene i et eget dkument. Slik var det lettere å hlde versikt, ett sted. En av de adptertes histrie var et eksempel på en slik sak. Vedkmmende fikk dkumentet versendt på mail, g kunne dermed kvalitetssikre fakta. 7.1.4 Blgg, Twitter g Facebk I researchfasen pprettet vi en blgg der vi frtalte m adpsjnsprsjektet. Hvedhensikten var å kmme i kntakt med flest mulig førstehåndskilder. Alle henvendelser ble lggført g systematisert. Vi brukte Twitter til å spre blgginnleggene. Målet var å få kntakt med persner med førstehåndskunnskap m adpsjn. Vi brukte gså BTs g våre egne Facebk-prfiler til dette. 7.2 Metde g kildebruk 7.2.1 Persnlig kntakt Vår aller viktigste metde ble å etablere persnlig kntakt med kilder. Persnlig ppmøte, persnlig kjemi, small talk g tidsbruk var sentralt i å få ut infrmasjn. Sm metde må ikke dette undervurderes. 7.2.2 Arkiver Tidkrevende, manuelle arkivsøk var fra første stund en sentral del av vår metde. Det meste av kjent infrmasjn på temaet befant seg i arkiver av den gammeldagse srten, der materialet ikke kan fraktes ut av lesesalen. Tidlig i arbeidet sendte vi derfr en frespørsel til en rekke sentrale arkivinstitusjner m hvilke arkiver de satt på sm kunne tenkes å være relevante. Sensitive persnpplysninger gjør innsyn vanskelig, men vi møtte fte pp persnlig. Vi hadde alltid sm utgangspunkt at vi ønsket å lete i arkivene selv; vår erfaring var nå at vi sm jurnalister fant andre ting enn arkivarene. Nen ganger visste vi nøyaktig hva vi lette etter, andre ganger ante vi ikke hva sm fantes. Om vi ikke fikk tilgang til arkivet selv, benyttet vi av Frvaltningslvens bestemmelse m at arkivets innhld skal gjøres tilgjengelig, g ba arkivansatte m å lete fr ss. Om vi kjente arkivets innhld, fikk de gjerne en slags liste ver det vi lette etter. Hvis ikke frklarte vi mer generelt hva vi var ute etter. De arkivansattes velvilje var helt uvurderlig fr ss. Uten deres frståelse g interesse ville vi trlig ikke vært i stand til å dkumentere så mye sm vi til slutt klarte. Eksempelvis benyttet Bergen byarkivs medarbeidere seg av følgende arkiver underveis: Bergen sunnhetsvesen, senere helseråd Bergen kmmunale mødrehjem
Bergen kmmunale spebarnshjem Bergens kmmunefrhandlinger Bergen ligningsvesen Flkeregisteret i Bergen Adressebøker fr Bergen Inger Haldrsens arkiv Merinspinneriets arkiv 7.2.3 Hrdaland fylkeskmmunes arkiv: Fylkeskmmunen eide Chr. Michelsens barnehjem i Os, hvr flere av aktørene vi mtaler hadde rller. Der fikk vi gjennmgå brevarkiv fra barnehjemmet g prtkller fr inn- g utskriving av barn. Fr å få tillatelse til dette, måtte vi skrive under en taushetserklæring på at persnpplysninger ikke ville bli viderefrmidlet. Vi fikk gså gjennmgå styreprtkller, sm viste at selve adpsjnsvirksmheten kun var nevnt ved en håndfull anledninger. 7.2.4 Bergen byarkiv Vi hadde tett kntakt med Bergen byarkiv i hele prsessen. Et av arkivene vi ønsket tilgang til, var fødselslege Inger Haldrsens private arkiv. Først fikk vi beskjed m at dette var nedpakket i pappesker, g utilgjengelig. Etter hvert skjønte arkivarene hvr viktig kunnskap m fødselslegens engasjement i adpsjnsfrmidlingene var fr prsjektet. På frespørsel grvsrterte de arkivet fr å hjelpe ss å få versikt. Gjennm dette arkivet kunne vi endelig dkumentere det vi hadde ant: at jrdmren i Nrheimsund, sm tk i mt enslige gravide fra hele landet, var tett frbundet med adpsjnsfrmidlere i Bergen. Nå fant vi nemlig refusjner av drsjeregninger g bussbilletter fra turer til g fra Nrheimsund; spesifisert blant annet sm fra føden g bringing av barna. Det var gså refusjn fr reiser til g fra Mbergslien/Chr.Michelsens barnehjem. At det ble levert barn fra Nrheimsund til adpsjnsnettverket i Bergen var en hyptese vi hadde jbbet med. Vi var bare dager før publisering av første artikkel da dette gjennmbruddet km g vi fikk bekreftet dette. Gjennm kildesamtaler hadde vi hørt m en eldre kvinne sm km røykende ut av en taxi i Nrheimsund, gått inn til jrdmren på fødeklinikken fr så å kmme ut igjen med et nyfødt barn, stadig røykende. Vår antakelse var at den kjederøykende damen var Inger Haldrsen, m henne ble det nemlig sagt at hun alltid røykte, unntatt under fødsler g på Strtingets talerstl. Det er grunn til å anta at Haldrsen gså dr til Nrheimsund fr å hente barn, men dette kan vi altså ikke slå fast. 7.2.5 Statsarkivet i Bergen * Statsarkivet i Bergen har arkivene fr alle adpterte i Hrdaland. Kun adpterte selv kan søke innsyn i mappene sine. Siden Statsarkivet i Bergen har en mer liberal tlkning av adptertes innsynsrett enn mange andre fylker, har adpterte fått tilgang til mer jurnalmateriell m adpsjnsfreldre g bilgiske freldre enn i andre fylker. Fr ss har det vært av strt betydning. Sm direkte knsekvens av at våre adpterte kilder har hatt tilgang til mer skriftlig materiale m sin adpsjnsprsess, har vi fått mer infrmasjn m hvem sm rganiserte adpsjner i Bergen.
Det var slik vi kunne dkumentere at gså Nasjnalhjelpen fr krigens fre var sentral i adpsjnsnettverket i Bergen. Statsarkivet har gså arkivene etter Nasjnalhjelpens bergenskntr. Ansatte der fretk en grvsiling av klientmappene til kntret g fant ingen adpsjnssaker. 7.2.6 Manuelle arkivsøk: Bergen Byarkiv Bergen Mødrehjems årsprtkller Bergen Kmmunale Spedbarnshjems arkiv Inger Haldrsens private arkiv Statsarkivet i Bergen Persnpplysninger m Martha Jhnsen Diverse eldre telefnkatalger fra Hrdaland. Nasjnalhjelpens bergenskntr. Hrdaland fylkesarkiv: Interkmmunalt arkiv i Hrdaland IKS Hrdaland Flkeblads arkiv Kvam herads arkiv Nygaards prtkller Kirkebøker på kirkekntret i Kvam Nasjnalbibliteket: Alle Kvinners blad 1940-1955 Bergens Tidendes klipparkiv Ftsamlingen på Universitetet i Bergen Ftsamlingen på Riksarkivet Ftsamlingen på Arbeiderbevegelsens arkiv Ftsamlingen på Bergen Byarkiv Ftsamling på Fylkesarkivet 7.2.7 Andre arkiver: Interkmmunalt arkiv i Hrdaland IKS Statsarkivet i Osl Riksarkivet Statistisk sentralbyrå Nasjnalbibliteket Bildesamlingen ved Universitetsbibliteket i Bergen Osl Byarkiv Kvam herads arkiv (fr Nygaards prtkller) VGs g Aftenpstens elektrniske arkiver Bergens Tidendes tekst- g billedarkiver Hrdaland Flkeblads arkiver Bibsys Bergen Offentlige Biblitek www.slbilder.n www.ppslagsverket.n VG scannet fra 1945. Aftenpsten
Bibsys Retriever 7.2.9 Annet arkivmateriale: Bergen Helseråd, adpsjnsarkiv 1952 1983 Bergen Helseråd, årsberetninger 1936 1980 Bergen Sunnhetsvesens Arkiv 1805 1950 Christian Michelsens barnehjem, årsberetninger 1945 1980 Christian Michelsens barnehjem, styreprtkller g krrespndanse 1945 1980 Christian Michelsens barnehjem, innskrivingsprtkller 1945 1980 Bergen Mødrehjem, årsberetninger 1906 1980 Jrdmrprtkller hs fylkesmannens arkiver Alle Kvinners Blad, årganger fra 1940 til 1957Statistisk sentralbyrå: Nrges Offisielle statistikk A 109: Adpsjnsstatistikk 1963 Statistisk sentralbyrå: Barnevernsstatistikk 1954-63 7.2.10 Intervjuer I 2008 intervjuet Gunnar Wiederstrøm brtimt 50 kilder i Bergen kmmune, Hrdaland fylkeskmmune, Bufetat, Fylkesmannen i Hrdaland, Justisdepartementet g Ssialdepartementet. Disse ga mye av grunnlaget fr sakene m adpsjnsnettverket i Bergen g adpsjnsfrmidlingen fra Fylkesmannens side. Ttalt intervjuet vi minst 180 kilder vinteren 2012. Dette inkluderer: En rekke adpterte, mødre til adpterte, barn, barnebarn g søsken av adpterte. Freningen Adpterte, medlemmer g styremedlemmer.vi rekrutterte mange kilder fra årsmøtet sm fant sted i Bergen, 11.februar 2012. Der rienterte vi m prsjektet, g fikk på dette møtet grvsilt 20 persners adpsjnshistrier. Disse ble systematisert i kildelistene våre i Ggledkumenter. En rekke tidligere ansatte hs Fylkesmannen i Hrdaland, Bergen kmmune, Christian Michelsens barnehjem, Ssialdepartmentet, Justisdepartmentet g Statens adpsjnskntr. Familiemedlemmer g venner til tidligere ansatte ved Bergen Helseråd g Nasjnalhjelpen fr krigens fre. En rekke ansatte i ulike arkiver, ftsamlinger, bibliteker sv Vi kntaktet nåværende g tidligere jrdmødre ved Haukeland universitetssykehus. Pensjnert jrdmr Jrunn Fløysand kjente en kvinne sm hadde født i hemmelighet hs distriktsjrdmr Jhanne Nygaard. Jrdmren skulle ha frmidlet barn til adpsjner. Vi bestemte ss fr å finne ut alt vi kunne m denne jrdmren. 7.2.11 Søk i litteratur: Vi søkte i biblitekdatabasen Bibsys etter publisert adpsjns-materiale. Det ga nen resultat i frm av et par hvedppgaver med lkalt tilsnitt, nen kapitler i nyere publikasjner g eldre histrieverk. Ingen bøker mhandlet nrsk adpsjn spesielt. Vi fant ingenting nasjnalt.
Fullstendig litteraturliste: Herbrg Øian med flere: Minneppgåve fr eldre 1981, fra Hrdaland i nær frtid, Osl 1985. Liv Thring: Enslige mødre g annym adpsjn i Nrge, Universitetet i Osl 2008 Sigrun Hvalvik g Ellinr Yung: Et sted hvr hun kan finne seg til rette g b. Om ugifte mødre g fødehjem i Telemark i periden 1916 1965. Høgsklen i Telemark 2006. Turid Vaagen/Ssialdepartementet: Adptivbarn g deres familier, 1972 Astri Andresen: Hender små, Brtsetting av barn i Nrge 1900-1950. Fagbkfrlaget 2006 Gunnhild Blåka Sandvik: Fra distriktsjrdmr til institusjnsjrdmr, UiB 1995 Bjørn Steinar Meyer: Mødre uten barn, Valdishlm frlag 2007 Marianne Hgnestad g Knut R. Steenberg: Adpsjnslven. Kmmentarutgave, Universitetsfrlaget AS, 2000 Marie Skutlaberg: Då kvemmingar flest var heimfødingar, Bygdejl 2002, Kvam sgelag Anders Bjarne Fssen (red.), Anders Haaland, J Gjerstad: Bedre frem Bergen. Bergens næringsliv 1845-1995, Bergen Næringsråd 1995 Bergen By, Januar 1951 Osl kmmune/aline Spedbarnsenter: Alines histrie 1907 1992. Osl, 1993 Ida Blm: Ingen mr maa til tidsfrdriv sitte med sitt barn paa fanget. Fra Histrie nedenfra. Festskrift til Edvard Bull. Universitetsfrlaget 1984. Else Øyen: Ugifte mødre en ssilgisk undersøkelse. Universitetsfrlaget, Osl 1966. Grete Hvind Stang: Ugift mr. Universitetsfrlaget, 1983 Det Kgl. Ssialdepartement: Barnevernet. Rundskriv nr. 36. Adpsjnsfrmidling. Osl, 1964 Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet: Nasjnal kartlegging av msrgssvikt g vergrep i barnevernsinstitusjner 1945-1980. Osl, 2004 NOU 2004: 23 Barnehjem g spesialskler under lupen NOU 2009: 21 Adpsjn - til barnets beste Inger Haldrsen: Flere leserinnlegg g krnikker m adpsjn i VG g Nrges barnevern. Rapprt fra Granskningsutvalget fr barneverninstitusjner 7.2.12 Andre skriftlige kilder: Adpsjnsbevillinger, søknadsskjema, helseerklæringer, rapprter, brev mm fra mappene til adptivbarn Persnlige dkumenter g bilder fra adpterte Barne-, ungdms- g familiedirektratet Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet Ot.prp. 26, Om lv m endringer i adpsjn, 1956 Øyvind Risvik g Gr Berntzen: Adptert. Vi ver 60, februar 2012 Knut Hvind: Vi ble født i dypeste hemmelighet. Nrsk Ukeblad nr. 10, 2008. Brev fra Justisdepartmentet g Ssialdepartmentet vedrørende adpsjnssaker i Hrdaland. Flere dmmer fra tingrett/byrett g lagmannsrett vedrørende adpsjnssaker.
7.3 Prblemer underveis 7.3.1 Jakten på en mr Å finne en mr sm ville stå frem g frtelle m barnet hun ga brt, var ne av det mest utfrdrende med artikkelserien. Etter publisering fikk vi et par henvendelser fra annyme kvinner sm ønsket å frtelle sin histrie til ss på telefnen, men ingen av dem klarte eller ønsket å stå frem, heller ikke annymt. Tabuet g skammen rundt det å gi brt et barn var fremdeles fr str. Vi hadde før publisering søkt via Facebk, BTs blgg m prsjektet g via Twitter. Mange hadde innspill til prblemstillinger, men ingen mødre ønsket å frtelle. 8. Selve arbeidet, kildebruk g prblemer underveis Da Gunnar i 2008 lette etter frskning g utredninger m nrsk adpsjn i ffentlige databaser, fant han kun én undersøkelse, en nesten 30 år gammel kvalitativ undersøkelse av 27 adptivbarn i Osl g Bærum. Han sjekket m Bergens Tidendes klipparkiv reflekterte inntrykket av at adpsjn hadde vært svært utbredt, men underdekket. Under Adpsjn fant han ingen artikler m nrskadpterte, mfang eller årsaker, kun generelle artikler m barnehjem i reginen g enkeltskjebner fra 90-tallet. Derimt innehldt arkivet mange artikler m utenlandsadpsjn. Ne av det første vi gjrde da vi tk pp igjen arbeidet i 2012 var å frtsette jakten på antall nrskadpterte. Barne-, ungdms- g familiedirektratet hadde ingen vesentlig infrmasjn, g klarte heller ikke å fremskaffe dette så lenge arbeidet vårt pågikk. Til slutt ba de ss undersøke kirkebøkene. En NOU fra 2009:21 påpekte at den nasjnale adpsjnen før 70-tallet var betydelig, g at det er påfallende at det ikke kan vises til frskningsprsjekter av større mfang på dette feltet. Vi leste Knut Steenbergs - Nrges kanskje fremste adpsjnsekspert - kmmentar til Adpsjnslven., g bestemte ss fr å kntakte ham. Han bekreftet at nrske myndigheter rett g slett ikke vet hvr mange adpterte det finnes i Nrge. Infrmasjnen finnes ikke. Han bekreftet gså det sm rubrikkannnsene var et hint m: at det fantes et uregulert, illegalt adpsjnsmarked. Imidlertid sa han at han ikke trdde dette var strt, g at ulvlighetene fr det meste var avviklet innen 1960. Vi bestemte ss fr å jbbe videre med dette spret. At det knapt fantes frskning på temaet, hadde vi allerede kartlagt. At nrske myndigheter knapt visste ne sm helst m en så str, antatt sårbar barnegruppe g deres freldre - dét var nesten ikke til å tr. Det mtiverte ss ekstra fr videre undersøkelser. 8.1.1 Hvedartikkel 1: Herbrgs histrie. Samfunnet g institusjnene rundt kvinnene En utfrdring med første artikkel var at den skulle favne ver mye; intrdusere et ukjent tema, hvr mange barn sm var adptert i Nrge, i tillegg til institusjner, strukturer g hldningene kvinnene møtte i adpsjnsprsessen. Fr å frmidle budskapet uten å drepe leseren med fakta, var det viktig å binde all infrmasjnen sammen med én mrshistrie. Gjennm samtaler med Lise Haaland ved Lkalhistrisk avdeling på Bergen ffentlige bibilitek fant vi Minneppgåve fr eldre 1981, der Herbrg Øian selv frteller m barnet hun satte brt. Hun ble gravid sm ugift ungjente i 1933. Barnefaren nektet farskap, Herbrg måtte flytte hjemmefra g dr til Bergen g senere Bergen Mødrehjem. Vi så på teksten sm et verdifullt tidsbilde g førstehåndsskildring, g valgte å bruke bruddstykker sm gjennmgangshistrie i første sak. Har fant vi detaljert infrmasjn m
livet på Bergen Mødrehjem i 1934. Hjemmet var sentralt i det bergenske adpsjnsvirksmheten. På frespørsel gikk Åsta Vadset ved Bergen Byarkiv gjennm mødrehjemmets årsmeldinger fra 1917 til 1974. Hun laget en versikt ver antall barn, adpterte, pleiebarn g brtsatte barn. Hun gikk gså gjennm beleggsprtkllene fr en femårsperide. Her fant hun vanlige årsaker til pphld på mødrehjemmet var «husmangel, psykiske vansker, alkhlmisbruk» sv. Kvinnene var ssialt sett vanskelig stilte, knkluderte Vadset. Hvedarkivet etter mødrehjemmet var klausullert, men på frespørsel ga Vadset ss tilgang til årsrapprtene. Nå avftgraferte vi arkivsider med relevante funn, systematiserte disse g kunne slik studere materialet gså utenfr lesesalen. Ny infrmasjn m ansatte, regelverk, betaling fr å b på hjemmet med barn var resultatet. Også tidsvitnet Herbrgs påstand m at det var «damefreningar frå sssen i byen» g velkjente familier fra det bergenske brgerskap sm finansierte mødrehjemmet, kunne vi nå dkumentere.. I årsrapprtene fant vi imidlertid lite mtale av adpsjner. Nen få steder var det markert med en A eller Adptert. Vi ba derfr arkivmedarbeider Vadset lete etter registrerte adpsjner i hvedarkivet, der vi ikke hadde innsyn. Hun fant en rekke registrerte adpsjner, g ga ss sladdete arkivsider sm tydelig viste hvr knapt en adpsjn ble dkumentert. F.eks: Til adpsjn. Laksevåg, eller ganske enkelt Adpsjn. I Herbrgs tekst frnemmer vi derimt mer av det menneskelige dramaet i de mange adpsjnene: «Dei km inn g såg på ss ulukkelege kvinner g brni våre m lag sm det skulle vera ein zlgisk hage. Det var vndt. Mange gjekk der gs fr å sjå ut eit barn til å adptera dei sm var barnlause sjølve... Jenta mi var svært vakker sm spebarn. Lubben, frisk g smilande. Svært fte stansa ssietetsdamene ved hennar vesle seng. Dei sa kje nk til meg. Å nei. Men eg var redd. Vi hadde sammenstilt egne undersøkelser g arkivets gjennmgang, g fikk på denne måten et mer nyansert bilde av funnene. Det fantes lite ftmateriale av de ulike institusjnene fr enslige mødre g barna deres. Nen steder (sm Bergen Spebarnshjem) fantes bare et eksteriørbilde, andre steder ingenting. Av Bergen mødrehjem fantes det imidlertid et knippe gde ftgrafier med pleiersker g barn. Etter litt frhandling, fikk vi utlevert disse til én gangs bruk, sladdet av ftsamlingen. Bildene hadde i mange år hengt innrammet på veggene i mødrehjemmet. Nå gjrde de faktatunge artiklene lettere å frmidle. Vi hadde nå nk infrmasjn, det meste av den attpåtil ny, til å føle at vi kunne beskrive institusjnen, g tildels gså adpsjnene derfra, i en artikkel. Én sentral pplysning manglet imidlertid; hva skjedde med Herbrgs lille datter? Vi vet lite m hva sm skjedde med barna fra Bergen Mødrehjem. Rapprtene fra 1934, året Herbrg Øian var der med datteren, viser at barnet aldri blir registrert sm brtsatt eller adptert fra hjemmet. Heller ikke i rapprter fra påfølgende år finner verken vi eller Byarkivet spr av dette. Hvrfr vet vi ikke. Kanskje skyldes det at hun ikke ville skrive under på at hun aldri km til å ppsøke barnet. Den planlagte adpsjnen ble derfr stppet. Jenta ble likevel satt brt en stund etter, til pleiefreldre. «Styrerinna vart sint g sa at eg var ein str egist. Eg hadde ikkje lv å tenkja på meg sjølv, berre på barnet.», skriver Herbrg. Bruken av Herbrgs egen versjn av histrien gjrde det viktig å finne barnet hun satte brt, fr å høre hennes versjn. Vi hadde imidlertid ikke ne navn, alt vi visste var at hun ble født våren 1934. I digitale søkebaser sm skattelister g telefnkatalg fant vi ingen Herbrg Øian. Hun ppga selv å være født i 1911. Det var altså ikke usannsynlig at hun var død. I januar 2012 kntaktet
vi Statsarkivet i Bergen. Av statsarkivar Yngve Nedrebø fikk vi bekreftet at hun er død, g at hun gså hadde hatt en sønn sm døde ung. 8.1.2 Digital gravsteinsjakt Statsarkivar Nedrebø tipset m slettsfrsker-nettstedet www.disnrge.n. Nettsiden har en søketjeneste med digitale ftgrafier av gravsteiner. Herbrg Øians gravstein med dødsdat fant vi her; http://www.disnrge.n/gravminner/bilde.php?id=1308898. Her gikk det gså frem at Herbrg er gravlagt på Øvsttun. En ektemann, men ingen etterkmmere, er gså ppført på gravsteinen. Dødsdaten gjrde det imidlertid mulig å lete etter en eventuell dødsannnse i Bergens Tidendes arkiver. Også denne fant vi. I annnsen la vi merke til frmuleringen Min kjære mr g mrmr, g et ganske vanlig jentenavn (her annymisert sm XX). Ingen etternavn (utenm Øian) var ppgitt, g vi fant ingen XX Øian på 1881 eller skattelistene. Vi antk uansett at hun hadde et annet etternavn, siden hun var satt brt sm liten. I dødsannnsen st imidlertid gså t litt mindre vanlige navn. Vi tlket disse sm Herbrgs datterdatter g svigersønn. Et søk på den antatte datterdatterens navn i Bergen på 1881 ga fire treff. Ett av dem hadde felles adresse med en mann med guttenavnet fra dødsannnsen. Det kunne altså tenkes at vi hadde funnet Herbrgs datterdatter g hennes ektemann - g dermed trlig gså Herbrgs brtadpterte datter. Vi tk sjansen på å ringe datterdatteren, fr å få bekreftet eller avkreftet hyptesen. Den viste seg å være riktig. Vi kunne selvsagt risikere at barnebarnet ikke kjente sin mrs g sin bilgiske mrmrs histrie, men ut fra dødsannnsens frmuleringer ( vår kjære mr g mrmr ), antk vi at familien kjente histrien. Også dette var riktig. Herbrgs datter ville i dag være nesten 80 år gammel, vi spurte derfr datterdatteren m hun ville frmidle en frespørsel m en samtale med BT til sin mr. Det sa hun ja til. Neste dag kunne vi ringe Herbrg Øians brtsatte datter. Datter kjente både mren g mrens valg, men hadde et anstrengt frhld til begge deler. Hun ønsket ikke å lese mrens frtelling i Minneppgåve fr eldre 1981, men visste m den. Hun gikk likevel med på å møte Helle. Dagen etter fløy Helle til Bergen g gjennmførte g teipet et hyggelig intervju med Herbrgs datter. Til nå hadde vi ikke hatt nen bilder av Herbrg. Datter mente å huske at hun hadde ett eneste bilde av sin bilgiske mr. Hun trdde det lå et sted på lftet. På vår frespørsel fant hun bildet, g ga ss tillatelse til å bruke det. På mange måter representerte dette håndklrerte bildet ansiktene til tusenvis av annyme mødrene. Herbrg hadde fått et ansikt. Serien hadde fått et inngangsbilde. 8.1.3 Andre funn De såkalte tyskerbarna gjrde at adpsjnstallene i Nrge steg himmelhøyt under andre verdenskrig. Vi ba Byarkivet sjekke m det gså var slik i Bergen. Det ble den; 47 av 59 registrerte fedre ved Bergen Mødrehjem i 1942 g 1943 var tyske. Flere av barna ble satt videre til Lebensbrn-barnehjem. Nrske myndigheter anså etter krigen adpsjn sm både enklere g billigere enn barnehjem, ifølge prfessr Astri Andresen (Bergen, 2006). Det kmmunale barnehjemsutvalget i Bergen uttalte i 1947 at «Adpsjn av barn har vist seg å være utmerket. Kmmunen bør utruste adpsjnskntret ved barnefrsrgen så gdt sm mulig, således at persner sm ønsker å adptere barn, kan få dette rdnet hurtig». Prfessr Astri Andresen frtalte i intervju at mødre sm skulle adptere brt barna, ikke lenger fikk b ved Bergen Mødrehjem da det ble kmmunalt i 1949. Man ville unngå at
mødre sm bdde med barna i påvente av adpsjn, mbestemte seg. Helserådet ville hlde løftet til adptivfreldrene. De mente dessuten at barnet ville få det bedre hs t freldre, frtalte Andresen. 8.1.4 Et nytt marked I et søk i VGs digitaliserte avisarkiv viser verlege Eyvind Ek ved Osl Helseråd sm i 1953 uttalte at «Adptivfreldrene står nærmest i kø», g at Helserådet bare st fr ti prsent av landets adpsjner. De lange ventelistene skapte lukrative tider fr private adpsjnsaktører, sm ffensive jrdmødre g sakførere. Overlege Ek var bekymret: «En hvilken sm helst aktør kan j sette seg ned g drive slik frmidling». I histriker Liv Thrings masterppgave Enslige mødre (Universitetet i Osl 2008) fremgår det at i 1943 strykes 230 av 541 par på Osl Helseråds venteliste; de hadde fått barn «andre steder». Astri Andresen (Bergen 2006) bekrefter at nrske myndigheter ikke førte nen sentral kntrll med adpsjnsfrmidling eller adptivhjem. Helseattester, vigselsattester, skattesedler g andre referanser var mer enn nk til å få et barn. Vi kntaktet igjen adpsjnsekspert Knut R. Steenberg. Han bekreftet pplysningene g uttalte til BT at mange adpsjner ble frmidlet g gjennmført på en kritikkverdig g svært lite betryggende måte før den nye barnevernlven i 1953. Han bekreftet gså at fylkesmannen ikke gjrde gde nk undersøkelser av adptivhjemmet. 8.2. Hvedartikkel 2: Mødrenes histrie Sm nevnt under punkt 6.3 Jakten på en mr, mistet vi en viktig kilde. Vi hadde gså før denne kilden trakk seg, søkt bredt via internett etter spr sm kunne lede ss til en g aller helst flere mødre. Vi prøvde via bekjente, klleger, kilder sm var adptert, men uten hell. Gjennm Freningen Adpterte fikk vi kntakt med Margit Løm fra Osl, sm frtalte sin histrie til BT. 8.3 Hvedartikkel 3: Barnas histrie Mna Herland ledet Freningen Adpterte da hun tk kntakt i 2010. Hun ble brtadptert sm ettåring. Histrien m hennes bilgiske mr var den klassiske frtellingen m den ugifte, unge hushjelpen sm havna i uløkka. Vi hadde etter hvert en liste av adpterte sm ville frtelle sin histrie fr å belyse adptivbarnets perspektiv, men landet på Mnas histrie. Frdi hun kjente tema g innsynsrettigheter så gdt hadde hun fått tilgang til flere dkumenter rundt egen adpsjn enn det sm er vanlig. Å få fri tilgang til et slikt kildemateriale var verdifullt fr ss; det gjrde histrien lettere å frtelle. Vi hadde erfart nå at de fleste adpsjnssaker har huller der all infrmasjn mangler. Hun hadde aldri frtalt sin histrie ffentlig. Hun br gså i Bergen g har gjrt det i 30 år, til trss fr at hun ble født g adptert i Osl. Ganske tidlig bestemte vi ss fr å samle infrmasjnen krnlgisk fra intervjuene med Mna g hennes mange papirer i et eget dkument. Nen etiske prblemstillinger fra Mna Herlands sak er drøftet under punkt 10.5 8.4 Hvedartikkel 4: Histrien m jrdmødrene. Jhanne Nygaard. Vi visste at jrdmødre spilte en viktig rlle i frmidling av adpsjn, både gjennm allerede publisert materiale, g gjennm våre første innledende kildesamtaler. Det ble tidlig klart fr ss at en av de mest sentrale i vårt mråde var lkalisert i Nrheimsund. Vi ønsket mest mulig innsyn i denne virksmheten fr å gi et fullstendig bilde av alle sider ved adpsjnsprsessene. Det eneste skriftlige vi fant m virksmheten til jrdmr Nygaard i Nrheimsund, var i en
bygdebk fr Kvam herad i 2002. Dette ble vi gjrt ppmerksm av muntlige kilder i Nrheimsund. Mange av dem sm ville ha førstehånds kjennskap til det sm skjedde, var enten død eller svært gamle. Vi pplevde at flere av kildene våre døde i tidsrmmet mens vi jbbet med disse sakene. Det hastet å finne dkumentasjnen vi lette etter. 8.4.1 Nrheimsund Vi reiste til Nrheimsund ved tre anledninger. Der ppsøkte vi: Presten. Via kirkebøker kunne presten tenkes å ha infrmasjn m barn sm var født hs jrdmren, sm i tillegg til sin private klinikk, var distriktsjrdmr. Dersm barn var døpt i kirken, fr så å bli adptert, ville det kanskje være ntert i kirkebøkene. Presten kjente gdt til at jrdmren hadde drevet frretninger med ugifte kvinner, men han fant lite av interesse i kirkebøkene. På grunn av taushetsklausuler, fikk vi ikke persnlig innsyn i kirkebøkene. På ppdrag fra ss gjennmgikk presten tiåret fra 1950 til 1960 på jakt etter infrmasjn. Slektninger g tidligere klleger av Nygaard. Det resulterte blant annet i vesentlig infrmasjn m at jrdmren i starten av sitt yrkesliv hadde vært ansatt hs fødselslege Inger Haldrsen i Bergen. Vi manglet ennå dkumentasjn på at Nygaard sendte barn til adpsjn via fødselslegen i Bergen, men vi visste at de kjente hverandre. Hrdaland Flkeblad. Vi gjennmgikk flere ti år med avisårganger, på jakt etter relevant infrmasjn m jrdmren. Vi var først g fremst på jakt etter infrmasjn m hvrdan Nygaard fikk kntakt med de ugifte. 8.4.2 Jrdmrarkivene Mye infrmasjn m Nygaards praksis ville finnes i hennes jrdmrarkiv. Vi gjrde en rekke henvendelser til kmmunearkivet, helsetjeneste g interkmmunalt arkiv. Ingen ante hvr arkivet var, eller m vi ville få tilgang til det. Arkivet ville kunne dkumentere m jrdmren faktisk hadde ugifte mødre bende hs seg. Kmmunelegen i Kvam visste hvr jrdmrens arkiv var, men var skeptisk til arbeidet vårt. Han ble imidlertid psitivt innstilt da han frstd at hensikten var å dkumentere virksmheten g denne ukjente delen av nrsk mødre- g kvinnehistrie, g bestemte seg fr å hjelpe ss med innsyn. Han kntaktet fylkeslegen fr tillatelse til å viderefrmidle infrmasjn fra arkivet. Fylkeslegen ga tillatelse til at en helsesøster gikk gjennm arkivet fr ss. Det var ikke ideelt, men eneste mulighet til å få mer infrmasjn m Nygaard. Vi ga dette ppdraget til kmmunens helsesøster: Hvr mange barn tk jrdmren imt til adpsjn? Hvr mye betalte jentene fr å b hs frøken Nygaard? Hvr mye betalte de fr selve adpsjnsfrmidlingen? Finnes det infrmasjn m hvrvidt Nygaard selv frmidlet adpsjnene? Vi visste at flere jrdmødre på Østlandet var aktive i selve adpsjnsfrmidlingen (Meyer 2007), g ønsket å finne ut m dette gså kunne stemme fr Jhanne Nygaard. Ingen av våre skriftlige eller muntlige kilder hadde så langt antydet dette, men vi ønsket å få dette sjekket ut i den grad det var mulig. Tiden begynte nå å løpe fra ss. Vi skulle publisere den første saken lørdag 24.mars, etter seks ukers intens jbbing i denne siste runden. Fr saken m jrdmrpraksisen var det helt vesentlig å
få faktisk infrmasjn m mfanget av Nygaards virksmhet. Fredag 16.mars fikk vi endelig svar på det vi lurte på: Mellm 1950 g 1971 tk jrdmren imt 1500 fødende kvinner. Av disse var 190 ugifte. Det var flest ugifte hs henne i årene 1957 til 1966. Etter at Flketrygden ble innført, ble tallet mer enn halvert. Tabell 8.1: Tabellen viser antallet fødsler hs jrdmr Nygaard i Nrheimsund. Jrdmren drev virksmhet helt fra 1924, men det har ikke vært mulig å få innsyn i arkivene fra før 1950. Ifølge helsesøsteren i Kvam, Trill Høyland, var det i prtkllene ikke ntert hvrvidt barna ble adptert, kun m mr var ugift. Prtkllene innehldt imidlertid infrmasjn m at svært mange av de ugifte kvinnene ikke km fra Hrdaland fylke. Her var ugifte gravide fra Strd, Sgn, Osl, Prsgrunn, Odda, Vaksdal, Brønnøy, Fjell, Nesttun, Gjøvik, Trms, Utne, Sunnfjrd, Ålesund, Stavanger, Skien, Jørpeland/Ryfylke, Trndheim, Randaberg, Nærbø, Hamar, Kinsarvik, Mlde, Kpervik g Førde. Ifølge bygdebken Bygdejl (2002) tk jrdmr Nygaard imt ver 3000 barn gjennm alle sine år sm jrdmr. Hvr mange av disse sm ble adptert brt, har ikke lyktes ss å dkumentere. 8.4.3 Jrdmrens øknmi Fra Meyer (2008) visste vi at det kunne være svært lukrativt å hjelpe ugifte kvinner i uløkka. Hvrvidt Nygaard tjente gde penger på dette, lyktes det ss ikke å finne ut. På Statsarkivet fant vi skattelikningen hennes fra 1960-tallet. Det viste at hun hadde en relativt
rmslig øknmi til distriktsjrdmr å være, men vi hadde ingen pplysninger sm kunne dkumentere hvr pengene stammet fra. En drsjeregning hun fikk refundert fra Nasjnalhjelpen, sm Bergen byarkiv fant i fødselslege Haldrsens arkiver, viste at hun der hadde fakturert 320 krner fr et barn sm hadde bdd hs henne i 32 døgn. Altså ti krner døgnet. Det var kun ett enkelt tilfelle. Hva Nygaard tk i betaling fr kvinnene sm bdde hs henne i flere måneder før fødselen, vet vi ikke. Vi hadde derfr ikke dekning fr å si at dette var en spesielt lukrativ frretning fr jrdmren. 8.5 Hvedartikkel 5: Adpsjnsnettverket Vi har i andre deler av rapprten skissert litt av vår jakt på pplysninger m adpsjnsnettverket i Bergen. Det skjedde gjennm innsyn i arkiver hs Statsarkivet, Fylkesarkivet g intervjuer med en rekke kilder. Dette gjrde at vi kunne kartlegge hvem sm var aktører i den bergenske adpsjnsfrmidlingen. 8.5.1 Chr. Michelsens barnehjem Vi avdekket nettverket knyttet til Chr. Michelsens barnehjem i Os. Det bestd av * Ssialkuratr Slveig Garnæs * Jrdmr Nygaard i Nrheimsund g * Fødselslege Inger Haldrsen, sm gså viste seg å være tilsynslege ved Chr. Michelsens barnehjem, ledet Mødrehygienekntret i Bergen, var plitiker g en slags idelg fr virksmheten. * Barnevernssekretær Martha Jhnsen hs Fylkesmannen var styresekretær fr barnehjemmet de siste årene Nasjnalhjelpen frmidlet barn til adpsjn. Hun fikk en langt mer sentral rlle i utver på 60-tallet. Da ble hun blant annet saksbehandler fr adpsjnssøknader hs Fylkesmannen. 8.5.2 Garantier Gjennmgangen av inn- g utskrivingsprtkllene ved Chr. Michelsens barnehjem i Os viser at fødselslege Inger Haldrsen g sykepleier Slveig Garnæs garanterte fr pphldet til et fåtall adptivbarn i årene 1945-1950. 8.6 Hvr mye arbeidstid g eventuell fritid er brukt på prsjektet? Dette lar seg vanskelig beregne. Vi er tre jurnalister sm har brukt ulik mengde tid på prsjektet. Gunnar fikk kjennskap til sin hyptese midt på 80-tallet, g jbbet full tid nen uker i 2008. Uten å være klar ver dette fikk Helle kjennskap til temaet mtrent på samme tid, under arbeidet med tyskerjente-tematikk. Hun begynte å se nærmere på temaet i 2010. Ingvild ble kplet på i 2011, først på halv tid ved siden av andre prsjekter. Vi har alle i perider jbbet med temaet ved siden av vanlig jbb, men jbbet full tid med temaet g utskriving av artiklene i fem uker vinter/vår 2012, frem mt publisering i påsken. I denne periden jbbet vi langt ver vanlig arbeidstid. 8.6 Spesielle erfaringer du vil nevne? 8.6.1 Gammelt materiale møter ny teknlgi Mangelen på frskning g digitalt søkbare arkiver gjrde at vi ble tvunget til å være ekstra kreativ i kildebruken. Det gjrde gså at vi skjønte hvr viktig det var at vi gjrde funnene våre tilgjengelige fr så mange sm mulig. Ut fra denne tanken sprang en av prsjektets mest utradisjnelle løsninger; vi ville digitialisere vår nye adpsjnsstatistikk g tallmateriale, samt alle årsrapprtene fra Bergen Mødrehjem, altså fra 1917 til 1970. Rett g slett kmbinere svært gammelt kildemateriale sm strt sett har vært utilgjengelig fr de fleste, med ny
teknlgi, g på denne måten fremskaffe g tilgjengeliggjøre en svært interessant infrmasjnskilde. På frespørsel tilbød Bergen Byarkiv seg å scanne g digitalisere alle årsrapprtene.man kan nå klikke på hvert årstall mellm 1917 g 1970 g selv manøvrere side fr side. Rapprtene ble gjrt søkbare g lagt på bt.n allerede første publiseringsdag. Digitaliseringen ga gså både ss g leserne muligheten til å søke g sammenstille infrmasjn. 8.6.2 Vær grei Det er vår erfaring at vanskelighetene med å få tilgang til g infrmasjn m ulike arkiver varierer. Ulike arkiver g arkivarer håndhever Offentlighetslven med ulik grad av standhaftighet. Nen strekker seg langt fr å bistå deg i letingen. Andre kjenner arkivet sm sin egen bukselmme. Vi mener at det i vårt arbeid var fruktbart at vi viste ss standhaftige. Vi frklarte at vi jbbet med langsiktige mål, g trr arbeidet ble ppfattet sm etterrettelig. Det var gså en klar frdel at vi etter hvert fikk gd kjennskap til temaet g stilte mange g detaljerte spørsmål. Vi hadde ikke på ne tidspunkt en skjult agenda, spilte med åpne krt g fikk betalt fr dette. I våre samtaler med de adpterte fikk vi gså verdifulle tips m hvilke persner man burde snakke med ved de ulike arkivene. 8.6.3 Er artiklene vesentlige fr samfunnet, angår de mennesker i alminnelighet? Etter publisering fikk vi rundt 60 henvendelser fra persner fra hele landet sm frtalte m egne erfaringer med adpsjn. Mange av dem takket fr serien. Vi tlker dette sm at innhldet ble gdt tatt i mt, g at serien i tillegg spredte seg ut ver BTs nedslagsfelt. Vi trr respnsen kan skyldes den tidligere mtalte mangelen på systematisert infrmasjn. Freningen Adpterte melder gså m en rekke henvendelser g nye medlemmer, g at svært mange har begynt å søke etter sitt pphav. De frteller gså at flere har pplevd serien sm en trøst, i det de har fått vite at de ikke er alene.de mener serien er en medvirkende faktr til økt engasjement g at Adpsjnslvgivningen skal gjennmgås på nytt.ene. 9.0 Knsekvens Serien har hatt en rekke knsekvenser: 9.1 Katalgisering av arkiv Sm en direkte følge av serien har Bergen Byarkiv måtte katalgisere arkivet til fødselslege g plitiker Inger Haldrsen. Fra 1997 til august i år lå materialet utilgjengelig i pappesker. BT har nå fått versikt ver arkivets innhld, g har bedt m å få innsyn i en rekke dkumenter. Ragnhild Btheim ved Byarkivet pplyser at de har registrert pågang fra adpterte etter serien. 9.2 Debatt m innsynspraksis Serien fremprvserte en diskusjn m arkivpraksis i fagmiljøet mellm blant annet Statsarkivet i Bergen, Riksarkivet g Bergen Byarkiv. Statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen uttalte i serien at det er uhldbart at adpterte sliter med å få innsyn i egne adpsjnsmapper, g at BUFdirs praktisering er fr streng. Freningen Adpterte frtalte m svært ulik praksis på mrådet, g at mange ikke får innsyn. I kjølvannet av dette skrev førsteamanuensis Gudmund Valderhaug ved Universitetet i Osl til Riksarkivet at han
syntes Nedrebø gikk fr langt, g at Nedrebøs praksis kunne skape prblemer fr andre arkiver. Avdelingsdirektør Anne Mette Dørum ved Riksarkivet svarte at Frvaltningslven har vesentlig rm fr skjønn, g at Nedrebøs liberale praksis var akseptabel. 9.3 Mer kunnskap m egen barndm De tette frbindelsene mellm kvinnene i adpsjnsnettverket hadde til nå vært ukjent fr de aller fleste adpterte. Vi vet at adpterte på grunn av serien har klart å finne frem til at de sm småbarn har pphldt seg på barnehjem. 9.4 Revisjn av adpsjnslven Appsjnslven skal nå revideres. Utvalgsleder prfessr Karl Søvig ved Universitetet i Bergen bekreftet i desember 2012 verfr ss i et intervju at det kan bli aktuelt å gi etterkmmere etter adpterte innsyn i freldrenes pphav. Spesielt muligheten til å få innsyn i familiens medisinske histrie taler fr dette, sier han. Om BT-artiklenes fkus på blant annet dette er medvirkende til revisjnen, vet vi ikke. Men at serien har gitt temaet ppmerksmhet er det ingen tvil m. Utvalget skal snart ha sitt første møte. 9.5 Oppmerksmhet i fagmiljøet En rekke henvendelser fra fagmiljøet viser at serien ppfattes relevant. En frsker har tatt kntakt med Freningen Adpterte, frdi hun ønsker å gjøre et frskningsprsjekt på dem sm gruppe. Freningen mener gså at serien har startet en prsess sm vil tvinge fram mer frskning. Flere plitikere har engasjert seg ffentlig i tematikken. Avdelingsdirektør Mrten Stephansen i BUFdir har bedt m at direktratet får tilsendt artiklene, slik at de kan ta vare på dem. Han mener BT har gjrt en str innsats i kartlegge adpsjn. Statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen melder m større pågang fra adpterte sm leter etter sin familie i arkivene fra Fylkesmannen. Jurist g adpsjnsekspert Knut R. Steenberg sier han har fått mange henvendelser fra adpterte g deres slektninger. Elna Jhnsen, leder i Children f War, en frening fr internasjnale krigsbarn, melder at mye av infrmasjnen er ny fr dem. Flere lesere melder at serien har hjulpet dem til å søke m erstatning. 9.6 Nytt bildemateriale er tilgjengelig Artikkelserien førte gså til en henvendelse fra 99 år gamle Ågt Lindebrække, en tidligere pleierske på Bergen Spebarnshjem. Vi besøkte henne hjemme g publiserte et intervju med henne i en vide på bt.n g i BTMagasinet. Her publiserte vi gså en unik bildeserie fra samlingen hun tk sm 19-åring på Spebarnshjemmet. Lindebrække ga ss alle sine private bilder (sm hun hadde planlagt å kaste) fra tiden på spebarnshjemmet. Disse bildene er i dag viderebragt til Bergen Byarkiv, sm det første bildematerialet fra livet på spebarnshjemmet. Arkivet etter Spebarnshjemmet er ødelagt frdi så mye har gått tapt. Lindebrække-bildene dkumenterer litt av hverdagslivet på Bergen spebarnshjem. Bildene er tilgjengeliggjrt fr ffentlighet g kan fr etterkmmerne kaste lys ver en vanskelig peride fr barn g kvinner sm bdde på spebarnshjemmet.
10.0 Har vi funnet eller presentert materiale sm ikke har fantes før, g satt det sammen på en slik måte at det utgjør nye pplysninger? 10.1 Trafikken mellm Bergen, Os g Nrheimsund Gjennm vårt arbeid har vi dkumentert at adpsjnsnettverket i Bergen, bestående av fire sterke kvinner ved hver sine institusjner, gså benyttet seg av en jrdmr på landet, altså i Nrheimsund. Vi har funnet drsjeregninger sm viser frbindelsen g vi har kilder sm har bservert kntakten. 10.2 Antall adpterte Vi har satt sammen tall ver antall nrskadpterte fra de årene vi hadde tilgjengelig tall sm ikke inkluderte utenlands-, stebarns- g barnevernsadpsjner mm. Disse tallene kblet vi med egne beregninger, sm ble gjrt etter å å ha knsultert ekspertkilder m adpsjntallets utvikling. Våre anslag er ikke abslutte tall. Figur 10.1: Tabellen viser utviklingen i antallet adpterte i periden fra 1940 til 1979. I tillegg kmmer 6200 adpterte i periden 1918 til 1939. De røde årene viser året der tallet er beregnet av ss. Disse årene fantes det ingen ffisielle tall.