Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Tim Moseng og Geir Davidsen Narvik, torsdag 30. mai Foto: Bjørn Erik Olsen

Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Ofoten Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal og regional planlegging Overordnede føringer Kommuneplanprosessen og planprogram Kommuneplanens arealdel Andre lovverk Forskrift om konsekvensutredning Innsigelse og lokalt selvstyre

Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland

Kommuneplanleggingen MÅ være rullerende Kommuneplanleggingen må være rullerende for å ha en funksjon. Det gjelder spesielt kommunenes planstrategi som gjennomgås hver kommunestyreperiode.

Krav til planlegging de fire F-er Faglig fundert temakartlegging Folkelig beskrivelse og vurdering Forutsigbar plantro og få dispensasjoner Fleksibel jevnlige revisjoner

Planstatus for kommuner i Ofoten Kommuneplanstatus for kommuner i Nordland 2013 OFOTEN Pr. 26.04.13 Planstrategi Planprogram Samfunnsdel Planprogram Arealdel Komm.nr Under arb. Vedtatt høring Vedtatt Oppstart Vedtatt høring Vedtatt Oppstart Vedtatt Ballangen 1854 2008 2010 20.?. Evenes 1853 2012 2007 2013 2006 Narvik 1805 2012 2013 2013 1999 2013 2014 2005 Tjeldsund 1852 2012 2013 2013 Tysfjord 1850 2012 2010 2013 2013 1991

Planstrategi Kommunestyret skal vedta planstrategi Tas stilling til om kommuneplanens samfunnsdel og/eller arealdel skal revideres helt eller delvis Kan også vurdere om andre planer skal prioriteres i valgperioden..får først en god funksjon når et nytt kommunestyre har en gjeldende kommuneplan med samfunnsdel å forholde seg til.

Kommuneplan Kommuneplanen omfatter samfunnsdel og arealdel Strategisk dokument for kommunens utvikling Skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver

Kort om samfunnsdelen Kommunens verktøy for helhetlig planlegging Kommuneplanens samfunnsdel bør være kort og med utpeking av tydelige satsingsområder. For de fleste kommunene i Nordland bør den neppe være lenger enn 5-15 sider.

Kommuneplanens samfunnsdel skal peke ut kommunens viktigste satsingsområder To hovedretninger: Kommunene som organisasjon Kommunesamfunnet som helhet ikke mer omfattende enn nødvendig! MEN KPS er det overordnede plandokumentet som legger føringer for arealdelen og virksomhetsplanene

.forts. Skal behandle langsiktige utfordringer Definere mål og strategier for kommunesamfunnet og som organisasjon Beskrive og vurdere alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktig arealbehov

Samfunnsdel til handlingsdel med økonomiplan God økonomistyring gir økt politisk handlingsrom på både kort og lang sikt. Klare politiske føringer hva satsningsområdene er og strategiene

Årshjulet og fireårshjulet

Overordnede føringer Nasjonale forventinger Regional planstrategi Rikspolitiske retningslinjer Fylkesplan for Nordland Regionale planer Ny pbl. Med mer...

Fylkesplan for Nordland 2013-2025 MÅLOMRÅDE 1: LIVSKVALITET MÅLOMRÅDE 2: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN OG REGIONER MÅLOMRÅDE 3: VERDISKAPING OG KOMPETANSE Visjon: Et aktivt liv og et inkluderende samfunn Visjon: Et attraktivt Nordland Visjon: Et nyskapende Nordland Mål 1: Alle i Nordland skal ha mulighet til å kunne utvikle sine evner, ferdigheter og interesser Mål 1: Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner Mål 1: Økt kompetanse og FoU-aktivitet Stimulere barn og unges samfunnsengasjement og aktive fritid Styrke regionsentrene som funksjonelle sentra Stimulere til økt samarbeid mellom forskningsmiljø, utdannings-institusjoner og næringsliv, offentlig sektor og innovasjonsaktører Inkludere tilflyttere og innvandrere slik at de blir aktive samfunnsdeltakere Tilrettelegge for utdannings-, opplæringstilbud og læringsmiljø av høy kvalitet Stimulere til aktiv bruk og formidling av natur, kulturarv, kunst og kultur Styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsinga Offentlige aktører i Nordland skal utvikle og videreformidle ny kunnskap Bidra til å videreutvikle kompetansemiljøene i fylket Stimulere til økt bruk av nasjonale og europeiske FoU-midler Mål 2: Innbyggerne i Nordland skal ha gode levekår Mål 2: Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner Mål 2: Nordland skal ha tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft Utvikle en boligpolitikk som ivaretar befolkningen, næringslivet og spesielle gruppers behov Styrke barnehager, skoler og arbeidsplasser som helsefremmende arenaer Videreutvikle kommunalt og regionalt samarbeid Satse på utvikling av byer og tettsteder med grunnlag i stedenes egenart Styrke og målrette rekrutteringa av arbeidskraft Stimulere til kompetanseheving i arbeidslivet Utvikle robuste samfunn med velfungerende infrastruktur og god omstillingsevne Øke gjennomføringen av utdanning Skape gode og funksjonelle arenaer for kunst, kultur, fysisk aktivitet og idrett i alle regioner Legge til rette for gående og syklende og gode kollektivløsninger Mål 3: Nordlands befolkning skal ha tilgang til fleksible og robuste utdanningstilbud Samordne innsatsen og utvikle et forpliktende samarbeid mellom regionale kompetanseaktører Tilrettelegge for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud i regionene Utvikle rådgivertjenesten i skolen og en livslang tjeneste for karriereveiledning Mål 3: Nordland skal ha et konkurransedyktig og innovativt arbeids- og næringsliv Stimulere til nyetableringer, omstillinger og vekst i eksisterende bedrifter Ta i bruk Nordlands mangfoldige kultur, kulturmiljø og naturressurser som potensial for verdiskaping Jobbe for å skape en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling med god balanse mellom bruk og vern Foredle mest mulig av råvarene nærmest mulig der ressursene finnes Styrke kunnskapsbasert næringsutvikling innen sektorer hvor Nordland har spesielle fortrinn Legge til rette for effektive og miljøvennlige godstransporter

Samfunnsdel relevans i forhold til arealdel Samfunnsdelen må inneholde vurderinger av forventet utvikling Sammenheng mellom befolkningsvekst og arealbehov Behov for utbyggingsareal bør dokumenteres og begrunnes Samfunnsdelen gir grunnlag for priortieringer i arealdelen Eksempel: Arealbehov knyttet til ulike funksjoner Valg av utbyggingsmønster Infrastruktur Bolig- og næringspolitikk Kommunal service Ikke krav om konsekvensutredning for selve samfunnsdelen

Planprogram fastsetter hvordan kommuneplanprosessen gjennomføres Alle kommuneplanprosesser skal ha et planprogram Planprogrammet skal redegjøre for hvordan planarbeidet skal gjennomføres Inneholder vanligvis: Bakgrunn og formål Forutsetninger for planarbeid Hovedtema planen skal ta opp både i samfunns- og arealdel Organisering av planarbeid Behov for utredninger (KU)

Kommuneplanprosessen

Medvirkning i planprosessen

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Omfatter hele kommunens areal og vedtas med rettsvirkninger. Skal følge opp samfunnsdelen Omfatter plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse Legger føringer for kommunens utbyggingspolitikk, vekst og vern Viser hovedtrekkene i kommunens arealbruk. Plankartet skal vise hovedformål og hensynssoner Følges opp med reguleringsplaner og kommunedelplaner. Arealdelen skal gjøre det lettere å utarbeide detaljplaner for enkeltområder Arealdelen er KU pliktig

Arealformål i arealdelen Plan og bygningslovens 11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone

Kommunedelplaner Det kan utarbeides kommunedelplaner på bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Utdyping av kommuneplanens arealdel for en del av kommunen For sentrumsområder, turistområder, kystområder eller andre områder med særlig behov Er en del a kommuneplanens arealdel med de samme behandlingsreglene Må ikke bli for detaljert. Da må det lages reguleringsplan

Reguleringsplan Områderegulering Utarbeides av kommunen selv eller i samarbeid med andre Alternativ til kommunedelplan Krever avklaring av flere detaljer og mer omfattende utredninger enn kommunedelplan, og mer ressurskrevende Detaljregulering Mindre områder med en eller flere grunneiere Kan utarbeides av kommunen og private

Hensynssone Bør brukes for å få frem interesser som man ellers ikke får frem gjennom arealformål og bestemmelser Hensynssone i kommuneplanens arealdel angir først og fremst et hensyn som må legges til grunn for videre planlegging Kan gis retningslinjer eller bestemmelser til hensynssonene

Andre lovverk som må ses i sammenheng med planleggingen Jordlova Skogbruksloven Naturmangfoldloven Mineralloven Forurensningsloven Kulturminneloven Offentlighetsloven Forvaltningsloven

Forskrift om konsekvensutredning For nærmere angitte planer kreves en utvidet vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, en konsekvensutredning, som en del av planbeskrivelsen. En konsekvensutredning (KU) er et verktøy for å belyse hvilke konsekvenser planen medfører for viktige miljø- og samfunnsinteresser. Planer som alltid skal konsekvensutredes: Regionale planer med retningslinjer for utbygging Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål Områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål Reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn

Forskrift om konsekvensutredning Hovedregel: Alle reguleringsplaner som innebærer endinger i forhold til plan på overordnet nivå skal vurderes: Reguleringsplaner for tiltak nevnt i vedlegg II til KU-forskriften Områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan eller ny utbygging Alle detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering Forskrift om KU setter krav til innhold og prosess i utredningen. Utredningstema og utredningsnivå skal være avgrenset til det som er beslutningsrelevant. Planprogrammet tar opp hva som skal utredes og etter hvilken metodikk det skal utredes. Det skal gjøres en samlet vurdering av hele planen Det skal gjøres vurdering mot naturmangfoldlovens kap II 8-12

Aktuelle utredningstema I planprogrammet skal en avklare utredningsbehovet hvilke temaer skal konsekvenutredes og medvirkningsprosesser Aktuelle utredningstema Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Landskap Jordvern Transportbehov, klimautslipp Forurensning ROS Folkehelse, barn og unge Estetikk Friluftsliv Støy Teknisk infrastruktur

Forskrift om konsekvensutredning hva er god nok kunnskap? Krav: Utgangspunktet er at KU skal være fokusert, beslutningsrelevant og tilpasset plannivå. Normalt tilstrekkelig med foreliggende kunnskap på kommuneplanens arealdel Ny kunnskap der dette mangler for viktige forhold Kravene til kunnskap i naturmangfoldloven og kulturminneloven bør være oppfylt ved høring

Innsigelse og lokalt selvstyre Innsigelsesinstituttet Innsigelse innebærer at kommunen ikke kan vedta planer med endelig rettsvirkning Kommunen bør vurdere nasjonale og vesentlige regionale interesser i sin arealplanlegging Berørte myndigheter må ikke misbruke innsigelse som virkemiddel En innsigelse må være synliggjort og begrunnet konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse før den kan fremmes KS rapport MD jobber med egen utredning av innsigelser

Plansaker fylkeskommunen fikk inn i 2012 Kommune Dispensasjoner Detaljreguleringer Områdereguleringer Kommunedelplaner Kommuneplanens arealdel Samlet Ballangen 16 0 0 0 0 16 Evenes 1 0 0 0 0 1 Narvik 13 8 1 3 0 25 Tjeldsund 5 2 0 0 0 7 Tysfjord 0 1 0 0 0 1

Veilederne finnes på planlegging.no