Naturmangfoldloven. Vurdering, vektlegging og synliggjøring av prinsipper i kap. II erfaringer og muligheter, Miljømila Tromsø 17.

Like dokumenter
Ny veileder kap. II naturmangfoldloven. Alexandra Loen 2. november 2016

Prinsippene i naturmangfoldloven. Grete Elverum, Fylkesmannen Oslo og Akershus 24. november 2014

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven 8-12

Kulturminneplaner - muligheter

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Regionale planer for villreinfjellene

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Krav om utgreiing etter forvaltningslova og naturmangfaldlova. 10. desember 2014 Anette Mokleiv

Plansystemet etter ny planlov

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Naturmangfoldloven kapittel II

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

UU og Ny Plan- og bygningslov

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

1 Om Kommuneplanens arealdel

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Soria Moria-erklæringen

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Naturmangfoldloven Inspirasjonssamling i Stavanger 27. oktober 2016

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Naturmangfoldloven 10 år Lovens betydning for forvaltning av sektorlovverket

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

PLANUTVALG Saknr Tittel:

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

«Jusstimen» Forvaltningslov Naturmangfoldlov Oppfølging av ulovligheter etter forurensningsloven

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Digital veiledning til kommunene - i én fellesløsning. Karen Waagø, Miljødirektoratet nettredaktør

Konsekvensutredninger

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Regional og kommunal planstrategi

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Nina M. Aas

Hvordan bruker kommunene i Sør- Trøndelag naturmangfoldloven i sin saksbehandling

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Ny naturmangfoldlov hovedinnhold

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.

Planloven og jordvern

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Fagdag om nydyrking Eksempel frå kommunane. 14. September 2017 Monica Dahlmo og Erik Steen Larsen

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap. v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Tysnes kommune Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven kapittel II

Transkript:

Naturmangfoldloven Vurdering, vektlegging og synliggjøring av prinsipper i kap. II erfaringer og muligheter, Miljømila Tromsø 17. februar 2016

Naturmangfoldlovens innhold Kap I Kap II Kap III Kap IV Kap V Kap VI Kap VII Kap VIII Kap IX Kap X Formål og virkeområde Alm. best. bærekraftig bruk Artsforvaltning Fremmede organismer Områdevern Utvalgte naturtyper Tilgang til genetisk materiale Myndigheter etter loven, tilsyn Håndheving og sanksjoner Avsluttende bestemmelser Grunnloven 112

Lovens oppbygging

De mange gode formål : Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv

Offentlig myndighetsutøvelse som berører natur havressursloven NML kap. II forurensingsloven vannressursloven

Bestemmelsene i kap. II angir ikke et bestemt resultat Hensyn som kan tale mot et tiltak/inngrep: Naturmangfold Friluftsliv Rekreasjon/naturopplevelse Kulturminner Dyrevelferd Jakt- og fiskeinteresser Hensyn som kan tale for et tiltak/inngrep: Arbeidsplasser Ønske om å utnytte arealer til boliger/hytter Infrastruktur Strømforsyning Næringsutvikling Behov for råstoff

Hva er nytt med naturmangfoldloven?

Du har gjort mye av dette før også MEN nå er det satt i system OG det er krav til synliggjøring i vedtaket av hvordan du har vurdert og vektlagt naturmangfoldet

Å jobbe med naturmangfoldloven Kommunene har brukerkompetanse Det har tatt tid å finne ut hvor «lista skal ligge» Lag gode rutiner Foto: Johan Brun Snøsøte (LC)

Når skal vi bruke bestemmelsene i kap. II Bestemmelsene gjelder for saker som berører natur Definisjon av naturmangfold i NML 3 bokstav i

Naturmangfold

Naturmangfold skal være et premiss i all myndighetsutøving NML kap. II skal sørge for at natur er en premiss i all myndighetsutøving og at natur ikke ses isolert men i sammenheng på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Oversikt over naturmangfold Vi beholder oversikten og vi skal ideelt sett vite konsekvensene av alle inngrep i en større sammenheng.

Begrunne vedtak Dersom vi velger å ofre natur, skal vi begrunne hvorfor

Åpenhet og etterprøvbarhet Det skal være åpenhet om dette og det skal være etterprøvbart

Krav til deg som saksbehandler vurdere og vektlegge bestemmelsene i 8-12 i alle saker som berører natur krav til at vurderingen og vektleggingen fremgår av beslutningen (begrunnelsesplikt) prinsippene skal vurderes og vektlegges sammen med andre momenter/hensyn i saken Det er ikke nok å si at prinsippene er vurdert. Du må vise i vedtaket hvordan de er vurdert og vektlagt i saken

Påvirkes naturmangfold? Det er du som saksbehandler som må vurdere om saken du har til behandling berører naturmangfold Hvis ja, så skal prinsippene vurderes og vektlegges. Omfanget av vurderingene må tilpasses saken.

Naturmangfoldloven 7

NML 7 setter rammene Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

NML 7 Prinsippene retter seg mot offentlig myndighetsutøvelse Det er et hovedgrep i loven at den er sektorovergripende og virker på tvers av samfunnssektorer Utøving av offentlig myndighet Enkeltvedtak Forskrifter Tildeling av tilskudd Forvaltning av fast eiendom

NML 7 noen særlige spørsmål Saksforberedende myndighet skriver tilrådning Delte beslutninger/beslutninger i flere ledd Avslag på annet grunnlag enn naturmangfold Klagebehandling på annet grunnlag enn naturmangfold

NML 7 Vurderinger etter sektorlov: Lovanvendelse: Er vilkårene for tillatelse, tilskudd e.l. oppfylt? Skjønnsutøvelse: Bør det gis tillatelse, tilskudd e.l.? Bør det stilles vilkår? Hvordan skal vilkårene i så fall utformes? Naturmangfoldloven kapittel II

NML 7

NML 7 Krav til at vurderingen skal fremgå av beslutningen

Bestemmelsene er et hjelpemiddel i saksbehandlingen Det kan være en utfordring å ta i bruk bestemmelsene Men du vil fort merke at de vil være et hjelpemiddel og en god disposisjon Bestemmelsene gir deg god mal for hvordan saker som berører natur skal behandles

Naturmangfoldloven 8

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget Hvem fremskaffer kunnskap? Det er forvaltningen som har ansvaret for at en sak er godt nok utredet før vedtak treffes. Dette følger av forvaltningsloven 17 og naturmangfoldloven 8. Etter alminnelig forvaltningsrett er det samtidig den som søker om et tiltak som har ansvaret for å fremskaffe kunnskap om naturen og hvordan tiltaket påvirker naturen. Dette har også støtte i prinsippet om at miljøpåvirkeren betaler Har forvaltningen selv kunnskapen eller uansett vil finne frem kunnskapen i databaser, er det ikke nødvendig å kreve at søker belyser naturmangfoldet. Dersom forvaltningen mangler kunnskap om hvordan det konkrete tiltaket påvirker naturen, bør dette belyses av søker

Kunnskapsgrunnlag og saksforberedelse Kunnskap om naturmangfold skal inn helt i starten av enhver sak som berører naturtyper og arter Kunnskapen skal være en del av prosessen, også før man foretar den konkrete avveiningen Kunnskap om naturmangfold skal inn i avveiningen av om tiltaket eller bruken skal tillates eller ikke. Revebjelle Rennesøy Rogaland Foto: Morten Ekker

Når er det nok kunnskap? Er vurderingen gode nok? Dette er det forvaltningsorganet som avgjør saken som bestemmer Hvis man er uenig i vurderingen må vurderingen bestrides ved klage til overordnet organ, klage til Sivilombudsmannen eller ved å prøve vedtakets gyldighet for domstolen. Eventuelt ved å fremme innsigelse

Naturmangfoldloven 8 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

8 - Kunnskapsgrunnlaget Kunnskap både om status og konsekvenser av tiltak 8 er i utgangspunktet oppfylt når man har fremskaffet eksisterende og tilgjengelig kunnskap om naturmangfoldet og synliggjør bruken av den i begrunnelsen for vedtaket

8 - Kunnskapsgrunnlaget Det er ikke noe absolutt krav om vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for alle beslutninger.

Avslag på søknad/ innhenting av ny kunnskap Hovedregelen er at vektleggingen og vurderingen gjøres på grunnlag av tilgjengelig og eksisterende kunnskap Sektorregelverket er med på å sette rammene for vurderingen etter prinsippene Rimelighetsbetraktning art, omfang, risiko for skade Forvaltningsloven 17 - utredningsplikten Konkret vurdering

Sjekkpunkter kunnskapsgrunnlaget 1. Hva vet vi om naturmangfoldet i et område som berøres av et tiltak/plan? Dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse Hvor er kunnskapen hentet fra? Få fram om det mangler kunnskap og hva som mangler 2. Hva vet vi om effekten av tiltaket/planen på naturmangfoldet? Hvor er kunnskapen er hentet fra? Gi uttrykk for hvor sikker/usikker effekten er

Fokus på tidlig fase Tenk naturmangfold i plan- og utredningsprogramfasen. Hva har vi av kunnskap, hvordan er kvaliteten, hva er behovet, hva mangler og hvem skal framskaffe det? Glipper første fase, blir det tungt å komme med krav senere.

Forskrifter om konsekvensutredninger Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i henhold gitte standarder der det foreligger. Data skal gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter slik at de kan legges inn i offentlige databaser Forskrift om KU for planer etter PBL Forskrift om KU for tiltak etter sektorlover

NML 10 Samlet belastning NML 9 Føre-var NML 11 Forurenser betaler NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

Prinsippene i naturmangfoldloven 8 Hvilke virkninger får den aktuelle beslutningen på natur 10 Kunnskap om den totale virkningen på natur 9 Hvordan håndtere usikkerhet 11 og 12 Vilkår

NML 10

NML 9

Sektorregelverk Eksempler

Lovene virker sammen når en beslutning skal taes

Forskrift om nydyrking 5 5.(forhold av betydning for avgjørelsen)ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene, jf. 3 fjerde ledd. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. Ved avgjørelsen skal det for øvrig legges vekt på om det ut fra jordloven 1 er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger.

Forskrift om nydyrking 5 1.(formål)Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger.

Landbruksveiforskriften 3-3 3-3.Vedtakets innhold m.v.saker som behandles etter denne forskrift skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. 1-1. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne utnyttes på en rasjonell og regningssvarende måte. Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Er hensyn nevnt i første og annet ledd ovenfor ikke tilstrekkelig ivaretatt i søknaden, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger

Avveining

Vurdere

Vektlegge

Synliggjøre

Veiledning

Manglende bruk av prinsippene Klage, forvaltningsloven 28 Omgjøring uten klage, forvaltningsloven 35 Sivilombudsmannen, domstolene, Riksrevisjonen Vedtak kan bli ugyldige dersom det er sannsynlig at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Mangler i begrunnelsen fører ofte til ugyldighet

Veiledning: Veileder fra MD Naturmangfoldloven kap. II www.dirnat.no/naturmangfoldloven Ot. prp. nr. 52 kapittel 21 merknader til hver enkelt bestemmelse Naturmangfoldloven kommentarutgave Backer 5

E-læringskurs i kap. II

E-læringskurs i kap. II

Erfaringer

Loven trådte i kraft 1. juli 2009

Gjennomgang av praktisering av NML - Multiconsult -Hensynet til naturmangfold vurderes i de fleste saker (3/4) hvor naturmangfold vurderes. -Utfordringer: Hvor stort omfang skal vurderingene ha? Manglende informasjon om effekter på naturmangfoldet. -Godt verktøy for å få interesseavklaringer tidlig i prosesser -Vurderingene får betydning for utfallet «av og til»

Gjennomgang av praktisering av NML - Multiconsult Gode verktøy for å ta vare på naturmangfold En større bevisstgjøring rundt naturmangfold og synliggjøring av naturverdier Mer effektivt og forutsigbart å utføre vurderingene Loven er fortsatt relativt ung, må gå seg til Etterlyser rutiner og retningslinjer for å tydeliggjøring av nivå og omfang av vurderinger

Muligheter

Oppfordring: Bruk prinsippene som hjelpemiddel for å fatte et godt vedtak La NML-vurderingene gå frem av vurderingene som støtte for hjemlene i sektorloven Vis i vedtaket hvilken kunnskap en har bygget på, hva det knytter seg kunnskapsmangel/ usikkerhet til og hvordan dere har veid de ulike momentene mot hverandre

Du kan utgjøre en forskjell

Naturmangfold er det så farlig om noe går tapt? Livets historie er 3,5 milliarder år Arter er resultatet av evolusjonsprosesser som går over flere millioner år Til alle tider har arter oppstått og dødd ut det er en naturlig prosess Fem større utryddelser, den siste da dinosaurene døde ut Vi er inne i den 6. store utryddingsperioden i klodens historie Menneskelig påvirkning har økt takten på naturlig utdøing av arter med mellom 1000 og 10 000 ganger Foto: (CR) Trond Simensen, Svartkurle

Takk for meg!

Miljøkommune.no

Miljøkommune.no https://www.youtube.com/watch?v=gduxqlhdb6c

Formål God veiledning/ kommunikasjon MILJØFORBEDRING I KOMMUNEN

Hva trenger du?

Tydelige målgrupper Prioritet Mottakere Flater og arenaer Primær Sekundær Mottakergruppe Saksbehandlere og administrative ledere i kommunen Fylkesmannen Fylkeskommunen Organisasjoner Medborgere Politi og studenter Nettsted og nyheter Fylkesmannssamlinger for kommunene Styringsdialog FM-nett.no Ingen tiltak

Nettstedets tjenester 1. Gi kommunene korte, tematiske oversikter over deres miljøansvar 2. Presentere oppgaveveiledere 3. Spørsmål og svar Jeg er leverandør og ambassadør. Og fornøyd, ja! 4. Eksempler 5. Nyheter 6. Brevmaler 7. Verktøy Tiltak for å ensrette praksis Miljøhandling i kommunene Vinn-vinn -situasjon

Oppbygging av innhold Svartjeneste 130 veiledere 60 brevmaler Holde kommunene oppdaterte 12 temainnganger

1. OVERSIKT over kommunens ansvar 1. Du opprette tema eller undertema. 2. Gjennomgår forskrift. Finner bestemmelsene som gjelder for kommunen. 3. Presenter kommunens myndighet og plikt. a) Beskriv kort handling Henvis til forskrift b) Henvis til paragraf

2. VEILEDE på Miljøkommune.no? Utgangspunktet er alltid bestemmelsen: Kommune 1. en paragraf som angår kommunens ansvar på miljøområdet 2. Hjelpe til med å løse én konkret oppgave

Brukeropplevelser https://www.youtube.com/watch?v=uj930lifo2s https://www.youtube.com/watch?v=9nsjlezrp0k https://www.youtube.com/watch?v=mieafl53fu0

Nytt innhold 2016 Viktige tema: Miljøhensyn i arealplan Naturmangfoldloven Viktige støttetiltak: Oversikter myndighet og plikt Visuelle flytskjema Brevmaler Eksempler Spørsmål- og svarsider Nyheter

Gi tilbakemeldinger - så følger vi opp! Brukeren er nøkkelen til suksess - «Den som har skoen på, vet hvor den trykker» Tips oss om: Brukerens behov Gode brevmaler og eksempler Ofte stilte spørsmål (og svar) Skriv til: miljokommune@miljodir.no

Kommunedelplan naturmangfold

Pilotprosjekt kommunedelplan naturmangfold Pilotprosjekt med tematisk kommunedelplan for naturmangfold Ikke juridisk bindende plan kan gi innspill til KP Invitasjon sendt 8. februar - Nyhetsbrev Miljøkommune.no /FM nett Vi velger ut pilotkommuner (5-8 kommuner - beror på interesse) Vi har 1. mill. kr. (fordelt på x antall kommuner) Tjenestekjøpsavtale (avtale om leveranse av produkt) Oppstart Vår/høst 2016 Ferdigstillelse des. 2017