Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Del 1 Torgeir Leland Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet Mars 2016

Utgangspunkt når en offentlig virksomhet lyser ut en konkurranse Forskrift om offentlige anskaffelser FOR-2006-04-07-402 3-11. Bruk av kontraktsstandarder og spesielle kontraktsvilkår (1) Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter. (2) Oppdragsgiver kan fastsette særlige vilkår for gjennomføringen av en kontrakt, forutsatt at disse er forenlige med EØS-avtalen og er angitt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Vilkår for gjennomføring av en kontrakt kan omhandle sosiale hensyn og miljøhensyn. (3). (4).

Kontraktsdokumenter Kap. C1, pkt. 4 Rang Avtaledokument Tilbudskonferanse Referat Referater Entreprenørens tilbud Konkurransegrunnlag Tid 3

Konkurransegrunnlag og tilbud Dokumentoversikt (1 av 3) A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste (inneholder liste over en rekke dokumenter) Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument 4

Konkurransegrunnlag og tilbud D D1 D2 Dokumentoversikt (2 av 3) Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2-H SHA-plan D2-I Drifts- og vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon.. D2-K Kvalitetssystem D2-P Vegbilder D2-R Skjema for rapportering til byggherren D2-S Informasjon om vegnettet m.m. D2-T Oversikt over utvalgte vegobjekter med tilstand og eventuelle merknader, data fra Vegdatabanken D2-V Vegnett og objektdata fra Vegdatabanken 5

Konkurransegrunnlag og tilbud Dokumentoversikt (3 av 3) E E1 E2 E3 E4 E5 Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema 6

Tolkingsregler ved motstrid Motstrid mellom dokumentgrupper Motstrid mellom dokumenter i samme gruppe f. eks. i Konkurransegrunnlaget: Motstrid mellom beskrivelse D1 og instrukser/d2-i (og tilsvarende for for andre D2-dokumenter) 7

Eksempel 74.821 Grunnpakke (kantklipp mm)

74.821 Grunnpakke (kantklipp mm) Motstrid mellom dokumenter i samme gruppe Forhold mellom D1 og D2-dokumenter Eksempel på håndteringsregel gitt i konkurransegrunnlag Kap. D1 bokstav c) gir klippebredder som generelle krav (f. eks. 6 og 4 m) kombinert med bestemmelser om utvidelse og begrensning av klippebredden. Kap. D2-V4-35f gir klippebredder langs vegnettet og arealer som summeres opp. Hvordan løses eventuell motstrid mellom disse dokumentene, dvs dersom arealet iht bestemmelsene i kap. D1 blir forskjellig fra arealet angitt i D2-V4-35f? 9

Aktuelle kontraktsbestemmelser NS 8405 NS 8406 NS 8407 Norsk bygge- og anleggskontrakt Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser Diskuter med sidemannen hvilke av disse standardene kjenner dere? Hvilken standard egner seg best for driftskontrakter?

Generelle kontraktsbestemmelser

Grunner for valg av NS 8406 Hensiktsmessig med en felles standard for flest mulige kontraktstyper: Bygging Drift Vedlikehold (som asfalt) Oppmerking Elektrodrift Kompetanse på flere kontraktsstandarder krevende for begge parter NS 8405 har i større grad enn 8406 preklusive bestemmelser («bordet fanger bestemmelser») Planlagt å endre strukturen: Nytt kap. C2 = kap. C2 + Kap. C3 Diskusjon: Slå sammen C1 + C2 + C3?

Spesielle kontraktsbestemmelser C2 ift C1 NS8406, hvorfor? standarden er upresis: Vi presiserer byggemøter hver 14. dag der ikke annet er bestemt, gjelder Ikke brudd på standarden å bestemme annet Avtaledokument ift Blankett 8406 Spesielle kontraktsbestemmelser svarer fremfor Blankett 8406 som ikke brukes Krav til HMS og YM som byggherren er forpliktet av og som må videreføres Eksterne lover og forskrifter (BH-forskrift, ligningslov, vegtrafikklov, skiltforskrift, avfallsforskrift mv + interne krav som rundskriv)

Generelt for C2 - C3 ift NS 8406 C2 er spesielle kontraktsbestemmelser gjeldende alle kontrakter under hb 066 Entreprenør skal aldri finne overraskelser her, dvs låst! C3 er fag-/prosjekttilpassede kontrakts bestemmelser. Tillatt å gjøre noen justeringer (gråbunntekster) Det er her andre skjerpinger eller tillempninger må tas

Kap C2/C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Kap C2/C3 er spesielle kontrakts bestemmelser der NS 8406 ikke er dekkende. Byggherren har gjennom rundskriv Ikke lov til å innføre skjerpede kontrakts-bestemmelser som endrer risikofordelingen mellom partene. Kap C2/C3 Spesielle kontraktsbestemmelser ift kap D1 Beskrivelse: Kap D1 omhandler beskrivelse av produktet. Reaksjoner ved avvik, trekkregler mv hører hjemme i spesielle kontraktsbestemmelser.

Personell (C2-5) Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner Entreprenørens egne ansatte skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet Person(er) med overordnet daglig administrativt ansvar og gjennomføringsansvar skal være ansatt hos entreprenøren.

Kap. C2 pkt. 27.2

Språkkrav (C2-6) All formell kommunikasjon under gjennomføring skal skje på norsk. Minst en av arbeidstakerne på et arbeidslag skal kunne kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til ev andre språk hos øvrige på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Der vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.

Spørsmål Driftskontraktene har foruten språkkrav, også krav til gjennomføring av kompetansetester innen vinterdrift. Firmaet Sten & Stønn har ansatt sjåfører fra Litauen. Hvilke språkkrav gjelder for disse sjåførene? - I utførelsen av arbeidet - Når de skal ta bevise at de har nødvendig kompetanse

Oppstartsmøte og samhandlingsprosess (C2 8) For felles kontraktsforståelse felles målsetting omforente samhandlingsprosedyrer avholdes oppstartmøte og samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid Gjennomføres før arbeidene igangsettes IKKE forhandlinger; tilbud er gitt, kontrakt er inngått!

System med innlevering av tilbud i to konvolutter og vurdering av tilbudets planer bortfaller Erstattet av nye bestemmelser hvor forpliktelser i forhold til samhandling inngår

En vanlig driftskontrakt er krevende og omfattende Helårskontrakt alle typer driftsoppgaver unntatt elektroarbeider (tunnel/bergsikring mv drenering grøntvedlikehold- renhold vinterdrift..) Rapportering (omfattende: Føreforhold, hendelser, trafikkskader, objektregistrering, kjemikalier, vintermengder, elektroniske data, HMS, oversiktslister) Kvalitet (NS-ISO 9001) Samhandling

Er det rett å sette ut alt dette i én kontrakt? Ja, i mange områder Nei, i andre Avhengig av Hvor godt markedet fungerer lokalt Hvor modent markedet totalt sett er Hvor spesialiserte oppgavene er

Forsøkskontrakter med utvidet byggherrestyring Kontraktsområdene: Vesterålen Alta Indre Romsdal Setesdal

Oppdraget 1. Om kontraktsformen har konsekvenser for levert kvalitet. 2. Om kontraktsformen bidrar til reduserte kostnader i forhold til ordinære driftskontrakter. 3. Hvordan arbeidsomfanget hos byggherren påvirkes målt i forhold til ordinære driftskontrakter. Vurdere samsvar med mål/hensikt for alle fire forsøksområdene 4. Om kontraktsformen bidrar til å opprettholde og evt. styrke kompetanse hos byggherren. Dette gjelder kompetanse som entreprenøren har, som f.eks. kunnskap om arbeidsmetoder, kalkyler og kunnskap om lokale forhold. 5. Om kontraktsformen har konsekvenser for konkurransen om oppdragene målt i forhold til ordinære driftskontrakter. 6. Om kontraktsformen gir muligheter til lokale entreprenører som ellers antas å ha begrensede muligheter til å komme inn på markedet for driftskontrakter, for eksempel fordi de ansees som for dårlig kvalifisert til å påta seg ansvaret for en ordinær driftskontrakt. 7. Om det er valgt en hensiktsmessig innretning på kontraktene når det gjelder inndeling i delkontrakter, som f.eks. ulike typer fagkontrakter. 8. Hvordan SHA har utviklet seg med spesielt fokus på arbeidstidsbestemmelser (2014) Anbefaling om videre konkurranseutsetting for alle fire områder Anbefale om tilsvarende kan benyttes andre steder ODK = Ordinære driftskontrakter

Nøkkelinformasjon om områdene Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal Oppstart 2010 *) 2012 2012 2013 Veinett 825 km 587 km 565 km 442 km Antall kontrakter 12 9 45 **) 10 Kontraktsum 189 MNOK (5 år) 198 MNOK (5 år) 174 MNOK (6 år) 229 MNOK (5 år) Byggherreorganisasjon 5 årsverk 3,8 årsverk 6,5 årsverk 4 årsverk *) Vesterålen har inngått tilsvarende kontrakter 2015. Lofoten inngått tilsvarende kontrakter i 2014 **) Konsolidering i Setesdal

Sammendrag Konkurranse For mange konkurranser med lav deltakelse og høy prisspredning Lykkes med å tiltrekke lokale entreprenører Kvalitet Ikke avdekket forskjeller i kvalitet mellom forsøksområder og ordinære driftskontrakter Risiko for varierende standard Kostnad Positiv utvikling i tre av fire områder Arbeidsomfanget hos byggherre øker med oppdeling Kompetanse Økt kompetanse hos byggherre og entreprenør Lite systematisk tilnærming til kompetanseutvikling SHA SHA på likt nivå med ordinære driftskontrakter

Konkurransesituasjonen 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 49% Andel kontrakter med to eller færre tilbydere 25% 10% 0% 0% ODK Setesdal Vesterålen Indre Romsdal Alta Vesterålen 2015 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Spredning i tilbudene 94% 85% 60% 49% 52% 24% 15% 17% 15% 9% Vesterålen Alta Indre Romsdal Setesdal Vesterålen Høy/Lav Nest Lav/Lav 2015 ODK Gjennomsnittlig antall tilbydere Vurderinger: Alta Indre Romsdal 2,2 2,8 2,2 5,0 2,5 4,7 Setesdal og Vesterålen har for mange konkurranser med lav deltakelse Vesterålen Setesdal 3,4 3,3 3,5 0,8 4,2 Stor spredning tyder på manglende oppgaveforståelse og priskompetanse ODK Vesterålen 2015 1,7 2,5 4,2 4,8 1,0 5,8 Lykkes med å gi muligheter til lokale entreprenører riksentreprenørene fraværende i to av områdene Lokale entreprenører Riksentreprenører Vesterålen 2015 lykkes bedre

Krav til entreprenørenes systemer, planer og rapportering Administrasjonskrav ODK Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal Vurderinger: Reduserte krav til entreprenør forutsetter at SVV gjør dette selv, gitt lik kvalitet SVV mangler systemer og metoder for å utføre entreprenørenes oppgaver avhengig av enkeltpersoner Risiko for uforutsigbar og varierende drifts- og vedlikeholdsstandard

Etterlevelse av krav til inspeksjoner og kontroll 100 80 60 40 20 0 2 3 SVVs inspeksjoner, ELRAP - Kontroller per mil 2012/2013 2013/2014 2014/2015 Tilstøtende 2014/2015 24 14 17 11 14 14 7 7 10 0 Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal 13 88 76 22 Kontroll på ulike prosesser Prosess Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal Grusdekker Faste dekker 60 Kantstolper og tunnelmarkeringer Brøytestikk Skilt Bygninger og utstyr på rasteplasser Leskur Renhold Brøyting Rydding Strøing Vurderinger: Observasjoner: Alle områder har høyere kontrollnivå enn tilstøtende, Vesterålen et unntak Forsøksområdene samlet har dobbelt antall inspeksjoner som tilstøtende område SVV gjennomfører flere kontroller enn tidligere høyere etterlevelse av SOPP enn ODK SVV bør kontrollere mer ettersom krav til entreprenørens kontroll er redusert Alta og Vesterålen synes å kontrollere for lite Definisjon av kontrollstrekning en utfordring svekker analysens utsagnskraft

Brukernes opplevelse av kvalitet INTERVJUER Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal 2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Busselskap Tungtransport UTVIKLING ANTALL Antall klager per mil VTS Forsøksområder Tilstøtende Året før forsøk Vurderinger: Varierende tilbakemelding fra brukerne Ingen signifikante forskjeller i brukernes opplevde kvalitet mellom forsøk og ODK

Arbeidsomfanget hos byggherre 7 Antall årsverk 50 Antall kontrakter 6 45 40 5 35 4 3 ODK 30 25 20 2 15 1 10 5 0 Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal 0 Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal Vurderinger: Større byggherreorganisasjon i forsøksområdene enn i ODK Størrelse på byggherreorganisasjon avhenger av antall kontrakter Forventet vekst fra analyse 2013 og 2014 har ikke inntruffet

Kompetansen i de lokale avdelingene har økt UTVIKLING KOMPETANSE Vinterbeslutningsstøtte Lokale forhold Vinterdrift Gjennomføring og oppfølging Sommerdrift Utforming av kontraktene Teknisk forståelse Gjennomføring av anskaffelsesprosess Metodevalg og forståelse Forståelse av kvalifkasjonskrav Utforming av konkurransegrunnlag Prosjektering/anbudsprosess Kostnadsoverslag og kalkyle Snitt drift Snitt forsøk Vurderinger: Byggherrekompetansen har utviklet seg positivt i områdene Ser ingen systematiske forsøk på å utnytte kompetanse utenfor forsøksområdene Kompetanse utviklet i Setesdal benyttet i Vegdirektoratet og Region Sør i flere sammenhenger Entreprenørenes styringskompetanse har gjort dem kvalifisert til nye og større oppgaver

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Krav i kontrakt Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal Krav til månedlig gjennomføring av vernerunder Arbeidsvarsling etter krav i håndbok 051 R 18 rapporter, uønskede hendelser Månedsrapport HMS R19 Vurderinger: Kravene knyttet til SHA, som beskrevet i kontraktsmal er hovedsakelig ivaretatt Høyere tilfredsstillelse av krav 2014/2015 enn tidligere SHA-arbeidet synes å være på tilnærmet samme nivå som ordinære driftskontrakter Oppfølging av arbeidstid er neppe dårligere enn i ordinære driftskontrakter

Samsvar med mål og hensikt med forsøk 0 = ODK + = Gunstig = Ugunstig Vesterålen Alta Setesdal Indre Romsdal Kostnad + + + Kvalitet 0 0 0 0 Konkurranse 0 0 Lokale + + + + Kompetanse + + + + +

Valg av overordnet innretning avhenger av situasjon Sunn konkurranse Bruk ODK Ugunstig konkurransesituasjon Del opp kontrakter til nytt segment leverandører aktiveres. Behold administrative krav Mål om økt byggherrekompetanse Del opp med lave administrative krav til entreprenør

Valg av innretning ved oppdeling av kontrakter Innretning avhenger av lokale forhold og hva man ønsker å oppnå Helårskontrakter bør foretrekkes Fagkontrakter kan vurderes for spesialiserte prosesser Vis varsomhet med å eksperimentere med kompensasjonsformater Oppgjør per time framfor km gir økt kostnadsrisiko og mindre kvalitetsrisiko Predefinerte rater på selvkostnivå balanserer risiko mellom SVV og entreprenør Administrative krav som fjernes fra kontraktene må håndteres av SVV Kontraktssum forplikter SVV - begrenser budsjettfleksibilitet Omfanget av oppstart må ikke undervurderes Dersom utvidet byggherrestyring er aktuelt framover bør det utarbeides overordnede prinsipper for valg av innretning og maler

Kap. D Beskrivende del Vedleggsdel

D2- V Vegnett og objekdata fra Vegdatabanken Dette vedlegget er et uttrekk fra VDB og programmet FUNKRA brukes til å lage EXCEL filer med dette innholdet:

Kap. D2-T Tilstandsregistreringer Oversikt over utvalgte vegobjekter med tilstand/etterslep og eventuelle merknader, data fra Vegdatabanken

Etterslep - Noen spørsmål Hva og hvor mye? Hva gjør vi med dette? Registrerer og presenterer det? Bestiller fjerning i kontrakten? Fjerner det før kontraktsstart? Overlater problemet til den nye entreprenøren? Hva med etterslep på objekt utenfor kontraktsansvaret som har konsekvenser for gjennomføring av kontraktsarbeidet? Skjønner vi og tilbyderene konsekvensene av dette etterslepet?

Spesielle kontraktsbestemmer om etterslep

Det står noe mer i D3.29 og i kap. C1 pkt. 18 om byggherrens ytelser 29 Priser og prisnivå Kostnadene for fjerning av materialer, masser, varer, avfall og snø, opplasting, transport og levering inkludert leveringsavgifter, skal bæres av entreprenøren og er inkludert i kontraktens priser. Prisene omfatter også alle kostnader som er forbundet med det etterslepet og den tilstanden som vegnettet hadde på det tidspunktet kontrakten ble inngått. Byggherren må opplyse om tilstand som gjør at entreprenøren kommer med et krav om vederlagsjustering for påførte merkostnader knyttet til risikoen som Byggherren bærer

D2-P - Vegbilder På henvisningssiden har vi skrevet følgende: Nederst på denne websiden finner vi:

Kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Dette er kort og godt Instruksdelen som beskriver all skreddersømmen i kontrakten og som det er henvist til fra andre deler av kontrakten, særlig kap D1 for nærmere beskrivelse av hvordan en oppgave skal utføres.

Instrukser supplerende informasjon og kravspesifikasjoner kap. D2-I Byggherren vurderer hvilke instrukser kan kokes fra før og hvilke instrukser som kan kokes fra standardinstruksene på nettet Regionale maler

Kap. D1 - Beskrivelse Prosessfordelt kravspesifikasjon 3 : Tunneler 4 : Drenering 6 : Vegdekker 7 : Litt av hvert... 8 : Bru og kai 9 : Vinterdrift

Fravik fra Hb 066 jfr. NA 2011/2

Kap. D1 i malen

Struktur på kravspesifikasjonen i kap. D1 Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen i dette kap. bygd opp som vist nedenfor: a) Omfang Beskrivelse av hva prosessen omfatter. Oversikt over objekter knyttet til prosessene er angitt i vedlegg D2-S15 (standardisert fellesdokument for alle kontrakter). Oversikten med tilhørende detaljering er ikke nødvendigvis komplett. b) Materialer Krav til materialer.

struktur kap. D1, forts. c) Utførelse Krav til funksjon, standard og utførelse er bygd på ny håndbok R610 - standard for drift og vedlikehold. Kravene er like for alle vegtyper hvis ikke annet er beskrevet. Generelle krav til rapportering er gitt i kap. C3. Spesielle krav til dokumentasjon og rapportering er beskrevet på den enkelte prosess. d) Toleranser e) Prøving, kontroll x) Mengderegler For alle punkter a) x) vil vedleggsdelen og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess.

Hierarkisk oppbygging av prosesser med underinndelingsprinsipper Oppbyggingen følger prinsippene fra håndbok R761 (tidl. 025.) Krav til materialer, arbeidets utførelse, kontroll og toleranser angitt på et høyt nivå gjelder også for et underordnet nivå. Arbeidets omfang beskrevet i en overordnet prosess gjelder imidlertid ikke for den underordnede, dersom ny tekst for omfang er angitt.

Øvrige opplysninger For rundsumsprosesser har den utførende funksjonsansvar i kontraktsperioden og i reklamasjonsperioden. Prosesser med enhetspriser utføres etter avtale med byggherren. På enkelte prosesser med enhetspriser har entreprenøren funksjonsansvar, hvilke prosesser dette gjelder, fremgår av prosessbeskrivelsen. Generelt gjelder at kostnadene for følgearbeider skal være inkludert i kostnadene for den aktuelle prosessen dersom ikke annet er angitt spesielt eller avtalt. Følgearbeider er arbeider som følger som konsekvens av den aktuelle drifts- og vedlikeholdsoppgaven som nødvendig forarbeid, etterarbeid eller arbeid på et objekt som følge av at standarden for dette objektet ikke lenger er tilfredsstilt på grunn av arbeid utført på samme eller på et annet objekt.

Prisgrunnlag og måleregler Hb R761, pkt. 4.3:

Prisgrunnlag og måleregler kap. C3 pkt. 29

Stedkoder For å angi hvilken vegtype arbeidet er knyttet til er det benyttet stedkoder : riksveg = c3rveg riks-g/s-veg = c6gsvg fylkesveg Møre&Romsdal = fv15mr fylkes-g/s-veg Møre&Romsdal = fv15zm fylkesveg Sør-Trøndelag = fv16st fylkes-g/s-veg Sør-Trøndelag = fv16zs... (fylkesveg Oppland = fv05op)

Inndeling av prosesser i Grunnpakke og variabel del eksempel støyskjermer Noe kan prises gjennom RS, men ikke alt Byggherren ønsker mest mulig på RS for å unngå arbeid med mengdeoppfølging og det tilhørende oppgjøret og det forenkler budsjettarbeidet i SVV Entreprenøren har best forutsetning for å velge det mest effektive opplegget for å løse oppgaven se bestemmelser i kap. C3 pkt 4

Innledningen i de nye kontraktene om vinterdrift basert på ny Hb R610 (tidl. 111) Stikkord: Forutsigbar og god regularitet Sikker trafikkavvikling for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn Best mulig veggrep og jevnhet i perioder hvor det aksepteres snø- og isdekke på vegen

Beskrivelse av vinterarbeider Basert på ny Hb 111 Vi har inndelt vegnettet i 10 vinterdriftsklasser Disse vinterdriftsklassene er beskrevet i kap. D2-S10 Vegnett med krav til bar veg

Begreper for bruk av salt Vi har knyttet begrepene til hensikten med bruk av salt: Anti ising Anti-kompaktering De-ising Salting for å unngå glatt veg pga tilfrysing eller rimfrost Salting for hindre sammenpakking av snø og gjøre den lettere å fjerne mekanisk Salting på snø eller issåle for å gjenopprette bar veg

Når skal salt brukes og med hvilken hensikt? Driftsklasse Anti-ising Anti-kompaktering De-ising Kommentar DkA Ja > -12 Ja > -12 Ja > -12 Kaldere enn -12 etter samråd med byggherre DkB Ja > -10 Nei < -10 DkC Ja > -6 DkD og DkE GsA Nei < -6 Ja > -3 Nei < -3 Ja > -6 Nei < -6 Nei Nei Som DkB Ja > -10 (Skal vanligvis ikke forekomme) Tynn is og rim over -6 snø/isdekke over -3 Tynn is og rim over -3 i overgangsperioder (f.eks. høst/vår) I kortere perioder (f.eks. om natten) er salting tillatt når det er kaldere enn fastsatt temperatur Salting under snøvær krever vanligvis mye salt skal ikke forekomme. Salting begrenset til å forebygge og fjerne rimfrost samt tynn is og hindre tilfrysing når vegbanen er våt GsB Salting helt unntaksvis

Driftsopplegg med tilstrekkelig kapasitet I ny Hb 111 er det satt krav til hvordan «værhendelser» skal håndteres Det er satt spesifikke krav til hva som skal gjøres: «før en værhendelse» gjennom preventive tiltak når det er indikasjoner og varsel om kommende værhendelse «under en værhendelse» med kontinuerlig innsats med ressurser og utførelse «i henhold til krav til innsats» «etter en værhendelse» med tilbakeføring til godkjent føreforhold innen tidskrav gjennom kontinuerlig innsats med ressurser og utførelse «i henhold til krav til innsats»

Ny vinterstandard - Hovedprinsipp Driftsperioder Værhendelse Før Under Etter KRAV til Føreforhold KRAV til Innsats KRAV til Frister - Føreforhold

Hvordan er krav til kapasitet satt? Generelt gjelder: I tillegg er det satt krav til maks. syklustid for brøyting og strøing (inkl. henting av strømidler)

Krav til maks syklustider Driftsklasse Brøyting (timer) Strøing (timer) DkA 1,5 1,5 DkB (høy-middels-lav) 2 2 DkC 2,5 3 DkD og DkE 3 4 GsA 2 2 GsB 3 3 Krav er fastsatt i ny Hb R610 hvor krav til vinterdrift har blitt skjerpet. Brøyting skal skje minst like ofte eller oftere enn salting Krav til syklustider innebærer mer intensiv innsats for brøyting og strøing gjennom hyppige tiltak med så lavt forbruk av salt som mulig («hands on») Krav til metoder og mengder salt gitt i en særskilt kravspesifikasjon («saltinstruksen»)

Ny saltinstruks Intensjonen med omarbeidingen «tvinge» entreprenøren til å velge den mest miljøvennlige metoden Dvs «saltløsning» der det er teknisk mulig og under forhold hvor bruken av salt begrenses Ikke bestandig (men svært ofte) optimalt med saltløsning f.eks. under snøvær eller ved våt vegbane ingen grunn til å strø vann og betale ekstra for dette Anti-kompaktering: Det skal ikke saltes for å smelte snø men for å gjøre det mulig å fjerne snøen mekanisk

Dette var enkelt? Hvilken betydning har disse kravene for entreprenøren med ansvar for å planlegge og lede arbeidet, styre utkalling og velge rett metode? Kompetanse Bemanning +++???

Oppgjørsformer vinterdrift Eksempel: Forhåndspriser i Region øst: ØST Driftskontrakter 2013 Sammenstilling av enhetspriser for vinterdriften: Brøyting og høvling. Enhet: km Befuktet salt og slurry. Enhet: tonn Tørr sand. Fast sand. Tørt salt. Salt løsning. Kontrakt Enhet: tonn Enhet: tonn Enhet: tonn Enhet m 3 0201 Asker og Bærum 20 300-350 500 450 0403 Ren/Eng/Try 18 160 300 400 600 300 0501 Gjøvik/Toten 19 170 480 420 640 370 Priser 2012 18-20 160-170 300-500 350-400 500-600 300-450 I tillegg får Entreprenøren en avtalt RundSum per sesong for å dekke merkostnader utover disse prisene Prisene er betydelig lavere enn selvkost, entreprenøren vil relativt sett får bedre betalt for å bruke saltløsning enn de andre metodene

Prosess 95.2 RS del + variabel del med forhåndsprising

Prosess 95.2 RS del + variabel del med forhåndsprising (forts..) Hver vinterdriftsklasse prises med egen RundSum vegnett angitt i kap. D2-V5-1.. (regneark data fra NVDB)

Variabelt oppgjør med priser fastsatt av byggherren Prosess 95.2 Prosess 95.24 Strøing med sand 95.241 Tørrsand 95.242 Fastsand

Variabelt oppgjør med priser fastsatt av byggherren Prosess 95.25 Strøing med salt vinterdriftsklasser DkA-DkE 95.251 Tørt salt 95.252 Befuktet salt og saltslurry 95.253 Saltløsning Hvilken metode/prosess bestemt gjennom kap. D2-ID9300a Bruk av salt