Ernst Inge Dahl Espeland Plankonferansen Bodø 11. 12. desember 2012
Tema Introduksjon av og bakgrunn for naturmangfoldloven kap. II Gjennomgang av nml. 4 til 12 Vise hvordan disse bestemmelsene skal virke sammen med plan- og bygningsloven og sektorregelverk
Hva truer naturmangfoldet? Arealbruk Forurensning Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Fremmede organismer Overhøsting Foto: Marianne Gjørv Foto: Svetek Foto: Tone Solhaug Foto: Marianne Gjørv
Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Kapittel II Kapittel III Kapittel IV Kapittel V Kapittel VI Kapittel VII Kapittel VIII Kapittel IX Kapittel X Formål og virkeområde Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Artsforvaltning Fremmede organismer Områdevern Utvalgte naturtyper Tilgang til genetisk materiale Myndigheter etter loven, tilsyn Håndheving og sanksjoner Avsluttende bestemmelser
Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljørettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og andre lover
Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 4 og 5: Forvaltningsmål for økosystemer, naturtyper og arter 6: Generell aktsomhetsplikt 7: Prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12 8: Kunnskapsgrunnlaget 9: Føre-var-prinsippet 10: Samlet belastning 11: Kostnadsdekning 12: Miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering 13: Kvalitetsnormer for naturmangfold 14: Avveining mot andre viktige samfunnsinteresser
Forholdet til sektorregelverket De alminnelige bestemmelsene om bærekraftig bruk er ikke selvstendige vedtakshjemler. De er retningslinjer ved skjønnsutøvelsen etter plan- og bygningsloven og sektorregelverk Vurderinger etter naturmangfoldloven kapittel II integreres i vedtaket
Veileder om naturmangfoldloven kapittel II
Forvaltningsmålene for naturtyper ( 4) og arter ( 5) Naturtyper og artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt Medfører ingen forpliktelser Betydning for lovtolkning, skjønnsutøvelse og regelverksutforming Hensynet til naturmangfold må veies opp mot andre samfunnshensyn
6 Aktsomhetsplikt Man må gjøre seg kjent med hvilke naturverdier som kan bli skadelidende. Man må gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene. Med andre ord: Ikke all skade skal unngås Ikke straffbart å overtre, men enkelte sanksjoner ( 69 til 73) Gjelder enhver, private og offentlige.
Prinsipper for offentlig beslutningstaking, 7 Retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet Vedtak som berører naturmangfoldet Og der det i hjemmelsgrunnlaget er skjønnsrom Skal brukes både ved saksforberedelsen og i den konkret avveiningen Vurderingen skal framgå av beslutningen Se veilederen side 17 (reguleringsplan i Frøya): Vurdering av pbl. 1-8 + nml. Kap. II + planretningslinjer)
8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.
Sjekkliste kunnskapsgrunnlaget: 1.Hvilken kunnskap skal vi bruke og vektlegge? 2.Hvilket naturmangfold (arter, naturtyper, landskap og økosystem) berøres? 3.Hvordan er tilstanden til og utbredelsen av dette naturmangfoldet? 4.Hvilke effekter har tiltaket vi har til vurdering på dette naturmangfoldet?
1. Hvilken kunnskap skal vi bruke og vektlegge? Vitenskapelig kunnskap (1. ledd): Erfaringsbasert kunnskap (2. ledd) I begge tilfeller: Eksisterende og tilgjengelig, unntaksvis ny Se veilederen side 25 (Slagentangen, tilgjengelig kunnskap er som hovedregel nok)
Hva er erfaringsbasert kunnskap? Erfaringer over en viss tid, ikke påstander om enkeltobservasjoner Kunnskap som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet Særlig sikte på bruksmåter i primærnæringer Omfatter ikke forvaltningens egne erfaringer
Kilder til vitenskapelig kunnskap Naturbase Artskart Konsekvensutredninger, andre rapporter Miljøregistreringer i Skog Miljøstatus Forskningsrapporter Fylkesmannen og kommunen Organisasjoner (NOF) Alminnelig kunnskap om biologi og økologi Se veilederen side 24 (Steinkjer) og 25 (Flora) om hvor man henter kunnskapen
så langt det er rimelig 1. Hvor mye av den tilgjengelige kunnskapen må vi legge til grunn. 2. Må vi innhente ny kunnskap? Eksisterende og tilgjengelig kunnskap oppfyller som hovedregel 8. Unntaksvis: be om mer. Rimelighetsvurderingen i situasjon 1) og 2) - Hvor stort er tiltaket (omfang og økonomi) - Hvor store er de potensielle effektene på naturmangfoldet - Har man grunn til å tro at man mangler kunnskap - Hvem er tiltakshaver (profesjonell / privat) - Kostnadene ved innhenting av ny kunnskap - Hvor er vi i prosessen? Rimeligere å be om ny kunnskap tidlig i prosessen enn sent.
2. Hvilket naturmangfold berøres? Naturmangfold = biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold. Særlig oppmerksomhet på: Nær truede og truede arter og naturtyper Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Naturtyper iht. DN håndbok 13 og 19 Ansvarsarter- og naturtyper Konvensjonsarter- og naturtyper Verneområde Miljøregistreringer i Skog (MiS) Inngrepsfri natur Landskapet
3. Hva er tilstanden til naturen som påvirkes eller kan påvirkes av planen? Vurder ut fra tilgjengelig kunnskap om tilstanden er stabil, går opp eller ned samt truethetskategori Er befaring aktuelt? Se veilederen side 38 (Essoskogen) bl.a. om beskrivelse av tilstand
4. Hva blir effekten på naturen dersom planen vedtas/ikke vedtas? Vurder ut fra tilgjengelig kunnskap og eget skjønn om effekten av påvirkninger De viktigste påvirkningsfaktorene er beskrevet i rødlistene og i publikasjonen Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter.
Samlet belastning 10 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Formål: Hindre gradvis nedbygging ved å se tidligere, nåværende og framtidig påvirkning planområdet i sammenheng. Bruk prinsippet som om det står i pbl. kapittel 11 eller 12! Se veilederen side 35 (Tryvann) og 36 (leteborring, Ulvetanna)
Sjekkliste 10 samlet belastning Hvilke tidligere og eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på naturmangfoldet? Hvilke framtidige tiltak og bruk som man har oversikt over i influensområdet kan utgjøre en påvirkning på naturmangfoldet? Hva vil den samlede belastningen(effekten) av utsettingen bli på naturmangfoldet (arter, naturtyper, økosystem) i planområdet og i influensområdet? Hvordan påvirkes dette naturmangfold regionalt og på landsbasis, jf. forvaltningsmålene for naturtyper og arter i 4 og 5? Sjekk rødlistene! Stor, liten eller meddels effekt på samlet belastning?
Føre-var-prinsippet 9 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe et forvaltningstiltak.
Vurderingen i føre-var-prinsippet 9 Vet vi nok om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger planen kan ha på slikt naturmangfold? Ja? Da har 9 mindre betydning, selv om konsekvensene for naturmangfoldet er alvorlige. Nei? Da må du treffe et vedtak som tar sikte på hå hindre mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. NB: Vurder alltid 9, selv om 8 er oppfylt Se veilederen side 32 (Frøya) om at 9 skal vurderes - selv om 8 er oppfylt.
I en føre-var-situasjon unngå mulig vesentlig skade ved å: Avslå søknaden Delvis innvilge søknaden Tillate tiltaket på vilkår eller med bestemmelser som reduserer fare for skade Kommunisere med søker at man ut fra mangel på tilstrekkelig kunnskap vil avslå søknaden dersom søker ikke velger å innhente mer eller ny kunnskap
Forholdet til KU KU-forskriften strengere krav til innhenting av ny kunnskap Samlet belastning vurdering etter NML er videre Kan være i en føre-var-situasjon selv om det er gjennomført KU 26 Miljørettslige prinsipper - eksempler og erfaring 25. september 2012
11 miljøforringer/forurenser betaler Dersom risiko for skade på naturmangfoldet: Da skal tiltakshaver dekke alle kostnader som måtte påløpe ved miljøforsvarlige, forebyggende eller gjenopprettende tiltak. dersom dette ikke er urimelig Vilkår i vedtak Skaffe mer kunnskap Pålegg om overvåking, hugst før trærne frør seg Kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform Pålegg om retting eller avbøting av skade på naturmangfoldet Bidrar til å effektivisere føre-var-prinsippet Foto: Alfred Ørjebu
12 miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det brukes teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater Teknikk: Rensemetoder, mekanismer, innsatsmetoder Driftsmetoder: Tidspunkt for aktivitet, redskapsbruk og avbøtende tiltak, for eksempel tidspunkt for graving, overvåking Lokalisering: Vektlegge å bruke områder som medfører mindre miljøulemper Se veilederen side 45 (Hubro på Hitra)
Husk Bestemmelsene om bærekraftig bruk skal være en rettesnor for skjønnsutøvelsen din. Da er det viktig at kapittel II-vurderingen ikke blir en øvelse som du hekter på vedtaket etter at du egentlig har konkludert i saken. Gjør det derfor til en vane å bruke prinsippene helt fra starten av i vurderingene dine. Vurderingen skal framgå av beslutningen.
Takk for oppmerksomheten. Ta gjerne kontakt! 22 24 58 90, eie@md.dep.no