Utdanningsdirektoratet

Like dokumenter
Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Refleksjonsverktøy og prosesser

Refleksjonsverktøy og prosesser

Skoleporten og analyse og prosessverktøy

Ekstern hjelp til vurdering i barnehagar

Ståsteds- og organisasjonsanalysen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Ny Giv. U.dir.s system. for. kvalitetsutvikling. Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel,

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

A Faktaopplysninger om skolen

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

METODIKK FOR SKULEVURDERING

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Kom i gang med skoleutvikling

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Fokus og sammenheng i arbeidet med skoleutvikling lokalt

Mer informasjon og veiledningsmateriell finner du på:

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

Erfaringsdeling

Årsmelding for Urhei barnehage

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Satsinga Vurdering for læring

Utviklingsplan for grunnskolen i Brønnøy Brønnøy kommune

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Analyseverktøy. Vurderingskultur. Lærende fellesskap. Leveringskultur. Turid S. Mykkeltvedt

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Ståstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis. Tromsø eller. Svein-Erik Fjeld

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Fogn oppvekstsenter levande og lærande

PRIVATSKOLESAMLING

Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt

Ungdomstrinn i utvikling

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

OVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING

KLASSEKONTAKT. Kva kan eg gjere? Kven er eg til for? Korleis kan eg jobbe? Lysarka bygger på FUG - hefte ABC for foreldrekontaktar.

Ekstern vurdering. Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage. Marianne Meling

Hvor trykker skoen? - metode og funn fra tilsyn. Anna Beskow og Frode Reitan, 16. mars 2017

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.


Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Vedtak i sak som gjeld klage på manglande innsyn etter offentleglova

Om lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular?

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter Opplæringsloven Kviteseid kommune. Systemet for kvalitetsvurdering består av fylgjande komponentar:

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte.

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Transkript:

Ståstadsanalysen t for skular Kva - kvifor korleis kven kva så? Ingrid Sørensen Ingrid Sørensen Utdanningsdirektoratet 09.09.2010

Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater t i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

Hvorfor? Stor variasjon mellom klasserommene hva skal til for å bygge en felles praksis? Ikke bare en og en lærer, men deltakere i et faglig fellesskap som utfordrer og støtter hverandre på veien mot felles mål Endring krever lederskap Systematikk, utholdenhet og langsiktighet Balanse mellom krav og støtte på alle nivå Du får ingen til å endre praksis bare fordi kommunen har skrevet en ambisiøs plan. Skal du lykkes med utvikling må du treffe hjertet til folk.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Inn nsamling g/vaskin ng av da ata, utva alg Nasjonale og lokale indikatorer Kunnskap om hvordan det står til Kvalitets vurdering Vurdering av egen praksis og oppnådde resultater Kvalitets utvikling Endring av praksis i en hel organisasjon Utfordring: Analysekompetanse og trening i å gå fra vurdering til utvikling Utfordring: Analysekompetanse og trening i å gå fra vurdering til utvikling. Støtte: Kunnskapsbaserte, praktiske verktøy og trykk fra skoleeier.

Til oppstart av endringsarbeid Nåsituasjon Kvar står me i dag? Kva tiltak? Visjon Kvar ønskjer me å vera?

Det me er medvitne på kan me gjera noko med! Nosituasjon Kvar står me i dag? Kva tiltak? Visjon Kvar ønskjer me å vera?

Kontinuerlig kvalitetsarbeid for varig endring av praksis Initiere Planlegge Utvikle/ reflektere Prøve ut/ Ta i bruk Enddring Sørge for varig endring Tid

Grunnleggende modell for endring: Kurt Lewin (1946) Unfreezing Change Refreezing Quasisteady state Quasisteady state Modellen er låntav Per Kristian Vareide, KS

Konklusjon: Varig endring oppnås når ny ypraksis understøttes av organisasjonskulturen Med andre ord; når den nye praksis er etablert som vaner og tradisjoner i organisasjonen (det er slik vi gjør det hos oss) Per Kristian Vareide, KS

BALANSE? Pedagogisk praksis Samsvar Organisasjon E n d r e E n d r e Pedagogisk praksis Samsvar Organisasjon Tore Skandsen, 2003

Fra bevissthet til aksept og eierskap Eierskap Ny praksis er i ferd med å bli en del av organisasjonskulturen Internalisering Forpliktelse Dette gjelder for meg Dette gjelder her hos oss Aksept Aksept Jeg handler i forhold til det nye Engasjement Jeg er interessert i å følge det nye Bevissthet Bevissthet Forståelse Jeg vet hva som er på gang Jeg vet hvilken innvirkning det nye kan ha på meg Interesse Jeg vet at noe nytt er på gang Per Kristian Vareide, KS

For å kome dit må vi vere bevisst Kor er vi nå? (ståstad) Kva vil vi? -Visjon og mål Kvifor vil vi det? -Kunnskapsbasert Kven skal være med? Korleis skal vi komme dit? -tiltak

Analyseverktøy for kontinuerlig kvalitetsarbeid Ståstadsanalysen for barnehagar/skular Organisasjonsanalysen Ekstern vurdering Tilstandsrapporten Skuleeigaranalysen (kommer i 2011)

Her finner du informasjon om Ståstedsanalysen http://udir.no www.udir.no/skoleutvikling 14

Ståstedsanalyse - skoleeier

Ståstedsanalysen er sett saman av seks delar: A. Faktaopplysningar om skulen B. Resultat frå elevundersøkelsen C. Utvalde data om elevane sine faglege resultat D. Tilsette vurderer skulen opp mot teikn på god praksis E. Resultat fra andre frivillige undersøkingar F. Skulen si samla vurdering

Korleis gjennomføra 1. Heile personalet blir orientert på eit fellesmøte om arbeidet med ståstadsanalysen 2. I møtet presenterer rektor resultatene i del A,B og C. Tilsette drøftar og reflekterar saman over resultata 3. Omgrep vert klargjort og påstandar i del D gjennomgått. Presiser at den enkelte tilsette tt skal ta stilling til påstandane i etterkant av møtet. Eks vg Eks gr.sk 4. Rektor bestiller brukarnamn på web. Same passord som elevundersøkinga.

Gruppearbeid Individuelt: 10 min til å se gjennom analysen A-E 20 min i grupper velg gruppeleder Prioriter mål og tiltak i forhold til pedagogisk praksis og organisasjon Gruppen presenterer og begrunner i plenum

Korleis gjennomføra 5. Tilsette får tildelt brukarnamn, loggar seg på og tek stilling til påstandane individuelt. 6. Rektor hentar ut resultatfil av ståstadsanalysen der del D er oppsummert 7. Ei arbeidsgruppe med rektor/teamleiarar og tillitsvalde (representantar for dei ulike yrkesgruppene) samanstillar resultata frå del A-E og lagar ein presentasjon som vert lagt fram for heile personalet.

Korleis gjennomføra 8. Personalet drøftar innhaldet i presentasjonen. På bakgrunn av denne drøftinga lager arbeidsgruppa ei prioritert it t innstilling med hovudmål og tiltak. 9. Innstillinga vert drøfta med tillitsvalde og dei tilsette, med kommune/ skuleeigar og samarbeidsutvalet og/ eller FAU og elevråd. 10. Der er leiinga si oppgåve å prioritera tiltak og legge til rette for at dei vert gjennomførte.

Korleis planleggja og koma i gang g i ein heil kommune? Skuleleiarane og dei tillitsvalde må få god dinformasjon om ståstadsanalysen t Det er heilt avgjerande med grundig g førebuing Sett av god tid, minst ein månad, til gjennomføring på skulen Men gi gjerne ein frist for tilbakemelding frå skulen

På skulen? Sette av tid i løpet av ein månad til: Rektor hentar inn data frå Skoleporten i del A,B,C Presenterer og drøfter resultata med heile personalet Presenterer del D og klargjer omgrep Heile personalet gjennomførar del D Plangruppa oppsummerar resultata frå A-D i del E Rektor presenterer og drøfter resultata med heile personalet prioritere utfordringar og velje område for utviklingsarbeidet id t Plangruppa lager plan for oppfølging av arbeidet og presenterer for heile personalet Utviklingsarbeidet startar

Utfordring for å gjøre ny praksis robust Tydelige rammer, ansvar og roller ledelsen l i førersetet Husk å sette av fellestid Bruk tida til å drøfte det dere kan gjøre noe med Bruk prinsipper fra aksjonslæring jobb systematisk og systemisk Del og bruk! På egen arbeidsplass og med andre barnehager og skoler Dette må være med: hodet, hender, hjerte

Det er den draumen med ber på,- at noko vidunderleg skal skje. Skoleutvikling fra ord til handling - fra samhandling til felles holdning! Lykke til!