Hva skal til for å få fremragende lærerutdannere? Andreas Lund Forskerforbundet, 22. april 2015 1
Pedagogen Fagdidaktikeren Den innleide læreren Mentoren Veilederen Skolen som system De andre fakultetene 1. Premiss. Hvem er lærerutdanneren? Lærerutdanning som en historisk situert sosial praksis. Kan ikke adresseres på individnivå 2
2. Bakteppe. AERA 2015 Ca 15000 deltakere Ca 2800 presentasjoner Minimalt om lærerutdannere! Fokus på programmer. Proletarisering (Ellis, 2015) Lite mobilitet, lokalt fokus (Struyven & Valcke, 2015) Diskurser, refleksjoner Hvor er handling, aktivitet, objekt? 3
Forskning på lærerutdanning Research on teacher accountability, effectiveness, policies Research on teacher preparation for the knowledge society Research on teacher preparation for diversity and equity Policy trends: Unprecedented attention to teacher quality and accountability Intellectual trends: Changing conceptions of how people learn and what they need to know in a knowledge economy Demographic trends: Increasingly diverse student population and growing school inequality Cochran-Smith et al. (2015, a, b); <1500 studier 4
Seks funn: 1. Intens interesse fra ulike fagområder og posisjoner. 2. To dominerende posisjoner: utdanningsforskere ( insiders ) og samfunnsvitere ( outsiders ). 3. Mangel på storskalaundersøkelser og longitudinelle studier. 4. Relativt mye større vekt på programmer, studenters forestillinger, holdninger og refleksjoner enn praksiser. 5. Svakt fokus på hvordan lærerstudentene lærer i spennet og spenningene mellom universitet og skole. 6. Mangler forskning på sammenhengen mellom ideologi og sosioøkonomisk utvikling (f. eks nyliberalisme) og praksiser. 5
6 Typologi over studier i UK (Menter, 2013)
Kunnskapsproduksjon i lærerprofesjonen (Hermansen, 2015, Elstad et al. 2010-2015) Utviklingen i Norge speiler mye av det internasjonale, men noen særtrekk: Økende vekt på FoU-basert praksis (Mausethagen, 2013; Munthe & Rogne, 2015; Elstad et al., under utgivelse). Behov for modeller! Begreper og teoretiske rammeverk blir ikke aktivert i profesjonsutøvelsen hos studenter og lærere (Ottesen, 2006, Afdal & Nerland, 2012, delange & Nerland, under utgivelse) Teknologi, kompleksitet, gyldig kunnskap? -> relasjonell ekspertise. Lærere og lærerutdannere viktigere enn noensinne (Edwards, 2002, Lund&Hauge, 2011) Frafall, motivasjon og affektive faktorer. Teacher efficacy (Christophersen et al., 2015) Læringsutbytte i alle ledd (Min of Ed, 2006) Nasjonale prøver (Tveit, 2013) Team-basert arbeid (Havnes, 2009) Individuelle orienteringer and repertoar (Nerland, 2012) 7
8 1990-tallet: mer forskning på ett år enn i resten av det 20. århundre til sammen
3. Svar: ProTed integrert LU Vitenskapsfaget Skolefaget Fagdidaktikk Pedagogikk Praksis F&U Mangfold PfDK For krevende å overlate en slik integrasjon til å skje i studentenes hoder! Strategier, modeller, kvalitets- indikatorer 9
WP 1 Knowledge practices in academic courses WP 4 Leadership & Implementation WP5 Integrated study designs WP 2 University schools WP 3 Digital learning environments 10
Utfordringer nærmeste år Ludvigsen-utvalget: Fremtidens skole 21st century skills Teknologi og Profesjonsfaglig digital kompetanse Mangfold: både mennesker, kulturer og kontekster (samlokalisert og distribuert) Performativ kompetanse Vurdering av nye kompetanser Internasjonal orientering Partnerskap -> 11
Praksisveileder (Mentor) Lærerstudent Lærerutdanner (Veileder) Triademodellen ser ut til å skape flere problemer enn den løser. Det skyldes at relasjonen mellom de ansatte og studenten ikke kan bli jevnbyrdig fordi det er et formelt maktforhold mellom dem ettersom institusjonene skal gi studenten en karakter 12
13
El Kadri & Roth (2015) Praksisperiodene preget av motsigelser og asymmetri Ikke bare induksjon, men transformasjon Av deltakerne (studenter, lærere, lærerutdannere) Relasjoner skole/universitet Design av praksiskomponenter 14
Bort fra den asymmetriske trekantmodellen Fra KSUs oppsummering av 23 artikler om partnerskap 15
ProTed: Fremragende LU knytter design til profesjonsutviklingen Schön (1987) knytter design til profesjoner der eksisterende praksiser transformeres til ønskede og fremtidsrettede praksiser gjennom reflection-in-action Skaper forbindelser og synteser mellom situasjoner og forløp som er karakterisert av kompleksitet, usikkerhet, verdikonflikter og det uventede. LU-studenten som designer av læringsomgivelser og læringsforløp. Intenderte (lærer) og realiserte (elever) Teoretisk validering. Lund, A., & Hauge, T. E. (2011). Designs for Teaching and Learning in Technology Rich Learning Environments. Nordic Journal of Digital Literacy(4), 258-271. Hauge, T. E., Lund, A., & Vestøl, J. M. (2007). Undervisning i endring: IKT, aktivitet, design [Teaching in transformation: ICT, activity, design]. Oslo: Abstrakt forlag. 16
Didaktikk Didaktikk kan forstås som design av sosiale praksiser der elever, lærere og (sosiale og materielle) ressurser konfigureres og re-konfigureres gjennom aktiviteter som gjør fagfelt, kunnskapsdomener og kunnskapsutvikling synlige, og som kontinuerlig skaper muligheter for reflektert deltakelse i aktivitetene. 17
Virtual Collaboration for Teacher Education ViCoTEd: Et samarbeid mellom ProTed, Stanford, Sverige, Chile, Brasil og Sør-Afrika Ikke bare et prosjekt, men en strategisk satsning 18
Hva skal til for å få fremragende lærerutdannere? Normativ konklusjon: En FoU-agenda. Behov for epistemiske linser, ikke bare strukturelle og programmessige. Hva slags kunnskapskulturer har vi, og hvordan foregår vår egen kunnskapsproduksjon? «Co-configuration of work» (studenter, mentorer, veiledere, fagfakulteter ) Relasjonell ekspertise (Edwards). Design. Utdanne lærerstudenter som ikke bare innpasses i eksisterende praksiser, men som selv kan designe nye. PfDK. Kunnskapsparlamentet! Et samarbeid med KSU. 19