ProTed: Erfaringer og utfordringer. Hvordan bidrar senteret til FOU-basert utdanning?

Transkript

1 ProTed: Erfaringer og utfordringer. Hvordan bidrar senteret til FOU-basert utdanning? Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø

2 Noen trekk ved lærerprofesjonen Akselererende kunnskapsproduksjon Rask teknologiutvikling, økt kompleksitet, tverrfaglig problemløsning Hva som til enhver tid er gyldig kunnskap Ikke bare sosialisere inn i eksisterende praksiser, men kunne utvikle nye. «Lærer som designer». Andy Hargreaves (2003): Eksisterende modeller for lærerutdanning hindrer innovasjon og bidrar til at innovative miljøer forvitrer Anne Edwards (2007): «Relasjonell ekspertise» - når profesjonelle utøvere arbeider sammen om komplekse problemstillinger

3 Bærende ideer fremhevet av komitéen Skal tjene som et strukturerende rom for systematiske eksperimenter med samlede lærerutdanningsprogrammer, som integrerer sterk forskningsforankring, tett samspill med avtakerfelt og utdanning basert på dypt samspill av profesjons- og vitenskapsfaglige elementer. Innebærer et samarbeid mellom UiO og UiT, der konseptet består i å utvikle en forskningsbasert og helhetlig lærerutdanning i samarbeid med partnerskoler.

4 ProTed partnere Nasjonale partnere Senter for IKT i utdanning Naturfagsenteret UiO Lærerutdanning Kunnskapssenteret KIS SISCO TEPEC MESA ProTed senteret Forskergrupper UiO-UiT LIFT SkoleutviklingLedelse UiT Lærerutdanning UiO UiT UiT L.ærerutdanning 5-10 Umeå universitet Nordiske partnere Stockholm universitet Stanford University Oxford University Internasjonale partnere Brunel University SAC

5 En spydspiss for kunnskapsutvikling i integrerte lærerutdanninger Forskergrupper UiO 8-13 Masterutdanning UiT 5-10 Masterutdanning Eksterne FoU-partnere ProTed Senter for kunnskapsutvikling WP 1-5 UiT 1-7 Masterutdanning

6 ProTeds utviklingsområder WP 1 Kunnskapspraksiser i fag/emner WP 4 Læringsledelse/ veiledning (Universitet) WP5 Integrerte studiedesign WP 2 Universitets- /partnerskoler WP 3 Digitale læringsomgivelser

7 Vårt svar: integrerte studiedesign føringer føringer føringer føringer A r b e i d s p a k k e 1-4 synteser synteser synteser synteser

8 Delingsaspektet! Resultater Dokumentasjon WP 1-4, lese «på tvers» Kunnskapsbase Indikatorer

9 To typer kunnskap som har vist seg svært vanskelig å forene: Forskningsbasert: arven fra bl.a. Thorndike, abstrakt, kontrollerte variabler, kontekstløst, styrt av målbarhet og effektstudier osv. Praksisbasert: konkret og rik på kontekstuelle faktorer, men har vært vanskelig å etterprøve (tidkrevende!), ikke båret av et begrepsapparat, «taus» og ikke offentliggjort eller arkivert og gjort tilgjengelig osv. Begge båret av tunge kulturelle, institusjonelle forhold. Kan ikke løses gjennom en «quick fix»

10 Indikatorer Bastia, T. (2000). Qualitative and Quantitative Indicators for the Monitoring and Evaluation of the ILO Gender Mainstreaming Strategy. Rapport/report Geneve: ILO. Lashway, L. (2001). Educational Indicators. ERIC Clearinghouse on Educational Management Eugene OR. Access: Pelgrum, W. (2009). Monitoring in Education: an overview. In: F. Scheuermann and F. Pedró (ed.): Assessing the effects of ICT in Education. Indicators, criteria and benchmarks for international comparisons. Luxemboug:JRC European Commission/OECD Scheuermann, F. and F. Pedró (2009). Assessing the effects of ICT in education. Indicators, criteria and benchmarks for international comparisons. Rapport/report Luxembourg: JRC European Comissin/OECD. Smith, T. M. and D. P. Baker (2001). Worldwide Growth and Institutionalization of Statistical Indicators for Education Policy-Making. Peabody Journal of Education. 76(3-4) Tamassia, C. V. and R. J. Adams (2009). International Assessments and Indicators. How Will Assessments and Performance Indicators Improve Educational Policies and Practices in a Globalized Society? In: K. E. Ryan and J. B. Cousins (ed.): The SAGE International Handbook of Educational Evaluation. Los Angeles:SAGE Publications UNESCO (2003). Developing and Using Indicators of ICT Use in Education. Rapport/report Bangkok: UNESCO.

11 UNESCO beskrivelse av indikator: In evaluation studies, indicators are used as evidence or signs by which we can assess or evaluate materials, methods, an intervention, a programme or a project. Indicators are measuring devices. They define concepts in terms of the measurements and data it is possible to collect and analyse. They define what data to collect and at what time intervals. (UNESCO, 2003)

12 Utfordringer Må skille indikatorer på mikro-, meso-, og makronivå Virker konserverende, fanger sjelden overskridelse og nye kompetanser Kvantitative indikatorer dominerer, kvalitative indikatorer bare ofret sporadisk oppmerksomhet i litteraturen Gå ut over ren akkumulasjon Fange relasjonell ekspertise Må kontekstualiseres i praksiser Må ses i relasjon til utdanningens mål Eksisterende indikatorer: Tall for opptak og gjennomstrømning Karakterstatistikk for emner Evalueringer av emner

13 Knytte indikatorer til?? Enkelte komponenter i emner Integreringspunkter mellom komponenter Situasjoner der studentene integrerte kompetanse er under utfoldelse (skolepraksis, oppgaveskriving ) Situasjoner der studentenes integrerte kompetanse er under tilblivelse og utvikling (campusundervisning, praksisveiledning )

14

15

16

17 Mulige indikatorer fra wp ene (se utdelt matrise) Tilpasning: matematiske begreper i skolesammenheng (wp1, P1) Relevans: hva er vanskelig og virkelighetsfjernt? (wp1, P1) Framtidsperspektiv: hvordan tenker fremtidige generasjoner om flerspråklig toleranse (wp1, P2&3) Nyetablering av tilbud: Språkholdninger (wp1, P3) Nye undervisningsformer: ILN utfordrer studenter til å utforske egne holdninger (wp1, P3) Nye veiledningsformer (wp2,3,4, Umeå) Involvere studenter i FoU-arbeid: wp1, P4

18 Mulige indikatorer fra wp ene(2) Integrasjon: Dialogseminarer (wp2) og oppgaver som medierer sammenheng mellom de ulike delene i studiet (wp3, P2) Utvikling av begrepsapparat for profesjonen: (wp1, wp2, wp5) Økt økologisk validitet: oppgavetyper og vurderingsformer (wp3) Studenters nye rolle: produsenter og designere (wp3) Aggregerte kunnskapsoversikter: (wp3 + flere) Samarbeid: mellom fagmiljøer og utdanningskulturer (mange eks., kf Oxford, Umeå, Philippa Cordingley, Centre for the use of Research and Evidence in Education - CUREE)

19 Et validitetsspørsmål? Begrepsvaliditet (design, fremragende, utdanning, praksis/praxis ) Intern validitet (logisk stringens mellom indikatorer, kan brukes på tvers av arbeidspakker) Ekstern validitet (nasjonalt ansvar, kan generaliseres) Økologisk validitet (match mellom integrerte studiedesign og studentenes livsverden/profesjonsbetingelser)

20 Deling mars. Forskningsseminar med tre interrelaterte tema: Aims, scope and realistic achievements for a centre of excellence The role of R&D in (teacher) education A knowledge base for excellence in teacher education does it exist/what do we know?

21 Deling 2013 (2) april: Seminar med «finalistene» til første SFU. I NOKUTs vurdering av alle søknadene i finalerunden er det ideer og innspill som er «fremragende», og som er verdifulle for et felles løft for norsk lærerutdanning. Et særlig fokus på FoU i lærerutdanningene.

22 Deling 2013 (3) oktober (?): ProTeds lærerutdanningskonferanse i samarbeid med IKT-senteret. Programkomiteen i gang.